Påskelanglesing. Kajakkåseriet – Ladyshave

Dette kåseriet er ikke direkte en krim, men kan leses som en advarsel. Parolen lyder – bruk redelig betalingsmetoder, stol på deg selv og velg kajakker med plass til bare en.

– Vil du krysse Amerika sammen med meg? Vannet under oss er selveste Stillehavet. Ikke helt betegnende vil jeg påstå. Nå skvulper det også godt over ripa. Ikke heller padler vi i takt.

Dette er min første padleopplevelse, sittende i den bakerste cockpiten i en tandemkajakk.

Grunnen til at jeg har havnet her er en kombinasjon av utferdstrang og nysgjerrighet. Dette igjen har ført meg til ei baptistkirke på sydhavsøya Toga. Jeg reiser alene, men er så heldig å, som turist, å bli adoptert av et misjonærpar. Brått har jeg egen adresse Nuku´alofa – så og si på den andre siden av kloden.

Reisekassa er omvendt proporsjonal med antall sjømil hjem. Manjana, manjana. Nå bor jeg jo helt gratis!

Ved aftenbønnen takker jeg Gud for et herlig husly, ja ikke desto mindre en deilig himmelseng! Men med gjestfrihet følger også plikter. Også misjonærektepar kan nemlig ha sine baktanker. De vil skjenke meg en sønn. Rettere sagt, deres sønn. Joda, sønnen er i sin beste alder, sjarmerende, generøs og på lik linje med så mange andre misjonsbarn, både fristilt, fortapt og forsømt. I prinsippet passer dette meg helt fint. Uten tilsyn er han både grenseløs og fri. Som en direkte konsekvens befinner vi oss derfor nå i en rød tandemkajakk, ganske sikkert leid og betalt med foreldrenes penger. Helt i tråd med overmotet, eller også troen på at vi er Guds barn, og at vi ustanselig har en som vokter over oss, padler vi ikke langs land, snitter ikke trøtte palmer eller legger til på hvite strender. I stedet krysser vi dype sund og plasker oss fra øy til øy.

Ja, øyer så små at de til dels ikke kan kalles øyer. Øyer så små at de, den dag i dag, på grunn av et stadig stigende hav, bokstavelig talt har gått dukken. Når misjonærmannegutten nå snur seg og frimodig spør om jeg ville krysse Amerika med ham, sikter han selvsagt til et annet transportmiddel enn kajakk. I stedet fabulerer han om en åpen bil og påstår at det hjemme i garasjen venter en Corvette. Hjemme, det er USA. Ja, jeg nevnte jo at han var et frihetens barn?

Dette er altså min aller første padletur. I Stillehavet. I en tandemkajakk. Med en amerikaner.

Det kunne vært verre. Det kunne også gått galt. For det første leier vi kajakken uten erfaring. Våttkort finnes ikke. Hai er temmelig typisk. Redd er jeg likevel ikke. Angsten kommer først når guttemannen legger andre paner og dertil involverer meg. Ikke bare skal vi krysse det Amerikanske kontinentet.

Sannelig går han ikke også med en liten eske i lomma. En ring.

Den dag i dag forstår jeg det fremdeles ikke. Den gang, som 20-åring, følte jeg meg virkelig ute på dypt vann. Fridde han bare fordi vi – så og si, var i samme båt?

Brosjyre, Tonga
Fristelser: Tonga lokket med strender, dykking og kajakktilbud. Foto: Marte Østmoe

Svaret fikk jeg aldri, til det var jeg for feig. Spurte aldri. Smilte bare. Smilte bare på utsiden. Inni raste det. Amerikaneren hadde et krav.

Heretter må du barbere leggene!

Vips! Plutselig har jeg en egen vilje, penger i kassa og en ferdigpakket sekk. Jeg booker meg inn på stedets eneste Bed & Breakfast. Her, fra det hvitkalkede taket, smeller det kakkelakker ned som hagl. Dette er likevel å foretrekke. Sittende i kakkelakkregnet lover jeg meg selv følgende: Jeg skal aldri gifte meg – et løfte jeg selvsagt har brutt.

