Ken Henry Johnsen er Veileder Hav og medlem av Teknisk Komite (TK) Hav i Padleforbundet. Han jobber til daglig med risikostyring, og jobber med planlegging av aktivitetene under Bølgefestivalen sammen med Thomas Pindard, som er utviklingsleder i Padleforbundet.
Padleforbundet samarbeider i år med Eian Fritid om Bølgefestivalen i Nevlunghavn i oktober. Foto: Thomas Pindard.
Leken og sosial
For deltagerne på aktivitetene under Bølgefestivalen så ønsker vi å fortsette å tilby en leken, sosial og inkluderende utviklingsarena for havpadling i dynamiske forhold. Målsetningen er å tilby variert og passelig utfordrende aktivitet under trygge rammer som inspirerer til videre utvikling innen havpadling, og som understøtter utvikling av gode ferdigheter, mestring og padleglede. For å få dette til, jobber arbeidsgruppa og tur-/kursholderne systematisk sammen om risikovurdering, planlegging og ledelse av aktivitetene.
Fantastiske Gurvika
Stiftelsen Gurvika er et flott kurs- og feriested i Nevlunghavn lengst vest i Vestfold. Stedet er i utgangspunktet et ferie- og kurssted for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, men har de siste årene også sett en betydelig vekst av ivrige havpadlere fra hele Sør-Norge. Dette er driveren Thorfinn Haugen veldig godt fornøyd med. – Det at så mange padlere har oppdaget Gurvika er veldig bra for oss, forteller Haugen. Stedet er bygget for, og eies av, funksjonshemmede i Norge, og tilveksten av så mange havpadlere gir oss veldig god markedsføring. Per i dag står padleaktivitet faktisk for 20 prosent av omsetningen vår, så den er et viktig bidrag for god drift.
Bølgefestivalen er en av Skandinavias største padletreff, i 2021 var det rundt 220 deltakere. Foto: Harald Rishovd.
-Arbeidet med å sette opp Våttkortstigen for SUP er i gang, og det forventes at den er klar på seinhøsten i år, forteller Thomas Pindard, som er utviklingsleder i Norges Padleforbund.
Den 9. Våttkortstigen
Fra før har Norges Padleforbund satt opp åtte Våttkortstiger. Den første stigen var for elvekajakk og kom på starten av 2000-tallet. Siden den gang har det kommet stiger for havkajakk, flattvann, kano, polo, surfski, samt de to nykommerne packraft og livredning ute, som kom i 2021. -Når vi nå har begynt arbeidet med å utvikle en stige for SUP, så vil den følge den klassiske Våttkortstigen, forteller utviklingsleder i Norges Padleforbund, Thomas Pindard. Det betyr at vi kommer til å sette opp Introkurs, Grunnkurs, Teknikkurs og Aktivitetslederkurs.
Man trenger flere aktivitetsledere innen SUP når SUP får sin egen Våttkortstige! Foto: Cari J Knutsen/Sup2Day.
Kommer på seinhøsten
-Det er ikke fort gjort å lage en ny Våttkortstige, fortsetter Pindard. Vi må følge trenerløypens rammeverk under utviklingen, da den norske idrettsmodellen er forankret i dette. Vi har flere personer som holder på å bestemme innholdet i stigen, og vi kommer ikke til å ha den klar før utpå seinhøsten.
SUP Aktivitetsledere
Pindard forteller at når en ny gren skal innføres så må man ut å finne ressurspersoner som kan grenen og som har lyst til å være instruktører. -Vi kommer derfor til å gå ut og etterlyse motiverte instruktører som allerede driver med SUP, og ønsker å få de opp på Aktivitetsledernivå, forteller Pindard. Det nytter ikke å starte en ny gren dersom man ikke har nok instruktører rundtom i landet. Gjennom vårt aktivitetslederkurs vil instruktørene både få turkompetanse og trenerkompetanse. Noen tema for SUP-Grunnkurs som Aktivitetslederne vil undervise i, vil være padleteknikk, bekledning, ferdselskompetanse, sikkerhet, SUP´ens plass i trafikkbildet på sjøen, og det å lære å være på tur.
