Kajakk som emneknagg. Her finner du alle våre artikler som er markert med #kajakk. Er du på jakt etter tester kan du lese flere tester av kajakk her. Vi har også spesifikke emneknagger som «Havkajakk«. Magasinet Padling setter fokus på deg som liker kajakk.
-Kajakken jeg kjøpte på Finn var en stor seildukskajakk laget hos Anders Thygesen, forteller Jon David. Jeg ville ha en treningsbåt, men hadde også å lære rulla. Innen kort tid kjøpte jeg meg en Seabird Black Pearl-kajakk, som er mindre enn seildukskajakken. Jeg gikk over til grønlandsåre, og satte i gang med å lære ulike ruller!
Det ble en sånn greie!
-Jeg fant listen over alle de 31 ulike rullene, jeg kjøpte en rullevideoer med Dubside og Maligiaq, og fant også ut at det faktisk var konkurranser i rulling, fortsetter Jon David. Det ble en sånn greie denne rullingen!
Jon David Jenssen hadde oppvisning både i rulling og taugymnastikk på Oslo Rullefestival i august 2022. Dronebilde: Laila Reigstad.
Svensk mesterskap 2014
-Samme året, altså i 2014, skulle jeg til Stockholm med min bror, forteller Jon David. Jeg visste at det skulle arrangeres uoffisielt svensk mesterskap i rulling og jeg meldte meg på. Det var mitt aller første møte med rullemiljøet. Jeg var spent. Og jeg vant!
NM på Stokkøya 2015 I 2015 dro Jon David til Qajaq-treff Stokkøya. Stokkøya ligger i Åfjord, ytterst på kysten av Trøndelag og treffet, som har blitt arrangert i en årrekke, var et non-profit tiltak for å sette fokus på kajakkrulling gjennom å være et sted for læring og sosialt samvær for alle som er interessert. Her ble også NM i kajakkrulling arrangert i flere år. -Jeg meldte meg på Qajaq-treffet uten at jeg kjente noen av arrangørene eller deltakerne, tok hele familien med, og kjørte til Stokkøya, mimrer Jon David. Det var rundt 100 som deltok på treffet. Der i 2015 ble jeg nummer 2. I ettertid har jeg vært med to ganger til, og vant da begge årene.
Jon David Jenssen i fin flow! Foto: Øystein Paulsen.
Rul i Danmark i 2015
Det danske padleforbundet arrangerer hvert år dansk mesterskap i havkajakk. Mesterskapet har to konkurranser. Enten konkurrerer man i havkajakk teknikk, eller så konkurrerer man i rulling. Sistnevnte omtales som DM Havkajakk Rul, og arrangeres ulike steder i Danmark. -Min første tur til DM i rul var i 2015, rett etter at jeg hadde vært på Stokkøya og blitt nummer 2, fortsetter Jon David. Her møtte jeg Dubside, som jeg til nå bare hadde sett i hans rullefilmer. Jeg vant det danske mesterskapet, men er jo ikke Danmarksmester, da jeg ikke er dansk! Etter Grønland i 2017 dro jeg tilbake til DM i Rul. Og i august i år, 7 år etter at jeg var der første gang, så deltok jeg igjen. Jeg følte at det meste satt, og jeg hadde jo kjørt gjennom alle rullene 15-20 ganger for å friske opp igjen før konkurransen. I år var DM i rul i Struer. Jeg kom på 2. plass.
Grønlandsk mesterskap i 2017!
-Jeg hadde lest mye om Grønland, rulling og landets historie, og i 2017 bestemte jeg meg for å dra dit og delta i det grønlandske mesterskapet, deler Jon David. Her deltar både inuitter, grønlendere og folk fra andre land. I 2017 foregikk konkurransen i byen Aasiat og jeg dro over sammen med min da 10-årige datter. Det nasjonale grønlandske mesterskapet går over 6 konkurransedager, og er mye mer omfattende enn i de skandinaviske konkurransene. Det begynner med tre kappløp, blant annet et der det er inkludert overbæring, så en stafett, så rullekonkurranse for lag, og så individuell rullekonkurranse. I tillegg til har man individuelle øvelser som padling når kajakken ligger opp ned, gjøre flest mulig ruller på 10 sekunder, harpunkasting fra kajakk der man både skal kaste så langt man klarer samt kaste på blink, og om man klarer det krevende hvalrossdraget. Videre er det taugymnastikk på land der to tau er knyttet mellom to trær og man «tørrtrener» på rulling på land. Man samler sammen poeng fra alle de ulike delkonkurransene. Den inuitt eller grønlender som har høyest poengsum blir grønlandsk mester.
Inuittene bruker taugymnastikk for å holde seg smidig og bli god til å manøvrere kajakken under fangst. Her demonstrerer Jon David Jenssen taugymnastill på Oslo Rullefestival i august i år. Foto: Laila Reigstad.
3-delt kajakk i skibag! -Jeg hadde med en egenbygget kajakk, forteller Jon David og legger til at den bygget han hos Anders Thygesen. -Jeg bygget kajakken helt ferdig, men for å få den med på flyet til Grønland så måtte den deles opp, forklarer Jon David. Jeg tok opp sømmen i duken, og plukket alle trebitene fra hverandre. De to rælingen og kjøllista måtte så kappes i 3 deler hver for å bli korte nok! Så passet hele kajakken ned i en skibag! Da jeg kom til Aasiat på Grønland måtte jeg lime og plugge de lange delene, og så montere resten av kajakken, og sy på duken i de samme hullene som den var sydd i hjemme i Norge. Det tok rundt 4 dager. Selve oppholdet på Grønland varte 3-4 uker, blant annet fordi at jeg jo måtte bort og lime sammen kajakken igjen slik at den var tørr og klar til konkurransene! Planen var å bruke denne kajakken til alle øvelsene, men jeg brukt den til alle rullekonkurransene og til harpunkastingen. Til de tre kappløpene fikk jeg låne skin-on-frame racerkajakken til den grønlandske mesteren Maligiaq, en kajakk som var raskere enn min egen.
Kappløpene
Det er altså tre kappløp man må gjennom i det grønlandske mesterskapet, et kort løp, et langt løp og et kort løp med overbæring der man bærer kajakken på hodet. Det første kortløpet var på 5-6 kilometer og det lange på 15-20 kilometer. Man må ha grønlandskajakk, og må bruke grønlandsåre. -I løpet med overbæring så padlet vi 2-3 kilometer ut til en avlang øy, forteller Jon David. Her bar vi kajakken på hodet fra den ene enden av øya og til den andre, en plass mellom 150-200 meter, før vi padlet tilbake til start. Jon David vant alle tre løpene!
Opp mot 80 ruller på 30 minutt! Så er man over på den individuelle rullekonkurransen. Man får 30 minutter til å gjennomføre de 31 ulike rullene, pluss hurtigrulling på 10 sekunder, padle opp ned, og gjøre hvalrossdraget. Alle delene blir gjort i en bestemt rekkefølge, som man enten kan utenat, eller som han får oppropt underveis, forteller Jon David. Legg merke til at alle rullene skal gjøres ved velt både til høyre og venstre, så kan man alle og klarer alle innen fristen, ja så har man rullet 75-80 ganger!
Fra premieutdeling under det Grønlandske mesterskap i rulling i 2017, der Jon David Jenssen vant med hele 370 poeng, en sum som ingen siden har klart å slå! Foto: Arrangementskomiteen 2017.
Opp ned padling!
Den ene øvelsen er å velte kajakken slik at man henger opp ned, for så å padle fremover så langt man kan. Hvordan man poenggir denne øvelsen varierer, men i det grønlandske mesterskap får man poeng for hver meter man klarer det. Jon David rekord er 27 meter padling under vann. Han nevner at i det danske mesterskapet nå i 2022, så var rekorden over 30 meter under vann!
Her ser du Jon David padle over 20 meter opp ned! Hans rekord er 27 meter! Dronefilm og redigering: Laila Reigstad, august 2022.
Flest mulig ruller på 10 sekunder!
En konkurranse det er mye spenning rundt og som er imponerende å se for oss som er publikum, er konkurransen om å rulle flest ganger i løpet av 10 sekunder! Da skummer det virkelig rundt padleren! -Jeg klarer 5 ruller i foroverlent stilling, uansett side, forteller Jon David. Og 6 ruller dersom jeg ruller i bakoverlent stilling, men her burde jeg klare 7!
Her ser du hvordan det er når Jon David ruller alt han kan i 10 sekunder. Først 10 sekunder fremoverlent med kroppen, så 10 sekunder bakoverlent! Dronefilm og redigering: Laila Reigstad, august 2022.
Leder fortsatt!
Man samler altså poeng i alle de nevnte delkonkurransene nevnt over. Klarer man en rulle på første forsøk, med rull til begge sider av kajakken, så får man mer poeng enn om man bruker to forsøk per rulle, eller ikke klarer å rulle like lett både på høyre og venstre side av kajakken. Dersom man må frem med hånden og ta et støttetak, trekkes også poeng. Om man utfører alt «perfekt» så kan man lande på 400 poeng. I det grønlandske mesterskapet endte Jon Davids poengsum på imponerende 370 poeng! Det var han som fikk høyest av alle deltakerne og vant det grønlandske mesterskapet, men kan ikke kalle seg grønlandsk mester da han verken er inuitt eller grønlender. Denne poengsummen er fortsatt ikke slått!
En liten kikk inn i miljøet
-Det er ikke så stort miljø som driver med rulling, så på konkurranser og arrangementer er det oftest mange av de samme som møtes, forteller Jon David. De fleste som ruller har en kajakk som er dedikert til dette. Det er ofte kajakker av merkene Tahe og Rebel. En del bygger også sine egne kajakker, både rullekajakker og litt større turkajakker. Min favoritt rullekajakk har jeg selv bygget hos Anders Thygesen.
DM i rul arrangeres som oftest i august og er et viktig treffpunkt. De har et veldig proft opplegg, og det sies at i 2023 skal de utvide konkurransen til å være mer enn individuell rullekonkurranse. Jeg ser frem til å dra dit til neste sommer!
Jon Davids anbefalinger!
-For å kunne rulle godt og skadefritt er det er fordel å være myk, særlig i hamstringen/bakside lår, men samtidig så blir man jo myk av å rulle, ler Jon David når vi spør han om anbefalinger til oss andre som ikke ruller like smooth som han. Det er lettere å rulle en kajakk beregnet på rulling, enn den store i plast som man kanskje padler tur i til vanlig.
-Når det gjelder åre så begynte jeg selv med en euroåre, men gikk fort over til grønlandsåre da jeg følte det var lettere fordi jeg hadde mer kontroll på hvor bladet lå i vannet. Jeg synes også at grønlandsåren er best til sculling.
-Om man er på tur og så har lyst til å rulle litt, så må man ha vest på, men dersom du ligger inne i en bukt og bare skal øve rulling, så anbefaler jeg å ikke bruke vest. Det er rett og slett fordi den er i veien.
-Det er lurt å være to, eller flere, når man skal øve på rulling, slik at en står ved siden av.
-Jeg anbefaler å ta rullekurs. Da går det ofte raskere å lære rullen.
-Noen begynner med å ha en årepose på det ene årebladet slik at man får litt hjelp til oppdrift når man i begynnelsen skal øve inn blant annet det å ligge og flyte i vannskorpen.
-Jeg anbefaler å ha neseklype når man skal lære å rulle. Etter hvert ruller man uten.
-Øver man rulle i kaldt vann bør man lukke øynene.
-Man kan rulle i både tørr- og våtdrakter, men jeg foretrekker å rulle i tuiliq, som altså er padlejakke inkludert spruttrekk, og med en hette man kan stramme tett til hodet. Inuittene laget opprinnelig denne i selskinn, men det er lettere å kjøpe seg en i 3 millimeter neopren. Jeg kjøpte min i 2014, og har den fortsatt tross noen 1000 ruller, avslutter verdens beste ruller, som nå også padler surfski for treningens skyld, og deltar i treningsløpet og treffplassen for surfskipadlere SeaDog Oslo om torsdagene!
Vi betalte våre klingende mynter til Aeroflot på Gardermoen for to kajakker på flyet. En mellomlanding i Moskva gikk smertefritt, og etter seks timers reise satte vi føttene ned på ekte russisk jord i Novosibirsk. Ja, Russland er større enn man kan forestille seg. Men selv denne avkroken, som blir flankert av Kina, Kazaksthan og Mongolia, er ikke lenger unna enn en litt forlenget flytur til Syden. Og det er absolutt verdt å vende nesa østover i sommerferien, i stedet for sørover!
En måned med den russiske bjørn!
Som det seg hør og bør ble vi plukket opp på flyplassen i en Toyota Hiace, som absolutt hadde sett sine bedre dager. Likevel er ikke kajakkpadlere særlig kresne, så vi hilste blidt på sjefen selv, Vasily Porsev, som skulle være sjåfør, guide, sjef og padler, alt i ett, for den neste måneden. Og Vasily, han er en av disse legendene som har padlet i årevis, og som har førstegangspadlet de fleste av elvene vi skulle bryne oss på. Jeg kjente litt på prestasjonsangsten i mellomgulvet i det jeg som eneste jente i gruppa ble målt opp og ned av den russiske bjørnen. Det viste seg nemlig at ingen jenter noensinne hadde padlet grad fem seksjoner av de elvene vi skulle til. Nei vel, tenkte jeg, da er det jammen på tide!
En ekte Vazik kommer seg fram uansett! Foto: Mariann Sæther.
Russisk logistikk Logistikken bak padling i Russland er litt spesiell, siden den innebærer grad fem off-road kjøring og som regel minimum tre dager på elven. Vår første elv ble elva Sumulta, som er en klassiker i Russland. Med kun syv kilometers fottur med kajakken på ryggen, etter å ha kjørt en hel dag med off-road, ble dette regnet som en liten oppvarmingstur før de virkelig harde turene startet! Mens bilen humpet gjennom taigaen, med enorme skoger og paradisaktige skogsenger fulle av villblomster, lurte jeg litt på om jeg skulle stole på beskrivelsen av elva som grad fire. Mine bange anelser ble gjort til skamme, og vi padlet en fantastisk grad fire elv som først renner østover mot Kazaksthan, før den blander vann med kjempen Katun og tar turen mot Novosibirsk og over de enorme viddene på vei mot det arktiske hav.
Det er store forhold når Russland arrangerer konkurranser! Vasily Porsev i action. Foto: Mariann Sæther.
Grad 4-5 i Sumulta-elven
Det viste seg at vi padlet raskt, slik at dag to faktisk ble også vår siste dag på elva. Her var det at Sumulta viste krefter og overrasket oss med herlige grad fire/fem stryk av verdensklasse. I en lykkreus fløt vi inn i hovedelven Katun. Den var mektigere enn noe annet vi hadde padlet, men flat. Jeg var glad for myggnettingen jeg hadde i redningsvesten, og mens strømmen førte oss raskt nedstrøms konstaterte jeg at, joda, det finnes absolutt mygg i Altay, og fluer. Vi passerte Vladimir Putins jaktpalass i god avstand. Den så rimelig malplassert ut ute i ødemarken, og som skapte mye hoderisting i gruppen. At noen skal ha så mye, og andre så lit
Høydepunktet Bashkaus Etter en god oppvarming var vi klare for et av turens mange høydepunkt, nemlig en virkelig legende: Bashkaus. Denne elven er Russlands svar på Sjoa, selv om Bashkaus har en helt annerledes karakter enn førstnevnte. Mens strykene på Sjoa er milde og får frem smilet hos alle som rafter, padler eller prøver seg på riverboard, er Bashkaus storebroren med blokkerte og bratte stryk, underspylinger og store valser. Dette er Altays klassiske grad fem karstykke, og ikke få raftere, cataraftere og kajakkpadlere har padlet seg nedover den tre dager lange elva.
På grunn av høyt vann måtte vi gå rundt en del stryk på Chulisman. Men seal-launch er også gøy! Her er det Mariann Sæther som setter utfor. Foto: Ron Fischer.
