Du har funnet den perfekte bukta og skal legge til. Et berg luner mot vinden og du har sola midt imot. Men hva er dette? Havet har skylt i land et slepetau, flere plastflasker, et stykk gul crocs og en vrengt gummihanske. Hva nå?

– Det verste er likevel de aller minste plastbitene. Mikroplasten er veldig vanskelig å plukke opp. Dette sier miljøkunstner Kari Prestgaard. Hun og kollega Astor Andersen kaller seg «plastnomader», de reiser rundt i Europa og lager plastkunst med barn og unge. Mellom 2010 og 2023 har de formidlet plastforsøpling og laget kunst av strandplast over 25 000 barn. Prestgaard/Andersen har også vunnet en FN-pris for sin plastkunst. 

– Vi plukker og samler plastsøppel over hele landet, sier Kari, men legger til at de også har arbeidet i England, Frankrike, Spania, Portugal og på Kreta, Sardinia og på Kanariøya Fuerteventura.

 

Prestgaard/Andersens kunst er innkjøpt både av Stortinget, fylkeskommuner, kommuner, museer og organisasjoner. Kunsterduoen er også representert med egen utstilling i FN-bygget i Genève. Når vi legger til i en forsøplet bukt, er det likevel ikke kunst det første vi tenker på.

Tunge tanker

Vår første tanke er snarere: Hvor kommer all denne elendigheten fra?

Er det virkelig slik at dem vi deler havet med, tror at søppelet forsvinner i det samme det går over ripa? Ifølge Verdens naturforbund, WWF, havner mellom 9 og 11 millioner tonn plast i havet hvert år. Ingen av oss ønsker vel å vasse i søppel i fremtiden? Alle er vi vel opptatt av en ren klode? WWF går likevel ut ifra at mengden plast på avveie vil øke de næreste årene. Innen 2040 anslår man at andelen vil øke fra 11 millioner tonn i året til nærmere 35 tonn i året. Kanskje mer.

Plastpromille

Av plast som havner i havet mener forskere at 95% synker til bunns. Ergo er et bare 5% vi i virkeligheten ser. Den lille bukta der vi nettopp har lagt til ligner en søppelplass, men skrotet utgjør bare en ørliten plastpromille i det store bildet. Det er skremmende, men det går også an å gjøre noe med det. 17. mars hvert år arrangeres Den store strandrydderdagen. Dette er Norges største ryddedugnad. Hold Norge Rent står bak dette tiltaket og den som ikke rakk å være med i mars får en ny sjanse i september – Strandrydderuka.

Men hvorfor vente til høsten? Skal vi inntil da bare la søppelet ligge?

– Nei mener Bo Eide. Han bor i Tromsø har holdt på med marint avfall i 10 – 12 år.

Om padlere har ekstra stort opprydningsansvar vil han kanskje ikke skrive under på, men som vi har i alle fall en stor mulighet! Plassproblemer vil Eide ikke høre snakk om.

– Alle har plass til en ekstra sekk bak!

 

Funn og plastfangst

– Vi er mange, og vi er over alt! Sier Bo Eide og peker på det faktum av padlere kommer til på steder der ingen andre har vært. De gangene Eide gjør funn som er så store at de ikke kan fraktes i land, da tilkaller han hjelp. Her er listen lang. Er det snakk om avfall fra fiske og havbruksnæringen skal Fiskeridirektoratet kontaktes. Andre viktige aktører er Kystverket, Kystvakten, Statens naturoppsyn og Hold Norge Rent. I tillegg er det bra og alliere seg meg gode venner som kan finne depotet du har samlet opp og hente med seg resten.

–  Vi finner ting ingen andre finner og kommer til der ingen før har vært.

 

Bo Eide, ivrig medlem i facebookgruppa Padlere mot plast

 

Noe av plasten må gjerne bli til kunst slik Kari og Astors vil, men mesteparten må leveres på miljøstasjoner. Eide er optimistisk. Hvis WWF maler har tall som skremmer, ser han fremdeles lyst på fremtiden. – Det blir bedre, sier han: – Det blir mindre og mindre plast på avveie!

Funn av plast på padleturen?

Plukk det opp og ta det med. Eller si i fra til:

• Rydde Norge 
• Tips Fiskeridirektoratet
• Miljøavdelingen i din kommune
• Senter mot marin forsøpling (marfo.no)
• Statens naturoppsyn

Meld deg inn i facebooksiden padlere mot plast HER

Les mer om Senter mot maritim forsøpling HER