Den store surfski guiden!

Surfskien begynte sin historie med livreddere i Australia. Surfskiene ble raskt tatt i bruk i stedet for større båter fordi de var raskere og enklere å manøvrere både i og innenfor brottsonen. Denne kajakktypen har også den enorme fordelen at den er trygg og sjødyktig også når sittebrønnen blir fylt av vann. I forhold til en tradisjonell kajakk er den enklere å komme seg oppi etter en velt og det er også lett å komme seg raskt ut av den. Dette gjør den til et godt tilpasset redskap for livredning der ting må gå fort.

Sikkerhet
Surfskipadlere oppgir gjerne sikkerhet som en viktig grunn for valg av kajakk, men også følelsen av sikkerhet er et svar som går igjen. Selv om du sitter mer utsatt til for elementene, er surfskien enkel å entre om du velter og faller i vannet. Det er heller ikke nødvendig med tømming – vannet renner ut av lensehullet i bunn når du padler. Padlere i klassiske havkajakker kan føle seg innestengt i en kajakk og kjenner på følelsen at man «sitter fast» under spruttrekket, men denne følelsen er helt borte i en surfski. I tillegg er kontakten med sjøen og naturen enda større i en surfski enn i en havkajakk.

For havkajakkpadlere er farten man oppnår i surfski en pur nytelse! Foto: Laila Reigstad

Enklere enn havkajakk?
Enkelhet er også noe som går igjen, surfskien er en enkel farkost. Selv om det er noe mekanikk i pedaler og rorsystemet, oppleves surfskien ofte av brukerne som enklere enn en havkajakk. Dette er kanskje fordi surfski som oftest ikke har noe lasteluke, og du derfor blir tvunget til å tenke enkelt i bruken. Det er gjerne strikk på bakdekket og litt plass foran føttene til en vanntett sekk, men drikkeflaske og en sportsbar er som regel det man har med på padleturen. Det finnes også modeller med lasteluker, men da mister du noe av surfskiens enkelhet og vektfordel.

 

10-15 kilo
En ting jeg setter veldig stor pris på er at surfskiene er lette. En surfski i kompositt, det vil si glassfiber, kevlar eller karbon, veier ofte mellom 10 og 15 kilo. De tyngste er billigst og mest solide, de letteste er dyrere og bør behandles mer forsiktig. Om du er vant med en havkajakk på nesten 30 kilo, blir det en helt ny verden å bære en 12 kilos surfski med håndtak på midten. Det finnes også surfski i plast. Disse veier gjerne rundt 20 kilo. Det er mindre enn en plastkajakk og de vil ha alle fordelene til en lettere surfski, bortsett fra vekten. Disse er også betraktelig mer solide.

I motsetning til havkajakk, så sitter man åpnet til i en surfski. Foto: Hallvard Torp.

Ulemper med surfski kontra havkajakk?
Joda, et par «ulemper» er det, men de overkommer du. Først ut er at du sitter mer utsatt til for vannsprut og vind i surfski versus havkajakk. Dette er ofte et mye mindre problem enn man skulle tro. Jeg og mange andre padler surfski hele året og jeg er fristet til å si at det er mer behagelig med vinterpadling i surfski kontra havkajakk. Det er lettere å få brukt beina og dermed får man bedre blodgjennomstrømming og fryser mindre. Bekledningen er stort sett den samme, med små enkle tilpasninger. Norge har et barskt klima, men nordmenn har også god økonomi, og en tørrdrakt eliminerer de fleste gode argumenter mot surfskipadling hele året.

En annen «ulempe» er roret, som er montert under kajakken. Dette kan ikke flippes opp som på mange havkajakker fordi det er montert under kajakken. Dette kan være et problem ved utsetting og padling i grunne områder. En løsning er å bytte til et mindre dyptstikkende ror eller ved å kjøpe en surfski med sleperor, som feller seg opp ved bunnkontakt. Vi tar med en tredje «ulempe», nemlig det at en lett surfski på 12-15 kilo er mindre solid enn en typisk havkajakk på opp mot 30 kilo.

