Svart senker natten seg – å padle i mørket

«Solskinnspadlere». For erfare padlere kan ordet uttales med en viss forakt. Noen oppsøker heller det motsatte. De tiltrekkes mørket.

Hvorfor skal man sove bare fordi det er mørkt? Dette sier Frode Stokkeland fra Flekkerøy bølgepadlere. Stokklands r-er røper at han sogner til et av landets sørligste punkt.  Stedet er Flekkerøy utenfor Kristiansand. Her er det ikke bare bløte konsonanter, hver fredag morgen, tidlig, tidlig, oppsøker Flekkerøy bølgepadlere det våte element. Dette til tross for at sola ennå ikke har våknet. Dette til tross for at både himmel og hav er en eneste sort sort masse.

Svart belte

– Det gir liksom en ekstra touch, ja, svarer Frode Stokkeland. Han snakker om mørkepadling og kan fortelle at det som nå er en tradisjon, startet opp som en tilfeldighet. En innskytelse for 10 år siden. Frode var som vanlig på vei til jobben i sin rolle som utbygger. Det vil si, før han satte seg i kontorstolen skulle han ta en tur innom treningssenteret som strategisk sett var plassert i første etasje i samme bygning. – Å trene på tredemølle hver fredag morgen var altfor kjedelig, konkluderer Frode i dag. Denne morgenen gikk det med andre ord et lys opp for mosjonisten. Fortsatt var det så tidlig på morgenen at luften var stummende mørk. Armbåndsuret viste 05.30.

Jeg startet opp med mørkepadling 9. januar 2014 og har holdt på siden.

padle i mørke
Sorbet: Hver fredag morgen treffes Flekkerøy bølgepadlere for å møte mørket, isen og vinteren. Foto: Flekkerøy bølgepadlere

I trygge hender

Stokkland oppfordrer alle padlere til å prøve det samme. Eller kanskje ikke riktig alle? Det vil si, under denne aktiviteten må du ikke være alene! – Vi har blitt en fast gjeng fra Flekkerøy bølgepadlere, forteller han. – Vi  treffes hver fredag morgen. Stokkland legger til at dette med å padle sammen selvsagt gjør situasjonen både tryggere og langt mer hyggelig. For en stund siden var det eksempelvis en i gruppa som for andre gang fikk skulderen sin ut av ledd. Da var det uhyre viktig at de andre var til stede for å organisere sleping og henting med ambulanse. Men også mindre dramatiske hendelser kan virke store nok når havet er belagt med skummende, sort velur.

Ved et par anledninger har vi mistet hverandre av syne.

På plass og lett å finne

Når noen i gruppa forsvinner i mørket, da gjelder det å følge reglene. Deltagerne av Flekkerøy bølgepadlere tar fram telefonen. Ikke for å ringe, men for å lyse. Hvis personen fortatt ikke viser seg, da er avtalen at alle skal padle tilbake til basen. Basen til bølgepadlerne ligger på Geiderøya på Flekkerøy rett inn fra velegnede områder for brott- og bølgepadling syd for Oksøy fyr.

Å ha tilgang til noe slikt gjør det selvsagt lettere å raskt komme både inn og ut av padlesituasjonen. Utstyret ligger klart. – Det tar cirka 15 minutter fra vi treffes til vi er ute på havet, informerer Stokkland. Det samme gjelder når turen er slutt. Godt og vel 45 minutter etter at han har lagt inn årene, sitter han nydusjet og godt tilbakelent på kontorstolen med en kopp kaffe. Det er to helt ulike verdener som får plass innenfor dagens første timer. – Det gir noen gode refleksjoner ja, filosoferer Frode Stokkeland. Ikke bare har han unngått et monotont treningssenter. Han har praktisert noe av det han liker aller best her i verden og samtidig fått brukt tid sammen med venner som deler hans lidenskap. Vi befinner oss desidert på den mørkeste tiden av året. På denne tiden er solskinnspadlerne helt fraværende. En anne gruppe inntar bølgene. Frode Stokkland er ikke i tvil:

Det er nå det er gøy å padle!

retrett, padle i mørket
Retrett: Klokka er ennå ikke sju, men turen avsluttes. Kontoret kaller. Foto: Flekkerøy bølgepadlere

 

Sesong nå: Nattlig jakt på kysttorsken

Gytingen er unnagjort, og det er på tide for kysttorsken å tenke mat. Kysttorsken vet det, sjøørreten vet det, ja alle vet det: våren er tiden for fest! Festen varer ikke lenge. Når festen starter, er alle festdeltakerne klare. Som jeger er jeg også klar. Bli med når jeg utnytter vorspielet, festen og nachspielet!

Tekst: Tore Njøten

Hvorfor akkurat våren?
Våren er den aller beste tiden for kajakkjakt på torsk. Kysttorsken trekker inn på grunt vann hele året, men nå på våren er det noe ekstra. Da våkner fjorden til liv igjen. Kråkebollene har rensket bergene. Sjøen er krystallklar. Dette er tiden da børstemarken svermer og bringer med seg en fest av liv. Børstemarksvermingen vekker ikke bare sulten hos torsken, nei laks og sjøørret, flyndrer og lyr. Alle vil ha sin del av festen. Det som kan virke som overflod av liv fordrer også stort ansvar for en ivrig jeger. Naturen bør få gå sin gang og bare det å være tilskuer er på mange måter belønning nok. Jeg plukker med meg noen, så gir jeg meg.

 

Ser du torsken? Legg merke til brytningen hawaii-slynga får over og under vann. Det krever trening å treffe hodet på fisken. Foto: Tore Njøten

 

Mye mer enn torsk
Med Hawaii-slynge og kraftig hodelykt pakker jeg kajakken for nattlig jakt på kysttorsken. I lyset fra hodelykten observerer jeg ikke bare torsk. Det gir god tid til å studere livet i sjøen. Jeg ser hvordan små reker, med sine små reflekterende øyner, gjemmer seg i tangen. Hvordan flyndrer «går» på bunnen ved bruk av finnene sine, eller flyter i vannmassene. At den noe merkelige plasseringen av øynene på flyndrer slett ikke er tilfeldig. Horngjel-yngel ligger urørlig nær overflaten og er du kjapp kan du plukke dem opp! Sild svømmer synkront og i stim, sjøørret bruker skyggene. Jeg har sluttet å bli overrasket over hvor jeg finner fisk. Helt inne på grunna, ja noen ganger stikker ryggfinnen over vann. Badevika du bruker om sommeren er yndet sted for sjøørret og flyndrer om natten!

