Heidi Gromstad prosjektleder for opprydning i Hold Norge Rent og har vært i stillingen i tre år. Hun vet at mange føler seg maktesløse i møte med all plast og søppel som reker i land og forgifter dyr både dyr g planter, men mener det er viktig å holde motet oppe. Gromstad sier det gjerne med store bokstaver:
DET GJELDER Å IKKE GI SEG!
Profesjonell rydder: Heidi Gromstad mobiliserer til rydding av Norges kyst. Foto: Hold Norge Rent
Dugnad – Norges nasjonalord
Selv får Gromstad mot når hun, i felleskap med en dugnadsgjeng, har ryddet en liten strand helt fri for plast og avfall. I det store bildet er området bare en prikk på kartet, men for krabbene som bor til her eller de fuglene som hekker nettopp på dette stedet, har ryddedagen vært alfa omega. Det er et være eller et ikke være!
Også for oss padlere kan en forsøplet strand eller svaberg ødelegge for naturopplevelsen. Derfor er det også naturlig at de som benytter seg av havet og kysten hjelper til litt ekstra. Drøbak kajakklubb har spesielt utmerket seg i dette arbeidet og er dessuten er medlemmer av Hold Norge Rent.
Ta med venner, hansker og brett opp ermene
Når Hold Norge Rent har plukket ut 16. mars som den offisielle vårryddedagen er dette i nøye overenstemmelse med sesongen vi nå går inn i. Målet er å gjøre klart før fuglene skal hekke og før ferdselsforbudet trer i kraft, en måned etter, nemlig 15.april. Hold Norge Rent oppfordrer lag og organisasjoner til å mobilisere alle krefter og stelle i stand en hyggelig dag ute. Alt du trenger er et par venner, hansker på hendene, sekker og poser og en plan for avfallshåndteringen.
Gromstad avslutter slik:
Husk at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.
1. november er verdens vegandag. Hvorfor i all verden skal vi spise kjøtt når vi har planter? Eller var det omvendt? Hvorfor spise planter, når vi har kjøtt?
Her kommer det fram at hver og en av oss maks bør spise 350 gram kjøtt i løpet av ei uke. I tillegg anbefales det å spise så lite prosessert mat som mulig, da i betydningen behandlet kjøtt som kjøttdeig, pølser, hamburgere osv. Men hva skjer hvis vi kutter dette totalt ut?
Grønne valg: De nye kostholdsreglene sier ja til et fargerikt kosthold. Foto Marte Østmoe
Et grønnere liv
Veganere lever på dette viset. De spiser ikke produkter fra dyr, heller ikke egg, melk eller honning. Motivene er mange og kanskje like forskjellige som det finnes veganere i verden. Men alle har samme utfordringen. Ved å kutte ut kjøtt, mister man også tilgangen til viktige og nyttige proteiner. Hva nå? Nettsiden bramat.no er en av flere fora der slike spørsmål diskuteres.
Her problematiseres ikke bare kostholdet i seg, men hele bransjen. Hvilke eksperter kan vi stole på? Hvem er kjøpt og betalt? Veganisme og idrett har vært et omdiskutert tema etter dokumentaren «The game changers». Der er hovedbudskapet at plantebasert kosthold er det optimale drivstoffet for kroppen. Flere toppidrettsutøvere har stått fram og sagt seg enige – en ren grønn diett gjør at de presenterer bedre.
Tom tallerken: Hva kan vi egentlig spise, eller ikke spise når vi er veganere? Foto: Pexels
Kosthold og klima
Ina Garhe, faglig leder for ernæringsavdelingen i Olympiatoppen, anbefaler det derimot ikke. Foreløpig mangler vi imidlertid forskning som ser på kosthold og idrettsprestasjoner spesielt. Foreløpig kan ingen helt sikkert fastsette om en grønn linje verken ødelegger eller styrker prestasjonene. Ut over helseaspektet slås det derimot fast at et grønnere kosthold, og med minimalt inntak av kjøtt, desidert er et bedre valg med tanke på klima.
Du har funnet den perfekte bukta og skal legge til. Et berg luner mot vinden og du har sola midt imot. Men hva er dette? Havet har skylt i land et slepetau, flere plastflasker, et stykk gul crocs og en vrengt gummihanske. Hva nå?
