Kong vinter visiterer Danmark

Kong vinter har inntatt Danmark. Dette selv om den danske dronningen har gått av med pensjon. 

Danmark er ikke det landet vi assosierer med vinter. Men nå er den her. Vår mann, Vidar Lyrstrand, alias eventyrinorden, spør på sine nettsider:

Er du sikker på at du benytter deg av vinteren helt maksimalt?

I bladet Padling har Lyrstad hjulpet oss å renovere en kano. Nå hjelper han danskene med å kle seg godt og praktisk. Ikke minst utfordrer han dem med ut i snøen. Det danskene kanskje mer er vant til er å hygge seg inne når det er kaldt ute. Vinterhygge er best på Dansk, mener Visit Danmark. Ikke overraskende oppfordrer turoperatøren Outdoor connection til det samme. Det gnistrer av deres kajakkbilder fra Gudemåen. Og selv om Danmarks kjære dronning nå går av med pensjon, sitter kong vinter godt tilbakelent på tronen. Det er deilig å ha det kaldt – i Danmark.

rød kajakk på isen
Vinterdeilig: Danmark er ikke bare tivoli og strender. Kong vinter har satt seg ned for å bli. Det må utnyttes! Foto: Willi Squindo Outdoor Connection

 

Lyse muligheter for 2024

De mest skimrende nyhetene fra padlenorge kommer fra nord. Nærmere bestemt Andørja. Hit kommer ikke sola tilbake før 16. januar. Padler Arnt Utnes ser likevel lyst på tilværelsen.

– Vinterpadling anbefales på det sterkeste! Dette skriver Arnt Utnes til Padling. Han rapporterer fra øya Andørja i Sør-Troms. Spesielt nå i januar opplever han at lyset er flott og havet helt krystallklart. Ikke nok med det. Andørja ligger 68 grader nord og er Nord-Europas mest fjellrike øy. Utsikten fra havet er fenomenal!

 

Foto: Arnt Utnes Andørja
Fenomenal: Andørja ligger 68 grader nord og frister med både fjell og hav. Foto: Arnt Utnes

For «søringer» som ikke har vært i Nord-Norge og tror at det i mørketiden er totalt mørke, må tro om igjen. Det er riktig at sola ikke er synlig på himmelen, men lys er det likevel – et magisk, indigoblått lys som lokker deg ut på tur. Kanskje er Andørja mest kjent for sykkelracet Tour de Andørja? Konkurransen besto av terreng, sykkel og fjell-løp, men ble arrangert for siste gang i 2018. Men om øya er kjent for sykkel og fjell er likevel øyas navn hentet fra det våte elementet og et tegn på at det nok er havet som er stedets største ressurs.

Mye tyder på at det opprinnelige navnet var Andyrja, der «and» betyr mot og «byrja», på norrønt, betyr grus og stein. Med andre ord er det havet brus og bølger som kastes mot kysten som etter stor sannsynlighet er opphavet til øyas navn. Så hva er da mer lokkende enn å nettopp møte det nye året med åra trygt i hendene og kajakken pyntet med lys?

 

 

 

 

Godt med vott eller vanter

Det er bedre å fryse på hendene, enn å ha kalde føtter. Best er det likevel å holde både fingre og tær varme.  

November banker på kjølen. Det er på tide å kle seg godt! Hode, føtter og hender er spesielt utsatte. Her må gode tiltak til. Når eller hvor mye vi fryser er personavhengig. Også hva vi foretrekker av utstyr. Noen foretrekker muffer. Andre føler seg hemmet og synes de mister bevegeligheten. Votter, vanter eller begge deler?

Camaro Titanum Thermo hanske
Termos for fingrene: Camaro Titanum Thermo hanske

Det gjelder å utforske tilbudene. Navnet Carmo Titanum Thermo hanske lover mye. Det er både elastiske, sømløse og tynne. Titaniumbelegget på innsiden gjør at de tross det tynne materialet, oppleves overraskende varme. Hanskene er laget i 1 mm SCS Titanium neopren materiale, er vanntette og tørker derfor fort.

Tar pulsen

Under overtrekk og skall-votter, men også når du skal padle på korte turer og ønsker fingrene fri, da kan det holde med såkalte pulsvanter. Pulsvanter er enkle å strikke. Du kan også enkelt lage disse selv. Bruk ermene på en gammel genser og klipp hull til tommel. For å unngå at hullet rakner, syr du enkle tungesting eller bruker overlock på symaskinen.  Svenske Woolpower leverer også pulsvanter i tynn, men holdbar ull som ikke klør.