Jeg skal aldri barbere leggene.

Dette et løftet har jeg selvsagt også brutt.

Verken fysisk eller symbolsk skal jeg heller aldri noensinne sette meg i en tandemkajakk – et løfte jeg fram til nå har klart å holde.

Min nåværende kajakk er ikke leid hjelp av kollekt, men kjøpt av egne penger. Jeg padler mer enn gjerne sammen med andre, men båten har bare plass til en. En og bare en.

To på en, kajakk
Aldri mer tandem: Fint å være to, men det må padles i takt. Foto: Asad

Påskegult er pent, men ikke bare positivt

Påsken er gul. Fargen gjør oss glad og synes dessuten god på havet. Likevel er det noe som ikke stemmer. 

– De gule kajakkene går fortere i stykker enn de andre. Dette konkluderer Chris Vermaak fra Kayak Gozo.

I mars holder havet 15 grader, men er både klart og fristende. Påsken er sesongstart på denne øya midt  mellom Europa og Afrika.  I løpet av vinteren har bedriftens 150 kajakker fått en skikkelig overhaling. Spesielt de gule.

Chris viser til 15 år som kajakkisntruktør. Under de siste fem årene har han bodd på den lille øya Gozo. Her er det over 3400 soltimer i året. Det snør aldri, regner sjeldent, men UV-strålingen kan være svært høy. Dette, i tillegg til høy konsentrasjon av salt i havet, gir kajakkene hard medfart. I tillegg kommer selve bruken. Mange av dem som padler med Kayak Gozo er nybegynnere. Ikke sjeldent stanger de inn i bergarter som kalkstein, vulkanske og dessuten skarpe stalaktitter og stalagmitter. Ikke desto mindre hender det at deltakerne krasjer inn i hverandres båter. Chris Vermaak sukker. – Se på dette, sier han og peker.

Det er unektelig de gule kajakkene som får flest skader!

 

Kayak Gozo
Kalk og salt: Klimaet på Gozo er midt, men salt, UV-stråler og uvørne debutanter gjør at kajakkene kan få hard medfart. Foto: Kayak Gozo

Varme farger og farger som varmer

Hanne Telling fra DesignKayak i Danmark er litt med moderat når det kommer til å gi skylden på selve fargen. – Kvaliteten avhenger nok mer av platstypen, sier hun, men legger til at plastens tykkelse spiller en sentral rolle, samt hvordan båten behandles. DesignKayak har sterk interesse for fargenes virkning og egenskaper. Hanne Telling bekrefter at varme kan ha en spesielt uheldig virkning på plasten. – Det er forskjell på  hvordan de forskjellige fargene reagere på varme, konkluderer hun, –  men det vil primært være plastkvaliteten og typen, som utgjør forskjellen.

Plast og hvordan det behandles er en hel videnskab!

På øya Gozo midt ute i Middelhavet løfter Chris 15 kajakker tilbake i stativet. Dagens andre grupper er tilbakelagt. Han stryker over plastbåtene. – Hm?

Hele vinteren har gått med på reparasjoner. Hvor lenge vil de holde? Båtene som har mest skader er definitivt de gule.

Gul eller rød: Fargen spiller en sentral rolle når det kommer til kajakkenes varighet. Det mener Chris Veraak. Foto; Marte Østmoe

Båtmesse – også for padlere og dykkere

Til båtmessa i Göteborg kommer ikke bare tøffinger med raske briller. Dykkermasker er også relevant.

Båtmessa i Göteborg har en historie som går 64 år tilbake. I år byr man på 200 ulike utstillere og 300 båter. Hele 30 premier som skal deles ut. Messen varer fra 3. til 11.februar. – Finn din drømmebåt og start ferien nå, lyder det i reklamen. Heldigvis er det ikke bare snakk om store motorer med høy akselerasjon. Også kajakkprodusenter har sneket seg med.