– Det verste er likevel de aller minste plastbitene. Mikroplasten er veldig vanskelig å plukke opp. Dette sier miljøkunstner Kari Prestgaard. Hun og kollega Astor Andersen kaller seg «plastnomader», de reiser rundt i Europa og lager plastkunst med barn og unge. Mellom 2010 og 2023 har de formidlet plastforsøpling og laget kunst av strandplast over 25 000 barn. Prestgaard/Andersen har også vunnet en FN-pris for sin plastkunst.
– Vi plukker og samler plastsøppel over hele landet, sier Kari, men legger til at de også har arbeidet i England, Frankrike, Spania, Portugal og på Kreta, Sardinia og på Kanariøya Fuerteventura.
Plastforkjemperne Andersen og Prestgaard har i flere år laget kunst av plast på avveie. Foto: Marte Østmoe
Prestgaard/Andersens kunst er innkjøpt både av Stortinget, fylkeskommuner, kommuner, museer og organisasjoner. Kunsterduoen er også representert med egen utstilling i FN-bygget i Genève. Når vi legger til i en forsøplet bukt, er det likevel ikke kunst det første vi tenker på.
Tunge tanker
Vår første tanke er snarere: Hvor kommer all denne elendigheten fra?
Er det virkelig slik at dem vi deler havet med, tror at søppelet forsvinner i det samme det går over ripa? Ifølge Verdens naturforbund, WWF, havner mellom 9 og 11 millioner tonn plast i havet hvert år. Ingen av oss ønsker vel å vasse i søppel i fremtiden? Alle er vi vel opptatt av en ren klode? WWF går likevel ut ifra at mengden plast på avveie vil øke de næreste årene. Innen 2040 anslår man at andelen vil øke fra 11 millioner tonn i året til nærmere 35 tonn i året. Kanskje mer.
Plastpromille
Av plast som havner i havet mener forskere at 95% synker til bunns. Ergo er et bare 5% vi i virkeligheten ser. Den lille bukta der vi nettopp har lagt til ligner en søppelplass, men skrotet utgjør bare en ørliten plastpromille i det store bildet. Det er skremmende, men det går også an å gjøre noe med det. 17. mars hvert år arrangeres Den store strandrydderdagen. Dette er Norges største ryddedugnad. Hold Norge Rent står bak dette tiltaket og den som ikke rakk å være med i mars får en ny sjanse i september – Strandrydderuka.
Men hvorfor vente til høsten? Skal vi inntil da bare la søppelet ligge?
– Nei mener Bo Eide. Han bor i Tromsø har holdt på med marint avfall i 10 – 12 år.
Om padlere har ekstra stort opprydningsansvar vil han kanskje ikke skrive under på, men som vi har i alle fall en stor mulighet! Plassproblemer vil Eide ikke høre snakk om.
– Alle har plass til en ekstra sekk bak!
Bo Eide mener at det alltid en plass til en ekstra sekk plast. Foto: Bo Eide
Funn og plastfangst
– Vi er mange, og vi er over alt! Sier Bo Eide og peker på det faktum av padlere kommer til på steder der ingen andre har vært. De gangene Eide gjør funn som er så store at de ikke kan fraktes i land, da tilkaller han hjelp. Her er listen lang. Er det snakk om avfall fra fiske og havbruksnæringen skal Fiskeridirektoratet kontaktes. Andre viktige aktører er Kystverket, Kystvakten, Statens naturoppsyn og Hold Norge Rent. I tillegg er det bra og alliere seg meg gode venner som kan finne depotet du har samlet opp og hente med seg resten.
Ring en venn og vær sammen om å hente plasten i fjæra. Foto: Bo Eide
– Vi finner ting ingen andre finner og kommer til der ingen før har vært.
Bo Eide, ivrig medlem i facebookgruppa Padlere mot plast
Bo Eide tar både padletak og samtidig et tak for miljøet. Foto: Bo Eide
Noe av plasten må gjerne bli til kunst slik Kari og Astors vil, men mesteparten må leveres på miljøstasjoner. Eide er optimistisk. Hvis WWF maler har tall som skremmer, ser han fremdeles lyst på fremtiden. – Det blir bedre, sier han: – Det blir mindre og mindre plast på avveie!
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