Ta pulsen på hva som passer deg. Når har du best grep? Når trenger du vanter, votter eller begge deler? Uansett: Husk ta med et ekstra par. Enten trenger du dem selv, eller du hjelper en venn som fryser.

Vott fra woolpower
Frysepinne: Unngå stive, kalde hender og bruk votter på tur. Foto: Woolpower

 

Uke 10 er årets beste – Bli med på Vinterpadletreffet

Nils-Jacob Schjelderup er med for femte gang. Selv om det ofte er kaldt, snakker han bare varmt om Vinterpadletreffet i Vesterålen.

– Fem padleklubber står sammen om arrangementet, opplyser Nils-Jacob Schjelderup. Selv er han medlem av Harstad padleklubb. De andre er Vestlofoten kajakklubb, Vesterålen, Bodø– og Lofoten kajakklubb. Destinasjon for hvert treff endrer seg fra år til år. Treffet kan finne sted fra Bodø i sør til Andfjorden i nord. I år var basen Skårungen camping i Kabelvåg.

– Det er noe helt eget med dette treffet, sier Nils-Jacob entusiastisk. – For det første blir det lagt til et fantastisk landskap. Det er dessuten ledet av padlere med høy utdannelse og god kunnskap. I år var deltakerne fra 73 år og yngre.

Vinterpadletreffet i Vesterålen
Brian Morsund er styreleder for Vinterpadletreffet.
Foto: Marian Leonhardsen

Har padlet en vinternatt før

Nils-Jacob innrømmer at det er en fordel å ha padlet litt fra før hvis målet er å kose seg på dette treffet. Med tanke på kulda, mener han at det er fort gjort å lære seg noen triks.

– De fleste utstyrer seg med tova votter innerst og fiskerhansker over, sier han.

Å kle seg med ull innerst er uansett en nødvendighet i nord. Nils-Jacob flirer:

– Her nord har vi jo åtte måneder vinter og de fleste kjenner reglene.

Venter på vinteren

Åtte måneder vinter er en liten overdrivelse, men når det gjelder temperaturen på vannet, frister det sjeldent med en dukkert. Ikke uten tørrdrakt. Fordelen er et hav så klart at du ofte kan se bunn. Ja, selv om det er mange meter dit. – Ved siden av det gode sosiale miljøet, er opplevelsen av havet den største, forteller Nils-Jacob.

Vinterpadletreffet
Nils-Jacob Schjelderup velger seg vinteren. Foto: Marian Leonhardsen

Vinterpadletreffet ble første gang arrangert på Andøya på begynnelsen av 2000-tallet. Schjelderup var med fra 2014, da på Hamarøy 2014. Året etter hadde Vinterpadletreffet rekordmange deltakere. I 2017. var det på programmet ikke bare padling, men også morgenyoga og matkurs. Årene med korona bremset det hele, men i år hadde treffet over 30 deltakere. Sammen med oss i Padling har Nils-Jacob Schjelderup allerede nå krysset av arrangementet i neste års kalender.

– Den beste helga i året er i uke 10!

Vinterpadletreffet i Vesterålen
Minus og minus gir pluss. Foto: Marian Leonhardsen

 

 

 

 

 

 

 

Det er Marian Leonhardsen som står bak alle foto i denne reportasjen, hennes blogg kan følges HER

Bli inspirert: Vakker vinterpadling med teltovernatting!

Vi lot ikke det stoppe oss og værutsiktene så bra ut. Men som så ofte stemmer ikke alltid det som blir spådd på forhånd, så vi la ut fra kai i øsende regn. Vi hadde pakket bilen dagen i forveien, og dro rett fra jobb. Det blir tidlig mørkt om vinteren, så da alt var pakket over i kajakkene var det i tillegg helt mørkt. Heldigvis er det godt merkede teltplasser på kartet, så det var bare å padle langs land og la hodelyktene jobbe.

Rim på bakken, elv i forteltet!