”The book of legends”
Dessverre har det også gått ille med mange. På dag to padler man forbi minneplaten etter de første som la ut på ferden, hvor altfor mange måtte bøte med livet i raftene. Dette var allerede i 1975, og leder av ekspedisjonen var russeren Igor Bazilevsky. Han druknet sammen med fem andre medlemmer, allerede i første grad fem stryk. Det er deres minneplate man padler forbi, og om man vil, kan man klatre opp til en metallboks som inneholder ”The book of legends”. Dette er en bok hvor man kan skrive ned de som er mistet, og hvor man kan legge igjen tanker som hører hjemme dypt i et russisk juv. Det var en sterk opplevelse å lese ulike menneskers minner om sine kjære som er gått bort på elvene rundt om i verden.
Endeløse og enestående vakre stryk!
Til tross for en til tider dyster historie har Bashkaus endeløse stryk som er intet mindre enn enestående vakre. Graden er fire til fem, men alt kan bæres og synfares. Selv om det finnes mange underspylinger er strykene likevel ”fair”. Det faktum at man er langt unna sivilisasjon og veier gjør bare opplevelsen enda mer mektig. Etter tre dager på elva med telt, soveposer, mat og klær godt pakket i kajakken, var det likevel godt å komme i mål. Et besøk i banyaen vasket bort tretthet og sørget for velvære hos slitne muskler, og vi var klare for nye eventyr.
Chulisman Den obligatoriske dagen med kjøring ble raskt unnagjort. Med det mener jeg at bilen sluttet å gå kun tre ganger, og vi satte oss bare fast i én elv. Endelig kom vi frem til den øde landsbyen Yazula, hvor befolkningen faktisk viste seg å være heller dypt nede i vodkaflasken. Når sant skal sies syntes det som om det er mye mindre alkohol i omløp enn det vi får forspeilet utenfor Russland. Kanskje så vi ikke de verste traktene, men stort sett var folk flest helt vanlige, åpne, vennlige og heller edruelige!
Det var sjelden det var behov for å klage på campen! Her på en tre dagerstur ned Sumulta. Foto: Ron Fischer.
Vakker natur
I løpet av den siste dagens kjøretur hadde det igjen slått meg hvor vakker taigaen, skogen, er i Altay. Enorme trær, blomsterenger og ikke minst, vakre elver. På den annen side fikk vi også smake på myggen denne kvelden, og jeg var sjeleglad for å ha valgt et telt som ly på turen. Dagen etterpå startet vi på todagers turen ned elven Chulisman. Det første juvet er grad fem, og på grunn av egentlig for mye vann, ble det en del bæring. Gruppa tok det med fatning, og koste seg på neste dags grad fire padling.
«Grøt»
På dag tre kom vi plutselig til stryket vi alle hadde ventet på. Det er beryktet for å være et vanskelig grad fem stryk, dog med det pussige navnet Kasah, som betyr ”grøt”. To kilometer brummer elva av gårde, uten å ha den minste lyst til å stoppe. Hellingen på stryket gjorde sitt til at jeg bokstavelig talt padlet så vannet sprutet, og det var flere med meg. Store traverseringer på tvers av hele elva ble gjort ustoppelig, og jeg tillot meg ikke å tenke tanken på hva som ville skje hvis jeg noen gang mista linja. Valsene var store, og en svømmetur ville helt sikkert endt dårlig. I etterkant har jeg også skjønt at jeg var den første jenta noensinne til å måle kreftene med dette stryket, noe som jo både er litt merkelig og gøy.
Utslitte, men nok en gang ekstatiske ankom vi take-out, hvor vi ble møtt med fersk mat og god drikke. Jo, dette var helt klart en ferie etter vår smak, og stemningen var mer enn god til tross for mange timers humpete kjøring til den berømte elva Chuya. Og nå, ja nå ble det skikkelig padling.
Russlands mest prestisjetunge ekstremkonkurranse Så var det var duket for Russlands mest prestisjetunge ekstremkonkurranse innen kajakkpadling. Elven Chuya er verdensberømt ikke minst fordi den har en så enkel logistikk som gjør at du kan kjøre til både put-in og take-out på asfalt! Dessuten er hovedjuvet, som heter Mazhoy, av et eget kaliber. Trangt, bratt, og utfordrende, selv for de beste. Vi hadde Vaisly i front som kjentmann, og godt var det siden det var minimalt med bakevjer som ble tatt.
Av og til må man ut og gå. Her er vi midt inne i en 7 kilometer lang bæring. Foto: Ron Fischer.
Det ble styggbratt!
Midt i juvet kom den vanskeligste seksjonen, hvor det smalnet til og ble rett og slett styggbratt. Store puter av vann ble kastet tilbake fra fjellveggene og inn i hovedstrømmen, det var sopper og sømmer overalt i vannet, men også pour-overe og store bølger som brøt over hodet på oss. Ikke minst var det steder du IKKE ville være. Og for å unngå disse måtte man padle hardt, reagere veldig raskt, og ikke gjøre noen feil. Det er ingen overdrivelse å si at dette juvet, i hvert fall når vi noen dager senere fikk høyt vann, var det vanskeligste jeg noensinne har padlet. Og igjen kunne jeg smykke meg med tittelen «Første kvinne ned».
Tok alle førsteplassene På den samme elven ble også konkurransen King of Asia avholdt. Mens herreklassa måtte padle det mest hårete grad fem strekket jeg noensinne har sett blitt brukt i en konkurranse, slapp vi i kvinneklassen unna med bare litt mindre hår på brystet. Etter endt dyst lå gruppemedlemmet vårt, Ron Fischer (SUI), på tredjeplass i herreklassen, mens undertegnede tok førsteplassen i kvinneklassen, i alle de tre konkurransene som ble arrangert. Vi anså oss selv som veldig heldige, siden flyet vårt forlot Novosibirsk samme kveld. Dermed slapp vi nemlig unna det å delta på en skikkelig russisk fest! Jeg har mine mistanker om at vi antakelig ikke hadde kommet med et fly som hadde gått dagen derpå!
En måned er over
Vi var stille alle som én da vi ruslet om bord på flyet etter en måned i Russland med mange inntrykk. Det hadde vært en opplevelsesrik måned, med mange kilometer padlet. Og ikke minst hadde vi fått mange nye venner. Av alle inntrykkene var det likevel det første møtet med en russisk badstue som hang sterkest i. Det, og følelsen av å være fullstendig omringet av ødemark, enorme taigaer og endeløse dager bare fylt av hvitt vann og stryk. Det var mitt Syden for dette året!
Jeg hadde aldri satt mine føtter i Japan, men da tur til Nippon-landet dukket opp i var en ting helt klart. Det måtte padles! Min padlekunnskap om Japan startet helt på null! Var det i det hele tatt lov å padle der?
Vårt store Japan-eventyr startet med fem dager i kystbyen Tokyo, og som alltid begynner padleturer i urbane strøk med «googling» og gjennomgang av satellittkart før avreise. Oversiktsbildene virket lovende da de viste at store deler av Tokyo har kanaler av ulike størrelser. Det fantes likevel ingen informasjon om det var båttrafikk på kanalene, om det var satt opp gjerder for å stoppe folk i å ferdes i kanalene eller om det var tett i tett med flytende søppel i en by med 13 millioner innbyggere. Og ikke minst, var det i det hele tatt lov å padle der?
Nei takk til dobbelkajakk! «Googlingen» gav ikke svar på disse spørsmålene og oppsiktsvekkende få bilder av kajakkpadling i Tokyo by dukket opp. Noen turistaktige bilder av dobbelkajakk under blomstrende kirsebærtrær kom opp på Googlesøkene, men verken dobbelkajakk eller blomstrende trær var noe vi ønsket. Løsningen ble derfor å kontakte en av personene som dukket opp i et aktivitetssøk på Airbnb, nemlig Takashi Fukuda.
Copy-paste av min egen hverdag!
Og for et fantastisk og spesielt møte mellom to padleinstruktører, meg fra Bergen og han fra verdensmetropolen Tokyo! Tross en verden til forskjell mellom de to byene, så driver Takashi stort sett med det samme som meg og har en padlehverdag som omtrent er copy-paste av min egen! Dette var helt uventet! Og helt perfekt om man vil padle i Tokyo, vil bli kjent med kajakkmuligheter i landet og ikke minst om man trenger å låne kajakker!
Som å treffe en padlevenn!
Takashi har guidet padleturer i Japan i 22 år, og med han som kjentmann begynte endelig Tokyopadlingen å ta form. Etter kommunikasjon frem og tilbake før avreise fra Bergen var det som å treffe en padlevenn da vi møttes på en av Tokyos travle undergrunnsstasjoner. Takashi er kajakkinstruktør og lever av å padle turister rundt i Tokyo sentrum, pluss i mer landlige områder med grotter, rundt en times tid med tog utenfor Tokyo. Hans gjester har som regel aldri padlet før, og han gir de 5-10 minutters padleinstruksjoner på kanalbredden før de går ut i kajakkene. Da det dinglet inn en kajakkinstruktør fra fjerne Norge så droppet vi instruksjonen, økte tempoet og distansen på padlingen noen hakk, til stor iver fra begges side!
Det er rundt 40 kajakkprodusenter i Japan. Havkajakkene vi brukte både føltes og så ut som de vi padler her hjemme. Foto: Laila Reigstad.
Pensjonistaktivitet I motsetning til majoriteten av japanerne vi møtte under oppholdet, så er Takashi veldig god i engelsk. Det er virkelig bra ettersom det hver dag oppstod situasjoner da hverken engelsk, japanske parlør-apper eller kroppsspråk hjalp i kommunikasjonen. Min nye padlevenn forteller at de som i all hovedsak padler i Japan, er pensjonister! Padling regnes som en aktivitet man begynner med når man slutter å jobbe, altså rundt 60-65 år. Da melder man seg inn i en padleklubb og padler organisert et par turer i uken.
Kajakk i skolesystemet!
Men, dette er nå i endring. De siste årene har nemlig styresmaktene innført kajakkpadling i skolesystemet. Padling har glidd rett inn på timeplanen om sommeren, på skoler som ligger nær en kanal, elv eller et havnebasseng. Takashi forteller at på disse skolene blir padling drevet på ukentlig basis, på lik linje med den type kroppsøvingstimer vi så fra vår AirBnB-leilighet. Da så vi nemlig rett ned på taket av en skyskraper, som var en skole i 7 etasjer. I kroppsøvingstimene så vi ned på rundt 40 elever som syklet på enhjulssykkel i synkron oppstilling, eller sprang stafett på taket midt i Tokyo!
40 kajakkprodusenter Selv om det er de eldre som er største brukergruppen av kajakker, så utgjør jo de en anselig flokk mennesker! Og de øker i antall. En grunn til at det har blitt flere eldre i Japan, er at folk ikke føder nok barn. Det gjør at i løpet av 2022 vil eldre mennesker utgjøre over 30 prosent av befolkningen i landet, omtrent det dobbelt av det vi har her i Norge, om man tar utgangspunkt i befolkningsandelen over 67 år. Dette gir et stort kajakkmarked, og Takashi forteller at det finnes rundt 40 ulike kajakkprodusenter i Japan! De produserer nesten utelukkende til nasjonalt bruk.
Hvorfor mest pensjonister som padler? Takashi nevner to grunner til hvorfor det ikke er så populært blant yrkesaktive å padle kajakk. Først ut er at arbeidsdagene er lange, reisetiden til og fra jobben tar tid og det er derfor ikke nok timer i døgnet. Men viktigst mener han er at ingen i Tokyo har plass til kajakker hjemme. De er rett og slett for lange, og dessuten liker ingen japanere å slite rundt på noe som er fysisk stort. Kajakker er bare i veien og det gjør ikke din padlehverdag lettere når du har en kajakk og bor i 10. etasje uten mulighet for lagring annetsteds enn i din lille leilighet.
Brettbare kajakker
Derfor produseres det nå mange ulike modeller av brettbare kajakker i Japan, altså brettbare og ikke oppblåsbare. Jeg hører om Takashi kjenner til ORU-kajakkene, som er min eneste referanse på brettbare farkoster, og om de japanske variantene ligner disse. Og ja, ORU selges også i Japan og han himler med øynene over prisen. Vi regner fram og tilbake og finner at prisen er den samme som hjemme i Norge, noe som forøvrig gjelder for hele Japan-oppholdet vårt. Prisnivået på alt er veldig likt, til tider også dyrere her enn hjemme. Et øyeblikk tenker jeg at så gøy det hadde vært å ta med seg hjem noen japanske brettbare kajakker til mine høyfjellspadleturer og lignende, men slår det raskt fra meg da de ligger på rundt 22.000 norske kroner per stykk i de to anbefalte padlebutikkene i Tokyo.
Under det obligatoriske besøket i Tokyo Sky Tree var det artig å kjenne seg igjen i bybildet ut fra kanalene vi hadde padlet i. Foto: Laila Reigstad.
Sentrumspadling Det sies at Tokyo består av 23 bydeler som alle har sitt særpreg og som alle kunne vært en liten by i seg selv. Våre padleturer starter alltid i bydeler utenfor selve sentrumskjernen. Det skyldes at det i det sentrale bysentrum kan være privat eiendom helt ned til kanalen, men aller mest fordi at kanalene er bygget med høye steinvegger på begge sider, noe som gjør det umulig å sette ut kajakkene. Parkering av biler er også krevende i Tokyo sentrum. For å kunne padle helt i bysentrum må man derfor padle opp mot 15-20 kilometer fra utsettingsstedet. Det gjør ingenting, for både på dag- og kveldstid er padleturene så annerledes enn forventet.
Under padleturene i Tokyos havn oppdager man fantastisk arkitektur! Foto: Laila Reigstad.
Mørkepadling i Tokyo
Den aller første padleturen i Japan blir en ubeskrivelig kveldspadling på kanalene mellom Tokyos skyskrapere. Vi skal padle i bydelen Sumida på stille små kanaler med lite båttrafikk og målet er å komme seg helt fram til Tokyo Sky Tree, det 643 meter høge tårnet som er Tokyos landemerke. Vi starter ut i dagslys i 16-tiden, men det mørkner fort. Og uansett om du er på vandring i byen eller om du er i kajakken, så endrer byen seg når mørket kommer. Neonskiltene tennes, de blinker, skifter farge og endrer gatebildet totalt. Noen butikker lukker ved mørkets frembrudd, andre dukker opp fra noe man trodde var en solid vegg, men som altså var en dør. Skyskraperne får en annen dimensjon nå som hver etasje fylles med lys, og byens mange broer fremstår nesten som kunstverk etter at lysdekoren tennes.
Fantastisk utvalg av «lunch-to-go» på den lokale subway-stasjonen før vi padlet ut. Foto: Laila Reigstad.
Ubeskrivelig fredelig Tokyos befolkning ligger på mellom 10 og 13 millioner, alt etter kilden man forholder seg til. Det er jo et uhåndterlig tall, men kommer til uttrykk ved at det alltid er folk alle steder. Det er alltid en summing av mennesker i bevegelse, tog og subway som suser og høytalere som gir meldinger på japansk om hva du har lov til og hva du ikke må gjøre. Å sette seg i kajakken og plutselig være på et folketomt sted ble ubeskrivelig.
Stillhet!
Det høres litt naivt ut, men stillheten som møtte oss i kanalene, midt inne i verdensmetropolen, kom overraskende på! Det gav en umiddelbar refleksjon over hvor godt det er med stillhet og den totale mangelen på stillhet vi hadde hatt så langt på Japan-turen. Stillheten og det at kanalene var søppelfrie, lå blikkstille og gjenspeilet de høye bygningene, broene og syklistene langs bredden, var nok den største aha-opplevelsen i kajakken.
100 steder med naturlyd!