Populariteten til Stand Up Padling (SUP) har økt enormt de siste årene, og kanskje er du en av mange tusen som har kjøpt komplett SUP-pakke de siste årene da vi bare skulle holde oss i landet?
I sommerutgaven av Padling har vi med 8 sider pakket med stoff om SUP!
Våttkortstigen for SUP er på vei!
Du vil høre fra Norges Padleforbund, som er i gang med å lage Våttkortstigen for SUP. Den får rosa oblater! Les om Våttkortstigen for SUP HER!
SUP er alt fra konkurranse, trening og rekreasjon, til fitness, naturopplevelse og LOVE! Foto: Cari Jeanine Knutsen.
SUP-brett guide!
SUP-instruktør og SUP-yogalærer Anne Christine hjelper deg gjennom jungelen av SUP-brett slik at du finner det som passer for deg. I tillegg pryder hun forsiden av sommermagasinet og sprer riktig gode summervibes!
SUP som trening og konkurranse!
Men, det blir mer, for SUP er ikke bare for rekreasjon, fitness og yoga! Det finnes hardcore trening og konkurranser innen SUP også, der utøverne står på et brett som ligner et A3-ark i bredden! Vi har nemlig snakket med Oslo kajakklubbs SUP-trener, Thomas, som trener 1-2 ganger om dagen, hver dag, og skal delta i både EM og VM i år! Våre venner fra bachelorarbeit schreiben lassen er store fans av Thomas og ønsker ham lykke til i konkurransen.
Sommerutgaven av magasinet Padling kommer til deg som er abonnent 8-9. juli alt etter postgangen, og kommer i landets store Narvesenkiosker midt i juli, så her er det bare å glede seg!
Anne Christine hjelper deg å velge brett i SUP-junglen! Foto: Jens Strandenes.
Fra 1990 til 2000-tallet kom det stadig bedre padleutstyr på markedet i elvepadling. Viktigst var kanskje at kajakkene ble kortere med mer volum. Dette førte til at man begynte å padle krevende elver med mye vann. Det var en del uhell, også dødsulykker, både innen elvekajakk og rafting. Dette startet ideen om Våttkortstigen!
Vegg i vegg
-Sportsdykking opplevde også alvorlige ulykker på denne tiden, begynner Thomas Pindard, som er utviklingsleder i Norges Padleforbund. Vi i Padleforbundet holdt til vegg i vegg med Norges Dykkeforbund, og de var kommet litt lenger med HMS-arbeidet enn oss. På grunn av vår samlokalisering ble vi invitert inn i utfordringer og tankerekker. Etter hvert begynte det også å komme en del alvorlige ulykker under elvepadling, spesielt med utenlandske padleturister. Dette var grobunnen for at flere padlere, begynte å diskutere om vi trengte et utdanningssystem i kajakk.
Et utdanningssystem blir til
– Rundt 2004 skrev jeg en artikkel basert på grundig gjennomgang av uhellene og ulykkene i elvekajakk, og det interessante er at denne er like aktuell i dag, fortsetter Pindard. Ved gjennomgang av ulykkene så vi flere fellesnevnere i forløpet før ulykken inntraff. Vi trengte helt klart et risikoreduserende utdanningssystem!
Den første utdanningsstigen Arbeidet med den første utdanningsstigen startet på slutten av 1990-tallet. -Vi begynte med elvekajakk og så på metodikken rundt sikkerheten, opplyser Pindard. I starten trodde folk at vi ville lage et enkelt kurs, men vi så for oss en stige av flere kurs. Vi satt derfor sammen kursstigen for elv med progresjon i kursene slik at vi fikk en kursstige.
