Allrounderen fra Alberta!

Vi snakker såklart om Patricia Kennie, 37 åringen som kom til Norge i 2005 fordi hun var så fasinert over norske slektninger, det norske friluftslivet og norsk natur at hun ville hit å oppleve det selv. -Jeg begynte som student og tok Master i Miljøvitenskap og Vannressurser på Miljø- og Biovitenskapelig Universitet på Ås, starter Patricia.

Lavterskel friluftsliv
-Fra min oppvekst i Ontario og så Alberta i Canada var jeg vant til lavterskel-friluftsliv som kanopadling på vann, telting, svømming, skogsturer, ski, skøyter og snowboard, forteller Patricia. Denne interessen for variasjon i aktivitetene har alltid fulgt meg, jeg liker ulike aktiviteter, på ulike steder, med ulike mennesker. Jeg hadde ikke noe særlig erfaring med kajakkpadling hjemmefra, men det ble jeg raskt veldig interessert i en del år etter at jeg flyttet hit. Nå padler jeg havkajakk, grønlandskajakk, SUP, surfski, polokajakk, elvekajakk, og dragebåt!

Patricia Kennie er arrangementsansvarlig i Akerselva padleklubb og brenner for jobben! Foto: Patricia Kennie/privat.

Akerselva padleklubb
-Min brede interesse for arrangementer og det å engasjere seg i samfunnet, har nok ført meg til jobben som aktivitetsleder og arrangementsansvarlig i Akerselva padleklubb, deler Patricia, og legger til at dette føles som hennes «hjemmeklubb». Her har jeg satt i gang både gåturlangs elven i samarbeid med Miljøforeningen Akerselvas Venner og søppelrydding med kajakk som klubbaktivitet, temadager som Halloween-padling og lyskunstinstillasjon for Elvavandring i Fakkellys-event langs Akerselva, holdt introkurs, ledet padleturer i Oslofjord og sommerferieaktiviteter som gratis yoga og prøving av kajakk for både barn, barnefamilier og innvandrere, av alle aldre. Jeg brenner veldig mye for at barn, ungdommer og familier som har lite, også skal få mulighet å komme ut i kajakken og oppleve padleglede.

Bydel Gamle Oslo
-Jeg trives veldig godt i Akerselva padleklubb fordi vi har et veldig godt samarbeid med Bydel Gamle Oslo, som aktivt går inn med konkrete tiltak for å gjøre området til et godt sted å bo, og fokuserer på at det er en høy andel lavinntektsfamilier med barn, og med flerkulturell bakgrunn, forteller Patricia. Medlemskap koster bare 100 kr i året for unge under 30 år og 300 kroner i året for de over 30 år.  Samarbeidet gjør at vi kunne holde gratis sommeraktiviteter som Introkurs for unge fra bydelen som ikke er arbeid, og informasjonen om disse kommer ut på bydelens egne Facebook-sider slik at folk ser det der, og kommer så til klubben!

Nøklevann Ro- og padleklubb
-Jeg er også en av de mange frivillige i Nøklevann Ro- og padleklubb, der jeg er både  nøkkelvakt og med å holder de klubbspesifikke introkursene for klubbens nye medlemmer, fortsetter Patricia. Klubben er fantastisk, med muligheter for både å padle på selve Nøklevann, som er en ferskvanns innsjø i skogen, og på klubbens sjøbase på Malmøya. Klubben har mange typer kajakker, kanoer, robåter og SUP-brett.

Artikkelen fortsetter under!
________________________________________________________________________
Les om Nøklevann Ro- og padleklubb her. De er den padleklubben i landet som har flest medlemmer!

Idylliske Nøklevann! Dronefoto: Nøklevann Ro- og padleklubb.

Oslo Kajakklubb
-Her i klubben deltar jeg på aktiviteter hovedsakelig med programmet «Padling på dagtid/ Padling for alle», forteller Patricia. Jeg er assistent noen dager når skoleklasser er på besøk, og når klubben har sine sommerleirer for barn. I tillegg er jeg med som frivillig på parapadling, og det er fantastisk! Viljen til deltakeren har mye å si, og jeg opplever disse aktiviter som helt supre, og så møter man mange inspirerende mennesker! Det eneste som skiller disse parapadleturene er at de tar litt lengre tid fordi noen trenger litt ekstra hjelp, og man trenger å få frem litt ekstra utstyr.

Patricia Kennie padler havkajakk, grønlandskajakk, SUP, surfski, polokajakk, elvekajakk, og dragebåt! Her i havkajakk under Fjord Oslo-arrangementet i november. Foto: Patricia Kennie/privat.