Melker markedet 

Palle Stafshede, gründeren bak det svenske kajakkmerke Melker AS har sin egen stand og lover messetilbud du ikke har sett maken til. Etter messen vil utstillingskajakkene også legges ut til salgs, da for enda lavere priser. I bladet Padling har vi skrevet om Pelle tidligere, da med hans økologiske filosofi og evnen til å produsere båter av plantebaserte materialer.

dykkermaske
Sikkert dykk: Ta med ekstra skift hvis du vil dykke i Göteborg under Båtmessa kommende helg. Foto: Båtmessa i Göteborg

Tørrtrening og dobbel halvstikk

I tillegg til å sjekke ut årets kajakker, oppfordres du på båtmessen til å ta årets første dykk. Göteborgs mest anerkjente dykkesrsenter, Flying Divers, er til stede og gir deg en trygg, men spennende undervannsopplevelse. 

Båtmessa tilbyr flere andre morsomme, men også nyttige aktiviteter også for barn. Eksempelvis kan det være relevant å lære seg kunsten å ta på seg en redningsvest på riktig måte, eller øve inn diverse smarte, maritime knuter.  

Planlegger du å dykke, da er det lurt å ta med et ekstra skift. Men skal du prøve surfesimulatoren, holder du deg imidlertid tørr på beina. Båtmessa er med andre ord ikke bare for dem som vil sitte stille og holde i et hvitt, skinntrukket, ratt mens båten durer i vei, messa er også for oss som liker å bruke kroppen som motor.

tørrtrening surf: Båtmessa i Göteborg
Tørrtrening: Hvor lenge klarer du å holde balansen i en oppblåsbar bølge? Foto: Båtmessa i Göteborg

De nære ting -bli leder du også!

Kompetanseheving er aldri feil. Du blir glad og klok og kan i tillegg hjelpe andre, pluss styrke padlemiljøet. 

I løpet av de siste 10 årene har interessen for vannaktiviteter økt enormt. Rådgiver i DNT Oslo og Omegn Frivillighet Fjord, Juel Victor L. Grande peker spesielt på den positive utviklingen i hans eget område. Her det mange, mange som ønsker å padle, men hvis de ikke har gjort det før, er det da trygt?

Ta det varlig

Grande og Turistforeningen vil ikke skremme, men synes likevel det er viktig å realitetsorientere nybegynnere. Det er ofte et godt første steg å melde seg på et kurs for å lære enkle padleprinsipper. Kanskje kan det også, med økende erfaring, være interessant å selv bli turleder? Fra og med 2024 starter DNT opp med Nærturlederkurs også for kanoaktivitet.

Lav terskel gir flere padletak

For å lede en gruppe med nybegynnere kreves ikke på langt nær like stor innsats som Padleforbundets første instruktør- og turledernivå. Kurset i regi av DNT holder likevel et høyt nivå når det kommer til både padleteknikk og sikkerhetsrutiner. Juel Victor Grande presiserer at det er forskjell på det å padle i stryk og å padle på flatt farvann. Til dem som vil delta på et kurs, eller dem som ønsker å ta kurset for å bli Nærleder Kano, sier han at det heretter vil bli kan tilbys trygge lavterskelaktiviteter for nybegynnere i hele landet.

.

Kanoer i sivet
Suser i sivet: Å padle krever også hvile. Foto: Juel Victor L. Grande

FAKTA

  • Kursbevis for Nærturleder Kajakk og Kano er under utvikling, og vil være klart til oppstart av kanokursene våren 2024.
  • DNT Oslo og Omegn drifter 8 kajakkanlegg.
  • 7000 deltagere her i løpet av få år deltatt på kajakkurs og arrangerte turer.
  • Frivilligorganiserte turtilbudet har vokst spesielt.
  • Via “springbrett-kurset” Nærturleder Kajakk har foreningen nå skolert rundt 150 nye kajakkturledere.