Dette med stillheten, eller rettere fraværetav stillhet var noe vi tenkte på under Japan-turen. Og vi er ikke de første, for det japanske miljøverndepartementet har valgt ut 100 steder i Japan der lyden av naturen skal tas vare på. Stedene omtales som de «100 Soundscapes of Japan». Dette skal oppmuntre japanere til å komme seg ut og nyte «our countrys acoustic wonders». Lydforurensningen skal fjernes slik at man møtes av visuell skjønnhet i kombinasjon med den naturens egne lyder. Vi besøkte flere slike soundscapes og det stemmer at det var mer stille der, men det var aldri så stille som en fottur her hjemme.
Fantastisk sentrumspadling i Tokyo! Foto: Laila Reigstad.
Sluser mot tyfon Rett før vi dro til Tokyo blåste det kraftig i denne delen av Japan. Sittende i sofaen hjemme sjekket jeg hyppig Yr.no for Tokyo, og tenkte at nå ryker padlingen, men den gang ei. Takashi forteller at tyfoner er så vanlige at man måtte jobbe fram et forsvar mot dette i bybildet. Dermed ble kanalsystemene i Tokyo «backet» opp ved å plassere sluser i områdene ut mot Tokyo-bukten. Det stabiliserer vannmassene i kanalene ved at det hindrer de store tidevannsforskjellene når det er dårlig vær, og hindrer at store bølger presser vann ukontrollert innover i kanalnettet. Dermed kan Takashi ta nybegynnere på padleturer i kanalene selv om det blåser kraftig. Å padle ute i den travle Tokyo-bukta er kun for erfarne padlere på grunn av været og svært mange store og hurtiggående båter og frakteskip.
Ta litt Japansk etikette med hjem! Våre ni dager i Japan gav innsikt i den japanske etikette, og uten disse usagte reglene ville nok storbyene oppleves mye mer kaotisk. For i Japan følges reglene. Man holder alltid til høyre på fortauet, alltid. Det er ikke lov å drikke kaffe eller annen drikke når man går på gaten. Det er ikke lov å spise mens man går. Og man må for all del ikke bruke mobiltelefonen når man går beveger seg rundt. Kun på «subwayen» når man står som sild i tønne er det lov å lure mobilen opp av lommen.
Skal du hjemmefra til jobb, ja så skal du fra A til B, og ikke gjør noe mer ut av det. På denne måten glir enorme folkemengder forbi hverandre på smale fortau, hele døgnet. Da vi kom hjem fra Japan var det rett over i julegave-handlingen og du verden, savnet av japansk etikette på de norske julestressede storsentrene slo ned med det samme!
Japanske padlesesonger
Japans geografiske plassering gjør at klimaet varierer innad i landet. Kombinerer du tur og padling så legg merke til at den beste tiden for padling i nordlige Japan er fra mai til oktober, midtre Japan fra mars til november, mens øyene i sørlige Japan har fine padleforhold året rundt og lokker med kvite strender, grunne korallrev og mangroveskoger med røde krabber. Alt klart til et padleeventyr av de sjeldne. Merk deg Okinawa og Amami!
Lese med om padling i Japan?
Vi kikker innimellom i arkivet til magasinet Padling, og kom her over en godbit fra 2018. Her snakker vi kvinnelige raftere som drev fundraising og heftig trening i Kloppfoss, og som dermed kom seg til VM i rafting i Japan! Det var utøvere fra flere klubber, Oppdal og i Heidal Idrettslag, Kongsberg Padleklubb, Asker Skiklubb og Heidal IL. Sjekk denne artikkelen om VM i rafting i Japan!
Padling i verdensmetroplolen Oslo!
La oss fortsette med vår egen verdensmetropol, nemlig Oslo!
Sommeren 2022 padlet vi hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet i Bjørvika, i packrafter. Vi brukte rundt 5 timer og tilbakela 12 kilometer, selv om Akerselva er satt til å være 10 kilometer lang. Vi bar altså 2 kilometer. Les om vår fantastiske urbane packraft-tur HER!
Padleinspirasjon fra utlandet!
I høst vil du her på nettsidene kunne få både inspirasjon, kunnskap og ideer til neste års sommerpadling i utlandet. Sjekk HER.
Vi har et helt fantastisk land når det kommer til padlemuligheter og naturskjønne og unike lokaliteter! Samtidig hører vi stadig om padlevenner som har vært på padleturer i utlandet og kommer hjem med begeistring i stemmen og hundrevis av bilder. Utover høsten vil vi komme med en rekke reiseskildringer fra nydelige padlemål i utlandet!
Med sommerens gode padleminner i kroppen er du kanskje en som så smått har begynt å tenke på neste års korte eller lange padleferie? Vi i redaksjonen hjelper gjerne til med padleinspirasjon fra utlandet! Utover høsten vil det komme flere artikler i uken der du kan få inspirasjon og anbefalinger til hvor du kan dra og hva som er høydepunktene.
Vi nevner steder som Danmark, Ukraina, Patagonia, Japan, Skottland, Russland, Peru, Spania, Nederland, og flere land vil komme med etterhvert!
Har du vært på utenlandstur og ønsker å dele erfaringer og inspirasjon så ta gjerne kontakt med redaktøren på laila@padlesiden.no!
Vi i redaksjonen i magasinet Padling synes såklart at det ville være interessant å utføre en stor tørrdrakt-test. En test der tørrdraktene ble brukt over tid, under ulike forhold, med mange drakter og et testpanel som alle prøvde alle draktene. Men, dette er så tid- og ressurskrevende at det ville ta for lang tid å få fram noe fornuftig før inneværende tørrdraktsesong (i Sør-Norge) er over. Løsningen ble derfor at vi i stedet kontaktet erfarne padlere som har brukt en bestemt tørrdrakt over tid, og som dermed kan skrive noe fornuftig, både godt og mindre godt, om denne drakten.
Noen krav Vi fikk altså erfarne padlere innen havpadling, packraft, elvekajakk og parapadling til å skrive en omtale av en tørrdrakt de bruker mye. Noen krav må stilles for tørrdraktene som skulle med i omtalen. Tørrdrakten må fortsatt være en modell som er i salg i Norge i dag, og ikke en utgått/utgående modell. Det må være mulig å kjøpe drakten fra flere ulike steder her i landet, gjerne både i fysisk- og nettbutikk. Tørrdraktene må finnes i ulike deler av prisskalaen, fra rundt 5000 til rett over 20 000 kroner. Videre må drakten være en som mange av oss padlere her i landet bruker, og fra en anerkjent produsent. Det var også et krav at den som anmelder må ha hatt, og brukt, tørrdrakten over lang tid eller i intense perioder med padling nesten hver dag.
10 ærlige omtaler
Dette har ført til at du over de neste MANGE scrollinger nedover får ærlige omtaler av totalt 10 tørrdrakter, som alle florerer på det norske markedet. De som omtaler draktene er erfarne padlere, som gjerne har padlet i mange år, og har hatt flere tørrdrakter, slik at de er i stand til å vurdere drakten opp mot både engen erfaring, eget bruk, andre drakter de har hatt, og de behov og ønsker de har for en tørrdrakt i dag.
Lytt til ekspertene!
Dermed har du som enten skal kjøpe din første tørrdrakt, eller du som trenger en ny tørrdrakt, mulighet til å lytte til ekspertene og se hva de synes om tørrdrakten, hva de liker og hva de ikke liker fullt så godt. Du kan altså sitte hjemme i sofaen og høste flere års erfaringer slik at du finner en drakt som passer til ditt bruk, din stil og din økonomi. Vi liker folk som deler kunnskap!
Vi håper du ved hjelp av de neste mange sidene vil få informasjon og inspirasjon til å velge en drakt som passer deg og ditt. Lykke til med kjøp av tørrdrakt!
NB! Tørrdraktene omtales i tilfeldig rekkefølge.
TØRRDRAKT 1:
Immersion reasearch 7figure
Hallvard Torp
Denne omtalen er skrevet av Hallvard Torp fra Bergen. Han er NPF Veileder Hav og har drevet mye med brottpadling, surfski, samt holder en rekke kurs. Siden 1989 har han padlet i havgapet vest for Bergen. Han har brukt denne tørrdrakten i 5 år til alt fra rolige vinterturer, brottpadling og langturer, til redningsøvelser og kurs. Hallvard er dessuten flittig freelancer for magasinet Padling, og vår faste kajakktester!
Hallvard Torp har omtalt (og er her modell for) Immersion Research-drakten, der membranen er laget av nylon fra resirkulerte vannflasker. Foto: Torp/Privat.
Produsent: Immersion reasearch
Modell: 7figure
Når kom drakten på markedet: 202x
Veiledende pris i Norge: 10300 kr
Fakta om drakten
-hel drakt
-herremodell med tisseluke foran, ikke dropseat
-type materiale i drakten: nylon fra resirkulerte vannflasker
-type mansjett i hals og rundt håndledd: latex
-type materiale i sokkene: nylon
-har beskyttende hals utenpå halsmansjetten
-glidelåsen er bak på skuldrene
-ingen lommer, ingen hette
-vekt 1,6 kg
Omtale Jeg har hatt mange tørrdrakter, noen billige og dårlige, og noen dyre og gode. Immersion Reasearch lager klær for elvepadlere, men de fungerer glimrende på havet også. Deres «7figure» ligger absolutt i toppskiktet i kvalitet uten å være blant de dyreste. Den puster like godt som de beste i gore-tex, men den er ikke fullt så myk i stoffet som de beste. Den har en veldig glatt og tettvevd overflate, kanskje litt plastaktig, men det gjør at skitt preller godt av. Min 7figure har ingen forsterkninger, men likevel er den ikke synlig slitt på knær eller i baken. Den er laget av ganske solid stoff over hele. Det viktigste med en tørrdrakt er å holde padleren tørr. 7Figure har aldri sluppet inn vann og er fin i overflaten og rimelig vannavstøtende etter 5 års bruk. Den er ganske enkel i designet, noe jeg liker. Jeg synes ikke det bør være for mye krimskrams på en padledrakt. Trenger jeg lommer kan jeg bruke vesten. Her er det stramming i håndledd og ankler og begge fungerer supert. Immersion Reasearch 7figure er ikke den mykeste drakten jeg har hatt på meg, men den er ikke så stiv at det plager meg på noe vis.
Glidelås bak over ryggen er en smakssak. Den er mindre merkbar når du padler enn en over brystet, men er nok hakket verre å åpne og lukke. En taustump i glidelåsen løser det greit for meg. Jeg har slitt noen ganger om vinteren med kalde fingre, men det har alltid gått. Etter å ha padlet med glidelås på ryggen er det tvilsomt at jeg går tilbake til glidelås foran, i alle fall ikke før manglende bevegelighet i skuldrene tvinger meg. Jeg synes det er overlegent under padling.
Skifte av mansjetter er standard prosedyre og ikke verre eller bedre enn andre drakter jeg har hatt.
Glidelåsene er av plast og glir veldig godt om du smører dem jevnlig, dvs et par ganger i halvåret ved mye bruk.
Tisseluke foran er et must for meg og denne er riktig plassert og passe stor.
Føttene er i kraftigere stoff enn resten av drakten. Dette mener jeg er mye bedre enn latexføtter, både på grunn av styrken, men også med tanke på at latex må byttes med jevne mellomrom. Jeg tråkker av og til på bakken med drakten under av og påkledning og det har ikke blitt hull eller synlig slitasje under føttene heller.
Anbefaling
I forhold til prisen er dette en fantastisk bra drakt. Den kan brukes til alle aktiviteter på hav og elv. Det er en enkel drakt uten hette eller lommer, så om du liker den stilen kan Immersion Reasearch 7figure varmt anbefales både nybegynnere og eksperter. Den tåler lang og hard bruk.
Oppsummering
+Slitesterk
+Tørr selv etter lang og hard bruk
+Puster godt
-Ingen lommer
-Litt stivere stoff enn de dyrere draktene
-Stoffet på føttene kan føles litt stivt inni padleskoene
___________________________________________
TØRRDRAKT 2:
Ursuit MPS
Einar E Knutsen
Det er Einar E Knutsen som har skrevet omtalen av Ursuit MPS. Knutsen kaller seg normade bosatt i Oslo og som padler over hele landet. Han er Veileder Hav og daglig leder i selskapet Eventyrpadleren. Padler og holder kurs hele året, under alle forhold. Har padlet solo «Norge på langs» og flere turer til Svalbard og Grønland. For tiden er hovedfokus tilrettelagt padling for utøvere med funksjonsnedsettelse og Grønlandsrulling. Ursuit-tørrdrakten er brukt til havkajakk, rullekajakk, elvekajakk, surfski, båt, og turskøyting, til aktiviteter som korte turer under alle forhold sommer som vinter, langturer, kurs redningsøvelser, brottpadling, rulling, surf, elv. Knutsen kjøpte denne drakten første gang i 2013, og sliter de ut på 2-3 år da de er mye i bruk. Han padler nå i sin 3 Ursuit MPS-drakt!
Bildetekst: «EinarKnutsen.jpg» Einar E Knutsen har omtalt (og viser den på bildet) den letteste tørrdrakten vi presenterer. Ursuit MPS veier bare 781 gram! Foto: Laila Reigstad.
Produsent: Ursuit MPS
Modell: Multi purpose suit, MPS
Når kom drakten på markedet: rundt 2010
Veiledende pris i Norge: 6999 kr
Fakta om drakten
-hel drakt, unisexmodell
-type materiale i drakten: Gore-Tex 3 lags laminert. Dobbelt søm med tape
-type mansjett i hals: Neopren 3 mm glatt innside
-type mansjetter rundt håndledd: Neoprene 3 mm glatt innside
-type materiale i sokkene: Som drakten Gore-Tex 3 lags laminert
-glidelåsen (to-veis YKK) går fra skritt til hals. Den er ikke beskyttet.
-ikke dropseat og ikke tisseluke foran, men siden glidelåsen er to-veis så er tisseluke fremme overflødig!
-ingen lommer eller hette
-vekt 781 gram i størrelse large
Omtale Jeg kjøpte min første Ursuit MPS for snart 10 år siden. Kom over den litt tilfeldig i forbindelse med at vi testet forskjellige tørrdrakter som skulle brukes til kurs og turer i Oslo Kajakklubb. Umiddelbart tenkte jeg at dette må være en fin ekstra tørrdrakt for varme sommerdager her på øst/sørlandet. Den var lett, tok lite plass og virket komfortabel. Først og fremst var jeg litt skeptisk til at denne ikke hadde mansjetter til å trekke over støvler og ikke hadde den skjørt til å pakke over spruttrekket. De andre tørrdraktene jeg brukte hadde disse detaljene og var mye tykkere og stivere. De var vanskelig å få på og ikke særlig komfortable spesielt når det var varmt i luften.
De første årene brukte jeg forskjellige tørrdrakter etter hvilke forhold jeg skulle padle i.
Da jeg i 2015 startet turen med å padle Norge på langs, «På vei mot Nord», hadde jeg med meg to tørrdrakter. En Ursuit MPS og en ekspedisjonsmodell til Kokatat. Etter en stund ble det veldig tydelig hvilken tørrdrakt som ble brukt. Kokatat’en ble kun hentet frem ved ekstremt lange overpadlinger hvor jeg kunne risikere å bli liggende mange timer i vannet ved velt og i noen få tilfeller hvor Ursuit MPS av en eller annen grunn var blitt våt.
Over tid har jeg begynt å kombinere MPS’en med annet tøy. På turer med veldig krevende forhold, kurs osv bruker jeg en tynn turbukse på utsiden av drakten. Ser også at mange som bruker denne drakten bruker en tettsittende kortbukse på utsiden, sannsynligvis for å redusere slitasjen på drakten. Ved mye vær benytter jeg ekstra skalljakke eller Storm Cag for å få ett ekstra isolerende luftlag. Hvor lenge du beholder varmen når du ligger i vannet handler først og fremst om hva du har under tørrdrakten og at du er tørr.