DNT Oslo og omegn

-Her hos DNT Oslo og omegn så jobber jeg på diverse sommeraktiviteter som Friluftskolen, Basecamp og Åpne dager for ungdommer, barn eller familier, i tillegg til internasjonale turer for innvandre og DNT tilrettelagt for de med nedsatt funksjonsevne, forteller Patricia, og legger til at hun blir så glad når folk opplever mestring. -Når de går fra null erfaring i kajakk, til å mestre, da blir jeg glad av gleden de får!

Fikk brystkreft
Da Patricia hadde tatt sin Mastergrad i Miljøvitenskap jobbet hun som forskningassistent hos Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), som forvalter landets vann- og energiressurser. -Plutselig begynte jeg å føle meg dårlig og fikk diagnostisert brystkreft, pga arvet genfeil (BRCA-1), deler Patricia. Jeg mistet helsen, jeg mistet jobben, og det bare et par år etter at begge mine foreldre døde så tragisk av kreft.

Padletilbud for kreftrammede
-Dette var en livsendring, og har gjort at helt siden jeg fikk diagnosen som 33-åring, har oppsøkt og padlet og trent med andre kreftrammede, fortsetter Patricia. I starten var jeg deltaker på arrangementet «UngKreft padling/ Sjukt Sprek» til Den Norske Kreftforening, som er for kreftrammede opp til 35 år. I tillegg har Oslo Dragebåtklubb dratt i gang flere padlearrangement for brystkreftrammede også i forbindelse med Malmø Kanotklubb, og der har jeg også vært med. Videre har jeg vært med i gruppen «SUP Mot Kreft».

-Helt siden jeg fikk brystkreftdiagnosen som 33-åring, har jeg oppsøkt, padlet og trent med andre kreftrammede, deler Patricia. Foto:Patricia Kennie/privat

Det beste er å hjelpe andre!
-Jeg ønsker å bidra selv også, og har holdt et par Introkurs i kajakk for pårørende og ansatte i Kreftforeningens Bedriftsidrettslaget, forteller Patricia. Videre har jeg selv lyst til å starte noe med kajakk for brystkreftrammede, og er nå i dialog med forskjellige foreninger, der jeg allerede leder yoga eller turer. Det beste er å hjelpe andre, både med friluftsliv og andre sunne aktiviteter!

Hvorfor padling når man har kreft?
Vi spurte Patricia hvorfor hun mener at de som er under kreftbehandling, og i tiden etterpå, har så godt av å padle, og da kom det mange gode ting frem.
-Som kreftpasient sliter man mye med tanker, man har ofte søvnproblemer både på grunn av tankene, på grunn av smerter, og en markert kvalme og fatigue fra cellegift, begynner Patricia. Når man er så utslitt, så er det helt fantastisk å komme seg på vannet i kajakk. Man orker ikke trene, men vil ha lavterskel aktivitet, og det kan kajakkpadling lett være. Dette er kanskje en av de få plassene man får beveget seg under eller etter behandling. Det fine er at intensiteten på padlingen enkelt tilpasses den enkelte underveis på turen. Denne tilpassingen gjør også at man kan legge et grunnlag for mer aktiv trening seinere i behandlingsprosessen. Og så er kajakkpadling så flott for oss som har eller har hatt kreft, eller andre sykdommer eller trauma, fordi det er så stille utpå sjøen, man får en indre ro man ofte ikke har på grunn av tankene, smertene og kvalmen. Der man sitter i kajakken med denne roen, så får man samtidig en vakker utsikt over naturen, og solen som skinner og varmer!

Katten Fluffy (@FriluftskattenFluffy) er med blant annet i kano og på SUP!  Foto: Patricia Kennie/privat

Følg initiativene!
Dere kan følge flere av Patricias initiativer på Facebook og Instagram, for inspirasjon og for oppdatering om fremtidige aktiviteter:

@KajakkMotKreft (Kajakkpadling mot kreftsykdom)
@PinkRibbonPaddling (Padling for brystkreftrammede)
@PaddlesInTheNorth (Padlesport generelt)
@Villmarkseventyr (Wilderness Adventures Norway: Nærturer i Oslo)
@FriluftskattenFluffy (Norwegian Wilderness Adventure Cat)

Filmer fra kajakkpolo?!
Patricia er med blant annet på kajakkpolo. Her kan du se kajakkpolo på Oslo kajakklubbs første innendørs polotrening i høst! Vi synes dette så veldig artig ut, og her finner du filmene!