 

Tre hovedtyper surfski

-Korte og stabile surfski

De korteste og mest stabile modellene er glimrende alternativer til havkajakker eller turracere for folk som vil ha en kajakk på hytten eller til trening og kortere dagsturer. De er lettere enn en havkajakk og dermed mye enklere å bære og frakte. Mange modeller har bærehåndtak på midten slik at den enkelt kan bæres alene. Typiske mål er lengde på 5-5,5 meter og bredde på 52-58 centimeter.

-Lange, smale og middels raske surfski

De middels raske surfskiene tiltaler nok padlere som har padlet litt. Her snakker vi om å utfordre balansen og få betalt med god fart, og ikke minst gode surfer på havdønninger eller vindbølger innaskjærs. De ligger i vektområdet 12-16 kilo og typiske mål er lengde på 5,5-6 meter og bredde på 47-52 centimeter.

-Raske elite-surfski

Om du vurderer en slik er det nok ikke mye nytt å hente for deg i denne artikkelen. De er gjerne over 6 meter lange og 42-44 centimeter brede og med relativt rund bunn. De er allikevel betraktelig mer stabile og sjødyktige enn en racerkajakk. Vekten ligger ofte på 10-13 kilo, der typiske mål er lengde på 6-6,5 meter og bredde på 42-45 centimeter.

Det finnes tre hovedtyper surfski, finn ut hvilken type som passer deg best! Foto: Hallvard Torp

Her er din 10-PUNKTS GUIDE til surfski-jungelen!

1 Sittebrønn
Det er forskjeller i støping av sittebrønnen som kan gi store forskjeller i komfort. Alle kropper er ulike og selv om endel kan justeres med skumbiter og teip, er det en fordel å kjøpe en surfski som passer så godt som mulig uten justeringer. Er du lang er også lengden på sittebrønnen viktig. Et godt gammelt råd: den beste kajakken er den du sitter best i.

2 Stabilitet før fart
Jo smalere og mer ustabil en surfski er, jo høyere er fartspotensialet. Men du får ikke høy fart av å være ustabil. Det er viktig å velge en ski man mestrer i de forholdene man skal padle.

3 Åreisett
Et smalt og godt åreisett er viktig for et godt framdriftstak og god teknikk. Her er det store forskjeller hvor bra designerne har løst dette.

4 Håndtak i endene og i sidene
Om du skal bære og løfte mye er det en fordel med gode håndtak. Ligger den i naustet rett ved vannet er det mindre viktig.

5 Flaskeholder
En nyttig detalj er flaskeholder, men overraskende få surfski har dette.

6 Lensetype
Det enkleste lensesystemet er et hull i bunn, men det finnes også enveisventil og ventiler som kan åpnes og lukkes med foten.

7 Bekledning og vest
Du klarer deg med vanlige padleklær, men det er deilig med litt lettere bekledning for økt bevegelighet og rotasjon. En myk enkel vest øker også bevegeligheten. Ofte er surfskivestene fluoriserende oransje, for økt synlighet.

8 Åre og leash
Surfski padles vanligvis med en relativt liten vingåre. I tillegg bør man ha en leash, altså en sikkerhetsline mellom kropp og surfski slik at den ikke blåser bort fra deg ved velt. Det kan nemlig lett skje fordi den veier så lite.

9 Materiale, vekt, pris
Lette surfski er en fryd å padle, men jo lettere, jo dyrere. En superlett surfski kan koste deg opp mot 45 000 kroner.

10 Forhandler
Seriøse forhandlere lar deg prøvepadle før kjøp, og gir deg gode råd i valg av surfski. Jeg har også opplevd å få bytte surfski som har vist seg å ikke passe meg. Surfski må som regel hentes i butikken da forhandler ofte ikke ønsker sende dem pga mulighet for transportskader.

 

Lære mer om surfski?
Det finnes både grunnkurs og teknikkurs i surfski innenfor Norges Padleforbund. Sjekk terminlisten og informasjon om Teknisk komite Surfski HER.
Det finnes onlinekurs der noen av verdens beste i surfski, brødrene Dawid og Jasper Mocke, har laget onlinekurs både for begynnere, og for de som vil lære bølgesurfing. HER kan du sjekke det.