Det ble noen grunnstøtinger i front mens hodelyktene for det meste var rettet inn mot land, og man kan trygt si at lyden av stein mot glassfiber låter betraktelig verre i vintermørke enn en deilig varm sommerdag. Det er da heller ikke like overraskende når man ser hvor man padler. Til slutt fant vi det vi tenkte var en brukbar plass og gikk i land. Det var blitt sent, vi var småkalde og ville komme oss i teltet. Teltet ble satt opp i en myr, men det fikk holde. Det var ikke noe bedre sted på denne øyen uansett, og det var beksvart. Vel ute av tørrdraktene og inne i soveposene fikk vi fort varmen i oss.

Regnet ga seg utover natten og vi våknet til klarvær. Det var rimfrost på bakken utenfor teltet, mens i ytterteltet hvor skoene stod rant det en liten bekk. Solen kom ikke fram over trærne på en god stund enda, så vi benyttet tiden til å drikke kaffe og spise frokost. Vi ville gjerne tørke opp teltet litt før vi pakket det sammen, så det ble flyttet ytterst på svaberget så snart solen traff land.

Blåtimen: Både gradestokken og lyset skiftet fra rødt til blått.
Blåtimen: Både gradestokken og lyset skiftet fra rødt til blått.

Prioriter soloppgangen!

Et nyttig tips når man camper om vinteren er å tenke mer på soloppgang enn solnedgang. «Varmen» fra solen er kjærkommen på vinterdager, både for kropp og sjel – og ikke minst trivselen. Vel ute på vannet igjen, var det en nydelig tur i klart og fint vintervær. Det var kaldt, men likevel flott. På flatt vann og i vindstille gled vi lydløst bortover og kunne observere et yrende fugleliv og en og annen fisk som hoppet. Vannet var krystallklart og vi så bunnen flere meter under oss. Vi padlet mellom holmer og skjær mens vi så oss om etter et passende sted å gå i land. Etter litt manøvrering gjen- nom en sterk strøm i sikksakk, fant vi en liten vik hvor vi tok lunsjen i solen før vi padlet videre.

På kartet var det merket av en teltplass litt lengre nord så vi padlet på. Heldigvis for oss bommet vi på den, og fant i stedet en flott liten strand med en gressbakke bak. Vi slepte kajakkene på land og slo opp teltet. Deretter gikk vi en liten runde på øyen og kunne beundre en nydelig solnedgang fra en høyde like ved. Det var kaldt og klart ute, så vi inntok kveldsmaten foran bålet ved teltet og satt i noen timer og så på stjernene før vi gikk tom for drivved og vi måtte komme oss i teltet.

Det var fint å kunne sette teltet opp i dagslys og utnytte siste rest av solstråler til litt opptørking. Det var nesten som om vi kjente varmen.
Det var fint å kunne sette teltet opp i dagslys og utnytte siste rest av solstråler til litt opptørking. Det var nesten som om vi kjente varmen.

Omringet av sauer

Da vi stod opp om morgenen oppdaget vi at vi slettes ikke var alene på øyen. Teltet var omringet av et tjuetalls sauer. De var svært så nysgjerrige, men i godt humør. Vi hadde denne gangen slått leir på et sted hvor morgensolen kom relativt tidlig, så frokosten ble fortært utenfor mens rimet slapp taket i teltduken.

Det gikk enda noe tid før vannet hadde rent av nok til at vi ville pakke det ned, så det ble en kaffe til mens vi planla neste etappe. Vi skulle ha en natt til ute, men tenkte det var dags for å komme oss litt nærmere bilen. Været var flott og vi fant en plass på kartet som virket å være strategisk plassert. Vi skulle padle igjennom de sagnomsuste Lindåsslusene og innover i noen trange sund og kanaler.

En deilig morgen i isfri led. Heldigvis var vi ikke frosset inne, og kunne fint sette kursen hjemover.
En deilig morgen i isfri led. Heldigvis var vi ikke frosset inne, og kunne fint sette kursen hjemover.

Halvtykt islag

Det var blikkstille og padlingen gikk strålende, kun forstyrret av en og annen motorsag på land. Foruten det, var våre åretak i vannet det eneste vi hørte av lyder, og praten som gikk lystig! Det var inntil kajakkene traff isen. Lyden av glassfiber som skjærer gjennom et halvtykt islag kan få det til å gå kaldt nedover ryggen når man ikke er forberedt. Når man er forberedt er det kun ubehagelig, og man lurer på når det kalde vannet skal trenge inn i skroget.