Lanseringen av Våttkortet -Etter hvert vokste behovet også for en kursstige for havpadling, fortsetter Pindard. Rammeverket fra elv fungerte, og vi kunne fylle på med innhold for havpadlere. Med det kom ideen om en samlet kursstige. Våttkort ble lansert våren 2006! For å sikre god og motiverende formidling av padlekompetanse, var det viktig å etablere trenerkompetanse i de forskjellige nivåene. Det var kjempegøy å se at veldig mange ville holde Våttkortkurs! Padleforbundet har i dag cirka 3000 padleledere fordelt på Aktivitetsledere, Turledere og Veiledere, som alle gjøre en fantastisk jobb for å spre motiverende og trygg padlekompetanse.
Våttkortstigen i de ni ulike grenene: Flattvann, hav, elv, kano, polo, surfski, livredning ute og packraft. Våttkortstigen for Stand Up Padling er under utarbeiding. Grafikk: Norges Padleforbund, juni 2022.
Samarbeidspartnere -Vi har hele tiden hatt dyktige og viktige samtale- og samarbeidspartnere, som for eksempel Idrettsforbundet, Idrettshøgskolen, Redningsselskapet, British Canoeing (BC, het tidligere British Canoe Union BCU), European Paddle Pass (EPP), med flere, opplyser Pindard. Det var og er viktig å holde dialogen inn mot det internasjonale miljøet, samtidig som vi fikk god forankring i den norske frilufttradisjonen. Et bredt samarbeid med mange ulike aktører har vært en styrke med tanke på forankringen av Våttkort, samtidig som man er mer eksponert for gode og konstruktive innspill til utvikling.
HMS
-Våttkortstigen har et stort sikkerhetsfokus, der målet er at padlere skal oppleve aktiviteten som trygg og motiverende, forteller Pindard. Med rundt 200 000 Våttkort ute, og stadig økende, har vi et godt inntrykk av at modellen fungerer. Det er ingen alvorlige ulykker blant padlere som har Våttkort, men det er samtidig viktig med et kontinuerlig arbeid hvor vi holder oss oppdatert. Grunnlaget for sikkerhetsarbeidet tar utgangspunkt i lovpålagte krav i «Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester» (Produktkontrolloven), og «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter» (Internkontrollforskriften). I tillegg til å holde oss oppdaterte på padling, må vi holde oss oppdaterte på systematisk HMS-arbeid. Dette hadde vi for eksempel fokus på under Veiledersamlingen i mars i år.
Åtte, snart ni, grener i Våttkort!
Pindard forteller at det nå er åtte ulike grener i Våttkortstigen: Flattvann, hav, elv, kano, polo, surfski, livredning ute og packraft. Livredning ute er utviklet i samarbeid med NTNU og Redningsselskapet. I tillegg arbeides det med å få på plass en stige for Stand up Padling (SUP). I tre av stigene, packraft, elv og kano, kommer det i tillegg et sikkerhetskurs mellom grunnkurset og teknikkurset. I utdanningsstigen er alle kurs og nivåer lagt opp slik at man kan gi seg på det nivået man er fornøyd med. Siden hver gren har en stige tilpasset grenens natur og utfordringer, så kan man ikke hoppe mellom kursene til de ulike grenene. Man må ta alle kursene i riktig rekkefølge for den grenen man ønsker å lære.
Våttkort fra Våttkortstigen klar til å deles ut! Oblatene viser hvilke kurs du har tatt i hvilken av de åtte etablerte grenene der vi har Våttkortstige. Foto: Laila Johanne Reigstad.
Oppdagende læring
– Alle kursstigene er bygget opp slik at deltakeren får erfaringsbasert kunnskap, fortsetter Pindard. Gjennom oppdagende læring får man inn padleteknikken og forståelse for risiko. Man kan som kursleder for eksempel fortelle at det er kaldt i vannet, men deltakeren får inngående kjennskap til det ved selv å være i vannet og prøve seg litt. Når dette er lagt riktig i padleundervisningen opplever deltakerne både motivasjon og mestring.
