En av de positive effektene som oppsto her hjemme som følge av pandemien, var at svært mange nordmenn skaffet seg kajakk. Nå drar det seg mot jul. Det er nok fortsatt flere som får ski i julegave enn dem som får kajakk, men likevel er det stadig flere av oss som bryter barrieren knyttet til det å padle nå, vinterstid. Og bra er det!

Små og større vassdrag forsvinner når urbaniseringen brer seg. Ingen bryr seg om en bekk eller elv. De havner i rør. Samtidig er alle enige om at de skal bevares. På en søndagstur gjennom Åsane i Bergen padlet vi nesten seks kilometer i kjøpesenterterreng, og vi talte ihvertfall 14 handlevogner. Men vassdraget lar seg rydde, ogvi håper det kan bli en perle både fra landsiden og fra kajakk.

Om det er morgen eller kveld spiller ingen rolle. Når sjøen roer seg og legger seg flat er det noe fredfullt og ekstra innbydende ved fjordlandskapet. Vi inviteres rett og slett ut til å nyte de vakre, uimotståelige speilbildene i naturen, og når vi sitter i kajakkene våre i slike omgivelser er det flere av oss som kjenner på en indre ro.

Husker du den litt koselige mannen i TV-serien Livet på Saltkråkan? Den svenske kajakkprodusenten Melker er oppkalt etter ham. Navnet gir assosiasjoner til hav og sol. Gründeren Pelle Stafshede vil også at vi skal tenke miljø. Ja, han tenker på hele verden!

- Skal vi ikke like godt padle Norge på tvers? spurte Egil, og idéen var sådd.

Havtåke kommer i ny og ne langs kysten – særlig i sommerhalvåret, og mest typisk når temperaturen i lufta er vesentlig høyere enn i sjøen. For padlere kan tåke være et større problem enn for båter. Det har med utstyrsforskjeller å gjøre, men også at kajakker ikke er så lett å fange opp på radar. Vi blir dermed særlig sårbare i våre små farkoster når sikten blir redusert.

Turen som beskrives her – som både starter og blir avsluttet i småbåthavna på Runde, med Grasøya som turmål – foregår i eksponert farvann, nesten fra første til siste padletak.

Han har 25 år bak seg i den britiske marinen, han padler alt av kajakker, han har konkurrert i kajakk, han har hele den britiske BC-stigen i kroppen, han bygger nå opp kanostigen innen Norges Padleforbund, han holder kurs i bushcraft, ekspedisjonskunnskap, og overlevelse på sjøen, og er direktør for Redningsselskapets opplæringsakademi. Han kunne sagt mye, men men vet du, han er grei og har bare fem små ønsker til oss padlere!

Solen er i ferd med å gå ned, men solstrålene glitrer ennå i en speilblank fjord. Jeg har ventet på dette øyeblikket, og nyter det nå i fulle drag. Hvert lille sekund av solnedgangen byr på stor magi. Etter den gyldne timen kommer blåtimen; også den er verdt å få med seg.