Lyder fra land under nattfiske
På land står gjerne hjorten og ser på, eller en rev kommer tuslende. Skrik fra en hare, skarpe pipelyder fra oter. Mår som springer på svabergene. Og så fuglene da. Jeg trodde gråhegren bare jaktet om dagen. Nå vet jeg bedre. Den har full kontroll på når det er lurt å stå der inne i fjæra. Det gjelder bare å passe seg for reven.

Lokalkunnskap er avgjørende
Jakten på kysttorsk fra kajakken gir sjelden fullt lasterom med fangst. Jeg jakter hele vinterhalvåret fra tidlig oktober til sent april. Hvor og når jeg ser mest fisk varierer noe. Det er i fjordene på Vestlandet jeg padler og jakter. Lokalkunnskap er en forutsetning for å lykkes. Lokalkunnskap er viktig, men tar tid å bygge opp. Et tips kan være å studere hvor lokale fiskere setter ut rusene sine. De har lokalkunnskapen.

 

Tore Njøten vil ta oss med både på fisketurer og jaktturer i løpet av året! Foto: Selfie

 

Dette karakteriserer stedene du finner torsken
Kysttorsken trives godt der det er mange grunner mellom små øyer, gjerne med innslag av tang og sandbunn. For ikke å glemme steder med tidevannsstrømmer, det er et sikkert kort. Svært ofte finner jeg fisk i nærheten av kaier og hytter. Det bør ikke være for mye kunstig belysning i nærheten. Det ser ut til å være den største årsaken til at fisk unngår området.

Hvor mye betyr tidevannssyklusen?
Før var jeg opplært til at det måtte være flo for at fisket skulle være bra. Den kunnskapen er oppdatert i mitt hode. Det spiller ingen rolle! Jeg ser like mye fisk på lavvann som ved flo. Terrenget endrer seg i takt med vannstanden og fisken tilpasser seg. Det handler mer om årstiden. Høsten er tiden torsken beiter krabbe, også det på grunt vann. Men nå på våren, nå står børstemark på menyen!

Sakte tempo
Å fiske med slynge krever dessuten en stor porsjon tålmodighet. Torsken kan virke dorsk, men stikker av om du er for ivrig. Jakten krever at du sniker deg langs land i sakte tempo. Det er svært lett å øke tempo og dermed spolere mulighetene når de dukker opp. Ved å holde sakte tempo klarer du se fisken tidlig og kan forberede deg. Det er ønskelig med minst mulig krusninger på overflaten. For mye støy, som for eksempel dunkelyder eller kraftig oppbremsing, fører til at fisken forsvinner i dypet.

 

Man trenger ikke få torsk, bare det å være tilskuer er på mange måter belønning nok! Foto: Tore Njøten

 

Slik bruker du Hawaii-slyngen
Våpenet er Hawaii-slynge. Det er den samme som dykkere bruker til undervannsjakt. Den bør være minst 2 meter lang, ellers når du ikke mye fisk. Bli den for lang så blir den vanskelig å håndtere. Spissen bør ha flere tinder (helst to eller flere) med mothaker. Jeg bruker ikke strikken, jeg støter til for hånd. Det gir meg god kontroll under jakten. Husk å feste ett tau mellom slyngen og kajakken. Da kan du slippe slyngen etter kastet dersom fangsten er stor, eller om fangsten byr på tøff kamp. Under selve støtet, må du føre slyngen så tett på fisken som du kan. Brytningen i vannet kan lure deg så ved å knipe inn på avstanden eliminerer du feilmarginen betydelig. Det er hodet på fisken du sikter på. Alt annet fører til skader og tap av fangst. Med en kniv lett tilgjengelig på vesten, bløgger du fisken og legger den i en stor pakksekk nede i sittebrønnen

Hold varmen!
Nattfiske-padling langs land i tidlig på våren fører til at du fort blir kald. Kle deg derfor godt og vær forberedt på å fryse. Jeg tar innimellom en runde rask padling for å få fart på blodomløpet. Ha også i tankene at det tar ganske lang tid å få varmen i en gjennomkald kropp, så når du kommer på land bør du ha noen form for varmekilde, for eksempel bål, eller en primus klar.

Jakte alene
Jaktformen passer best for den ensomme padleren. Flere padlere som skal plassere kajakker, som lager støy, krusninger og fort fører til stress, kan ødelegge mye av opplevelsen. Kombinasjonen med å være alene, kaldt vann, kaldt i kroppen, og mørke passer, nok ikke for alle.

 

«Mørket har sine lyse øyeblikk!»
-nattjeger Tore Njøten-

 

Lyse øyeblikk
Det er to elementer du bør tenke på når du padler med hodelykt langs land om natten. Kystmiljøet er en krevende plass og en søkende lykt ytterst mot havet kan få tanker i sving hos noen som ser det fra land. Videre må du tenke på din egen sikkerhet og da særlig kulde. Hypotermi bør ligge der i bakhodet. Jeg padler 95 prosent av mine turer alene. Noen ganger blir jeg redd, andre ganger presser jeg meg svært langt, men jeg føler meg alltid svært privilegert som får kjenne på alle disse egne grensene. «Oi, så du den»? Jeg kan finne på å snakke høyt med meg selv. Mørket har sine lyse øyeblikk!

Last ned denne appen!
Last ned appen Fritidsfiske fra Fiskeridirektoratet. Den holder deg kontinuerlig oppdatert på hva som er lov å jakte og hvilke minstemål som gjelder der du bor. Kysttorsken sliter flere steder i Sør-Norge og kan være fredet i ditt område. Sjekk derfor i ditt fylke!

Vær en ambassadør!
En bærekraftig kysttorskstamme krever fornuftig forvaltning og som jeger er du en del av dette samspillet. Meld fra til Veterinærinstituttet om du finner unormal skadet eller syk fisk, og pakk med deg god moral sammen med det andre padleutstyret.