Selv om kajakkene virket å tåle det, gav vi opp planen om den originale teltplassen og fant en som lå litt nærmere. Fortsatt inne i en trang kanal fant vi en fin plass mellom noen trær. Det var litt styr å få kajakkene opp på land, men det gikk til slutt og vi fant en dugende flate på baksiden av vår lille holme. Så etter noen turer fram og tilbake med utstyr, var alt klart for å lage middag. Denne gangen disket Silje opp med skikkelig god lammefilet, stekt på primusen. Tilbehøret var en herlig avocadosalat. Vi var litt bekymret for at isen skulle fryse til og stenge oss inne i løpet av natten, men da vi lå inne i teltet og hørte regnet slå mot duken forsvant den tanken og vi sovnet godt.

Morgenen bød på et flott lag med rim på både båt og åre. Det tok heldigvis ikke så lang tid før solen tinte det bort, og tanken på å komme seg utpå ble litt lettere.

Avsluttet i duskregn

Vi våknet til regn og susing fra vinden i tretoppene. Men nede på bakken var det vindstille og vi fikk i oss både frokost og kaffe inne i teltet, før vi pakket sakene og gikk i skytteltrafikk fram og tilbake gjennom skogen til båtene. Vi fikk pakket båtene nesten helt uten uhell, kun en sovepose som trillet på vannet, og vi padlet ut av det isfrie sundet i duskregnet. Greit at vi skulle hjem, da det tar litt tid å tørke sovepose i kaldt regnvær.

Da vi rundet neset og satte kursen mot bilen, var det sterk motvind og hvite skumtopper på sjøen. Padlingen holdt oss i det minste varme, selv om fingrene kunne hatt det bedre. Relativt surt vær på de siste kilometerne satte motivasjonen på prøve, men vi bestod med glans, og selv med litt knoting med kalde kropper og fingre som skulle åpne luker og pakke i bilen i regnet, fikk vi det til. Men da alt var på plass og vi satt i bilen, kom varmen fort tilbake. Vi stoppet innom en egnet plass for en skikkelig god burger, og motivasjonskontoen var fylt opp. Vi hadde rett og slett hatt en nydelig vintertur på vannet!

Septembermagasinet gikk i trykken i dag!

Norge er et langt og variert land både når det kommer til geografi og til klima, så høst- og vintersesongen i kajakken fortoner seg veldig ulikt alt etter hvor du bor. På et tidspunkt fortalte jeg en venn i Nord-Norge at jeg skulle vinterpadle. Min vinterpadling her blant øyene vest for Bergen er som regel snøfri og en 8-10 grader i lufta. Da lo nordlendingen høyt og utbrøt: «Det dær høres ut som sommerpadlinga vårres!»

Fellesnevnerer for vinteren!
I septembermagasinet forbereder vi høst- og vinterpadlingen, for selv om vi har ulike vintre så er det fellesnevnere. Det er mørkt om kveldene, sjøen er kald, andre trafikanter på sjøen forventer ikke at det kommer en gjeng kajakkpadlere, tørrdrakten må på, lanterner og lys må tas med, batteri må lades opp, og kroppen må holdes tørr og varm. Her ser du litt av det du kan lese om i septembermagasinet:

I magasinet kan du lese regler og tips til både å se og bli sett på mørkepadlingene! Foto: Laila Reigstad

Vi starter ut med mørket!
Vi har lest Sjøveisreglene og funnet ut hva som gjelder for lyssetting av kajakk og padler. Det finnes noen regler, men mye er opp til hver og en av oss. Vi vet at her er det delte meninger, og det er lov. Mye avhenger av hvor du padler, hvor mange som padler sammen, været, skydekket, båttrafikk, lys fra land og erfaringen til dem som padler. Tenk igjennom at det både er viktig ha lys for å bli sett, men også viktig å ha lys for å se. I tillegg har vi fått vår faste skribent Hallvard til å guide oss i hvordan man navigerer i mørket.

 

Velkjente padlere har omtalt sine favoritt-tørrdrakter!