 

PACKRAFT?
Er heller packraft din greie?
Les gjerne vår store Packraftguide HER!

 

Er du også ny på SUP-brett?

Har du også skaffet deg et oppblåsbart SUP-brett? En sånn SUP-pakke der alt du trenger er inkludert? Eller har du bare så lyst til å prøve SUP? Da er du ikke alene! Les og lær her!

Hvilke typer SUP-brett finnes?
Det finnes flere kategorier av SUP-brett alt etter hva du skal bruke brettet til. Skal du bare hyggepadle i ny og ne? Eller skal du drive yoga eller fitness på brettet? Eller skal du kanskje ha et racerbrett til trening? Det rosa brettet til høyre i bildet er et vanlig Allround SUP-brett, som kan brukes av alle og passer under flere forhold. Dette brettet har mer bredde enn de andre og kan derfor også brukes til yoga på stille vann, samt på tur når det er litt bølger. På dette brettet kan du ta med deg et lite barn eller hunden på tur. Barn eller hund sitter da foran ved tærne dine slik at du kan følge med. SUP-brettet i midten på bildet kalles et Touring-brett. Disse er laget for lengre utflukter og turer. De er spisse og lengre for å gi mindre motstand når du skal padle langt og med høyre tempo, men er likevel så bred at det er enkelt å starte med et slikt brett selv om du er nybegynner. SUP-brettet til venstre er et Racing-brett. Disse er laget for padlere som ønsker høyere hastighet. De er lengre, spissere og smalere enn andre padlebrett, og passer derfor ikke like godt til nybegynnere. Her venter trening og god padleteknikk! Det finnes videre SUP-brett til surfing på bølger. Disse er kortere enn de nevnt over og er smalere i begge ender slik at de er lettere å styre i bølgene.

Det finnes ulike typer SUP-brett, alt etter hva du skal bruke de til. SUP Racer-brett brukes til trening og konkurranse (tv), touringbrett er flotte dersom du vil padle en del på tur (midten) og allround-brettene er brede og brukbare til både hyggepadling, yoga og korte turer (th). Bildet er tatt på bryggen til Oslo kajakklubb, som i 2021 anskaffet mange brett og har nå både et SUP-miljø og egen SUP-trener. Foto: Laila Johanne Reigstad.

Oppblåsbart eller et hardt brett?
Padlebrett er enten laget i epoxy resin, glassfiber, hardpalst eller de er oppblåsbare. -Forskjellen er ofte at de harde brettene er utelukkende best for en all around performance og mest brukt av erfarne padlere, men de er kostbare og du bruker mer energi med tanke på å være forsiktig med brettet hele tiden, innrømmer Knutsen. Jeg har begge typer og jeg bruker mest oppblåsbart når jeg holder nybegynnerkurs eller om jeg skal på ferie. De oppblåsbare brettene er så lett å ta med overalt og det er den typen jeg anbefaler de fleste når de spør meg om råd. Og, for ikke å glemme, et oppblåsbart brett kan også brukes som liggeunderlag på tur. Bare ta litt luft ut av brettet og du har en luftmadrass med på tur!

Kan du si noe om prisnivåer og prisforskjeller?
Prisklasse har mye å si for kvaliteten, begynner Knutsen. Dersom du ønsker å kjøpe, er det ikke nødvendig å gå for det dyreste. Det finnes SUP-brett i alle prisklasser, men det er viktig å være både kritisk og bruke litt tid på å sjekke hvilken lengde og bredde du trenger til din kropp, slik at du ikke går for et billig alternativ og blir skuffet av kvaliteten, størrelsen og at det ikke passer til din kropp. Jeg anbefaler å prøve flere brett før du kjøper, og det kan du gjøre ved å gå på SUP-kurs, eller for eksempel låne gratis hos BUA.

Cari Jeanine Knutsen er både instruktør på SUP-kurs og SUP-fitnessutøver, og driver et lite foretak med SUP-kurs og -arrangementer, i tillegg til annen jobb. Foto: Cari Jeanine Knutsen/privat.