Kort om utstyret
Hodelykten bør være fra 1800 lumen og høyere. Velg en med god batterikapasitet og gjerne en som tåler vann. Lurt med reservelykt, samt ekstra batteri. Nattpadling og jakt på torsk krever ikke en spesiell kajakk. Bruk den du er trygg i og liker. Hawaii-slyngen får du kjøpt i fridykkerbutikker. Den bør være ca 2 meter.

Lover og forskrifter
Det finnes separate lover og forskrifter for jakt med slynge, og jakt med lys. Slynge defineres som håndredskap og sorteres under «Sportsfiske med håndredskap» i Havressursloven. Dette lovverket er det samme som dykkere følger på undervannsjakt. EU har forbudt all undervannsjakt om natten, og det er kanskje bare et spørsmål om tid før Norge følger etter. Jakt med lys betegnes som lystring. I Fiskeridirektoratets lovtekst om lystring står det at lystring med kunstig lys for å fange fisk er forbudt på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige. Resten av landet er ikke inkludert. Husk at torsk har minstemål. Når det gjelder laks og sjøørret er både jakt med slynge og lystring totalt forbudt i hele landet.

Torsken er fanget! Foto: Tore Njøten

Lyssetting av kajakk på mørkepadling. Slik gjør du det!

Hva sier egentlig Sjøveisreglene (Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen) om kravene til lanterneføring på kajakk? På oppfordring sendte Sjøfartsdirektoratet hvilke regler i Sjøveisreglene som særlig omhandler oss kajakkpadlere når det kommer til å være synlig. En kajakk omfattes av Regel 25 og 43 i Sjøveisreglene.

Regelverket
«Regel 25 Fartøy som blir rodd»:
«Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel (rød lanterte på babord, grønn lanterne på styrbord. Red. anm). Hvis det ikke gjør det skal det ha klart for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges».

«Regel 43 Små fartøy»:

«Et fartøy som bli rodd som i henhold til Regel 23c eller 25d, bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy».

Med dette i bakhodet går vi gjennom bruk av ulike lykter, og plassering av reflekser, plassering:

I praksis: når du skal lese kart
Har du et hvitt kart foran deg på dekket og skal kikke på dette underveis i mørkepadlingen, så er det fint med et hvitt lys, men det vil redusere nattesynet ditt for noen minutter. Det kan derfor være smart å ha en hodelykt med rødt lys istedet. Da kan du lese kart og samtidig unngå å bli blendet. Vær imidlertid oppmerksom på at alt som er skrevet eller merket med rødt i kartet vil bli usynlig når vi benytter rødt lys. Hvitt lys fra for eksempel en hodelykt trenger ikke by på store problemer, fordi man ikke kikker så ofte på kartet. Man kan også skjerme lyset med hånden når man lyser ned på kartet.

 

Snø på mørkepadling er eksotisk! Legg merke til hvit lanterne, hodelykt klar på hodet, reflekser på årene, vesten og armen. Og nedsnødd kompass på fotografens kajakk! Foto: Laila Reigstad.

I praksis: bli sett med refleks!
Lys og lanterne er viktig, men reflekser kan være vel så viktig. Med refleksene blir du nemlig synlig på flere hundre meters avstand, og kan bli sett lenge før du tror at du er sett. Plasser refleksene smart. Reflekser på vesten bør være høyt oppe slik at de ikke forsvinner dersom du padler i bølger, eller om du velter og ligger i sjøen. Kanskje fungerer det med refleks på lue og hjelm, eller bruke en reflekslue. Videre er reflekser på årebladene smart siden de beveger seg og vil skape oppmerksomheten til de som ser de. Og så er det lurt å feste reflekser på selve kajakken. Padlere som bruker refleksvest utenpå padlevesten viser veldig godt.

I praksis: bli sett med lykt!
En ting er at du ser andre fartøy, lykter, fyr, broer, bydeler, RIBer og Danskebåten, men spørsmålet er alltid: Ser de deg? Som kajakkpadler bør du alltid gå ut ifra at båtene ikke har sett deg, og det gjelder virkelig ved mørkepadling. Det er få båtførere som i det hele tatt tenker på at det er kajakkpadlere ute etter mørkets frembrudd! Så du må gjøre deg synlig. Og det både forfra og bakfra. På samme måte som småbåter, forplikter kajakker å føre lys, fra solnedgang til soloppgang. Som du ser i Regel 25 over, så er det ikke påbudt med røde og grønne sidelanterner, men du «skal ha klart for hånden en elektrisk lykt eller tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges». Du skal altså ha klar en tent, hvit rundtlysende lanterne, eller en elektrisk lykt/lommelykt.

I praksis: lommelykt lite egnet!
For padlere er det lite egnet å hente frem en lommelykt, både fordi at en båt kan komme raskt mot deg (for eksempel en RIB eller vannscooter) mens du sliter med å huske om lommelykten lå i dagluken, i lommen i vesten eller i en tørrpose somewhere. Og samtidig kommer du kanskje til å kludre med hanskene, som innimellom må av for at du skal få åpnet dagluken eller lommen på vesten. Og har du en lommelykt liggende permanent i vesten, så er det ikke sikkert den fortsatt har batteri som virker, eller kanskje den har rustet og er ødelagt etter sist du øvet redning uten at den ble skylt i ferskvann etterpå.
Og finner du lommelykten, men situasjonen fordrer at du må padle, ja så må du bruke tid på å feste lommelykta på dekket slik at den fortsatt lyser dit den skal og ikke inn i baugen av kajakken eller inn i det andre du har liggende på dekket din. Du kan også padle mens du holder lykten med munnen, men da kan du plutselig verken snakke eller rope til de du padler sammen med, noe som går ut over gruppedynamikken.
En rundtlysende hvit lanterne på bakdekket sparer deg for alle disse eventualitetene med lommelykten og er løsningen både for å oppfylle regelverket med belysning, og for å bli sett.