Kajakkpolo med Oslo kajakklubb. Foto: Laila Reigstad.

-Jeg trykket på nødknappen!

Da været ble tøffere kom personene i padlegruppen fra hverandre. En av padlerne, Ketil Smith, velter, men klarer ikke å redde seg selv. Kreftene forsvinner. Å trykke på nødknappen ble løsningen for Smith!

En gruppe i surfski
51-åringen fra Kristiansand begynte å padle i fjor, og har sammen med en gjeng erfarne padlere øvet og prøvd seg fram det siste året. Han padler en surfski. -Vi skulle ut og surfe på bølger, utfordre oss selv og ha det gøy, forteller Smith. Det å ramle av surfskien er en del av gamet, og noe vi i gjengen øver på ofte. Denne lørdagen startet fint. Vi dro ut til Søgne, og skulle padle tilbake til Flekkerøya. Padleforholdene ble gradvis verre, og vennegjengen kom etter hvert bort fra hverandre på grunn av de mer krevende forholdene.

Ketil Smith bestemte seg for å trykke på nødknappen dag surfskigruppen kom fra hverandre og han veltet, men ikke klarte å komme seg opp i kajakken igjen. Foto: Ketil Smith/privat.

Lar seilbåtene passere
Uten å ha noen padlevenner rundt seg velter Smith i surfskien. Etter å flere ganger ha prøvd å komme seg opp i båten, blitt slått ned og veltet, ligger Smith på tvers av kajakken og peser og puster og vurderer hvilke muligheter han har. Flere seilbåter passerer, men han er optimist og tenker han vil klare det selv. Likevel merker han etter halvannen time padling og noen re-entry at kreftene er slutt. Han kommer seg rett og slett ikke opp i båten igjen. – Selvinnsikten stod ikke i stil til selvtilliten, innrømmer Smith. Jeg trodde jeg var bedre enn det jeg var, og ble utslitt. Han mener det ligger mye selverkjennelse i opplevelsen.

Jeg har jo klart det før, så hvorfor ikke nå?

 

-Surfskipadler Ketil Smith da han ikke klarte å komme opp i kajakken igjen-

Makspuls og utslitt
Smith forstår alvoret da han ser ned på GPSen, som også viser pulsen hans. Han har makspuls, og vet at han er utslitt og må hvile. Det er rundt 2 kilometer til land og 10 grader i vannet. Han vet ikke hvor kald han vil bli. -Hvor galt skal det være før man trykker? tenker Smith. Med RS Aktiv-medlemskap i Redningsselskapet bruker han appen «RS SafeTrx» til å spore turen, og har også en nødknapp hengende på vesten. Om han trykker på denne vet han at han varsler Hovedredningssentralen om at han er i fare.

Redningsskøyta har trent på redning av kajakkpadlere og kajakker. Her ligger Smiths kajakk festet på dekk etter redningsaksjonen i mai i år. Foto: Redningsselskapet.

Trykker på nødarmbåndet
Liggende og kave i sjøen, utstyrt med RS Aktiv nødknappen, bestemmer Smith seg for å trykke på nødknappen, og får med det varslet Hovedredningssentralen, som blant annet får varslet redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen». – Fra jeg trykket på knappen brukte jeg tiden på å svømme så godt jeg kunne, og tenke at jeg ikke måtte bli skylt rett på svaberget, men komme meg bak et skjær eller en holme, forteller Smith.

Skryter av profesjonelt mannskap
Så fort han runder skjæret hører han sirenene fra brannbåten. Han blir først tatt om bord der, før han blir overført til redningsskøyten for videre transport til land. Der venter ambulanse og medpadlerne. Smith forteller at det var en stor lettelse da han kom om bord på redningsskøyta. Først da innså han at han var mer utslitt enn forventet. Et par uker etter hendelsen skryter han av jobben mannskapet i Redningsselskapet gjorde den dagen. –For det første var det den gjengen som kom dønn rolige og profesjonelle. Det var heller ikke noe bebreidelse på hvorfor jeg skulle padle i det været, forteller Smith.

Anbefaler å padle sammen
Styrmann på redningsskøyta, Arild Mulder, var på vakt da de ble kalt ut av Hovedredningssentralen. Han forteller at situasjonen løste seg fint denne gangen, og at Smith var i nokså fin form da de kom inn til land. Mulder mener det var en lur avgjørelse av padler Smith å trykke på nødknappen i denne situasjonen. Samtidig oppfordrer han padlere til å holde sammen på sjøen under litt røffere forhold. – Hadde de vært samlet hadde han ikke hatt samme behov for å trykke på knappen, sire Mulder. Padlere er flinke til å være sammen for tiden, og tipset er å prøve å holde øye med hverandre, avslutter han.