20-siders kjøpsguide på tørrdrakter!
De aller fleste av oss bruker tørrdrakt med ull under om vinteren, men det er jo en jungel av tørrdrakter å velge mellom! For å hjelpe deg på vei, enten det er din første tørrdrakt du skal kjøpe, eller om du må ha deg en ny en, så har vi kontaktet 9 erfarne, velkjente og dyktige padlere innen ulike grener, for å be de komme med omtaler av sin favoritt tørrdrakt.
VI stiller krav til hvilke drakter som skulle omtales:
Draktene må være i salg her i landet og ikke være en utgående modell,
må komme fra en anerkjent produsent,
må være til salgs flere steder,
dekke ulike prisklasser,
og være brukt over tid av den som omtaler drakten!
Padlerne leverte tilbake ærlige vurderinger av draktene, både det de liker og det de savner, hvordan draktene oppfører seg til deres bruk, og hvor holdbar de har vært over tid. Dermed foreligger en 20-siders kjøpsveiledning til deg der du får konkrete tips basert på hva du skal bruke drakten til og hva du har lyst å bruke av peng. God tur inn i jungelen!

Vi har testet Garmins InReachMini! Foto: Laila Reigstad

Og det kommer mer praktisk stoff!
Hva med kniv, må man egentlig ha det med på padletur?
Vi dveler over temaet.

Og hva med kommunikasjon når mobilen ikke har dekning?
Du kan lese vår test av Garmins InReachMini, som vi har hatt med på øde turer i 2 år.

Hvordan ta unike bilder?
Vår faste spaltist innen foto, Tomasz, har allerede testet ut tre plattformer til ditt actionkamera slik at du lett finner hva du trenger for å ta de unike padlebildene du drømmer om!

Tør man jakte sjøfugl fra kajakk?

Vår padlende jeger Tore, guider deg til hvordan å lykkes på sjøfugljakt fra havkajakk.

Og hva med oss som har smadret skegg-kassen?

Har du også bumpet litt hardt med kajakken så trenger kanskje du også hjelp fra Vidar til å fikse skegg-kassen?

Og så får du tips til noe helt nytt på matfronten på padleturen!
I matspalten lager vi saftig 2-håndsburger og steiker pommes frites på svaberget for første gang. Det endret måltidet!

Pommes frites på padleturen? Det var første gang for oss også! Foto: Laila Reigstad.

Og, aldri et magasin uten turinspirasjon!
Vi har packraftet hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet, og vi digget denne urbane og varierte turen.
Du kan også bli med inn i padledrømmen til Eivind, og la deg fasinere over hvorfor han lenge har kjent draget mot Skomvær, det lille fyret rundt 75 kilometer sør for Å i Lofoten.
Eller hva med å la deg flyte med når den ærlige Daniel forteller om mentale og fysiske aspekter da han i sommer padlet hele Norskekysten. Alt gikk ikke helt som planlagt!

VI brukte 5 timer ned Akerselvas 10 kilometer lengde, fra Maridalsvannet til Munchmuseet! Foto: Laila Reigstad.

 

Redningsselskapet og Padleforbundet runder av bladet, der du blant annet kan lese om hvorfor Padleforbundet nå overtar hoveddelen av aktivitetene på Bølgefestivalen i Nevlunghavn!

Vi gleder oss til å snart kunne sende ut septembermagasinet til dere!

Vinterpadlebilder!

Det er noe eget med vinterpadling, du har sikkert merket det:
vannet er så klart at man ser mye dypere, man må forsere is underveis på turen, kanskje henger det snø på trærne langs padletraseen, kanskje iser fordekket på kajakken ned, og kanskje må du kle deg opp til det ugjenkjennelige for å holde varmen?

I 2022 holder vi fotokonkurranse her i Padling!
Og det er enkelt å bli med: send oss ditt beste padlebilde i denne sesongen, gjerne med både folk og farkoster på!
Vi trekker ut bilder som kommer på trykk i årets fire magasiner, i tillegg til at bildene kommer her på nettsiden. Første magasin kommer i slutten av mars.

Premien trekkes i desember og har en verdi på 10 149 kr!
Vinneren får en tørrdrakt fra finske Ursuit gitt av Eian Fritid i Mjøndalen, og havkajakkboken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk»!
Det er mye større sjangse for å vinne her enn i Lotto, for å si det sånn!

 

På denne tid av året ønsker vi oss bilder fra vinterpadling. Vi vet at mange av dere padler i denne kalde, fine tida, og har du fått lurt opp mobilen og fanget det flotte øyeblikket så er du hjertelig velkommen til å sende inn ditt bidrag.
Du sender til padling@aboservice.no, og merk eposten med «Fotokonkurransen»!
Husk å skriv hvor bildet er tatt.