I praksis: hvit, rundtlysende lanterne
Den hvite rundtlysende lanternen er veldig praktisk for oss som padler. Den festes på bakdekket og du blir synlig bakfra. Lanternen festes enten ved å skru dens feste inn i skroget, eller ved å skru dens feste til en treplanke eller lignende, som du så igjen fester under strikk og stropper bak sittebrønnen. Det finnes lavere stativ med sugekopper som sitter godt på glassfiber- og glatte plastkajakker. Du kjenner sikkert også til at det finnes lykter der det er magnet bakpå lykten, slik at du legger en magnet under dekket i bakluken din sånn at de to magnetene møtes og lykten henger fast. Dersom du gjør det på denne måten og du har en kajakk med banan/rocker-form (for eksempel en NDK Romany) vær oppmerksom på at da forsvinner både lykt og lyset fra den når man ser kajakken rett bakfra. Du har altså montert lykt, men du ses ikke på grunn av skrogets form. I tillegg vil lanterner som er plassert så lavt ikke gjøre deg særlig synlig dersom du padler i bølger. Disse hvite rundtlysende lanternene bør derfor monteres på et høyt stativ, eller et teleskopstativ, da er du synlig uansett skrogform, og i bølger.

En meget synlig og munter gjeng på mørkepadling, der alle sprudde sin hodelykt opp på maks styrke. Padler nummer to fra venstre har hodelykt med 200 lumen. Foto: Laila Reigstad.

I praksis: ta med en god hodelykt!
Hodelykt er noe av det viktigste du må ha med på mørkepadlingen. Dersom det blir en velt så må man kunne lyse opp området slik at den i vannet ser både kajakken og åren, og gjerne andre saker som lå på dekk og som løsnet ved velten. Å ligge og kave i sjøen i mørket gir heller ingen god følelse. Dersom noen må i land i mørket så er det viktig å kunne lyse opp svaberget slik at man finner et sted det er mulig å gå i land, og for å trygge landstigningen. Og ikke minst, trenger dere hjelp og noen skal finne dere, så er det lettere å bli sett når området er opplyst.
Om man skal padle med hodelykten tenkt, er et omdiskutert tema. Mange mener man blir blendet av medpadlernes lykt, at alle mister nattesynet. Andre mener at alle bør ha lykt når man padler slik at man er synlig. Permanent bruk av hodelykt på mørkepadling er kanskje en smakssak. Som ansvarlig for utallige mørkepadlinger i områder der det ikke bor noen og der det er få lykter å orientere seg etter, er det min erfaring at det svært lett å telle at alle padlerne er med dersom alle har lykt. Da er man også synlig umiddelbart dersom det kommer en båt rundt en holme og rett mot kajakkflokken.
Med hvit rundtlysende lanterne på bakdekket og hodelykt som lyser fremover, er du synlig både forfra og bakfra!

I praksis: Vanntett, ekstra batteri og lumen
Det finnes veldig mange gode hodelykter å ta med seg, og de fleste holder det de lover, inntil det begynner å bli kaldt i lufta og de blir utsatt for sjøsprøyt eller kommer helt under sjøen ved velt. Gå derfor for noe som er vanntett, selv om det koster. Heller det enn å kjøpe flere lykter som blir ødelagt fordi de ikke er vanntette. Sjekk at du har fulladet batteri får du går hjemmefra. Og nevner også kort her at mørket på havet sluker lyset i hodelykten din. En lykt med 200 lumen i styrke vil bare forsvinne. Skal du skaffe deg lykt til mørkepadling, uansett om du vil bruke den hele tiden eller ei, så anbefales lykt fra 800 lumen og oppover, og en som du kan regulere styrken på. Lykter med 2-3000 lumen er ikke noe man skal lyse rundt med i en gruppe på padletur, men heller ha tilgjengelig dersom noe skulle skje. Ikke alle i padlegruppen trenger å ha med lys av denne styrken.

Hodelykt eller ei, husk at du på mørkepadling må bruke lys for å bli sett, kanskje mer enn for å se.

 

Tokyo: Padling blant 13 millioner mennesker!

Jeg hadde aldri satt mine føtter i Japan, men da tur til Nippon-landet dukket opp i var en ting helt klart. Det måtte padles! Min padlekunnskap om Japan startet helt på null! Var det i det hele tatt lov å padle der?

Vårt store Japan-eventyr startet med fem dager i kystbyen Tokyo, og som alltid begynner padleturer i  urbane strøk med «googling» og gjennomgang av satellittkart før avreise. Oversiktsbildene virket lovende da de viste at store deler av Tokyo har kanaler av ulike størrelser. Det fantes likevel ingen informasjon om det var båttrafikk på kanalene, om det var satt opp gjerder for å stoppe folk i å ferdes i kanalene eller om det var tett i tett med flytende søppel i en by med 13 millioner innbyggere. Og ikke minst, var det i det hele tatt lov å padle der?

Nei takk til dobbelkajakk!
«Googlingen» gav ikke svar på disse spørsmålene og oppsiktsvekkende få bilder av kajakkpadling i Tokyo by dukket opp. Noen turistaktige bilder av dobbelkajakk under blomstrende kirsebærtrær kom opp på Googlesøkene, men verken dobbelkajakk eller blomstrende trær var noe vi ønsket. Løsningen ble derfor å kontakte en av personene som dukket opp i et aktivitetssøk på Airbnb, nemlig Takashi Fukuda.

Copy-paste av min egen hverdag!
Og for et fantastisk og spesielt møte mellom to padleinstruktører, meg fra Bergen og han fra verdensmetropolen Tokyo! Tross en verden til forskjell mellom de to byene, så driver Takashi stort sett  med det samme som meg og har en padlehverdag som omtrent er copy-paste av min egen! Dette var helt uventet! Og helt perfekt om man vil padle i Tokyo, vil bli kjent med kajakkmuligheter i landet og ikke minst om man trenger å låne kajakker!

Som å treffe en padlevenn!
Takashi har guidet padleturer i Japan i 22 år, og med han som kjentmann begynte endelig Tokyopadlingen å ta form. Etter kommunikasjon frem og tilbake før avreise fra Bergen var det som å treffe en padlevenn da vi møttes på en av Tokyos travle undergrunnsstasjoner. Takashi er kajakkinstruktør og lever av å padle turister rundt i Tokyo sentrum, pluss i mer landlige områder med grotter, rundt en times tid med tog utenfor Tokyo. Hans gjester har som regel aldri padlet før, og han gir de 5-10 minutters padleinstruksjoner på kanalbredden før de går ut i kajakkene. Da det dinglet inn en kajakkinstruktør fra fjerne Norge så droppet vi instruksjonen, økte tempoet og distansen på padlingen noen hakk, til stor iver fra begges side!