Drakten er tett forutsatt at den passer din kroppsfasong og da spesielt rundt håndledd og hals. Glidelåsen i front er to-veis og drakten kan rulles ned og benyttes som tørrbukse om du pakker spruttrekket riktig i livet. Det går fint å ta den på seg igjen på overkroppen når du sitter i kajakken, men vesten må selvfølgelig av. Jeg husker spesielt en etappe over Sletta fra Haugesund til Espevær. Det var vindstille og veldig varmt, og værmeldingen sa at det skulle være sånn hele dagen. Da jeg var halvveis begynte det å blåse opp og nedbøren nærmet seg uten at jeg hadde mulighet til å gå i land. Da var det godt å kunne trekke opp drakten på overkroppen og fortsette turen til Espevær godt kledd.
Med tid har det hent at neoprenmansjettene har blitt litt slappe eller slitt. Dette er lett å fikse med en saks litt egnet tape og neoprenlim.
Jeg skal nå gå til anskaffelse av min fjerde Ursuit MPS!
Anbefaling
Jeg mener denne tørrdrakten dekker de fleste behov til den gjennomsnittlige padler. Den er enkel å ta av og på og er utrolig komfortabel spesielt når det er stor differanse mellom temperatur i luft og vann.Jeg anbefaler denne tørrdrakten på det varmeste, til alle typer padling brukt i kombinasjon med annen bekledning.
Oppsummering
+Superlett og lite pakkvolum. Du tar den alltid med.
+Komfortabel, lett å lufte og kan brukes som bukse.
+Lett å ta på selv for rullestolbrukere.
-Kunne vært en mer synlig farge.
-Kunne vært mer forsterket /tykkere stoff på kne, bak og fot
-Kunne vært flere utgaver med tilpasset størrelse på mansjetter.
_________________________________________
TØRRDRAKT 3:
Kokatat Hydrus Swift Entry
Christian Harstad Denne omtalen er skrevet av Christian Harstad fra Bergen. Harstad er tidligere aktiv konkurransepadler, som har gått over til havkajakk. Han har vokst opp i en padlefamilie og har lang erfaring med friluftsliv. Etter en lang og variert tjeneste i Forsvaret driver han nå foretaket AustVest padling. Harstad er Aktivitetsleder hav og i gang med ISGKA-modulene. De to siste årene har han nesten utelukkende brukt denne omtalte drakten, og bruker den til havpadling, kursing og langturer både høst, vinter og vår.
Bildetekst: Christian Harstad anbefaler Kokatat Hydrus Swift Entry både til nybegynnere og viderekomne. Damemodellen er blå. Foto: Yngve Nymark.
Produsent: Kokatat
Modell: Hydrus Swift Entry
Når kom drakten på markedet: 2021
Veiledende pris i Norge: 9999 kr
Fakta om drakten – hel drakt
– type materiale i drakten: Hydrus, et lett, mykt, vanntett og pustende materiale
– type mansjett i hals: Latex
– type mansjetter rundt håndledd: Latex
– type materiale i sokkene: Hydrus, som i resten av drakten
– finnes både i herre- og damemodell.
-herremodell med tisseluke foran, damemodell med dropseat bak.
– glidelåsen er lang og god på skrått over magen glidelås som er hel og forsterket i endene.
– ingen lommer
– ingen hette
– vekt: 570 gram!
Omtale Jeg har brukt denne drakten i ca 2 år, og har blitt veldig glad i den. Hydrus materialet er en vanntett og pustende membran, som oppleves myk og lett. Drakten er enkel i konstruksjonen uten lommer, hette, skjørt eller neoprenbeskyttelse rundt halstettingen. Drakten har god passform, og en strikk med stramming i livet for å hindre at bein og sete «sagger» når man beveger seg på land. Sokkene er også i Hydrus. Drakten krever, som andre tørrdrakter, at man alltid benytter neopren-sko for å beskytte sokkene.
Den lette konstruksjonen gjør at drakten blir lett og tar lite plass når den er pakket sammen. Det enkle designet og bruk av membranen Hydrus, og ikke Goretex, gjør at denne drakten også er rimeligere enn tilsvarende drakter.
Drakten har som nevnt ikke hette, og ikke neoprenbeskyttelse av latexhalsen. Om vinteren kan nok enkelte savne dette, men jeg har ikke opplevd det som et problem. Den har heller ikke skjørt som brettes over spruttrekket. For de som driver med brottpadling kan dette oppleves som en mangel. Jeg har brukt drakten i tung sjø, og har ikke opplevd dette som et problem. Skal man ha en lett drakt er det noen kompromisser som må gjøres.
Glidelåsen er kraftig og solid. Den diagonale plasseringen på fremsiden gjør det lett å komme inn og ut av drakten, og lett å lukke og åpne.
Jeg har brukt drakten i ulike situasjoner. Bruksområdet har variert mellom trening, kurs og lengre turer. Den eneste svakheten jeg har kommet over er knærne. På turer setter vi ofte kneet i bakken. For eksempel når vi pakker inn og ut av kajakken, når vi lager mat og i andre situasjoner. Jeg skulle ønske Kokatat hadde lagt et lag forsterkende materiale på knærne. Slik det er nå må man være litt forsiktig når man setter kneet ned på svaberg, stein eller grus. Over tid vil dette kunne slite på drakten.
Jeg vedlikeholder min drakt på vanlig måte. Skyller i ferskvann etter bruk, smører glidelåsen jevnlig og vasker og impregnerer med NikWax, eller tilsvarende, når jeg syns det er behov. Jeg benytter også talkum på latex mellom hver bruk. Drakten oppbevares luftig, tørt og mørkt. Dette er enkle tiltak som forlenger levetiden på drakten. På to år med mye bruk har det ikke vært behov for å utføre noen reparasjoner. Men skulle man være uheldig så gjør den enkle konstruksjonen at det er enkelt å skifte hals- eller armmansjetter selv. Her kan det også nevnes at Kokatat har en veldig god servicegaranti på reparasjon, men for oss som padler mye er det ikke alltid så lett å være uten drakt mens den er på reparasjon.
Kokatat har også en modell som heter Hydrus Meridian. Denne drakten har skjørt over spruttrekket, neopren beskyttelse på halstettingen, beskyttelse over glidelåsen og en drenerende lomme på siden av brystet. Dette kan være et godt alternativ for de som har behov for slike løsninger og er villige til å spandere de ekstra tre tusen kronene.
Anbefaling
Kokatat Hydrus Swift Entry er en drakt som er laget for å holde deg tørr og beskytte mot kaldt vann og kulde, uten noe dill dall. Det er en ekstremt lett drakt som tar meget liten plass når du ruller den sammen, som en melkekartong. Det er dette jeg liker med Swift Entry. Jeg mener man får veldig mye sikkerhet, komfort og kvalitet for pengene. Jeg anbefaler drakten til nybegynnere og til erfarne padlere som ønsker en lett drakt med god passform. Kokatats materiale Hydrus er en vanntett, men pustende membran. Dette materialet er rimeligere enn GoreTex og jeg opplever det som mykere og lettere. Det kan hende at GoreTex har noe bedre pusteegenskaper og noe mer robusthet mot fysisk slitasje, men mye av drakten er uansett dekket av vest og spruttrekk, og vil ofte være vått av sjøvann. Den pustende effekten er derfor allerede betydelig redusert.
Oppsummering
+ Lett drakt og lavt pakkvolum
+ God passform
+ Enkel å skylle og tørke
– Kunne hatt forsterkning på knærne
– Kunne hatt neopren-beskyttelse utenpå latexhalsen
__________________________________
TØRRDRAKT 4:
NRS Crux
Heidi Grimnes Heidi Grimnes er fra Tønsberg og er Veileder hav og Veileder livredning UTE, hun er Aktivitetsleder innen Packraft og Kano, ISKGA Costal Guide, Wilderness First Responder, og Sea Kayak Leader innen British Canoeing. Grimnes bruker drakta når hun holder kurs i Livredning, havkajakk, packraft, og elvepadling, og forteller at hun jobber med tørrdrakt på flere dager i uka året gjennom.
Bildetekst: Heidi Grimnes har omtalt NRS-tørrdrakten Crux. Drakten finnes både i herre og damemodell. Foto: Grimnes/privat.
Produsent: NRS
Modell: Crux
Når kom drakten på markedet: ukjent
Veiledende pris i Norge: 9500 kr
Fakta om drakten
-hel drakt
-kommer i herre- og damemodell, her omtales damemodellen
-type materiale i drakten: 4-lags Eclipse-materiale, vanntett, pustende med microfiber ytterst
-type mansjett i hals: Latex med neopren utenpå for beskyttelse av mansjetten
-type mansjetter rundt håndledd: Latex med neopren utenpå for beskyttelse av mansjetten
-type materiale i sokkene: 125 denier Eclipse (stoffsokker)
-damemodellen har dropseat
-herremodellen har tisseluke foran
-har glidelås foran på magen. Glidelåsen er beskyttet med egen klaff
-en lomme på brystet rett under skulder
-har ikke hette
-vekt 1400 gram
Omtale
En meget god allround drakt. Solide glidelåser fra Tizip som har gode «håndtak» å dra i. Den er enkel å ta på og av siden det er glidelås på magen. Drakta har det du trenger, hverken mer eller mindre. Jeg kjøpte drakta for å bruke den til litt røffere padling, men jeg bruker den like gjerne til tur. Hender at jeg savner hette hvis det blåser, snør eller regner. Liker også at denne damemodellen kommer i litt feminin farge.
Jeg har byttet mansjetter både i hals og håndledd en gang. Dette ble satt bort, men forsto at det var enkelt å komme til og en grei mansjett å bytte.
Har opplevd lekkasje i føttene etter to år, selv om jeg alltid bruker ett par neoprenesokker utenpå føttene til tørrdrakten før jeg putter de i padlesko, men dette er fikset med Aquasure eller tilsvarende tettemiddel.
Anbefaling God drakt som varer ved røft bruk. Behagelig å ha på. Ingen ekstra deler som kan henge seg fast under for eksempel elvepadling. Jeg anbefaler drakten til deg som vil ha en god funksjonell og solid drakt uten for mye ekstra.
Oppsummering
+Doble mansjetter i hals og håndledd
+Slitesterk i stoffet
+Behagelig å ha på
-Mangler reflekser
-Skulle gjerne hatt mer forsterkninger på knær, sete og føtter
-Føttene har begynt å lekke i sømmene på føttene etter 2 års relativ hard bruk
_________________________________________
TØRRDRAKT 5:
Palm Atom
Kristoffer Vandbakk Kristoffer Vandbakk har omtalt tørrdrakten Palm Atom. Han bor i Asker utenfor Oslo, er eier av Kajakk Nord, Norwegian Sea Kayaking og medeier av Færder Kajakk. Driver ISKGA i Norge og importerer Rockpool Kayaks. Jeg holder også videregående hav for Norges Padleforbund er Sea Kayak Leader i British Canoeing, og Coastal Guide International Sea Kayak Guide Drakten er brukt flittig i 3 år til både havkajakk og kano, der turer i Lofoten, helgeturer, kurs, brottpadling, rulling og surfing er ingrediensene.
Kristoffer Vandbakk har padlet masse med Palm Atom i 3 år. Her ser du han i drakten! Foto: Vandbakk/Privat.
Produsent: Palm
Modell: Atom
Når kom drakten på markedet: 2016
Veiledende pris i Norge: 11999 kr
Fakta om drakten
-heldrakt
-både dame- og herremodell
-materiale i drakten: XP 4-lags materiale, forsterkede flater på utsatte steder. Nylon sokker med dobbel taping. Sømmer er posisjonert for minst mulig slitasje. Drakten tåler en vannsøyle på 25 meter
-type mansjett i hals: Latex med ytre varmende og beskyttende neopren
-type mansjetter rundt håndledd: Latex
-type materiale i sokkene: XP 4 med nylon i sålene
-har dropseat og tisseluke
-glidelås på skuldrene, som ikke er tildekket.
-en stor vanntett lomme på brystet
-ikke hette
-vekt: 1360 gram
Omtale
Drakten har god bevegelighet og passform for meg. Jeg er 189 cm høy og bruker XL i størrelse. Det at glidelåsen er på skuldrene gjør at den er ute av veien når man padler. Drakten vil ikke «knøvle» seg på brystet slik glidelåser på brystet kan gjøre. Det går greit å åpne og lukke glidelåsen selv, men dette kan være mer utfordrende hvis man har begrenset mobilitet i nakke, skulder og armer.
Palm har hatt en utfordring med at føttene fort fikk hull på seg. Jeg merker en bedring i dette siden 2019 da min nåværende drakt ikke har hatt dette problemet.
Glidelåsene er laget av YKK som er en av de større produsentene på glidelås. Alle glidelåser har fungert problemfritt. Man må imidlertid holde sand unna glidelåsen.
Jeg har sjeldent skyllet drakten i ferskvann og dette har så langt gått helt fint. Palm anbefaler skylling i ferskvann eller vasking i 30 grader. Drakten må henges for å tørkes og må ikke kjøres i tørketrommel.
Jeg bruker drakten nesten hver helg og om sommeren er det flere langturer. Jeg har i løpet av 3 år ikke hatt noen hull eller lekkasjer. Mansjetter bytter jeg omtrent en gang i året som rutine. Brukes drakten mindre er nok levetiden på mansjettene lengre. Mansjettene bør pudres med talkum etter bruk for å forlenge levetiden.
I og med at jeg holder så mange kurs og turer så er tørrdrakter en forbruksvare og jeg bytter den ut når sol, salt og slitasje leder til lekkasjer jeg ikke greier å tette. Så langt synes jeg levetiden til nåværende drakt er veldig god da den har vært med på mye.
Den har en lomme jeg ganske sjeldent bruker til å oppbevare telefon eller andre kommunikasjonsmidler.
Drakten er ren og enkel og har ikke hette eller lommer som kan feste seg eller komme i veien for nye.
Anbefaling
Jeg er godt fornøyd med drakten. Den har tålt mye bruk uten å få hull eller andre problemer. Den er middels kostbar og passer for den som har padlet i et år eller to og er ute etter sin andre tørrdrakt. Det finnes billigere drakter og man kan vel argumentere for at nybegynnere som enda ikke vet helt hvor mye en skal padle kan først kjøpe en billigere drakt for å spare penger.
Oppsummering
+ Slitesterk
+ God bevegelighet
+ Enkel og rent design
– Middels dyr
– Kun to fargevalg (blå og rød)
_____________________________________________
TØRRDRAKT 6:
YAK Strata
William McCluskey
Det er skotske William McCluskey som har skrevet omtalen om YAK Strata. McCluskey bor i Orkanger i Sør-Trøndelag. Han har padlet i over 40 år, mye på elver i Skottland, og da han flyttet til Norge ble han helt revet med av havpadling. Han padler mest alene, og foretrekker vinterpadling når det er kalde, vindfulle og krevende forhold som gir både psykiske og fysiske utfordringer. I tillegg tar han masse bilder av rolige solnedganger fra kajakken. Lokalt jobber han med kajakkpadling som en aktivitet ved psykisk lidelse. McCluskey tester også padleårer og annet utstyr fra flere leverandører og deltar i produktutviklingen. Det nevnes at YAK har gitt McCluskey denne tørrdrakten. Vi har valgt å la omtalen stå på engelsk ettersom en oversettelse vil påvirke omtalen for mye.
William McCluskey er skotten som har slått seg ned i Orkanger og som foretrekker padling i røft vær! Foto: McCluskey/privat.
Produsent: Yak
Modellnavn: Strata
Når kom drakten på markedet: 2022
Veiledende pris i Norge: 6300 kr
Fakta om drakten
-hel unisex drakt
-materiale i drakten: Forsterket 3-lags pustende 20k Cordura. Forsterkninger i setet og knær. Områder med strekkbare paneler. Bukseseler inni.
-mansjett i hals og rundt håndledd: neopren
-type materiale i sokkene:
-har tisseluke foran
-glidelåsen er på skuldrene/ryggen, og er beskyttet med egen klaff.