 

Kong vinter visiterer Danmark

Kong vinter har inntatt Danmark. Dette selv om den danske dronningen har gått av med pensjon. 

Danmark er ikke det landet vi assosierer med vinter. Men nå er den her. Vår mann, Vidar Lyrstrand, alias eventyrinorden, spør på sine nettsider:

Er du sikker på at du benytter deg av vinteren helt maksimalt?

I bladet Padling har Lyrstad hjulpet oss å renovere en kano. Nå hjelper han danskene med å kle seg godt og praktisk. Ikke minst utfordrer han dem med ut i snøen. Det danskene kanskje mer er vant til er å hygge seg inne når det er kaldt ute. Vinterhygge er best på Dansk, mener Visit Danmark. Ikke overraskende oppfordrer turoperatøren Outdoor connection til det samme. Det gnistrer av deres kajakkbilder fra Gudemåen. Og selv om Danmarks kjære dronning nå går av med pensjon, sitter kong vinter godt tilbakelent på tronen. Det er deilig å ha det kaldt – i Danmark.

rød kajakk på isen
Vinterdeilig: Danmark er ikke bare tivoli og strender. Kong vinter har satt seg ned for å bli. Det må utnyttes! Foto: Willi Squindo Outdoor Connection

 

Svart senker natten seg – å padle i mørket

«Solskinnspadlere». For erfare padlere kan ordet uttales med en viss forakt. Noen oppsøker heller det motsatte. De tiltrekkes mørket.

Hvorfor skal man sove bare fordi det er mørkt? Dette sier Frode Stokkeland fra Flekkerøy bølgepadlere. Stokklands r-er røper at han sogner til et av landets sørligste punkt.  Stedet er Flekkerøy utenfor Kristiansand. Her er det ikke bare bløte konsonanter, hver fredag morgen, tidlig, tidlig, oppsøker Flekkerøy bølgepadlere det våte element. Dette til tross for at sola ennå ikke har våknet. Dette til tross for at både himmel og hav er en eneste sort sort masse.

Svart belte

– Det gir liksom en ekstra touch, ja, svarer Frode Stokkeland. Han snakker om mørkepadling og kan fortelle at det som nå er en tradisjon, startet opp som en tilfeldighet. En innskytelse for 10 år siden. Frode var som vanlig på vei til jobben i sin rolle som utbygger. Det vil si, før han satte seg i kontorstolen skulle han ta en tur innom treningssenteret som strategisk sett var plassert i første etasje i samme bygning. – Å trene på tredemølle hver fredag morgen var altfor kjedelig, konkluderer Frode i dag. Denne morgenen gikk det med andre ord et lys opp for mosjonisten. Fortsatt var det så tidlig på morgenen at luften var stummende mørk. Armbåndsuret viste 05.30.

Jeg startet opp med mørkepadling 9. januar 2014 og har holdt på siden.

padle i mørke
Sorbet: Hver fredag morgen treffes Flekkerøy bølgepadlere for å møte mørket, isen og vinteren. Foto: Flekkerøy bølgepadlere

I trygge hender

Stokkland oppfordrer alle padlere til å prøve det samme. Eller kanskje ikke riktig alle? Det vil si, under denne aktiviteten må du ikke være alene! – Vi har blitt en fast gjeng fra Flekkerøy bølgepadlere, forteller han. – Vi  treffes hver fredag morgen. Stokkland legger til at dette med å padle sammen selvsagt gjør situasjonen både tryggere og langt mer hyggelig. For en stund siden var det eksempelvis en i gruppa som for andre gang fikk skulderen sin ut av ledd. Da var det uhyre viktig at de andre var til stede for å organisere sleping og henting med ambulanse. Men også mindre dramatiske hendelser kan virke store nok når havet er belagt med skummende, sort velur.

Ved et par anledninger har vi mistet hverandre av syne.