Er det påbudt med padlevest?
Ja, det er faktisk påbudt med vest når du er på SUP-brett. I 2015 ble det påbudt å ha på seg flytevest i fritidsbåter under åtte meter når båten er i fart. Sjøfartsdirektoratet påpeker spesifikt at både SUP-padlere og kajakkpadlere kommer inn under dette kravet. Hvilken vest skal man så bruke? De fleste SUP-padlere holder seg nært land og kan svømme. Dermed anbefales enten en padlevest eller en flytevest merket med 50N.

Er det best å stå eller sitte på kne på SUP-brettet?
-Det heter stand UP padling, men på mine kurs, begynner vi i knestående stilling fordi det er lurt å bli kjent med brettet, padleåren, og hva vind- og vindretning gjør med brettet, fortsetter Knutsen. Da er vi litt mer forberedt før vi finner veien opp i stående. Det er absolutt ingen skam å bli sittende på baken eller i knestående stilling. Det er mange som er med på turen uten å stå oppreist på brettet. Padling på SUP er gøy uansett! Hvis det er mye vind, eller om vi mister balansen så kommer vi alltid ned og tilbake til startpunktet i knestående stilling hvor det er mest stabilt. Av og til er det faktisk deilig å bare sitte og nyte stillheten og naturen på nært hold med en kopp kaffe eller gjøre litt yoga og kanskje bare ligge på brettet og flyte av gårde med hendene i vannet!

Hvordan pumpe opp de oppblåsbare SUP-brettene?

SUP-pakker inkluderer vanligvis en manuell høytrykkspumpe som kan brukes til det meste som trengs å bli blåst opp. -Hvor lang tid det tar å pumpe opp brettet er avhengig av dagsformen din, men de fleste klarer det på 10-15 minutter, forteller Knutsen. Det er veldig enkelt å koble til og fra pumpen. Les kjapt gjennom bruksanvisningen så ser du det. Jeg har selv en 12V DC 20PSI elektrisk pumpe som jeg kobler til bilen, men det finnes også batteridrevne pumper på markedet. Prisen er nokså høy, men det er verdt hver krone i min mening siden jeg har flere brett å pumpe opp om gangen. Man sparer tid og kan bruke energien på padleturen heller enn manuelle pumping! Pumpen er beregnet til SUP-brett, gummibåter, kajakker, og luftplattformer, altså utstyr der det trengs ekstra høyt trykk. Legg merke til at SUP-brett har ulikt volum med luft i seg, og ulikt trykk. Det vanligste er at brettet tåler 15 psi, men man får også brett som tåler 18-22 psi. Du må ikke overskride trykknivået på brettet da du kan skade blant annet ventilene.

Vedlikehold, oppbevaring og transport av SUP-utstyr
Vi spurte Knutsen og vedlikehold av SUP- utstyr, og hun påpeker at uansett hvilket SUP-utstyr du velger, så er vedlikehold viktig. Med riktig vedlikehold vil utstyret holder mye lenger og ikke minst se bra ut i mange år. Slik gjør du det:
Skylling: Skyll alltid utstyret i ferskvann etter bruk i sjøen! Husk også å skylle låsmekanismen på årer og padlebekledning. Hvis SUP-brettet ikke har tid til å tørke før du pakket den og dro hjem, så er det viktig å lufte det når du kommer hjem. Da unngår du ubehagelige overraskelser, som for eksempel mugg neste gang du bruker det!
Sollys: La aldri utstyret ligge lenge i direkte sollys, særlig ikke brett med padden/dekket opp da dette vil bli så varmt at limet kan slippe tak og det blir bobler! Utstyr vil også falmes ved overdreven eksponering av sollys, og karbonfiber-årer kan blir sprøere. Dersom du bruker våtdrakt og sko i neopren så må dette også skylles, og helst ikke ligge lenge i sollys da det mister sin elastisitet.
Lagring: La ikke det oppblåsbare brettet ligge med fullt trykk eller oppbevares ved høy temperatur over lengre tid. Sørg for at både brett og bag er tørt under lagring. La aldri vått brett ligge brettet i bagen.
Langtidslagring: Ved langtidslagring av brett og åre, vask det med mildt såpevann, la det tørke og legg det i bagen sin på en tør plass. (Ingen brett uansett merke har godt av å bli lagret direkte på bakken, det kan resultere i små bobler i overflaten som igjen kan føre til sprekker i kuldegrader) .
Transport: Det er flere måte å transportere din SUP-brett på, og avhenger av hvor du skal og din transportmiddel. Det er mye på markedet, men det enklest er å feste brett på vanlige takbøyler på bilen fast med stropper. Jeg bruker Sup Taxi fra Thule som festes på takbøylene og jeg kan låse brettet. Oppblåsbare brett kan også foldes og transporteres inne i bilen, trilles i en bag, eller bæres på ryggen da vekten er rundt 10 kilo.