Det er rundt 40 kajakkprodusenter i Japan. Havkajakkene vi brukte både føltes og så ut som de vi padler her hjemme.
Det er rundt 40 kajakkprodusenter i Japan. Havkajakkene vi brukte både føltes og så ut som de vi padler her hjemme. Foto: Laila Reigstad.

 

Pensjonistaktivitet
I motsetning til majoriteten av japanerne vi møtte under oppholdet, så er Takashi veldig god i engelsk.  Det er virkelig bra ettersom det hver dag oppstod situasjoner da hverken engelsk, japanske parlør-apper eller kroppsspråk hjalp i kommunikasjonen. Min nye padlevenn forteller at de som i all hovedsak padler i Japan, er pensjonister! Padling regnes som en aktivitet man begynner med når man slutter å jobbe, altså rundt 60-65 år. Da melder man seg inn i en padleklubb og padler organisert et par turer i uken.

Kajakk i skolesystemet!
Men, dette er nå i endring. De siste årene har nemlig styresmaktene innført kajakkpadling i skolesystemet. Padling har glidd rett inn på timeplanen om sommeren, på skoler som ligger nær en kanal, elv eller et havnebasseng. Takashi forteller at på disse skolene blir padling drevet på ukentlig basis, på lik linje med den type kroppsøvingstimer vi så fra vår AirBnB-leilighet. Da så vi nemlig rett ned på taket av en skyskraper, som var en skole i 7 etasjer. I kroppsøvingstimene så vi ned på rundt 40 elever som syklet på enhjulssykkel i synkron oppstilling, eller sprang stafett på taket midt i Tokyo!

40 kajakkprodusenter
Selv om det er de eldre som er største brukergruppen av kajakker, så utgjør jo de en anselig flokk mennesker! Og de øker i antall. En grunn til at det har blitt flere eldre i Japan, er at folk ikke føder nok barn. Det gjør at i løpet av 2022 vil eldre mennesker utgjøre over 30 prosent av befolkningen i landet, omtrent det dobbelt av det vi har her i Norge, om man tar utgangspunkt i befolkningsandelen over 67 år. Dette gir et stort kajakkmarked, og Takashi forteller at det finnes rundt 40 ulike kajakkprodusenter i Japan! De produserer nesten utelukkende til nasjonalt bruk.

Hvorfor mest pensjonister som padler?
Takashi nevner to grunner til hvorfor det ikke er så populært blant yrkesaktive å padle kajakk. Først ut er at arbeidsdagene er lange, reisetiden til og fra jobben tar tid og det er derfor ikke nok timer i døgnet. Men viktigst mener han er at ingen i Tokyo har plass til kajakker hjemme. De er rett og slett for lange, og dessuten liker ingen japanere å slite rundt på noe som er fysisk stort. Kajakker er bare i veien og det gjør ikke din padlehverdag lettere når du har en kajakk og bor i 10. etasje uten mulighet for lagring annetsteds enn i din lille leilighet.

Brettbare kajakker
Derfor produseres det nå mange ulike modeller av brettbare kajakker i Japan, altså brettbare og ikke oppblåsbare. Jeg hører om Takashi kjenner til ORU-kajakkene, som er min eneste referanse på brettbare farkoster, og om de japanske variantene ligner disse. Og ja, ORU selges også i Japan og han himler med øynene over prisen. Vi regner fram og tilbake og finner at prisen er den samme som hjemme i Norge, noe som forøvrig gjelder for hele Japan-oppholdet vårt. Prisnivået på alt er veldig likt, til tider også dyrere her enn hjemme. Et øyeblikk tenker jeg at så gøy det hadde vært å ta med seg hjem noen japanske brettbare kajakker til mine høyfjellspadleturer og lignende, men slår det raskt fra meg da de ligger på rundt 22.000 norske kroner per stykk i de to anbefalte padlebutikkene i Tokyo.

Under det obligatoriske besøket i Tokyo Sky Tree var det artig å kjenne seg igjen i bybildet ut fra kanalene vi hadde padlet i.
Under det obligatoriske besøket i Tokyo Sky Tree var det artig å kjenne seg igjen i bybildet ut fra kanalene vi hadde padlet i. Foto: Laila Reigstad.

Sentrumspadling
Det sies at Tokyo består av 23 bydeler  som alle har sitt særpreg og som alle kunne vært en liten by i seg selv. Våre padleturer starter alltid i bydeler utenfor selve sentrumskjernen. Det skyldes at det i det sentrale bysentrum kan være privat eiendom helt ned til kanalen, men aller mest fordi at kanalene er bygget med høye steinvegger på begge sider, noe som gjør det umulig å sette ut kajakkene. Parkering av biler er også krevende i Tokyo sentrum. For å kunne padle helt i bysentrum må man derfor padle opp mot 15-20 kilometer fra utsettingsstedet. Det gjør ingenting, for både på dag- og kveldstid er padleturene så annerledes enn forventet.

 

Under padleturene i Tokyos havn oppdager man fantastisk arkitektur!
Under padleturene i Tokyos havn oppdager man fantastisk arkitektur! Foto: Laila Reigstad.

Mørkepadling i Tokyo
Den aller første padleturen i Japan blir en ubeskrivelig kveldspadling på kanalene mellom Tokyos skyskrapere. Vi skal padle i bydelen Sumida på stille små kanaler med lite båttrafikk og målet er å komme seg helt fram til Tokyo Sky Tree, det 643 meter høge tårnet som er Tokyos landemerke. Vi starter ut i dagslys i 16-tiden, men det mørkner fort. Og uansett om du er på vandring i byen eller om du er i kajakken, så endrer byen seg når mørket kommer. Neonskiltene tennes, de blinker, skifter farge og endrer gatebildet totalt. Noen butikker lukker ved mørkets frembrudd, andre dukker opp fra noe man trodde var en solid vegg, men som altså var en dør. Skyskraperne får en annen dimensjon nå som hver etasje fylles med lys, og byens mange broer fremstår nesten som kunstverk etter at lysdekoren tennes.