På plass og lett å finne

Når noen i gruppa forsvinner i mørket, da gjelder det å følge reglene. Deltagerne av Flekkerøy bølgepadlere tar fram telefonen. Ikke for å ringe, men for å lyse. Hvis personen fortatt ikke viser seg, da er avtalen at alle skal padle tilbake til basen. Basen til bølgepadlerne ligger på Geiderøya på Flekkerøy rett inn fra velegnede områder for brott- og bølgepadling syd for Oksøy fyr.

Å ha tilgang til noe slikt gjør det selvsagt lettere å raskt komme både inn og ut av padlesituasjonen. Utstyret ligger klart. – Det tar cirka 15 minutter fra vi treffes til vi er ute på havet, informerer Stokkland. Det samme gjelder når turen er slutt. Godt og vel 45 minutter etter at han har lagt inn årene, sitter han nydusjet og godt tilbakelent på kontorstolen med en kopp kaffe. Det er to helt ulike verdener som får plass innenfor dagens første timer. – Det gir noen gode refleksjoner ja, filosoferer Frode Stokkeland. Ikke bare har han unngått et monotont treningssenter. Han har praktisert noe av det han liker aller best her i verden og samtidig fått brukt tid sammen med venner som deler hans lidenskap. Vi befinner oss desidert på den mørkeste tiden av året. På denne tiden er solskinnspadlerne helt fraværende. En anne gruppe inntar bølgene. Frode Stokkland er ikke i tvil:

Det er nå det er gøy å padle!

retrett, padle i mørket
Retrett: Klokka er ennå ikke sju, men turen avsluttes. Kontoret kaller. Foto: Flekkerøy bølgepadlere

 

Finn lykken i Finland

6. desember er Finlands nasjonaldag. Fremdeles er finnene også verdens lykkeligste. I tillegg kan de sjalte med 1000 sjøer å padle på. 

Det store tallet er likevel en sannhet med modifikasjoner. Ikke er det 1000. Ikke er det en gang 100. Det rette tallet skal være 188. Sjøene er omringet av irrgrønn skog. Her anbefales minst tre aktiviteter:

  1. Padle kano og utforske finsk natur.
  2. Ta et cruise med et gammelt dampskip på Finlands største innsjø Saimaa.
  3. Ta badstue. Spesielt anbefales tradisjonelle sauna varmet opp med ved.

Velger du fra øverste hylle, da leier du kano eller kajakk. Spesielt er det mange utleiere langs nasjonalparkene Kolovesi og Linnarassari.

Finland
Tusen: Finland omtales som de tusen sjøers land. I virkeligheten er det under hundre, men likevel mange nok. Foto: Raija Lehtonen, Valokuvaaja Juho Kuva

Som regel inngår det i leien, vest og kart, samt vanntette bager. Vil du padle over flere dager anbefales det å laste ned Excursionmap.fi. Du kan også booke deg på arrangerte turer med guide. Eksempelvis på Julma-Ölkky – en av Finlands tre canyoner.

Ønsker du ikke å følge en gruppe, men klare deg helt selv? Det er ikke umulig! Lei en hytte da vel! Finnene er nesten like glade i hyttens sine som oss nordmenn og det skal finnes en halv million hytter i landet. Bruk gjerne 2 –3 dager på bare å lande. Først nå finner du den ekte roen. Ikke umulig blir du like fornøyd som en gjennomsnittlig finne. Altså en av verdens lykkeligste personer. 

Flatt vann og bratte stup: Finland er et padleeldorado med 1000 muligheter. Mikko Nikkinen
Flatt vann og bratte stup: Finland er et padleeldorado med 1000 muligheter. Foto: Mikko Nikkinen

 

Planlegger padleåret nå

Ut i det fri er ikke bare en herlig visjon, men navnet på en kurs- og turarrangør innenfor kajakkpadling. Stedet er Moss og Østfold, men turen går også til Sverige og Hellas.