Introkursene er risikoreduserende -Introkurset på 3-4 timer er kjempebra, sier Pindard. Innsikten og leken er veldig viktig når det kommer til aktiviteter på og i vannet, også for voksne! En interessant og gledelig oppdagelse ved gjennomgang av statistikken er at når det skjer alvorlige hendelser innen havkajakkpadling, så er det ikke personer med Våttkort som er involvert. Introkursene er helt klart risikoreduserende, og har man dette så kommer man langt.
Kreve Våttkort ved utleie? Pindard opplyser videre at dersom en bedrift eller et lag skal leie ut kajakker, så er man som utleier ansvarlig for at den som leier har fått informasjon om eventuell risiko. Utleier har informasjonsplikt om den iboende risikoen det er å ferdes på sjøen, i vann og vassdrag. Mange aktører i Norge har valgt å imøtekomme denne informasjonsplikten ved å kreve Våttkort hos den som skal leie. Mange steder i landet er man nødt til å vise Våttkort for i det hele tatt å få leie kajakk.
Vårt samfunnsansvar
– Innføringen og gjennomføringen av Våttkort gjennom snart 17 år er en svært viktig del av samfunnsansvaret Norges Padleforbund har, sier Pindard videre. Via Våttkort åpner man en god kanal med padling rett til alle potensielle padlere, uansett om man er med i en padleklubb eller ikke. Vi er godt fornøyde med gjennomføringen og ringvirkningene av Våttkortstigen, spesielt at stigen understøtter sikkerhet, ansvarlig ferdsel og folkehelse.
Frammøtet var bra, og det kom deltakere fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Alle fikk med seg verdifulle innspill for videre jobb i sine respektive klubber.
Oppdatering av veilederrollen En veileders hovedoppgave er å utdanne aktivitetsledere i padleklubbene. Disse skal så holde grunnkurs, og på den måte bidra til gode klubbmiljøer med riktig fokus på sikkerhet. NPF og TK Hav ønsket å samle veiledere i havpadling for å drøfte og oppdatere nettopp hvordan vi ser på veilederrollen, hvordan vi ønsker at veiledere skal fungere i regi av Norges Padleforbund og ikke minst takke for solid innsats. Det er pr. dags dato skrevet ut 200.000 Våttkort, noe som både er en formidabel suksess og samtidig noe som krever god oppfølging og kvalitetssikring. NPF ønsker også å videreutvikle praksisfellesskapet for å sikre at de viktigste ressursene våre har en tilnærming til sin virksomhet som passer med vår overordnede tenkning.
Et flott undervisningsauditorie under veiledersamlingen i Nevlunghavn! Foto: Trond Glesaaen/Thomas Pindard/ Knut Kjelsås
Nevlunghavn Arenaen for samlingen var idylliske Gurvika ved Nevlunghavn, et naturskjønt paradis med gode fasiliteter for padlesamlinger. Her finner man alt fra skjermede forhold innaskjærs til krevende forhold i åpent hav, samt at en av Norges bedre surfestrender ligger like rundt hjørnet.
Samling på stranda i Gurvika ved Nevlunghavn. Foto: Trond Glesaaen/Thomas Pindard/ Knut Kjelsås.
Engasjerende tema Temaene som ble diskutert var blant andre veilederrollen, aktivitetslederrollen, hvordan lage gode øktplaner, undervisningsmetoder samt HMS og risikoanalyse. Det var forskjellige foredragsholdere til de ulike temaene:
Thomas Vold jobber på Norges Idrettshøgskole og har vært en viktig støttespiller i utviklingen av Våttkortstigen. Han ga deltakerne en grundig historisk gjennomgang av utvikling av veilederrollen, og trakk blant annet fram padledidaktikk, -pedagogikk og risikoarbeid som sterke felt innen dagens kursstige.
Ken Henry Johnsen jobber til daglig med risikostyring og holdt et engasjert og tankevekkende innlegg om et felt som blir stadig viktigere – vi skal bidra til at padlere oppdager gleden over å padle, mestringen ved å utvikle seg som padler og samtidig ha et stort fokus på sikkerheten!
Ole Magnus Svanevik er lærer, og foreleste om pedagogikk og oppdagende læring.