-ingen lommer
-hette i skarp gul som kan foldes inn i høy krage (stormkrage), som igjen har pustehull slik at man kan padle med kragen helt opp til nesen.
Omtale
I prefer winter kayaking and preferably in stormy weather. From the very first tour in stormy, winter conditions I quickly realised the benefits of this drysuit. The high collar with zip protects your neck and lower face from cold biting winds, the hood which is inside the collar was also very good, with drawstrings to ensure a good fit without losing visibility while remaining in place in high winds comes also with a peak at the front to keep the snow and rain from going straight into your eyes.
The stretch panel waist is ideal for kayaking, with internal braces enabling a good fit and helps stop bunching of material around waist especially for a shorter paddler such as myself. In addition I liked the shoulder room, not tight to the body as it is with my other drysuits, freedom of movement was ideal when rolling. I liked the ‘’Glideskin’ neoprene material around the neck and wrists. The Glideskin gives the benefits of a latex and neoprene seal in one, warm in winter and giving a good seal while rolling and additionally easy to put on and take off.
Normally in summer I do not use a drysuit but for a solo crossing of a few kilometres I used the drysuit in 20C and although warm inside I was not wet inside when I took of the suit. The breathability in this suit is amazing. I have also tried it during a 7 hours non-stop padling tour in varying conditions and remained dry once again.
The material used in this suit is 3 layered 20k with strengthened seat and knees, well designed for people of all sizes, whether paddling kayak or participating in other water sports.
Anbefaling I highly recommend this drysuit for all levels, beginner to expert. Well thought design with well researched and tested material. Breathability is top, fit is perfect and the Glideskin seals are great. Paddling in comfort from -15C to 20+C it is perfect for paddling the whole year round.
Oppsummering
+ The high collar and hood is ideal for winter paddling and equally as good for summer use.
+ A real good fit, with plenty of shoulder room
+ The breathability in this suit is incredible
– After testing over many months in many different conditions, I in all honesty can not fault this suit in any way, it stands up to all my expectations and more, and has become my favourite of four different drysuits.
______________________________________________
TØRRDRAKT 7:
Level Six Emperor
Fredrik Feyling Omtalen er skrevet av Fredrik Feyling, som er Aktivitetsleder på elv i elvekajakk, packraft og kano, og jobber med Norges Padleforbund for å ferdigstille den siste delen av kursstigen i Packraft. Han er medlem i Oslo Elvesportklubb, og bor i Notodden, Telemark. Drakta Level Six Emperor bruker han i elvekajakk, packraft, kano og havkajakk, mengdemessig i den rekkefølgen. Emperor er brukt på rolig vårtur på elv i kaldt vann, elvesurf/enkel freestyle i Grettefoss, rulletrening, packraftkurs i Femunden nå i august. Drakta var ny i vår, men har vært på tur i veldig mange timer!
Fredrik Feyling har omtalt Level Six-drakten Emperor. Her ser du han i drakten under packrafting. Foto: Feyling/privat.
Produsent: Level Six
Modell: Emperor
Når kom drakten på markedet: 2021
Veiledende pris i Norge: 13 500 kr
Fakta om drakten – hel drakt
– type materiale i drakten: Solid xHaust 3.0 Nylon med Cordura slitefelt
– type mansjett i hals: Latex, beskyttet av justerbar overtrekk.
– type mansjetter rundt håndledd: Britisk latex, beskyttet av justerbare mansjetter.
– type materiale i sokkene: 3 lags Nylon
– tisseluke foran, mens damemodellen Freya har en diagonal tisseluke bak.
– glidelås på skuldrene, drakta har da inngang ved skuldre, en lang og god glidelås som er hel og forsterket i endene.
– lomme på brystet, og fleecebelagt lomme som håndvarmer på brystet for de kalde dagene.
– drakta er uten hette, skal du ha det må du gå for havdrakta Fjord.
– vekt: 1,8 kg i størrelse Large
Omtale Når det gjelder valg av tørrdrakt, er det alltid mye å tenke på. For min del er det viktig å ha en som tåler litt juling, da jeg holder mye kurs, inkludert sikkerhetskurs i elv. Dette betyr kontakt med fjell, steiner og sand, litt demonstrering med å bli fraktet, stå på knærne samt svømming og redninger i grunt vann. Det blir også mange lange dager etter hverandre, der drakta virkelig får kjørt seg. På bakgrunn av dette er det like viktig å ha solid stoff, som pustende stoff. xHaust Nylon stoffet virker svært solid, og med elastisk cordura på alle utsatte sliteområder ble denne drakta valget.
Når det gjelder opplevelsen av drakta fremstår den som det mest solide jeg har hatt på meg. Forsterkingene er på rett plass, og alt virker til å tåle svært mye.
Drakta sitter som et skudd, beltet på hoftene funker knall og gjør at drakta ikke sagger ned på rumpa. Den er nesten litt slank i armer og bein, uten at det er dårlig plass i drakta. Langs sidene i ryggen inni drakta er det sydd fleksible paneler, som selv ved tungt fremoverlent sittestilling ikke strammer noen plass. Dette definitivt mer behagelig enn forrige drakter jeg har hatt, men her er det også mulig at denne drakta bare passer meg bedre. Drakta jeg bruker er størrelse Large, og passer meget bra til meg som er 184 cm høy, veier 85 kilo i lett badebukse, og har 44,5 i sko.
Brystlommene for å varme hendene er også svært gode, og selv med min padlevest på, er lommene lett tilgjengelige. Det er en liten lomme ovenfor, den er drenert så ikke vanntett. Skulle egentlig ønsket en liten vanntett lomme her.
I august har jeg vært 4 lange dager i Femundselva, og har derfor fått testet drakta godt til både padling, svømming, klatring, hopping, knestående, sittende, liggende og så videre. Alle disse aktivitetene forteller meg at dette er en veldig behagelig drakt. Jeg var også fotograf en del av tiden, noe som innebærer å sitte på kne, rumpe og ligge på siden langs elva, for å få det optimale skuddet. Cordurapanelene gjorde en god jobb, var beskyttende for kroppen og jeg følte det helt greit å belaste disse ganske så hensynsløst på skarpe steiner langs elva.
På varme dager med høy aktivitet ble jeg klam på overkroppen. Jeg er en person som er spesielt varm av meg, så drakta føltes mindre klam enn forventet i det varme været.
Fornøyelig var det også med en god latexmansjett i halsen. Jeg ha prøvd å sette på billige mansjetter, men dette gir meg rett og slett gnagsår langs kanten av mansjetten når den er på over lang tid. Det var ikke et problem med Emperoe-drakten. Stoffet utenpå latexen beskytter mansjetten og var verken i veien eller gnisset.
Drakten er vellaget og gjennomtenkt. Jeg har ikke byttet mansjetter og slikt på drakta enda, men det ser ut som en grei jobb, med synlige flate anleggsflate for en standard «Kokatat halvmånemal» eller en hard skumblokk.
Sist, men ikke minst er det reflekser langs kantene av sømmene mellom vanlig stoff og det mer hardføre Cordurastoffet.
Da jeg mottok drakta, var den pakket i miljøvennlig papp, uten plastikk! Jeg har også lest på nettet, at en av endringene til Level Six i 2023 er at alle stoffene har en miljøvennlig profil. Slikt føles moderne og godt!
Anbefaling Drakta er solid, har god passform og tåler nok å bli brukt mye. Denne drakta vil passe meg med min aktive bruk veldig bra. Er du på utkikk etter en superlett drakt som pakker liten og skal tas med på tur i fjellet ville jeg gått for noe mindre solid. Er du en som bare padler pent og holder deg i båten på lange turer, ville jeg kanskje kikket på noe lettere og trolig valgt en tynnere og mer pustende drakt av gore tex.
Anbefaler derfor denne svært hardføre drakta for halvproffe og proffe brukere, som aktivitetsledere, eller guider og mer aktive padlere, som bruker drakta i mange timer langs elv, på havet eller skjærgård, og gjerne i kalde omgivelser.
Oppsummering
+ Svært solid drakt
+ God passform med justerbart belte i livet.
+ Prisgunstig proffdrakt med gjennomtenkte funksjoner
– Drakta er litt tung
– Den puster trolig mindre enn Goretex
– Lomma på brystet kunne vært vanntett
_________________________________________________
Tørrdrakt 8:
Kokatat Odyssey
Heidi Grimnes Heidi Grimnes har omtalt Kokatat Odyssey. Grimnes er fra Tønsberg og er Veileder hav og Veileder livredning UTE, hun er Aktivitetsleder innen Packraft og Kano, ISKGA Costal Guide, Wilderness First Responder, og Sea Kayak Leader innen British Canoeing. Grimnes bruker drakta når hun holder kurs i Livredning, havkajakk, packraft, og elvepadling, og forteller at hun jobber med tørrdrakt på flere dager i uka, hele året gjennom.
Bildetekst: Heidi Grimnes jobber med tørrdrakten på flere dager i uken, hele året. Her ser du henne i drakten! Foto: Grimnes/privat.
Produsent: Kokatat
Modell: Odyssey
Erstattet Kokatat Expedition i ca. 2019
Veiledende pris i Norge: 21500 kr
Fakta om drakten
-hel drakt
-herre- og damemodell. Jeg bruker damemodellen
-type materiale i drakten: 200 denier GORE-TEX Pro waterproof breathable fabric, med 330 Cordura GORE-TEX forsterkninger i bukse, sete og kne.
-type mansjett i hals: Latex med beskyttende krage utenpå
-type mansjetter rundt håndledd: Latex med beskyttende krage utenpå
-type materiale i sokkene: GORE-TEX stoff.
-har beskyttende hals utenpå halsmansjetten. Har ekstra krage utenpå med avtagbar hette.
-dropseat bak på damemodellen og tisseluke foran på herremodellen
-glidelås i front, som er beskyttet med egen klaff
-har tre lommer, en på hver arm og en på høyre lår
-har avtagbar hette
-vekt: x gram
Omtale
For meg som har lange dager med tørrdrakt på er komforten viktig! Jeg bruker Kokatat da jeg synes den har god passform, føles behagelig og puster ved hjelp av Goretex membranen. Jeg liker at den har reflekser på armer og hette slik at jeg synes godt også i den mørke fine tiden. Drakta har bukseseler, men de koblet jeg av med en gang da dressen henger godt på kun ved strammingen i livet (ekstra mansjett på dressen som skal over spruttrekket), men ser mine herrevenner liker å bruke bukseselene. For meg er det også viktig at en tørrdrakt har «stoff sokker» og ikke sokker i latex da disse for meg oppleves som klamme og kalde.
Alle mansjettene er byttet 1-2 ganger. Dette er en jobb jeg velger å sette bort, men de som reparerer draktene mine sier det er en av de enkleste draktene å bytte på.
Jeg har også en Kokatat Expedition som er forløperen til Kokatat Odyssey. Hovedforskjellen på de to modellene er at det på den gamle modellen er metallglidelås mens den nye modellen har glidelås i nylon. Det skal visstnok være mer behagelig, men jeg opplever at det ikke har stor betydning med den ene eller den andre typen glidelås. Kan hende metallglidelåsen trenger litt mer smøring for ikke å gå tregt. Ellers har den nye modellen avtagbar hette, med det resultat at den alltid ligger hjemme de gangene jeg skulle ønske jeg hadde den, så for meg skulle det gjerne vært mulig å brette inn i kragen da hette er i veien i en del aktiviteter, men deilig i andre.
Jeg synes tørrdrakten er behagelig å ha på og den er ofte på under små pauser på land. Den oppleves som komfortabel å gå i. Alt i alt en tørrdrakt jeg er meget fornøyd med, bortsett fra prisen…. Som oppleves som stiv!
Anbefaling
Drakten anbefales til havpadling. Fungerer like bra til langturer som til korte turer med lek i sjø. Er for de som vil ha det beste og er villige til å gi den noe stive prisen.
Oppsummering
+Meget behagelig på, god passform
+Har dropseat og egen damemodell
+Godt med reflekser og stramming i ben og håndledd
-Pris
-Ikke mulighet til å folde hetten inn, bare å ta den av
__________________________________________
TØRRDRAKT 9:
NRS Navigator
Daniel Salbu
Det er Daniel Salbu som har skrevet omtalen av denne NRS-drakten. Salbu er bergenser bosatt i Sandvika utenfor Oslo. Han er tidligere landslagspadler med Kongepokal, U23-EM- og U23-VM gull. Salbu padlet hele Norskekysten fra Sponvika til Grense Jakobselv sommeren 2022, og brukte denne drakten under hele den 63 dager lange padleturen. Du kan lese om SalbusNorges-tur HER!
Bilde: DanielSalbu_NRSNavigator.jpg Bildetekst: Daniel Salbu fikk testen denne drakten i løpet av 45 padledager på sin ferd mellom svenske- og russegrensa i sommer! Foto: Salbu/privat.
Produsent: NRS
Modell: Navigator
Når kom drakten på markedet: 2022
Veiledende pris i Norge: 10000 kr
Fakta om drakten
-Hel drakt
-Herremodell med tisseluke foran, ikke dropseat
-type materiale i drakten: 3-lags GORE-TEX pro
-type mansjett i hals: neopren
-type mansjetter rundt håndledd: Latex + Neopren
-type materiale i sokkene: GORE-TEX
-har beskyttende hals utenpå halsmansjetten
-glidelåsen er bak over skuldrene og er har ikke ekstra beskyttelse
-drakten har 4 semi-vanntette lommer, 2 på overarmene, og to på magen.
-har hette
-vekt 1,6kg
Omtale Førsteinntrykket mitt av drakten var veldig bra. Har ikke så stor erfaring med tørrdrakter, men det faktum at det var en neoprenhals gjorde at den var utrolig behagelig å ha på seg. Hetten og halsen med ‘’ansiktsmaske’’ gjorde den helt suveren i sur motvind, regn og bølgeskvulp. Ansiktsmasken dekket nese og munn, men ventileringen foran munnen gjorde det uproblematisk å puste igjennom. Veldig imponert over denne egenskapen.
Da jeg la ut på den 63 dager lange turen min langs Norskekysten var det viktig for meg å ha en tørrdrakt som var mest mulig synlig på vannet. Fargen på drakten er helt ypperlig i den anledning og er noe jeg fikk tilbakemelding på fra blant båtfolk jeg møtte på min ferd.
Jeg hadde egentlig ikke planlagt å bruke drakten mye underveis, men surt vær i Sør-Norge og kaldt vann i Nord-Norge gjorde at drakten ble benyttet ved 45 av 52 padledager uten at jeg ble for varm i drakten. Under drakten hadde jeg alltid en NRS Hydroskin 1,5mm bukse, og en ulltrøye. Kun på dager der dette ble for varmt tok jeg av meg tørrdrakten.
Problemet for tørrdrakter når man er på padletur langs Norskekysten er at de konstant er eksponert for saltvann, sol og vind. Jeg hadde ikke mulighet for å skylle i ferskvann, noe som resulterte i at drakten tappet litt evner utover turen. Glidelåsene på lommene på armene ble ubrukelige ettersom saltvannet korroderte metallglidelåsene. Benyttet meg uansett ikke av disse lommene, så for meg var det aldri et problem. Det som derimot ble et problem etterhvert var at alle neoprensømmene revnet. Det betydde at halsen etterhvert ble mindre og mindre tett når sømmen revnet mer og mer. Sett i etterkant burde man byttet ut denne halsen med en latex-hals, hvis man skal ha en drakt som skal fungere godt over lang tid.
Tisseluken foran var stort sett en reddende engel ved enhver ilandstiging, og skal jeg noen gang ha meg en ny drakt, så er dette førsteprioritet. Å ha en drakt uten er nesten utenkelig for meg.