Fantastisk utvalg av «lunch-to-go» på den lokale subway-stasjonen før vi padlet ut.
Fantastisk utvalg av «lunch-to-go» på den lokale subway-stasjonen før vi padlet ut. Foto: Laila Reigstad.

 

Ubeskrivelig fredelig
Tokyos befolkning ligger på mellom 10 og 13 millioner, alt etter kilden man forholder seg til. Det er jo et uhåndterlig tall, men kommer til uttrykk ved at det alltid er folk alle steder. Det er alltid en summing av mennesker i bevegelse, tog og subway som suser og høytalere som gir meldinger på japansk om hva du har lov til og hva du ikke må gjøre. Å sette seg i kajakken og plutselig være på et folketomt sted ble ubeskrivelig.

Stillhet!
Det høres litt naivt ut,  men  stillheten  som møtte oss i kanalene, midt inne i verdensmetropolen, kom overraskende på! Det gav en umiddelbar refleksjon over hvor godt det er med stillhet og den totale mangelen på stillhet vi hadde hatt så langt på Japan-turen. Stillheten og det at kanalene var søppelfrie, lå blikkstille og gjenspeilet de høye bygningene, broene og syklistene langs bredden, var nok den største aha-opplevelsen i kajakken.

100 steder med naturlyd!
Dette med stillheten, eller rettere fraværet av stillhet var noe vi tenkte på under Japan-turen. Og vi er ikke de første, for det japanske miljøverndepartementet har valgt ut 100 steder i Japan der lyden av naturen skal tas vare på. Stedene omtales som de «100 Soundscapes of Japan». Dette skal oppmuntre japanere til å komme seg ut og nyte «our countrys acoustic wonders». Lydforurensningen skal fjernes slik at man møtes av visuell skjønnhet i kombinasjon med den naturens egne lyder. Vi besøkte flere slike soundscapes og det stemmer at det var mer stille der, men det var aldri så stille som en fottur her hjemme.

Fantastisk sentrumspadling i Tokyo!
Fantastisk sentrumspadling i Tokyo! Foto: Laila Reigstad.

 

Sluser mot tyfon
Rett før vi dro til Tokyo blåste det kraftig i denne delen av Japan. Sittende i sofaen hjemme sjekket jeg hyppig Yr.no for Tokyo, og tenkte at nå ryker padlingen, men den gang ei. Takashi forteller at tyfoner er så vanlige at man måtte jobbe fram et forsvar mot dette i  bybildet. Dermed ble kanalsystemene i Tokyo «backet» opp ved å plassere sluser i områdene ut mot Tokyo-bukten. Det stabiliserer vannmassene i kanalene ved at det hindrer de store tidevannsforskjellene når det er dårlig vær, og hindrer at store bølger presser vann ukontrollert innover i kanalnettet. Dermed kan Takashi ta nybegynnere på padleturer i kanalene selv om det blåser kraftig. Å padle ute i den travle Tokyo-bukta er kun for erfarne padlere på grunn av været og svært mange store og hurtiggående båter og frakteskip.

 

Ta litt Japansk etikette med hjem!
Våre ni dager i Japan gav innsikt i den japanske etikette, og uten disse usagte reglene ville nok storbyene oppleves mye mer kaotisk. For i Japan følges reglene. Man holder alltid til høyre på fortauet, alltid. Det er ikke lov å drikke kaffe eller annen drikke når man går på gaten. Det er ikke lov å spise mens man går. Og man må for all del ikke bruke mobiltelefonen når man går beveger seg rundt. Kun på «subwayen» når man står som sild i tønne er det lov å lure mobilen opp av lommen.
Skal du hjemmefra til jobb, ja så skal du fra A til B, og ikke gjør noe mer ut av det. På denne måten glir enorme folkemengder forbi hverandre på smale fortau, hele døgnet. Da vi kom hjem fra Japan var det rett over i julegave-handlingen og du verden, savnet av japansk etikette på de norske julestressede storsentrene slo ned med det samme!

Japanske padlesesonger
Japans geografiske plassering gjør at klimaet varierer innad i landet. Kombinerer du tur og padling så legg merke til at den beste tiden for padling i nordlige Japan er fra mai til oktober, midtre Japan fra mars til november, mens øyene i sørlige Japan har fine padleforhold året rundt og lokker med kvite strender, grunne korallrev og mangroveskoger med røde krabber. Alt klart til et padleeventyr av de sjeldne. Merk deg Okinawa og Amami!

Lese med om padling i Japan?
Vi kikker innimellom i arkivet til magasinet Padling, og kom her over en godbit fra 2018. Her snakker vi kvinnelige raftere som drev fundraising og heftig trening i Kloppfoss, og som dermed kom seg til VM i rafting i Japan! Det var utøvere fra flere klubber, Oppdal og i Heidal Idrettslag, Kongsberg Padleklubb,  Asker Skiklubb og  Heidal IL. Sjekk denne artikkelen om VM i rafting i Japan!

Padling i verdensmetroplolen Oslo!
La oss fortsette med vår egen verdensmetropol, nemlig Oslo!
Sommeren 2022 padlet vi hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet i Bjørvika, i packrafter. Vi brukte rundt 5 timer og tilbakela 12 kilometer, selv om Akerselva er satt til å være 10 kilometer lang. Vi bar altså 2 kilometer. Les om vår fantastiske urbane packraft-tur HER!

Padleinspirasjon fra utlandet!
I høst vil du her på nettsidene kunne få både inspirasjon, kunnskap og ideer til neste års sommerpadling i utlandet. Sjekk HER.

Septembermagasinet gikk i trykken i dag!

Norge er et langt og variert land både når det kommer til geografi og til klima, så høst- og vintersesongen i kajakken fortoner seg veldig ulikt alt etter hvor du bor. På et tidspunkt fortalte jeg en venn i Nord-Norge at jeg skulle vinterpadle. Min vinterpadling her blant øyene vest for Bergen er som regel snøfri og en 8-10 grader i lufta. Da lo nordlendingen høyt og utbrøt: «Det dær høres ut som sommerpadlinga vårres!»