Knut Kjelsås er Visepresident i Norges Padleforbund, og snakket engasjert om veilederrollen.
Flere samlinger
Det kommer flere Veileder- og Aktivitetsledersamlinger. Følg gjerne med på www.padling.no
Det planlegges! Foto: Trond Glesaaen/Thomas Pindard/ Knut Kjelsås
Innen prosjektslutt i mai 2023 er målet å ha hele 4000 kilometer med padleruter, og ni padlehuker fra Halden til Risør. Da vil det foreligge både en portal og en app som setter alt i system!
Hva er en padleled? En padleled består av flere lokale padleruter der leden er det som knytter disse rutene sammen. En ro- og padleled er en slags «delingsmodell» der man som padler ønsker å dele turen med andre, eller ønsker å søke opp ruter andre har padlet. Rutene er graderte. I leden finner du all relevant informasjon om en tur, for eksempel viktige ting som butikker, toaletter, dusj, muligheter til å kvitte seg med avfall, og hva som for eksempel finnes av severdigheter på turstrekningen. På forsidebildet ser du Ildverket padlehuk i Padleleden Vestfold og Telemark, som et eksempel på stilen padlehukene i Oslofjorden vil få. Bildet er tatt av Tormod Amundsen i produksjonsfirmaet BIOTOPE.
Sparebankstiftelsen DnB gav 14,6 millioner kroner! Norges Padleforbund søkte Sparebankstiftelsen DnB om støtte til et prosjekt for å utvikle turmulighetene. I 2019 kom svaret og Sparebankstiftelsen DnB ga 14,6 millioner kroner til å utvikle Ro- og padleled Oslofjorden! Prosjektet utføres av Padleforbundet i samarbeid med Norsk Friluftsliv, Oslofjordens Friluftsråd og Forbundet Kysten. Området som skal dekkes er fra Halden i øst til Risør i sør, med en liten sving innom Oslo. Prosjektet ble startet i 2019, og er godt i gang. Dato for avslutning er 31. mai 2023.
Padleglede for alle! I hele Oslofjorden skal det tilrettelegges for turpadling og roing med utsettingssteder, padlehuker, kajakkhotell og lignende tiltak. Dette skal bidra til at uerfarne padlere opplever det som trygt og sikkert å utøve friluftsliv, mosjon og trening i kajakk. Gjennom tilrettelegging av trygge og kvalitetssikrede ruter, som er knyttet tett opp mot bebyggelse der folk bor og oppholder seg, vil man kunne legge til rette for flere aktive padlere. Leden vil til sammen utgjøre mer enn 4000 kilometer med eventyrlige turmuligheter for roere og padlere. Prosjektet skal fremme det nære friluftslivet og aktiviteter i Oslofjorden, både for nye brukere og mer erfarne roere og padlere, og passer veldig bra inn visjonen til Norges Padleforbund, nemlig Padleglede for alle!
Utvikling av portal og app Prosjektet ønsker å videreføre modellen som er brukt av den allerede etablerte Padleled Vestfold. Det er ønskelig å gjennomføre prosjektet i samarbeid med andre organisasjoner og aktører som representerer «myke trafikanter» i Oslofjorden. I prosjektperioden 2019-2023 skal det utvikles en digital ro- og padleportal samt en app, som viser trygge rutealternativer og hvor man kan finne en padlehuk, gå i land for en hvil, hvor man kan nyte matpakka, eller rett og slett vise til nærmeste matbutikk, hotell, campingplass, kystledhytte eller fyr!
Trond Glesaaen er prosjektleder for Ro- og padleleden Oslofjorden. Foto: Dag Roland.