Gleder oss til en titt inn i din vinterpadletur!

Her er mitt vinterbilde, tatt på vei mellom Bergen og havgapet ved Værlandet. Veien ble smalere og smalere og det snødde mer og mer! Foto: Laila Reigstad

Vinterpadling: en historie, mange tips!

Hvordan vet du at du har forberedt deg tilstrekkelig til en vinterpadletur?
Spørsmålet ble stilt til den svenske kajakkinstruktøren Niclas Drottler.

 

Turleders kontrollfunksjon

– Det vet man jo aldri riktig. Men spørsmålet er todelt; dels handler det om ansvaret du har som individ, at du har forberedt deg skikkelig og kontrollert din egen utrustning for turen. Viktig er det også at man har et ansvar som turleder for å ha kontroll på deltakerne, deres erfaringsnivå og at de ikke bare er ordentlig utrustet, men at utstyret også brukes riktig, sier Niclas Drottler.

Selv en erfaren padler kan begynne å slurve når det går rutiner i forberedelsene for en vinterpadletur, når du har gjort det samme så mange ganger at du begynner å slappe så pass av at du slutter å tenke på hva du egentlig gjør. Plutselig kan du har glemt et moment som kan innebære livsfare, som å dra igjen glidelåsen i tørrdrakten. La oss se på denne førstnevnte vinterturen, hvordan den ble forberedt og hvordan den ble gjennomført, hva som ble gjort og hva som kunne vært gjort anderledes.

Sikkerhet
Det er lurt å holde gruppen samlet, både for sikkerhet, hygge og kommunikasjon.

 

Gradert som vanskelig

Vi skal på en todagers vinterpadletur på den svenske østkysten med en erfaren turleder som kjenner området veldig godt. Turen er gradert som vanskelig, ikke på grunn av at padlingen er teknisk vanskelig eller at det er snakk om lange padledistanser, men kun fordi det er snakk om vinterpadling. Saker og ting blir litt mer komplisert og utfordrende om vinteren, helt enkelt. Syv andre deltakere er med, hvorav alle, så nær som en, er erfarne padlere som er kjent med vinterepadling. Utenom en altså.

– Her har det tydeligvis vært en svikt i forberedelsene til turen. Vinterpadling stiller høye krav til deltakernes erfingsnivå, og er den klassifisert som vanskelig er det ekstra viktig at deltakerne holder riktig nivå, mener Niclas Drottler. At klassifiseringen av turen respekteres av deltakerne blir viktigere jo høyere grad av vanskelighet den har.

Sikkerhet
På vei mot åpent vann.

Grov sjø

Det er midt i desember med fem til ti minusgrader. Marken er dekket av et lett lag med snø og det er et tynt lag av is på sjøen i alle bukter og viker. Vinterstormen har mistet sin verste styrke, men vindstyrken er likevel seks til åtte meter i sekundet, og sjøen er til dels grov enkelte steder.

Deltakerne pakker kajakker og skifter klær. Alle, utenom en, pakker kajakkene mer eller mindre fulle av vanntette pakksekker som inneholder klær, mat og andre nødvendigheter, selv om det bare er snakk om en dagstur. Den mer uerfarne padleren pakker også ned noen saker, men ingen av de andre i gruppen merker hvor lite eller hva han pakker ned. De er alle opptatt av sine egne forberedelser og pakking. Dette er en padletur som forutsetter at alle deltagerne kan ta vare på seg selv og vet hva de gjør.

Sikkerhet
Kaldt i vannet og luften!

 

Sjokkert men rolig

Turlederen går gjennom planen for dagen, og gir en kort orientering om sikkerheten; hold sammen, og en blåsning i fløyten betyr at noen har kommet for langt bort. Så er vi endelig klare. Kajakkene kommer på sjøen og vi padler lystig avgårde. Etter noen timer velter en av deltakerne, uvisst av hvilken grunn siden bølgene ikke er spesielt høye eller vanskelige å takle. Han får hjelp til å komme seg opp igjen i kajakken, er litt sjokkert selvsagt, men likevel rolig. Han klager på at det er litt kaldt i tørrdrakten, noe de andre ikke synes er så rart i og med at vannet bare holder et par plussgrader. Med han tilbake i kajakken så padler vi videre.