Arild Muller er kaptein på redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen», som reddet surfskipadleren. Foto: Redningsselskapet.

 

Redningsselskapet (RS) samarbeider med oss i magasinet Padling og har sin faste spalte i hvert av årets magasinutgaver. RS bestemmer selv innholdet i spalter. Spalten flagges derfor som annonsørinnhold.

Den store surfski guiden!

Surfskien begynte sin historie med livreddere i Australia. Surfskiene ble raskt tatt i bruk i stedet for større båter fordi de var raskere og enklere å manøvrere både i og innenfor brottsonen. Denne kajakktypen har også den enorme fordelen at den er trygg og sjødyktig også når sittebrønnen blir fylt av vann. I forhold til en tradisjonell kajakk er den enklere å komme seg oppi etter en velt og det er også lett å komme seg raskt ut av den. Dette gjør den til et godt tilpasset redskap for livredning der ting må gå fort.

Sikkerhet
Surfskipadlere oppgir gjerne sikkerhet som en viktig grunn for valg av kajakk, men også følelsen av sikkerhet er et svar som går igjen. Selv om du sitter mer utsatt til for elementene, er surfskien enkel å entre om du velter og faller i vannet. Det er heller ikke nødvendig med tømming – vannet renner ut av lensehullet i bunn når du padler. Padlere i klassiske havkajakker kan føle seg innestengt i en kajakk og kjenner på følelsen at man «sitter fast» under spruttrekket, men denne følelsen er helt borte i en surfski. I tillegg er kontakten med sjøen og naturen enda større i en surfski enn i en havkajakk.

For havkajakkpadlere er farten man oppnår i surfski en pur nytelse! Foto: Laila Reigstad

Enklere enn havkajakk?
Enkelhet er også noe som går igjen, surfskien er en enkel farkost. Selv om det er noe mekanikk i pedaler og rorsystemet, oppleves surfskien ofte av brukerne som enklere enn en havkajakk. Dette er kanskje fordi surfski som oftest ikke har noe lasteluke, og du derfor blir tvunget til å tenke enkelt i bruken. Det er gjerne strikk på bakdekket og litt plass foran føttene til en vanntett sekk, men drikkeflaske og en sportsbar er som regel det man har med på padleturen. Det finnes også modeller med lasteluker, men da mister du noe av surfskiens enkelhet og vektfordel.

 

10-15 kilo
En ting jeg setter veldig stor pris på er at surfskiene er lette. En surfski i kompositt, det vil si glassfiber, kevlar eller karbon, veier ofte mellom 10 og 15 kilo. De tyngste er billigst og mest solide, de letteste er dyrere og bør behandles mer forsiktig. Om du er vant med en havkajakk på nesten 30 kilo, blir det en helt ny verden å bære en 12 kilos surfski med håndtak på midten. Det finnes også surfski i plast. Disse veier gjerne rundt 20 kilo. Det er mindre enn en plastkajakk og de vil ha alle fordelene til en lettere surfski, bortsett fra vekten. Disse er også betraktelig mer solide.

I motsetning til havkajakk, så sitter man åpnet til i en surfski. Foto: Hallvard Torp.

Ulemper med surfski kontra havkajakk?
Joda, et par «ulemper» er det, men de overkommer du. Først ut er at du sitter mer utsatt til for vannsprut og vind i surfski versus havkajakk. Dette er ofte et mye mindre problem enn man skulle tro. Jeg og mange andre padler surfski hele året og jeg er fristet til å si at det er mer behagelig med vinterpadling i surfski kontra havkajakk. Det er lettere å få brukt beina og dermed får man bedre blodgjennomstrømming og fryser mindre. Bekledningen er stort sett den samme, med små enkle tilpasninger. Norge har et barskt klima, men nordmenn har også god økonomi, og en tørrdrakt eliminerer de fleste gode argumenter mot surfskipadling hele året.

En annen «ulempe» er roret, som er montert under kajakken. Dette kan ikke flippes opp som på mange havkajakker fordi det er montert under kajakken. Dette kan være et problem ved utsetting og padling i grunne områder. En løsning er å bytte til et mindre dyptstikkende ror eller ved å kjøpe en surfski med sleperor, som feller seg opp ved bunnkontakt. Vi tar med en tredje «ulempe», nemlig det at en lett surfski på 12-15 kilo er mindre solid enn en typisk havkajakk på opp mot 30 kilo.