Jeg har aldri vært like komfortabel i noen tørrdrakt som jeg var i NRS sin Navigator. Padlemessig hindret ikke denne drakten meg teknisk på noen som helst måte. En super drakt, hvor det eneste minuset for meg var manglende latex i halsen. Passer man godt på å skylle drakten er jeg ganske sikker på at sømmene holder lengre enn de gjorde på min ferd langs Norskekysten.
Anbefaling
Jeg anbefaler drakten på det varmeste. Den er veldig behagelig, perfekt i dårlig vær med sur motvind og regn. Jeg tror de aller fleste vil synes drakten er behagelig og bra. Skal du rulle mye, kan kanskje hetten være et hinder.
Oppsummering
+synlig farge, +ypperlig «ansiktsmaske»
+lett å få av og på
-neoprensømmen i hals er litt dårlig,
-neoprensømmen ved håndleddet er litt dårlig,
-glidelåsene på lommene blir fort ødelagt hvis man ikke skyller drakten.
____________________________________
TØRRDRAKT 10:
Typhoon Hypercurve
Laila Reigstad Laila Reigstad holder til i Øygarden vest for Bergen og lever fulltid av kajakkkursing og turer gjennom sitt friluftsforetak ReigstadUnlimited. Hun er Aktivitetsleder hav, og guider hver sommer turer til blant annet Grønland. Reigstad padler mest havkajakk, men også surfski og packraft. I september 2021 kom hennes bok «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk» ut, og siden 2022 er hun redaktør for magasinet du nå holder i hånden. Den omtalte drakten har vært mest brukt av Intro- og Grunnkursdeltakere, men har blitt brukt og testet av Reigstad både ved høyfjellspadling på Vestlandet og på langtur på Grønland. Drakten har vært testet over fire år.
Bildetekst: Tørrdrakten Typhoon Hypercurve er billig og lett tilgjengelig, men kanskje ikke så bra som kurs- og klubbdrakter. Her blir draktene spylt etter redningsøvelser! Foto: Laila Reigstad.
Produsent: Typhoon
Modellnavn: Hypercurve
Når kom drakten på markedet: 2015?
Veiledende pris i Norge: 4500 kr
Fakta om drakten
-hel drakt, unisex
-type materiale i drakten: TX4 Quad-lags pustende stoff (4-lags konstruksjon for vanntett holdbarhet). Knær og sete er PU-forterket
-type mansjett i hals: Neopren
-type mansjetter rundt håndledd: Neopren
-type materiale i sokkene: Latex
-har verken dropseat eller tisseluke
-glidelås i plast bak på skuldrene. Glidelåsen er ikke beskyttet.
-har ingen lommer
-er uten hette
-vekt: 1400 gram
Omtale
Dette er en av de draktene man ser veldig ofte på nybegynnere innen kajakkpadling. Det er typisk den første drakten man kjøper. En av grunnene er nok prisen og tilgjengeligheten. Det er en drakt helt i den billige ende av skalaen, er tilgjengelig i store sportsbutikker, og er ofte på tilbud. Jeg har hatt disse draktene som kursdrakter på Intro- og Grunnkurs i havkajakk i fire år, og har noen tanker om heftig bruk over flere år.
Membranen er meget holdbar og med svært gode ekstra paneler på kne og i baken, slik at drakten holder seg veldig godt over tid, tross i at man sitter på kne når man er på land og lager mat, pakker kajakken etc. Etter 4 år er det ingen svikt i membranen på noen av de +15 kursdraktene.
Halsmansjettene er i neopren, et materiale som ofte foretrekkes av nybegynneren fordi det føles mer behagelig enn en tettsittende latexhals. Sjekk neoprenhalsen på bildet og legg merke til at den begynner ganske langt nede mot brystet, og etter hvert som den smalner inn og går over i det stykket som skal ligge tett inntil halsen, så er dette stykket bare noen få centimeter høyt. Det gjør at det bare er et lite stykke av neoprenhalsen som skal holde vannet ute ved redningsøvelser og velt. Dersom man har en drakt med litt stor hals, så er det åpent rett inn i drakten. Dette betyr av ved redningsøvelser må man regne med at det kommer vann inn slik at man blir fuktig i hals og nedover brystet. Man kan motarbeide dette litt ved å passe på at man får en drakt med hals som sitter tett. Neoprenhalsen har holdt seg bra, men de begynner å se slitt ut etter to sesonger, dersom de er flittig i bruk.
Den største utfordringen med drakten er helt klart latexsokkene. De kommer helt flate, og har en lei tendens til å sprekke opp akkurat i denne fabrikklagede bretten. Her har det blitt mye lappinger og til sist skifting av sokker i flere runder. Sokker kan kjøpes utenom, men koster rundt 300 kr per stykk.
Armmansjettene er også i neopren, og har bare et smalt belte som sitter helt tett rundt håndleddet. Pass på at du skaffer deg en drakt der mansjettene sitter godt.
Draktene er store i størrelsen, og en god ting er at de få i en bred variant. Et eksempel er at du kan kjøpe en drakt i størrelse medium, og en annen i medium bred. Legg merke til at en medium drakt vil ha medium størrelse i halsen, mens en medium bred-drakt vil ha large i halsen, og kan bli veldig løs.
Drakten har ikke snøring i livet og sagger litt, men har rynkninger med strikk i ryggen, som hjelper litt på.
Anbefaling
Drakten anbefales som den første tørrdrakten man skaffer seg, dersom man finner en draktstørrelse der hals- og armmansjetter sitter tett, og dersom man bare er 1-2 brukere.
Drakten i seg selv tåler mange brukere, men sokkene går det raskt hull i langs produsentens brettekant. Dermed blir det mye å vedlikeholde dersom det er mange brukere som trakker inn og ut av disse «skjøre» latexsokkene i drakten. På grunn av dette er draktene ikke egnet til kurs- eller klubbdrakt. Drakten er billig og tross at det kommer inn fuktighet gjennom neopren mansjettene, så er den mye bedre enn å ikke ha noen drakt til høst, vinter og vår-padlingen!
Oppsummering
+pris
+lett tilgjengelig
+holdbar membran med forsterket kne og baken
-neoprenmansjettene i halsen og på håndleddene er lav og sitter ikke så stramt som ønskelig.
-det går lett hull i sokkene i de fabrikkbrettede kantene tross alltid bruk av neoprensko utenpå. Drakten er best med bare en (få) bruker,
-hele drakten må av dersom man må på toalettet.
_______________________________
Se det, så har du scrollet og les deg gjennom 10 ærlige omtaler av 10 gode tørrdrakter, i ulike prisklasser, ulike materialer og med ulike finesser.
Vi vil takke alle 9 padlerne som tok seg tid til å omtale sin favorittdrakt slik at vi leserne får del i hva som fungerer og hvilke finesser man bør se etter når det kommer til hvilken farkost vi padler og hvor vi padler!
Høst, mørkere dager, regn og jakttid. På tide å hente ut hagla fra våpenskapet igjen. Sjøfugljegeren skal beherske flere ferdigheter. Kajakk, jakt og våpen. Perfekt kombo eller bare utfordringer?
Skuddet som tok jaktlysten
Jakthunden min ble syk, og jeg valgte å avlive den selv. Pang! Og det vennskapet var slutt. Men skuddet tok også med seg all jaktlyst. Våpen ble solgt og byttet i fotoutstyr og all tid gikk til foto og jakt på fisk. Så på en måte jaktet jeg videre. Men så sitter jeg her igjen, i kajakken, med ny hagle og skal finne både fugl og jaktlyst. Jegeravgift betalt, og jeg er «good to go». Sjøfugljegeren våkner til liv igjen.
Hvilke fugler?
Når jeg skriver om sjøfugljakt er det med tanke på skarv, ender og gjess. Alle arter du vil møte på og finne i og ved sjøen. Som padlende jeger vil du, litt avhengig av hvor du bor, finne alle disse i større og mindre grad i ditt jaktområde. Noen vil kanskje spesialisere seg på en art mens andre vil ta det som dukker opp. Gjess er en fin måte å starte sesongen på og er som storvilt å regne for en småviltjeger. Endene litt senere samme måned. Jakt på skarv starter senere på høsten og er for mange den største arten de jakter på.
En drømmedag som kajakkjeger! Foto: Tore Njøten.
Hvilket våpen?
Valget mitt falt på kaliber 12, og det er så enkelt som at der er det mest å velge i og lettest å finne ammo. Av erfaring vet jeg at det lett kan gå mye skudd en dag på sjøen og at avstandene fort kan bli opp mot 30-35 m. Det handler ikke om at jeg liker å tøye grensene, men at det er svært lett å feilbedømme avstand. Ideelt tilstreber jeg en skyte avstand på 20-25 m. Det gir best effekt på hagl/dekning og mindre skadeskyting. Det er lett å tro at bare jeg bruker grove nok hagl så spiller avstand mindre rolle. Det er feil tankegang. Rett avstand med bedre dekning gir mye bedre effekt selv med finere hagl (US 5-6 blyhagl). Denne haglstørrelsen feller lett alt fra småender til skarv, dersom avstanden er rett. Større fugler, fra skarv til gjess, kan med fordel felles med grovere hagl (US 3-4 (blyhagl).
½ til full trangboring
Jeg ville ha et våpen med nok slagkraft og med utskiftbare choker for å kunne velge trangboring som passer det jeg jakter. I skogen velger jeg imp. sylinder til ½ trangboring, på sjøen ½ til full trangboring. Det handler enkelt og greit om skyteavstand. Jeg har benyttet hagle kaliber 10 og 16 tidligere, men finner mer ulemper med de kontra kaliber 12.
Jakt fra kajakk handler mye om speiding etter vilt. I en stødig kajakk kan du bruke kikkert til å artsbestemme/oppdage vilt. Du ser gjerne viltet uten kikkert, men noen ganger kan det være vrient å artsbestemme. Da kan en god kikkert gjøre oppgaven mye lettere. 8 eller 10 x passer ypperlig og helst i en liten kompakt utgave. Kikkerten bør også være lett tilgjengelig. Foto: Tore Njøten.
Så hvilken hagle passer best?
Først og fremst, haglen må passe deg. Et våpen du ikke treffer med har liten verdi og fører bare til bom eller skadeskyting. Kom deg ut i kajakken, kle deg med alt utstyr som kreves, sørg for at du har en padlevest som ikke er i veien for god skulderkontakt, og skyt. Se og føl om alt stemmer, om ikke justerer du og sjekker igjen. Hagler kommer i ulike modeller. O/u, s/s, enkeltløp, pumper og automater. Her har vi alle våre favoritter. En enkeltløper er enkel i utførelse også og enkel å stelle. Dessuten er den rimelig. Ett skudd til rådighet gir også en bedre jeger pga du må tenke deg godt om før skudd. Enkeltløper er ypperlig til deg som er fersk sjøfugljeger. O/u, s/s er skogsfugljegerens valg, men kan brukes i kajakken. Litt verre å holde fri for rust og har du en rimelig modell kan du oppleve det min venn gjorde under trening/leirdueskyting. At to skudd går av samtidig. Du kan unngå dette ved å bruke snillere ammo. Selv foretrekker jeg pumper og halvautomater. Disse er røffe, rimelige hagler som tåler mye. Mitt våpen har et belegg/lakk som beskytter mot rust. Denne type våpen er dessuten helt uten cast off (vridning på kolben) og kan lett brukes fra begge skuldre. Noe som etter min mening øker bruksområdet og effektiviteten fra kajakken.
Kan man bruke rifle?
Sjøfugljakt med rifle kan også være noe å tenke på. Skyting fra kajakken er svært krevende og kan fort føre til skadeskyting. Skyting med rifle er også noe helt annet med tanke på sikkerhet. En kule kan fly langt og ett skudd krever mye mer omtanke. Rifle er et presisjonsvåpen og fungerer best fra land der du står/ligger på fast grunn. Da kommer momentet med grunneier inn i bildet og jakten blir noe mer komplisert. Har du kontroll på alt dette, er bruk av rifle bare positivt. Gode kaliber til fuglevilt begynner med 22 hornet til 6,5 x 55. Skyting med rifle gir fort skuddskader på vilt, da kjøtt blir ødelagt eller skudd i stykker. En hagle er derfor mye bedre i så måte.
Før hadde jeg med både rifle og hagle, men innså etter hvert at det bare ble mer styr en hva som var hensiktsmessig. Ett våpen, fullt fokus på bruk av det ene, gir en bedre jeger.
Ta dette med på jaktpadlingen! Bore Snake, en klut og litt olje. Med dette lett tilgjengelig kommer du langt i stell av våpen. Foto: Tore Njøten.
Saltvann og våpen
Sjøfugljakt, hagle eller rifle og kajakk er ensbetydende med saltvann. Mange vil nok kvie seg for å ta med våpen i kajakken. Våpen blir utsatt og det oppstår lett rust. Velg derfor en hagle som enten tåler det, eller en som du kan tåle at får rustflekker. Mye beror på forberedelser i form av godt stell, både før og etter endt jakt. Du kan ikke utsette vask og olje til senere på dagen. Saltvann må tørkes av/skylles bort og oljekluten må brukes flittig. Enkelte børsemakere/verksteder kan også tilby Ceracoating, en form for lakk som gir ypperlig beskyttelse mot rust. Koster noen kroner, så kjenn etter hvor glad du er i våpenet ditt. Du kommer langt med en fille og litt olje.
Kajakken
Bruk den du liker og er trygg i. Egenskaper som stabilitet og ror står høyt på listen. Strengt tatt kan du bruke robåt og kano om du vil. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Kajakken, med sin historie, har jakt som utgangspunkt. Den ligger lavt i vannet, er lite påvirket av vind og er effektiv, stille og relativt lett å manøvrere. Kajakken er den perfekte farkosten til jakt på sjøen. Den moderne jeger kan velge en kajakk som passer sin stil og smak, tilpasse den enkelt til jakten og få mye gode opplevelser på sjøen. Tilpassing handler om å legge til rette for våpenet, slik at jakten blir så effektiv som mulig samtidig som våpenet ligger trygt og sikkert.
Grundigere stell tar du hjemme! Demonter, skyll og ha på ny olje. Husk også at aluminiums deler i låskasse (vanlig på pumper/halvautomat) kan få irr og i beste fall får du funksjonsfeil (våpen virker ikke). Om du ikke føler deg kompetent til å sjekke låskasse/avtrekksmekanisme bør du levere inn våpen til børsemaker etter endt jakt hver høst. Det oppstår fort rust på fjærer, sikring blir treg og andre irriterende ting. Foto: Tore Njøten.
Hvordan jakte fra kajakken?
Så sitter jeg altså der, i kajakken. Haglen ligger på dekk, kikkerten, skuddene, alt innen rekkevidde. Jeg tar de første padletakene og jakten er i gang. Jaktformene jeg vet fungerer best i kajakken er støkkjakt, smygjakt og posteringsjakt. Alle jaktformer vi kjenner fra jakt på land. Som sjøfuglejeger må du beherske alle og du må kunne kombinere og bytte mellom dem fortløpende.
Støkkjakt
En jaktform som er svært spennende, gir hurtige skudd og krever gode lokalkunnskaper. Jakten går ut på å padle rundt, gjerne tett inntil land, og komme overaskende på fuglene. Skarv som jakter, ender som dykker, eller sitter i sola og samler krefter. Ender, skarv og gjess er alle aktuelle fugler du kan treffe på under denne formen for jakt. Jaktformen krever mye av deg som jeger og padler. Du kommer gjerne tett på og ting skjer hurtig. Du må være skuddklar på sekundet og beherske fluktskudd godt.
Smygjakt
Smygjakt er jaktformen du bruker når du vet hvor fuglene er. Her gjelder det å se viltet, for så å planlegge jakten. Bruke naturlige skjul for å komme usett på skuddhold. Skarv som sitter på et skjær, er ypperlig til denne jaktformen. Ender som svømmer bak en holme, ja du skjønner tegningen. Jaktformen er krevende. Alt beror på hva som finnes av skjul, og mulighetene til å utnytte dem.