Fellesnevnerer for vinteren!
I septembermagasinet forbereder vi høst- og vinterpadlingen, for selv om vi har ulike vintre så er det fellesnevnere. Det er mørkt om kveldene, sjøen er kald, andre trafikanter på sjøen forventer ikke at det kommer en gjeng kajakkpadlere, tørrdrakten må på, lanterner og lys må tas med, batteri må lades opp, og kroppen må holdes tørr og varm. Her ser du litt av det du kan lese om i septembermagasinet:

I magasinet kan du lese regler og tips til både å se og bli sett på mørkepadlingene! Foto: Laila Reigstad

Vi starter ut med mørket!
Vi har lest Sjøveisreglene og funnet ut hva som gjelder for lyssetting av kajakk og padler. Det finnes noen regler, men mye er opp til hver og en av oss. Vi vet at her er det delte meninger, og det er lov. Mye avhenger av hvor du padler, hvor mange som padler sammen, været, skydekket, båttrafikk, lys fra land og erfaringen til dem som padler. Tenk igjennom at det både er viktig ha lys for å bli sett, men også viktig å ha lys for å se. I tillegg har vi fått vår faste skribent Hallvard til å guide oss i hvordan man navigerer i mørket.

 

Velkjente padlere har omtalt sine favoritt-tørrdrakter!

20-siders kjøpsguide på tørrdrakter!
De aller fleste av oss bruker tørrdrakt med ull under om vinteren, men det er jo en jungel av tørrdrakter å velge mellom! For å hjelpe deg på vei, enten det er din første tørrdrakt du skal kjøpe, eller om du må ha deg en ny en, så har vi kontaktet 9 erfarne, velkjente og dyktige padlere innen ulike grener, for å be de komme med omtaler av sin favoritt tørrdrakt.
VI stiller krav til hvilke drakter som skulle omtales:
Draktene må være i salg her i landet og ikke være en utgående modell,
må komme fra en anerkjent produsent,
må være til salgs flere steder,
dekke ulike prisklasser,
og være brukt over tid av den som omtaler drakten!
Padlerne leverte tilbake ærlige vurderinger av draktene, både det de liker og det de savner, hvordan draktene oppfører seg til deres bruk, og hvor holdbar de har vært over tid. Dermed foreligger en 20-siders kjøpsveiledning til deg der du får konkrete tips basert på hva du skal bruke drakten til og hva du har lyst å bruke av peng. God tur inn i jungelen!

Vi har testet Garmins InReachMini! Foto: Laila Reigstad

Og det kommer mer praktisk stoff!
Hva med kniv, må man egentlig ha det med på padletur?
Vi dveler over temaet.

Og hva med kommunikasjon når mobilen ikke har dekning?
Du kan lese vår test av Garmins InReachMini, som vi har hatt med på øde turer i 2 år.

Hvordan ta unike bilder?
Vår faste spaltist innen foto, Tomasz, har allerede testet ut tre plattformer til ditt actionkamera slik at du lett finner hva du trenger for å ta de unike padlebildene du drømmer om!

Tør man jakte sjøfugl fra kajakk?

Vår padlende jeger Tore, guider deg til hvordan å lykkes på sjøfugljakt fra havkajakk.

Og hva med oss som har smadret skegg-kassen?

Har du også bumpet litt hardt med kajakken så trenger kanskje du også hjelp fra Vidar til å fikse skegg-kassen?

Og så får du tips til noe helt nytt på matfronten på padleturen!
I matspalten lager vi saftig 2-håndsburger og steiker pommes frites på svaberget for første gang. Det endret måltidet!

Pommes frites på padleturen? Det var første gang for oss også! Foto: Laila Reigstad.

Og, aldri et magasin uten turinspirasjon!
Vi har packraftet hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet, og vi digget denne urbane og varierte turen.
Du kan også bli med inn i padledrømmen til Eivind, og la deg fasinere over hvorfor han lenge har kjent draget mot Skomvær, det lille fyret rundt 75 kilometer sør for Å i Lofoten.
Eller hva med å la deg flyte med når den ærlige Daniel forteller om mentale og fysiske aspekter da han i sommer padlet hele Norskekysten. Alt gikk ikke helt som planlagt!

VI brukte 5 timer ned Akerselvas 10 kilometer lengde, fra Maridalsvannet til Munchmuseet! Foto: Laila Reigstad.

 

Redningsselskapet og Padleforbundet runder av bladet, der du blant annet kan lese om hvorfor Padleforbundet nå overtar hoveddelen av aktivitetene på Bølgefestivalen i Nevlunghavn!

Vi gleder oss til å snart kunne sende ut septembermagasinet til dere!

Nestenulykke i Trondheim!

Informasjonen om nestenulykken kommer frem i lokalavisen Tidens Krav nå i april. Transportkonsernet Torghatten Midt, som eier hurtigbåten som nesten kjørte ned de tre padlerne, varslet Trondheim kajakklubb. Selv om det er usikkert om padlerne tilhører kajakklubben har klubben valgt å gå ut med varsel om hendelsen til sine lukkede Facebooksider der rundt 2000 padlere er med.

Ikke lys eller merking
Nestenulykken skjedde midt i mars, etter klokken 19, så det var skumring og tildels mørkt utpå sjøen. De tre kajakkpadlerne var helt uten lys eller merking, tross i at de befant seg i en trafikkert seilingsled ut av en av landets største byer.

 

Skjermdrop fra avisen Tidens Krav, april 2022.

 

Anbefalt padlerute
Leder i Trondheim kajakklubb, Chris Thomas Skogli, minner om at klubben har en anbefalt padlerute i dette området, nettopp på grunn av travel skipsled, blant annet med hurtigbåtene og Munkholmbåten. Det er ikke ønskelig at man padler rett fra Skansen til Munkholmen, men at man padler langs land fra Skansen, forbi Sjøbadet og passerer nær hurtigbåtutløpet etter først å ha sjekket at det ikke er båter på vei inn eller ut.