– For det kommende året har jeg som mål å ha programmet klart i oktober året før. Dette sier Per Olav Eliassen (55). For to år siden gikk han ut av den faste jobben som lærer ved Jeløy folkehøyskole i Moss. I et år drev han firmaet Ut i det fri AS parallelt med undervisningen innen reiseliv, friluftsliv og vannsport. Nå er han mer ute. Mer fri!

Kokekaffe og den gode samtalen

Lenge var det dykking som var Eliassens store interesse. Også her er han sertifisert instruktør. Han har drevet dykkeskole i Moss og jobbet i Hellas som dykkeinstruktør. På et tidspunkt tok padlingen mer og mer over. I tillegg til å arrangere turer, tilbyr han padlekurs av ulik vanskelighetsgrad, men også kurs innen livredning og førstehjelp. Bedrifter har også benyttet seg av Ut i det fri når det skal skreddersys spleisende arrangement, kick off og teambuilding. – Mange er takknemlige for at andre kan legge til rette for slikt, og naturbaserte aktiviteter er i vinden, forteller Eliassen.

Padling på primstaven

Først ut på kalenderen i 2024 er rullekurs og workshops i basseng og en vinterpadletur i mars. Destinasjonen er Hvaler og har du ikke egen kajakk og heller ikke bil – ja, så kan du like fullt melde deg på. Fra Oslo og helt fram til Sand Marina går det buss, utstyr og kajakk kan du låne. Tørrdrakt må leies.

Det eneste som kreves er en god sovepose som holder minst 6 minus, underlag og telt, matlagingsutstyr, klær, drikke og mat for to dager. Få dager etter denne turen arrangeres kurs i brott – og bølgepadling for nybegynnere i samarbeid med Eian Fritid, deretter ruller det på med ulike kurs og både lange og korte turer. Vi har også et veldig morsomt kurs i tørking av mat til tur. Dette er i samarbeid med Norvantur, og her lærer deltagerne og sette sammen sin egen smakfulle og næringsrike tørkede turmat, som et alternativ til ferdige poser som inneholder mye man ikke har oversikt over.

Ut i det fri
Bløte pakker: Våttkort i julegave kan være en lur idé og kan bestilles av Ut i det fri AS. Eliassen minner om at mottaker må være litt interessert selv. Hvis ikke kan initiativet slå tilbake. Et våttkortkurs bør ikke komme som en stor overraskelse! Foto: Kim Bomstad.  

Ringer i vann

I tre år på rad har Ut i det fri AS også tatt med seg deltakere til Kroatia. I år er det Hellas som gjelder. Programmet finpusses i disse dager og lanseres straks. Nettopp dette tilbudet med yoga og padling er Eliassen ganske alene om, men kurs og turarrangører er det flere av som han konkurerer med.  – Nei, retter Per Olav Eliassen vennlig og både pedagogen og livredderen trer fram: – Padlemiljøet her er både gjennomsiktig og lite, det er ingen idé å konkurrere. I stedet supplerer vi hverandres tilbud og gjør hverandre gode.  Jeg har et godt forhold til lokale padleklubber som DNT Vansjø Havkajakk og Fredrikstad og Sarpsborg Kajakklubb, og sender mange nye padlere deres vei, Det er en fin ting å kunne gjøre sier Eliassen.Men for å bli god, må man også planlegge og holde seg oppdatert. For 2024 legges de aller siste brikkene på pass nettopp nå. Eliassen ser framtil et nytt kalenderår: – Jeg gleder meg!

 

Foto hovedbilde: Anette Heggem

 

Nordland på lista til National Geographic

Nordland er nå på lista over steder som anbefales av Naturmagasinet National Geographic.Padler og kajakkinstruktør Kristin Nordhus Karlsen er ikke overrasket.