Posteringsjakt
Prosteringsjakt er når du vet at mulighetene for at viltet kommer din vei er stor. Gjess som kommer trekkende på morrakvisten, eller skarvens favorittskjær er ypperlig til denne jaktformen. Klarer du å finne naturlig skjul, og bli sittende i kajakken, handler det kun om tålmodighet. Når skarven så kommer, må du være klar. Gir hurtige skudd og høy puls, men er svært givende.
Lag gjerne en liten holder i skummateriale slik at våpenet ligger støtt under padlingen. Her er forfatterens egen løsning! Foto: Tore Njøten.
Ikke slipp de av syne! Du som jeger må til enhver tid vurdere hva som fungerer best. Padle rundt, se hva som dukker opp, eller gjemme seg og vente? Jeg liker best å padle, være aktiv jeger. Din jakt og ditt jaktområde kan ha andre muligheter. Kanskje lokkefugler er rett for deg, kanskje du kan sitte på trekk. Jakt spenner over mye og du må gjøre dine valg ut fra hva som fungerer best for deg. Jakten kan også by på overraskelser i form av værforhold. Overskyet vær, litt vind, bølger og du kan få noen utfordringer. Om det blåser kan det brukes med fordel mot arter som letter motvinden (fiskender/skarv), men kan også gjøre det svært vanskelig å finne igjen skutt fugl som ligger i sjøen. Ser du bort et øyeblikk kan du ende med å slite skikkelig med å finne skutt fugl i bølgene. Skarv, som er svart og i utgangspunktet ligger dypt i vannet, er særdeles vanskelig å finne igjen. Dette er spesielt vanskelig med skadeskutt fugl. Selv store fugler som gås kan forsvinne i bølgene. IKKE slipp dem av syne!
Skadeskutt fugl Som jeger gjør vi alt for å unngå skadeskyting, men du vil havne der om du jakter lenge nok. Da er det viktig at du er ditt ansvar bevist. Fugl som er skadeskutt, skal forfølges og avlives så hurtig som mulig. Ikke noe videre jakt før du har gjort en grundig jobb. Husk at forfølgingsretten ikke gjelder på annen manns grunn (feks. dersom fuglene går på land og du ikke har jaktrett).
Hva når fuglen dykker?
Ender dykker ofte og svømmer mot land hvor de gjemmer seg i tangen, eller går på land og gjemmer seg der. Det kan være svært vanskelig å se fugl som trykker, kamuflert inne i tangen. Her gjelder det å bruke øynene flittig og ikke haste av gårde. Skarv dykker også om den blir skadet. Om det ikke er for mye vind/bølger, kan du se luftbobler som viser hvilken retning den tar. Når de ser retningen, må du padle alt du kan etter. Skarv svømmer kjapt under vann. Her gjelder det å komme så tett som mulig og gi ett avgjørende skudd før den dykker på ny, gjerne i en ny retning. Marginene er små, men du må ikke gi opp. God jaktmoral er essensielt i verktøykassen.
Behandling av felt vilt
I motsetning til skogsfugl, som kan modnes med innmat i, må sjøfugl få disse fjernet. Gjess og gressender: Her fjerner du innvoller ganske umiddelbart (når du tar en pause i jakten). Skarv og fiskender: Her må fuglene flås, dvs. av med skinnet, bort med fett (ofte gult av farge) og bort med innvoller. Dette for å unngå at det setter smak på kjøttet. På skarv og fiskender gjør jeg dette på land. Deretter pakker jeg kjøttet ned og legger det kjølig. Under jakt vil det si, ned i en luke hvor jeg lar sjøen være kjøleelement. Videre modning gjøres kontrollert hjemme i kjøleskapet.
Jakt fra kajakk er annerledes enn jakt når du står med begge beina på landjorda. Foto: Tore Njøten.
Krevende, spennende og lærerikt!
Sjøfugljakt er krevende, spennende og lærerikt. Ikke la utfordringer stoppe deg. Det er læreprosessen som er den aller gøyeste tiden. Når viltet lurer deg, når du blir dyktigere, når du feller din første fugl, når du kan servere mat du har høstet og tilberedt selv. Stemningen på sjøen, lydene og artene du lærer mer om. Hensyn til vind, til lys og skygger. Sol og fint vær er koselig padlevær, men som jeger ønsker du en grå dag med regn og litt vind. Da øker dine muligheter og andre brukere av sjøområdet holder seg hjemme. Jakten er på sitt beste fra oktober, i alle fall her på Vestlandet.
Som jeger vil du bare lykkes, om du lærer mest mulig om naturen og viltet du jakter. Begynn forsiktig, ta deg tid til å bli kjent med kombinasjonen, kajakk, våpen og jakt. Sørg for å tenke sikkerhet for deg selv og andre. Ta med deg respekten for naturen, glede av å se liv og høste; med tanke på at det skal være slik også i årene som kommer. Skitt jakt!
Oppholder du deg på jakt der det ikke er dekning med mobilen?
Les vår omtale av Garmin InReach Mini, som vi har hatt med på tur i 2 år, både på Grønland og i den norske fjellheimen. Omtalen finner du HER.
Og, trenger du tørrdrakt?
Les vår splitter nye omtale av 10 tørrdrakter som finnes på det norske markedet. Her har vi spurt erfarne padlere hvilke drakter og hvilke aktiviteter de bruker sin tørrdrakt til og fått de til å omtale draktene helt ærlig! Les omtalene HER!
Få ting slår det å være godt forberedt. Vi har alle vert der. Blitt tatt på senga med et ønske om å ha vert litt mer forberedt. I denne artikkelen gir vi deg noen enkle, men konkrete tips som gjør deg forberedt til sjøfugljakt fra kajakk.
Sjøfugljeger i kajakk En seriøs fuglejeger tar flere runder på leirduebanen for å trene til høstens jakt. I det minste få tatt noe skudd for å sjekke at formen føles bra. Storviltjegeren har ikke noe valg. Der må det trenes. 30 dokumenterte skudd er obligatorisk. Vi vet at treningen gjør oss bedre. Det er bare det at vi ikke finner tid til det. Sjøfugljegeren som skal bruke kajakk, kan selvsagt også stille på leirduebanen, men jakt fra kajakken er noe annet enn å gå rundt på fjellet eller i skogen. Du sitter i en ustabil farkost og du har padlevest, åre og annet som er i veien for «normal» føring av våpenet. Du bør ta noen skudd, bare for å føle hva det vil si.
Skytesektoren er annerledes på kajakkjakt enn om du går på rypejakt i fjellet! Øv til du er dus og komfortabelt med både skyting og rekyl. Foto: Tore Njøten.
Lag en leirduebane på sjøen
For å trene på sjøfugljakt for oss padleren så anbefaler vi å lage din egen leirduebane på sjøen! Det kreves to personer for å lage denne leirduebanen. En padler/jeger og en som styrer duene. Velg gjerne en plass på grunt vann. Da slapper du mer av og trenger ikke engste deg for en velt. Leirduebanen vil dermed være en rolig og trygg plass med full kontroll på kajakk og omgivelsene.
Tilpass øvingen til fuglearten og kajakken!
Husk du skal bygge opp forståelse og ferdigheter relatert både til kajakken, våpenet og den fuglearten du skal jakte på. Sjøfugl flyr ofte nært vannet, så den som kaster leirduene kan prøve å kopiere dette med noen av duene. Gressender letter rett opp, mens fiskender letter mot vinden. Dette gir noe ulik flukt så her må du trene på begge.
Videre bør du trene på hurtige skudd for et scenario i kajakkjakten er at du kommer padlende og så letter det plutselig en fugl. Øv også på skudd der du har god tid for innimellom har du sett fuglen på forhånd og kan styre kajakken mot den med våpenet klar. Tren også på skudd i flere retninger og ulike vinkler. Rekyl fra våpenet trenger ikke å være problematisk i kajakken, selv fra rene sideskudd, men dette må du prøve selv slik at du finner din grense. Her er det ulikheter fra person til person, og ulikheter fra kajakk til kajakk.
Skuddsektor
Du vil fort finne ut at skudd rett frem og til siden (motsatt av den siden du har våpenet i skulderen) er lettest. Skudd i denne sektoren oppleves lett kontrollerbart. Dreier du våpenet i motsatt sektor mister du all kontroll, det føles unaturlig. Om du vil øke sjansen og bli ekspert kan du trene på å bruke våpenet i begge skuldrene. Dette krever en hagle uten cast off (vridning på kolben). Typisk våpen uten cast off, er enkeltløpere, pumpehagle og automathagle.
Her er du på leirduebanen på sjøen! Legg merke til leirduene mot himmelen! Foto: Tore Njøten.
Skyting fra begge skuldre Skyting fra begge skuldrene er ikke så vrient som det kan høres ut! Det som er vanskelig er å gjøre seg nytte av det under jakten. Husk også at trening med leirdueskudd er snillere ammo enn hva du bruker under jakten (som oftest) og at mer smell gir en tanke mer rekyl når du sittere i kajakk på et flytende medie. Test derfor noe «ekte» ammo for å kjenne litt på følelsen. Min venn Allan trente med semimagnum patroner, noe som resulterte i at begge løpene gikk av samtidig. Dette kan skje på rimelige hagler over/under og side by side. Da ble rekylen for mye og haglen havnet i sjøen. Da er det greit at det var trening på grunt vann og at våpenet var sikret med line!
Kaliber 12, eller? Hagle kommer i flere kalibre, kalibre 20, 16, 12 og 10. Til sjøfugl er nok kaliber 12 vanligst, men også her er det lurt å tenke hva som passer din jakt. Du får ikke mer fugl med kaliber 10 og kan ikke skyte på langt hold. Og kaliber 20 feller fugl like godt som andre kaliber. Forskjellen ligger i størrelse på våpen og rekyl. Kroner pr skudd teller også. Rett skuddavstand og god jaktmoral gir fangst. Din moral kommer ut av løpet på våpenet.
Unngå den klassiske feilen! Den viktigste årsaken til skadeskyting eller bomskudd under sjøfugljakt er feilbedømming av avstand. Uten noe fast holdepunkt er det vanskelig å bedømme rett skuddavstand og vi ender ofte opp med å skyte på for lange hold. Leirduebanen på sjøen er plassen for å trene litt på avstand også. Noen silhuetter på noen papplater avslører om du har god nok treff/dekning på haglesvermen. Test på ulike avstander, eks. 20 og 30 meter, og test med den ammo´en du vil bruke under jakten. Ideelt sett skal du ha 2-3 hagl i vitale områder for å felle en fugl i flukt.
Har du rett trangboring på haglen?
Husk at selv om det står ½, så er det prosentandel treff på gitt avstand som angir graden av trangboring. I tillegg vil ulike våpenmerker gi ulike resultat. Som en tommelfingerregel kan du si at grovere hagl liker liten grad av trangboring, og motsatt for fine hagl. For andefugler, der vi bruker finere hagl, kan du med fordel bruke trangere boring/choke. Har du utskiftbare choker stiller du sterkere, men ikke la det stoppe deg. Har ditt våpen fast boring regulerer du med avstand og korrekt ammunisjon.
Kan du skyte/trene hvor du vil? Ved henvendelse Politiets telefon 02800, fikk jeg først noen vage svar på om man kan drive jakt fra kajakk hvor man vil, men så ble det etter hvert mer kokret. Paragraf 19 i Viltloven er en god pekepinn. Tenk sikkerhet for deg selv, andre brukere, og annet vilt. Litt sunn fornuft er alt som skal til. I utgangspunktet er sjøen fri for alle. På land kreves grunneiers tillatelse.
Jakt fra kajakk er spennende da ekstra elementer som smal farkost på gyngende grunn er lagt til fuglejakten man vanligvis driver på land! Foto: Tore Njøten.
Fordel med stabil kajakk
I sjøfugljakten går det mye tid med til rolig padling og speiding etter fugl. Det er derfor viktigere med en stabil kajakk fremfor en kajakk med fartspotensiale. Fargen på kajakken ser ikke ut til å spille noen stor rolle. Den ideelle kajakken for sjøfugljakt en dobbelkajakk. Med en skytter foran og en padler bak har dere den ultimate farkosten for jakten. Dobbelkajakken er ofte treg og tung, men svært stabil.
Fordel med ror på kajakken
Det er viktig at du føler deg trygg og komfortabel i den kajakken du skal bruke til jakten. En ustabil, nervøs kajakk er ikke ideell til sjøfugljakt. Om du har en kajakk med mye volum, beregnet på tur/ekspedisjon, så bruker du bare litt ballast. Det er helt klart en fordel med ror på kajakken. Roret er viktig under jakten og hjelper deg til å holde kajakken på stø kurs eller til å endre kurs i siste fase før du skyter mot byttet. Kajakk uten ror er like fullt et godt valg om det er den kajakken du har. Til trening spiller det liten rolle, men jo mer realistisk du trener, jo bedre er treningen.
Hvordan feste våpen på dekk?
Hvordan du ser for deg jakten, og hvordan du vil jakte, avgjør hvordan du fester våpenet på kajakkdekket. Du kan ha det godt beskyttet slik at det tar litt tid å få det fram, eller det kan ligge lett tilgjengelig og dermed alltid klart. Prøv også her ulike løsninger og finn den som passer deg. Du kan godt prøve ut din løsning hjemme i hagen. Finn ut om våpenet ligger trygt. Og om det er lett å hente våpenet opp i skuddklar stilling. Er det lett å lade/sikre og ta ut patroner? Huske også at om du møter andre personer på jaktpadlingen så er det god skikk å vise at våpenet er uladd/sikret.
Feste våpen. Feste åre
Jeg fester alltid våpenet til kajakken med en snor. Skulle jeg velte så synker ikke våpenet til bunns. Jeg bruker ikke åresnor under jakten, men det er mange som sikrer padleåra med åresnor. I en situasjon der jeg skal skyte på sjøfugl, så legger jeg åren inn mot kroppen og har god kontroll på den der. Tren gjerne med padleåren i hendene. Sjekk at du får til raskt bytte mellom åre og våpen.
Festing av våpen på dekk. Du kan enkelt lage en «vugge» til hagla i isopor. Da ligger den stødig og er lett tilgjengelig. Fordelen med isoporen er at den lett kan tilpasses ulike våpenmodeller. En smal, lekker enkeltløper eller en lubben pumpe, det er helt opp til deg. Foto: Tore Njøten.
Bygg opp lokalkunnskap! Når du så er på sporet av godfølelsen som sjøfugljeger, så er du klar for det neste trinn, nemlig det å komme deg ut på sjøen, padle rundt og bygge opp lokalkunnskapen. Hvor liker fuglene å sitte, og når på døgnet? Skal du være en morgenfugl selv, eller er du der når dagen er omme? Noter deg hvor du finner de ulike artene. Ender og skarv liker også varmen fra sola og sitter ofte på land med nebbet mot øst. Er båtfolket ute tidlig om morgenen? Da er det ikke så lurt å drive jakt. Og kanskje har båtfolket skremt vekk de sjøfuglene som var i området? Lokalkunnskap omfatter hele registeret. Det da du blir en god jeger, når du kan naturen, når du kjenner alle brukerne. Det er da du høster opplevelser.
Ups! Hagla kom under vann etter et nesten-velt. Husk å puss godt samme dag som du har vært på jakt. Foto: Tore Njøten.
Sjøfugljakt er på mange måter den siste frie jakten. Betal jegeravgiften og du er «good to go». Viltlovens § 19 sier at «Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom». La oss ha det sånn. Vi hensyn til andre brukere og tenk sikkerhet. Velg din leirduebane på sjøen med omhu!
Tore Njøten er fast spaltist her i magasinet Padling. Han skriver om jakt og fiske i kajakk og her kan du klikke og lese hans øvrige artikler i denne spalten:
Skomvær omtales ofte som «Stedet ytterst i Verden». Man er avhengig av godt vær for å padle dit, men har du kommet deg til Røst så er det altså ikke langt å padle til Skomvær, ingen lange åpne strekker og ingen voldsom strøm. Noen ganger er padledrømmen like mye historien til stedet. Velkommen inn i Drømmen om Skomvær.