Etter kort tid velter den samme på nytt. Han ligger i vannet ved siden av kajakken og et par av deltakerne hjelper igjen med kameratredning. Han er tilbake i kajakken, virker litt sammenbitt, men vi padler videre. «Det er ikke så lenge før vi er på lunsjstedet». Et par av de andre deltakerne holder seg i nærheten om det skulle skje noe igjen. Lederen for gruppen tar teten og setter kursen mot rasteplassen.

Sikkerhet
Forberedelse til ilandstigning.

 

– Før avreise på en organisert tur bør lederen ha overordnet kontroll på deltakerne og deres utrustning. Når padleren klager på at det er kaldt kan det være et varsel om at det er noe feil med tørrdrakten. Kanskje bør man vurdere å ta en pause i padlingen for å finne ut som det er forsvarlig å fortsette padlingen, eller kanskje bør man avslutte, sier Niclas Drottler.

Ingen tørre klær eller varm drikke

Vel fremme ved rasteplassen kommer forklaringen på hvorfor padleren var så kald i tørrdrakten sin. Det var nemlig litervis med vann inne i drakten. Han hadde en tørrdrakt for sportsdykkerne med doble glidelåser, hvorav bare den ene var lukket. Den er ikke tett og fungerer bare som en beskyttelse for den indre glidelåsen. Her var det med andre ord over en meters lekkasje hvor vannet rant raskt inn. Padleren hadde ingen tørre klær i oppakningen, ingen varm mat eller noe varm drikke. De andre i gruppen samler sammen klær til skifte og han får varm te og kaffe. Det blir fyrt opp et åpent bål for å forsøke å få tørr drakt og klær. Vår nedkjølte venn er svært takknemlig, men skjemmes av sin ubetenksomhet.

Det gikk bra denne gangen. Gruppens samlede erfaring og utrustning bidro til at det ikke ble noen annet enn en litt besværlig situasjonen for en nedkjølt padler, en som ikke var forberedt på det han skulle foreta seg, en som kanskje ikke burde vært med på denne turen. En padler nok som lukker glidelåsen i drakten neste gang!

Sikkerhet
Nedisning gjør ting mer komplisert og vanskelig!

 

Tips til vinterpadling

Ved kaldtvannspadling minker sikkerhetsmarginene, og det stilles høye krav til både kunnskap og forberedelse, også når det gjelder klær og øvrig utrustning. Som regel bør man ikke dra på padletur under slike forhold uten at man har øvd grundig i redningsteknikker. En egenredning er noe helt annet i november når det er fire plussgrader og det blåser sterkt fra siden, enn midt på sommeren på flatt vann.

 

Kunnskap og forberedelse

Om jeg havner i vannet og min rulle ikke fungerer, hva gjør jeg da? Har jeg alternative redningsteknikker, og hvor lenge kan jeg ligge i vannet uten at jeg blir så nedkjølt at det påvirker mine muligheter til selvredning? Å forstå spørsmål som dette, og hvordan hypotermi virker om man skulle havne i vannet, kan være forskjellen på liv og død. Det er også viktig med kunnskap om hva som skjer med oss kajakkpadlere når vannet fryser til is og den tenkte ruten ikke lenger er padlepar, eller når padleluker og rorvire fryser fast.

Sikkerhet
Isbryter.

 

Utrustning og klær

Ekstra vinterutrusning kan være ispigger, termos med varmt vann og belysning. Det er viktig å huske på at det blir tidlig mørkt om vinteren. Men spørsmålet er nok om ikke vinterklær er den viktigste utrustningen for en vinterpadler, Tørrdrakt med tørr underdel, votter/hansker og neoprenesko er den vanligste uniformen, og det finnes nærmest like mange varianter på dette feltet som det finnes padlere. Et plagg som er bra å padle i, er dessverre ikke nødvendigvis et like godt plagg å bade i.
Ved siden av valg av klær å bruke under padlingen, bør man også ha med et skifte, som er pakket tørt.

Er det alltid bedre å være flere på tur?
De fleste er enige om at man ikke bør dra alene å padle vinterstid. Men samtidig er det viktig at det selskapet man velger har den erfaringen, kunnskapen og den utrustningen som er nødvendig. Å ta med noen uten nødvendig erfaring kan resultere i at sikkerhetsmarginen blir mindre i stedet for større.