Kristin Nordhus Karlsson startet å padle i 2004. Hun kjenner fylket sitt fra Andenes i nord til Gutvika i sør. Fra hjemmet hennes i Rana, og ut til den fantastiske kysten beregner hun cirka en times kjøring med bil. På taket har hun selvfølgelig kajakk. Den siste tiden har hun vekslet mellom kajakk og kitesurfing. Havet og kysten her i nord er en stor vakker lekeplass, men været og naturforholdene må møtes med respekt og evnen til å tenke sikkerhet.

Nordland
Ut av disen: Nordland med sin levende kultur og utfordrende natur er nå oppdaget av naturmagasinet National Geographic. Foto: Kristin Nordhus Karlsson

Fylket byr på en genuin variasjon av både eksponert og skjermet farvann. Ved store deler av kyststripen finner man tusenvis av øyer, holmer og skjær. Her kan man padle et helt liv og oppdage nye vakre plasser. Kristin som til daglig arbeider som psykiatrisk sykepleier er mer enn villig til å dele padle-eldoradoet med både erfarne og nye padlere, men informerer om at mange av de fineste destinasjonene ligger ute på øyene. For å komme dit må du ta hurtigbåt eller ferge. Eventuelt kan du starte padleturen fra fastlandet og la denne transport etappen bli en del av turen.

-En spennende padledesinasjon er øy-været ute på Træna med eksempel øya Sanna. Stedet er kjent for Trænafestivalen. Her slår storhavet inn med sine råe variasjoner, og gir spennende og eksponerte forhold. Å padle her er ikke for amatører!

 

Bodø er kåret til europeisk kulturhovedstad i 2024 og naturen beskrive av National Geographic som voldsom.

 

Nordland, Sanna
Helt Sanna. Øya Sanna i Træna kommune er et yndet turmål, men ligger langt ute i havgapet. Foto: Kristin Nordhus Karlsson

Hittil har Kristin Nordhus Karlsson tilbydd sine padletjenester til arrangører som Rana Spesialsport, Meløy Adventure og Støtt Brygge, men vurderer etter hvert å starte for seg selv. I padlestigen, er hun på trinnet -Videregående Hav og har de siste årene avholdt grunnkurs og teknikk-kurs i kajakk samt guidet i ulike farvann. Når National Geographic nå lokker på flere turister, både norske og utenlandske, er positiv, men minner om at dette fordrer til at både de ulike kommunene, lokalbefolkningen og reiselivsnæringen er godt forberedt. Blant annet nevner hun nok og tilgjengelige sanitetstilbudene, avfalshåndtering og en god langtidsplan for å unngå unødvendig slitasje på terrenget.

– Både de tilreisende og besøksstedet har et ansvar her, sier hun. Videre sier Kristin -Når det kommer til selve turmålet og aktiviteten må turistene oppfordres til å lese seg opp og selv vurdere om de er kapable og har det utstyret som trengs i møte med en natur som National Geographic med rette beskriver som voldsom.

Fin fjord, Nordland
Fin fjord: Velg gjerne skjærgården eller fine fjorder når du skal padle i nord. Foto: Alexander Kuhn

Nye funn i fjæra

Du har funnet den perfekte bukta og skal legge til. Et berg luner mot vinden og du har sola midt imot. Men hva er dette? Havet har skylt i land et slepetau, flere plastflasker, et stykk gul crocs og en vrengt gummihanske. Hva nå?

– Det verste er likevel de aller minste plastbitene. Mikroplasten er veldig vanskelig å plukke opp. Dette sier miljøkunstner Kari Prestgaard. Hun og kollega Astor Andersen kaller seg «plastnomader», de reiser rundt i Europa og lager plastkunst med barn og unge. Mellom 2010 og 2023 har de formidlet plastforsøpling og laget kunst av strandplast over 25 000 barn. Prestgaard/Andersen har også vunnet en FN-pris for sin plastkunst. 

– Vi plukker og samler plastsøppel over hele landet, sier Kari, men legger til at de også har arbeidet i England, Frankrike, Spania, Portugal og på Kreta, Sardinia og på Kanariøya Fuerteventura.