Øvelse sammen med Redningsselskapet
Når det kommer til padling i seilingsleden, så har kajakklubben en intern HMS-informasjon som blant annet omhandler hurtigbåtene. I tillegg har klubben hatt en øvelse sammen med Redningsselskapet for å teste padleres synlighet i mørket på sjøen, der blant anner radarreflektorer og lykter ble testet ut. Konklusjonen var at lys var det som var best.

Husk at selv om du ser en båt, så gå ut i fra at båten ikke har sett deg!

HER kan du lese artikkelen fra avisen Tidens Krav.

 

Møt Tore, vår spaltist innenfor jakt og fiske fra kajakk!

Vi er stolte over å kunne presentere våre nye faste spaltister!
Det er den padlende superfotografen Tomasz Furmanek,
den padlende duden som kan reparere alt, Vidar Aasgård,
padlepoeten Hildegunn Dale,
og den padlende jegeren Tore Njøten!

Hagle, Hawaii-slynge, fiskestang og kamera!
I dag møter du den padlende jegeren Tore Njøten, som bor på en øy rett vest for Bergen og dermed har Nordsjøen og eksponert farvann rett for sine føtter.
Tore bygger klatrevegger, er snekker og gullsmed (!), og altså jeger. I fritiden finner du han oftest i kajakken, på jakt. Utstyrt med hagle, Hawaii-slynge, fiskestang eller kamera.

Tore Njøten er Padlings faste spaltist innen jakt og fiske fra kajakk. Denne mannen får fangst, både med Hawaii-slynge, lysingsgaffel, hagle og kamera! Foto: privat

 

Hele året, hele døgnet!
Tore padler hele året og har en forkjærlighet for vinter og nattpadling. Han har erfaring fra turpadling, både som gruppeleder og kursholder, men har per i dag mest glede av å padle alene. Han er utpreget nysgjerrig og alltid på søken etter nye opplevelser og lærdom. Og han padler gjerne om natten, også da på jakt!
I marsutgaven av Padling kan du lese om hvordan han fisker i mørket etter torsk, med Hawaii-slynge og hodelykt. Senere i år vil du også være med på jakt fra kajakken, så her har vi mye artig i vente!

NYTT MAGASIN: Les det digitalt NÅ!

Nå er årets første magasin endelig klart!
Du leser det digitalt nå, og så kommer papirutgaven neste uke!
Klikk på linken helt nederst!

Men, du sitter ikke bare med årets første utgave av magasinet Padling, dette er også den første utgaven jeg som nyansatt redaktør har laget!
Det er en spennende reise, med mål om å dekke mer bredde innen norsk padleaktivitet, å dykke litt dypere ned i mer alvorlige padletemaer, underholde, bidra til økt kunnskap, inspirere og være en informasjonskilde på det som rører seg i PadleNorge.
Du vil derfor se store endringer både her i magasinet og på våre nettsider.

Så hvem er nå engang «PadleNorge»?
Vi ser på dette som alle oss som holder på med padling i en eller annen form, og støtteapparatet rundt oss. Da vi er i full gang med å kontakte og prate med dere der ute, vil du i denne utgaven bli introdusert til en del av PadleNorge! Du får møte litt av den actionfylte kajakkpologjengen vi har i Norge. Du møter tre klubber som virkelig skaper glede og mestring ved å invitere til parapadling. Kanskje blir du også fristet til å padle i det hvite skummet i bølgene langs land når du får møte en ihuga brottpadler, eller vil roe ned tempoet og virkelig kose deg på den skjerma turen gjennom Blindleia, altså mellom Lillesand og Kristiansand.

Guide gjennom jungelen av både packrafter og surfski
Vi har bedt to eksperter om å guide oss gjennom jungelen av både packrafter og surfski, så er du en som skal ut å handle, så få med deg eksperttipsene fra Harald Rishovd og Hallvard Torp!

Våre fem nye faste spaltister!
Og apropos eksperter. Møt våre nye faste spaltister, alle eksperter på sitt felt og alle deler de av sin kunnskap for helt konkret å guide deg inn i noe nytt og artig innenfor padling.

I reparasjonsspalten vil du møte Vidar Aasgård, som er mer enn gjennomsnittet interessert i glassfiber, herdeplast, kevlar, og karbonfiber!

I fotospalten vil selveste Tomasz Furmanek guide deg gjennom en rekke tips for hvordan å ta bedre bilder på tur. Hans 83 tusen følgere på Instagram tar ikke feil, denne mannen kan foto av/fra kajakk.

Og så har vi hanket inn den padlende poeten Hildegunn Dale, som vi har gitt den vanskelige oppgaven, nemlig det å beskrive hvorfor padling gir oss så mye mentalt!

Og klart vi må ha med Tore Njøten, som bruker sin havkajakk til jakt og fiske, hele året, hele døgnet! I tillegg klarer å dokumentere det hele slik at det kjennes ut som du er der selv!

Og matspalten har endret seg i takt med at turmaten endrer seg. Vi inviterer til 2-retters på svaberget, med håp om å inspirere og at du skal få ekstra cred fra padlekompisene!

To tunge temaer: ulykker og retttssak
Gjennom to artikler går vi dypere inn i mer alvorlige temaer i vår padleverden. Vi gir en oversiktlig gjennomgang av alle landets dødsulykker i kajakk og kano de siste 20 år, bygget på intervju med dosent André Horgen ved Universitetet i SørØst-Norge. Og vi har gjennomgått domspapirene i det som trolig er landets første rettssak etter at motorbåt kjørte inn i kajakk. Man kan lære mye av begge disse temaene.

Norges Padleforbund og Redningsselskapet
Videre har vi startet samarbeidet med de to viktige aktørene for oss myke trafikanter på sjøen, nemlig vårt eget Norges padleforbund, og Redningsselskapet! I dette magasinet tar forbundet deg gjennom Ro- og padleleden i Oslofjorden, og Redningsselskapet forteller om hvordan de hjelper oss padlere på sjøen og hvordan vi kan støtte dem tilbake!

Velkommen til et nytt Padling!

Laila Johanne Reigstad
-padlende redaktør-

Laila Johanne Reigstad er ny redaktør for magasinet Padling og de tilhørende nettsidene. Hun startet i januar i år, så dette er «hennes» første magasin.

 

Her er linken!  Her er linken! Her er linken! Her er linken! Her er linken! Her er linken!