Å stå på hodet på brettet kan være din utfordring denne sommeren! Foto: Cari Jeanine Knutsen/Privat.

Tips til SUP-nybegynneren!
Knutsen driver norske Sup2day vest for Bergen og møter mange SUP-nybegynnere. Her deler hun sine beste tips!

  1. Nybegynnerkurs! Hvis du aldri har padlet før, er det lurt å ta et nybegynnerkurs. Google «SUP-kurs» i ditt område da det tilbys kurs over hele landet, særlig nå om sommeren. Da får du inn padleteknikken med det samme!
  2. Prøv først: Det er fristende å slå til på et tilbud på komplett SUP-pakke, men jeg anbefaler å prøve SUP-padling først. Brettene er dyre og tar plass, så finn ut om du faktisk liker å padle før du investere i en kostbar SUP og fancy utstyr. Organisasjonen BUA låner gratis ut SUP-brett over 180 steder i landet, og forteller at av alt de har lånt ut av sport- og friluftsutstyr på BUA, så er det SUP-brett det går mest av!
  3. Vær! Tenk alltid på været og sjekk været ofte! Mange bruker uttrykket «de 3 W´ene», som står for Wind, Waves and Water. SUP-brett og padler fanger mye vind fordi vi er høyt oppe fra vannskorpen, så det er lett å bli ført av gårde av både vind og bølger. Bruk gjerne Yr-appen eller Windy-appen for å sjekke vindstyrke, vindretning og bølgehøyde akkurat der du skal ut på SUP-tur.
  4. Motvind først! Start alltid med turer i rolig farvann og mot vinden, for da får du medvind på returen, når du muligens begynner å bli litt sliten.
  5. Dette trenger du av utstyr! Det finnes mye utstyr til SUP, men du trenger bare det grunnleggende utstyret: Padlebrett, SUP-finne, Coiled Leash mellom deg og brettet, SUP-padleåre, som helst er justerbar med tanke på varierende padlestillinger, padlevest og 2 vanntette pakkposer (se punkter lengre ned).
  6. Ta alltid med et ekstra klesskift på tur og oppbevar det i en vanntett pose rett foran føttene dine på brettet. Det er kaldt i sjøen omtrent året rundt her i landet, så du trenger riktig padlebekledning. Jeg anbefaler tørrdrakt i den kalde sesongen og våtdrakt store deler av forsommeren og høsten. Bruk gode neoprensko som har mønster under slik at du ikke sklir verken på brett eller i fjæren når du skal i land.
  7. Flytende! Anbefaler flytende solbriller og flytende nøkkelhank til bilnøklene!
  8. Ta med: Ta alltid med litt snacks, drikke, solbriller og solkrem.
  9. Telefon! Ha alltid med deg mobiltelefonen. Padler du nært land, slik de fleste av oss gjør, så er det ofte god dekning i tilfelle du skulle trenge hjelp, så da er det smart med mobilen. Husk at mobiltelefoner blir superglatte når de er våte, så tenk på det når du skal ta bilder slik at du ikke mister den uti. Vi anbefaler å ha mobilen i en 3-liters vanntett pose som du fester i vestens skulderstropp. Da har du den alltid nær deg, og på deg, dersom du skulle komme bort fra brettet eller land, og trenger assistanse!

 

Les din kjøpsguide for SUP-brett HER!