 

Andersen/ Prestgaard
Plastforkjemperne Andersen og Prestgaard har i flere år laget kunst av plast på avveie. Foto: Marte Østmoe

Prestgaard/Andersens kunst er innkjøpt både av Stortinget, fylkeskommuner, kommuner, museer og organisasjoner. Kunsterduoen er også representert med egen utstilling i FN-bygget i Genève. Når vi legger til i en forsøplet bukt, er det likevel ikke kunst det første vi tenker på.

Tunge tanker

Vår første tanke er snarere: Hvor kommer all denne elendigheten fra?

Er det virkelig slik at dem vi deler havet med, tror at søppelet forsvinner i det samme det går over ripa? Ifølge Verdens naturforbund, WWF, havner mellom 9 og 11 millioner tonn plast i havet hvert år. Ingen av oss ønsker vel å vasse i søppel i fremtiden? Alle er vi vel opptatt av en ren klode? WWF går likevel ut ifra at mengden plast på avveie vil øke de næreste årene. Innen 2040 anslår man at andelen vil øke fra 11 millioner tonn i året til nærmere 35 tonn i året. Kanskje mer.

Plastpromille

Av plast som havner i havet mener forskere at 95% synker til bunns. Ergo er et bare 5% vi i virkeligheten ser. Den lille bukta der vi nettopp har lagt til ligner en søppelplass, men skrotet utgjør bare en ørliten plastpromille i det store bildet. Det er skremmende, men det går også an å gjøre noe med det. 17. mars hvert år arrangeres Den store strandrydderdagen. Dette er Norges største ryddedugnad. Hold Norge Rent står bak dette tiltaket og den som ikke rakk å være med i mars får en ny sjanse i september – Strandrydderuka.

Men hvorfor vente til høsten? Skal vi inntil da bare la søppelet ligge?

– Nei mener Bo Eide. Han bor i Tromsø har holdt på med marint avfall i 10 – 12 år.

Om padlere har ekstra stort opprydningsansvar vil han kanskje ikke skrive under på, men som vi har i alle fall en stor mulighet! Plassproblemer vil Eide ikke høre snakk om.

– Alle har plass til en ekstra sekk bak!

 

padling mot plast
Bo Eide mener at det alltid en plass til en ekstra sekk plast. Foto: Bo Eide

Funn og plastfangst

– Vi er mange, og vi er over alt! Sier Bo Eide og peker på det faktum av padlere kommer til på steder der ingen andre har vært. De gangene Eide gjør funn som er så store at de ikke kan fraktes i land, da tilkaller han hjelp. Her er listen lang. Er det snakk om avfall fra fiske og havbruksnæringen skal Fiskeridirektoratet kontaktes. Andre viktige aktører er Kystverket, Kystvakten, Statens naturoppsyn og Hold Norge Rent. I tillegg er det bra og alliere seg meg gode venner som kan finne depotet du har samlet opp og hente med seg resten.

padlere mot plast
Ring en venn og vær sammen om å hente plasten i fjæra. Foto: Bo Eide

–  Vi finner ting ingen andre finner og kommer til der ingen før har vært.

 

Bo Eide, ivrig medlem i facebookgruppa Padlere mot plast

Bo Eide
Bo Eide tar både padletak og samtidig et tak for miljøet. Foto: Bo Eide

 

Noe av plasten må gjerne bli til kunst slik Kari og Astors vil, men mesteparten må leveres på miljøstasjoner. Eide er optimistisk. Hvis WWF maler har tall som skremmer, ser han fremdeles lyst på fremtiden. – Det blir bedre, sier han: – Det blir mindre og mindre plast på avveie!

Funn av plast på padleturen?

Plukk det opp og ta det med. Eller si i fra til:

Meld deg inn i facebooksiden padlere mot plast HER

Les mer om Senter mot maritim forsøpling HER

padling mot plast
Ikke alle emoji er like positive. Foto: Bo Eide