Endelig!
En av de som lenge har drømt om å padle ut til Skomvær, er Eivind Damsgaard fra Bergen. I overgangen juli-august i år gikk drømmen endelig i oppfyllelse. -Jeg har padlet masse i Lofoten tidligere, Svolvær, Skrova, Reinefjorden, fra Å til Værøy over den berykta Moskenesstraumen, og rundt Værøy, men jeg har aldri padlet til Skomvær, begynner Eivind. Øya med det flotte fyret har lagt langt der ute med all sin historie og ropt på meg. I sommer bød endelig sjansen seg, og sammen med en kompis padlet vi en fantastisk tur fra Røst til Skomvær.
Og der ligger Skomvær, ytterst ute med bare noen fugleøyer til nabo! Kilde: Google Maps
Så mye historie og kultur!
Skomvær har dradd meg til seg i årevis. Det er ikke bare på grunn av selve padlingen. Min padledrøm om Skomvær handler ikke om antall tilbakelagte kilometer eller røffe, lange og åpne padlestrekker. Det handler om alt det andre. Historie, levd liv, fugler, lokaliteten, utsikten.
Eivind Damsgaard har lenge drømt om å padle til Skomvær, ikke bare på grunn av padlingen, men også på grunn av lokaliteten ytterst ute og alt det som har skjedd der! Foto: Eivind Damsgaard/privat.
Og så prøver han å forklare! Aller ytterst: ser man på kartet over Lofoten og øyene sør for Lofotodden, så er Skomvær den aller sørligste øya. -Bare lokaliteten er jo god nok grunn til å padle dit, ler Eivind! Det er rundt 100 kilometer luftlinje til Bodø, så her er man virkelig ytterst i verden! Og så navnet da. Skum og vær. Røft og avsides. Det er mye dragning ut dit bare i navnet!
Fyret: -Jeg har sett mange bilder av Skomvær fyr, både i godt vær, og i meget dårlig vær, deler Eivind. Stedet har alltid tiltrukket meg og det er sikkert fordi jeg er veldig opptatt av fyr, alltid vært det. Skomvær fyr ble bygget i 1886 til 1887, og har et 32 meter høyt støpejernstårn som ruver over øyen, og som er symbolet på Skomvær.
Fuglelivet: -Mellom Røst og Skomvær ligger det mange flotte fugleøyer, blant annet Hernyken, Trenyken og Gjelfruværet, fortsetter Eivind. Ikke bare er utsikten mot disse øyene spektakulær mot det åpne bakenforliggende havet, men øyene gir området rundt Skomvær et enormt rikt fugleliv. Det er helt fantastisk når lundefuglen ligger i store flokker på sjøen for så å fly opp og danne noe som ligner på et tett biesverm! Vi så i tillegg 8 havørner, samtidig, da vi padlet utover!
På padleturen ut til Skomvær møter man på store flokker med den vakre lundefuglen. Når de flyr opp ligner det bisvermer! Foto: Eivind Damsgaard.
Kjente personer: -Flere kjente personer har oppholdt seg der ute og tydelig blitt preget av det på en spesiell måte, forteller Eivind, og begynner med den folkekjære legen Per Fugelli, som jobbet 3 år på Verøy og Røst på begynnelsen av 70-tallet. Han ble helt betatt av menneskene og naturen der. Fugelli sine varme beskrivelser av Røst i bøker og TV-programmer gjorde meg nysgjerrig på stedet!
Også var vår velkjente eventyrtegner Theodor Kittelsen på Skomvær. I 1888, året etter at fyret ble bygget, og samtidig som Nansen var den første til å krysse Grønland, tegnet Kittelsen fyret på Skomvær. Han bodde på 2 år på Skomvær sammen med sin søster og svoger, sistnevnte var fyrvokter.
Et forlis: I 1432 drev adelsmannen Pietro Querini fra Venezia i land på en av øyene mellom Røst og Skomvær. Han og noen andre overlevte forliset av et handelsskip på vei til Flandern i Belgia, men som hadde kommet ut av kurs på grunn av uvær. Querini bodde 3-4 måneder på Røst, og skrev ned beretningen «I paradisets første krets» om sitt møte med folket på Røst, en beretning som har gitt verdifull kulturhistorisk kunnskap om et nordnorsk fisker- og bondesamfunn i middelalderen. Faktisk ligger det en håndskrevet versjon av hans beretning i Vatikanets bibliotek!
Skip og sang: Skomvær er jo også en av Redningsselskapets skøyter. «RS Skomvær III» er en av seks redningsskøyter i Skomværklassen, og ble bygget i 1986. Og så Erik Byes sang da, om seilskuta Skomvær.
Støpejernstårnet på Skomvær fyr ble bygget i 1887, og akkurat da bodde vår velkjente eventyrtegner Theodor Kittelsen på fyret! Foto: Eivind Damsgaard.
Når alt klaffer
-Det var fantastisk å endelig padle ut til Skomvær, summerer Eivind Damsgaard. Se fyret, kjenne denne historiske grunnen under føttene, gress, blomster, fugler, være så langt vekke fra resten av verden, å være så heldig at været klaffer når man er der, at man faktisk har kajakken med, og gjerne har en venn å padle sammen med. Alt blir riktig, alle biter faller på plass. På grunn av mye dårlig vær i sommer, og nettopp fordi at Skomvær er aller ytterst, ja så var vi en av de første, som kom padlende ut dit i sommer. Stedet og historien er storslagent!
Pietro Querini
Det som adelsmannen Querini fra Venezia skrev ned om folket som bodde på Røst, i boken «I paradisets første krets», er faktisk en viktig del av det vi har av skriftlige kilder fra små samfunn i NordNorge i Middelalderen. Og det han skriver er helt fantastisk sett med 2022-øyne. HER kan du lese utdrag av «I paradisets første krets»!
Vil du lese mer om padling i øyene sør av Lofotodden?
Da foreslår vi Helge Rønnes beskrivelse av deres tur fra Å til Mosken, til Værøy, til Røst og så helt ut til Skomvær! Les HER!
Hva med din padledrøm?
Har du også en padledrøm til et historisk sted? Og som du endelig har fått gjennomført?
Da hører vi gjerne i fra deg!
I dag er KajakkNorge landets største online padlefellesskap med over 15 500 medlemmer og i sommersesongen kommer det over 10 innlegg om dagen!
En side i utvikling
Lindland startet siden med ønske om at det skulle være en delingsplattform som hadde noe å gi nybegynneren innen kajakkpadling. -KajakkNorge har utviklet seg og kompetansen har økt, noe man ser på svarene og kommentarene som legges inn, begynner Lindland. Jeg vil si at det er en slags todeling av innholdet på siden, der den ene gjengen er litt sånn «jeg er fersk og trenger hjelp», mens den andre delen er mer «se så flott det er her jeg padler»!
Nye medlemmer året rundt
-Da jeg startet siden i 2014 måtte jeg skape interesse for den, måtte få folk til å forstå at man trengte et nettfellesskap for alle oss som er interessert i kajakk, fortsetter Lindland. Jeg kontaktet 30-40 klubber og kajakkgrupper rundtom i landet, og fikk dermed padlerne til å melde seg inn i gruppen. Siden den gang har det tikket inn medlemmer jevnt og trutt. Det kommer nye medlemmer hele året, men er alltid et oppsving i overgangen mars-april. Tror folk er i kjøpsmodus på våren, og dette starter mange utstyrssamtaler! Nå på sommer og høst er det mest innlegg fra folk som legger inn bilder fra padleturer og dermed sprer inspirasjon og padleglede!
Fredrik Lindland er mannen bak KajakkNorge-siden, landets største nettforum for kajakkpadling! Foto: Lindland/privat.
Må moderere innlegg
-KajakkNorge skal gi informasjon og konkrete tips, men det er ikke ment å være en markedsplass eller ha kommersielt innhold, fortsetter Lindland. Det skal ikke være et sted som reklamerer for den og den butikken. Jeg følger med på siden og må inn å moderere en god del. Modereringen består i å fjerne reklame og spam, og å fjerne kommentarer der folk faktisk gir farlige råd.
Det verste rådet!
-Det verste rådet var vel en som anbefalte at man kunne lage sin egen årepose ved å tape sammen to tomme vindunkballonger, sukker Lindland. Den verste tråden var noe med bruk av rifle fra kajakken. Her var den mange som var interessert i temaet, men også mange som var helt imot jakt fra kajakk. Her var det mye rart i tråden!
Glad inni! På spørsmål om hva han tenker om suksessen med KajakkNorge-siden, svarer Lindland kontant. -Jeg blir så glad inni meg. Jeg har fått til et nettmiljø, et sted som ikke eksisterte da jeg var ny i kajakken. Et sted man kan dele informasjon, spørre om hjelp og få inspirasjon om alt fra padlesteder til hvor man kan parkere! Dette er mitt bidrag til et enklere padleliv, avslutter Lindland.
Menn som fikser!
Fredrik Lindland fra Oslo startet altså KajakkNorge fordi han savnet et norsk nettforum for kajakkpadlere.
Reidar Sether fra Klæbu savnet en norsk padlepodkast, så han startet opp Kajakkpodden, norges første og eneste padlepodcast! KLIKK OG LES HER om KAJAKKPODDEN!
Siden i fjor vår har vi plukket masse brunt fra verdenen under kajakken. Vi har lært masse, smakt masse, ledd masse, laget grimaser og nytt tilberedt tang og tare rundt bålet på svaberget! Men hva er egentlig «tang og tare»? Tang og tare er alger som deles inn i klassene brun-, grønn- og rødalger. De er flerårige og lever i ulike soner der man generelt sier at tang er knyttet til fjæresonen, mens tare vokser på dypere vann. Tare er større enn tang og har en flerårig stilk mens bladdelen er ettårig. De fleste typene tang og tare vi har lett tilgjengelig i fjæresonen hører til brunalger.
Alt er spiselig
All tang og tare i Norge er spiselig. Men husk at dette er ferskvare som bør nytes kort tid etter høsting. Når man kikker ned på tang og tare, enten det er fra svaberget, kajakken eller båten, så er det likevel ikke alltid den ser så fristende ut! Ofte er den overgrodd med andre vekster som algekolonier og mosdyr. En gylden regel er derfor å plukke det som ser friskt, lite begrodd og blankt ut. Og det må sitte fast på underlaget. Da vet man hva man spiser. En sterk anbefaling er kun å plukke der det er god gjennomstrømming av sjøvann. Brunalger smaker best, og ser blankest og renest ut nå på våren.
Perfekt sted å ta med tare til lunsj.
Den brune fargen på tang og tare kommer av fargestoffet fukoxantin. Når man varme- behandler den blir både tang og tare grønn med det samme. Det skyldes at fukoxantin brytes ned. Dermed kommer det mer varmestabile grønne klorofyllet frem.
Plukk både på flo og fjære
Man finner tang og tare overalt og det er helt tydelig en soneinndeling i fra øverst i fjæra og nedover i dypet. Tang vokser i tuppene så det mest smaksrike er skuddene og den påfølgende blæren. Taren derimot vokser fra stam- men og er derfor ferskest og mest smaksrik der heller enn i tuppene. I motsetning til dykkere så er det lettest for oss padlere å få tak i det som gror øverst i strandsonen. Men er det fjære sjø så kan du padle litt utover og prøve deg på den herlige tareskogen.
Hva du får tak i på fjære sjø er veldig varierende med hvor du bor i landet. Med opp mot fire meter forskjell på flo og fjære i Øst- Finnmark, en drøy halvmeter på Vestlandet og tilnærmet null centimeter ved Egersund, er det klart at menyen vil variere!
Navnsatt etter bondens dyr!
Det er ikke noe nytt at vi i dette tiåret tar i bruk tang og tare som en ressurs her i landet. I tidligere tider høstet man tang og tare til dyrefor tidlig på våren da det begynte å bli slunkent med høy. Det har blant annet gitt navn til to av de lettest tilgjengelige tangartene, nemlig sauetang og grisetang, som du finner øverst i fjæra. Den innsamlede tangen ble også lagt utover markene der den fungerte som gjødsel.
Det er økende begeistring for tang og tare i befolkningen!
Dikterpresten Petter Dass skrev i Nordlands Trompet på 1600-tallet at det i Tromsøregionen ble kokt en blanding av tang, tare og fiskeavfall til kufor, og at kalvene som ble født av tangspisende kuer var vesentlig større enn de som var matet på høy. Og melken skulle visstnok smake salt.
Du trenger bare en stekepanne for å kunne servere sprøtt tarechips.
Historisk bruk
Tang og tare har vært brukt til mer enn dyrefor. På 1700- og 1800-tallet ble store mengder brent og asken brukt til utvinning av soda til produksjon av glass. Senere ble jod utvunnet fra tangasken, da det den gang var flere jodfabrikker i landet. At tilkomsten til tang og tare var viktig vises i dokumenter fra Utskiftningen på 1820-tallet da landet skulle deles opp mer fornuftig enn det eksisterende teige-systemet. Det ble da tatt hensyn til tarebevokste sjøområder som var lett tilgjengelig på fjære sjø.
I dag produseres det tangmel og tangekstrakter av mer enn 30.000 tonn grisetang per år her i landet. Det tråles også etter stortare, og mer enn 160.000 tonn høstes årlig. Dette går i sin helhet til utvinning av alginat i den norske alginatindustrien, som er blant verdens stør- ste. I tillegg dukker det opp tangoppdrett flere steder langs kysten, med produksjon både til mennesker og dyr, i inn- og utland.
Se – en hel bukt full av mat!
Er det sunt?
Tang og tare inneholder alle vitaminer og mineraler kroppen trenger, inkludert B12 som vi ellers kun får i oss via animalske produkter. Sammenlignet med planter som vokser på land inneholder tang og tare ti ganger mer mineraler, og faktisk 14 ganger mer kalsium enn i kumelk, og mer A- og D-vitamin enn i tran. Noen tarer inneholder så mye jod at det foreløpig ikke anbefales å spise for store mengder av det på daglig basis. Både tang og tare inneholder glutaminsyre, som gir umamismaken.
Jeg prøvde mitt beste, men det var ikke så lett å unngå å skrive uttrykket «tang og tare». «Tang og tare» ble nevnt 16 ganger i teksten, så langt. Konklusjonen må være at uttrykket «tang og tare» er kommet for å bli, og det er vel tang og tare også!
FAKTA
Tang og tare kan spises rå, tørkes, knuses og marineres, men her får du tre lette tangoppskrifter til å starte med, der du bruker råvaren direkte. Og husk at både tang og tare er ferskvare, så bruk den kort tid etter høsting.
LETTEST:
Direkte i steikepanna
Plukk sauetang, blæretang, grisetang, sukkertare, butare eller stortare, klipp den i centimeterlange biter og steik den direkte i panna, kun sammen med nøytral olje, for eksempel rapsolje. Du trenger ikke krydder, den er jo salt i seg selv. På kort tid i steikepannen blir den sprø som potetgull og passer som snacks før man padler videre.
KULEST:
Pakk inn fisken
Om du har fisket fra kajakken eller har med deg fiskefilet på padleturen så dropp aluminiumsfolien og pakk heller fileten direkte inn i tare og legg den på grillen. Dette gir en fin smak til fisken uten å bli for fremtredende, og det ser kult ut!
AVANSERT:
Marinert tang med fetaost
Kjøp et glass med fetaost-terninger i olje og kutt opp tang eller tare og putt det oppi glasset. La det marinere en halv dag på padleturen eller over natten i kjøleskapet. Dette brukes som tilbehør direkte, eller gir en smaksforsterker til en ellers grønn salat.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
Eivind Damsgaard har lenge drømt om å padle til Skomvær, ikke bare på grunn av padlingen, men også på grunn av lokaliteten ytterst ute og alt det som har skjedd der! Foto: Eivind Damsgaard/privat.