Prosjektleder med solid padleerfaring Trond Glesaaen er ansatt som prosjektleder for Ro- og padleled Oslofjorden. Han er en dedikert tur- og havpadler som har 13 kajakker i garasjen, og overnatter rundt 50 netter i telt hvert år, og da mesteparten i Oslofjorden. Han sier dette om sin rolle i prosjektet og hva han tenker om muligheten til å utvikle og videreutvikle padlemulighetene:
– For det første så føler jeg meg privilegert som får være del av et så godt og inkluderende miljø som havpadlemiljøet. Det var noe jeg følte helt fra starten av, og nå gir det meg mye glede å få gi noe tilbake! Videre handler det om så mye mer. Blant annet så setter vi padlerne på kartet på den måten at enda flere kan bli oppmerksomme på oss. Vi vil kjempe for at også myke trafikanter har tilgang på vannet, og at vi kan ferdes trygt når vi er ute og ror eller padler.
-Ro- og padleleden er rett og slett – i tillegg til å lage flotte ro- og padleruter – en flott markedsføring av en aktivitet som både er miljøvennlig og sunn! Vi ønsker at leden skal få flere til å utforske kysten for egen kraft.
Prosjektstyreleder med 40 års padleerfaring Thomas Pindard er prosjektstyreleder for Ro- og padleled Oslofjorden. Han er til daglig Utviklingsleder i Norges Padleforbund med blant annet ansvaret for utviklingen av NPF Våttkort, og har drevet med elve-, slalåm- og havpadling i 40 år. Pindard sier følgende om padleledprosjektet:
-Dette er en kjempemulighet for NPF til å realisere visjonen om Padleglede for alle. Prosjektet er veldig konkret, det knytter sammen padlere på vannet under trygge rammer!
Det er firmaet BIOTOP som produserer padlehukene. Denne står på Færder og er en del av padleleden i Vestfold og Telemark. Foto: Trond Glesaaen.
Padlende kommunikasjonsansvarlig Pål Løwe er ansatt som kommunikasjonsansvarlig for prosjektet. Han er selv en ivrig padler og langrennsløper, og liker visjonen om Padleglede for alle. Han sier dette om prosjektet:
-Kortreist friluftsliv er aktuelt som aldri før. Vi har et fantastisk land som venter på oss rett utenfor stuedøren. Det er likevel vanskelig å komme i gang for mange. Ro- og padleled-prosjektet vil tilgjengeliggjøre og forenkle bruken av kystlinjen rundt Oslofjorden.
-Vi er glade for den store oppmerksomheten prosjektet får både i pressen og blant befolkningen. Det er særlig de fine padlehukene for overnatting som tiltrekker seg glede og omtale. Det blir en fin forbedring av muligheter for overnatting og leirliv. Vi som arbeider med formidling i prosjektet gleder oss til perioden som kommer nå, med ferdigstillelse og presentasjon av det hele.
Den første padlehuken er allerede på plass! Her åpner biskop i Oslo bispedømme, Kari Veiteberg padlehuken Biskopen, som du finner i Bjørvika. Foto: Pål Løwe.
Padlehukene Prosjektet har som mål å få på plass ni padlehuker fra Halden til Risør. Den første er allerede på plass i Bispevika i Oslo. Hukene egner seg for både rast og overnatting, og de designes av Biotope, et arkitektfirma som holder til i Vardø i Finnmark. Deres padlehuker har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt både for form og funksjon. Padlehukene skal inngå i Skjærgårdstjenestens normale oppsynstjeneste, og de er plassert der det er toaletter og et opplegg for levering av søppel.
Hvordan graderes rutene? Det er ikke så enkelt å synliggjøre turruter til vanns, da det er så mange ulike faktorer som spiller inn. Ro- og padleled Oslofjorden har derfor basert seg både på fargekoding i henhold til Euro Paddle Pass, og stjernesystemet til det engelske padleforbundet British Canoeing.
Denne artikkelen er levert av Norges Padleforbund som et bidrag til deres faste spalte i magasinet Padling, i mars 2022.
Padleleden Vestfold og Telemark
Denne padleleden startet opp allerede i 2018, og kommer i dag med over 700 kilometer turer , og fem ferdige padlehuker, fra Svelvik til Kragerø, inklusive Telemarkskanalen. Her kan du lede om Padleleden Vestfold og Telemark!
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