 

Tre hovedtyper surfski

-Korte og stabile surfski

De korteste og mest stabile modellene er glimrende alternativer til havkajakker eller turracere for folk som vil ha en kajakk på hytten eller til trening og kortere dagsturer. De er lettere enn en havkajakk og dermed mye enklere å bære og frakte. Mange modeller har bærehåndtak på midten slik at den enkelt kan bæres alene. Typiske mål er lengde på 5-5,5 meter og bredde på 52-58 centimeter.

-Lange, smale og middels raske surfski

De middels raske surfskiene tiltaler nok padlere som har padlet litt. Her snakker vi om å utfordre balansen og få betalt med god fart, og ikke minst gode surfer på havdønninger eller vindbølger innaskjærs. De ligger i vektområdet 12-16 kilo og typiske mål er lengde på 5,5-6 meter og bredde på 47-52 centimeter.

-Raske elite-surfski

Om du vurderer en slik er det nok ikke mye nytt å hente for deg i denne artikkelen. De er gjerne over 6 meter lange og 42-44 centimeter brede og med relativt rund bunn. De er allikevel betraktelig mer stabile og sjødyktige enn en racerkajakk. Vekten ligger ofte på 10-13 kilo, der typiske mål er lengde på 6-6,5 meter og bredde på 42-45 centimeter.

Det finnes tre hovedtyper surfski, finn ut hvilken type som passer deg best! Foto: Hallvard Torp

Her er din 10-PUNKTS GUIDE til surfski-jungelen!

1 Sittebrønn
Det er forskjeller i støping av sittebrønnen som kan gi store forskjeller i komfort. Alle kropper er ulike og selv om endel kan justeres med skumbiter og teip, er det en fordel å kjøpe en surfski som passer så godt som mulig uten justeringer. Er du lang er også lengden på sittebrønnen viktig. Et godt gammelt råd: den beste kajakken er den du sitter best i.

2 Stabilitet før fart
Jo smalere og mer ustabil en surfski er, jo høyere er fartspotensialet. Men du får ikke høy fart av å være ustabil. Det er viktig å velge en ski man mestrer i de forholdene man skal padle.

3 Åreisett
Et smalt og godt åreisett er viktig for et godt framdriftstak og god teknikk. Her er det store forskjeller hvor bra designerne har løst dette.

4 Håndtak i endene og i sidene
Om du skal bære og løfte mye er det en fordel med gode håndtak. Ligger den i naustet rett ved vannet er det mindre viktig.

5 Flaskeholder
En nyttig detalj er flaskeholder, men overraskende få surfski har dette.

6 Lensetype
Det enkleste lensesystemet er et hull i bunn, men det finnes også enveisventil og ventiler som kan åpnes og lukkes med foten.

7 Bekledning og vest
Du klarer deg med vanlige padleklær, men det er deilig med litt lettere bekledning for økt bevegelighet og rotasjon. En myk enkel vest øker også bevegeligheten. Ofte er surfskivestene fluoriserende oransje, for økt synlighet.

8 Åre og leash
Surfski padles vanligvis med en relativt liten vingåre. I tillegg bør man ha en leash, altså en sikkerhetsline mellom kropp og surfski slik at den ikke blåser bort fra deg ved velt. Det kan nemlig lett skje fordi den veier så lite.

9 Materiale, vekt, pris
Lette surfski er en fryd å padle, men jo lettere, jo dyrere. En superlett surfski kan koste deg opp mot 45 000 kroner.

10 Forhandler
Seriøse forhandlere lar deg prøvepadle før kjøp, og gir deg gode råd i valg av surfski. Jeg har også opplevd å få bytte surfski som har vist seg å ikke passe meg. Surfski må som regel hentes i butikken da forhandler ofte ikke ønsker sende dem pga mulighet for transportskader.

 

Lære mer om surfski?
Det finnes både grunnkurs og teknikkurs i surfski innenfor Norges Padleforbund. Sjekk terminlisten og informasjon om Teknisk komite Surfski HER.
Det finnes onlinekurs der noen av verdens beste i surfski, brødrene Dawid og Jasper Mocke, har laget onlinekurs både for begynnere, og for de som vil lære bølgesurfing. HER kan du sjekke det.

 

PACKRAFT?
Er heller packraft din greie?
Les gjerne vår store Packraftguide HER!

 

Samleside for surfski!

 

En guide gjennom jungelen!
Surfskiene kan deles inn i tre hovedtyper: De korte og stabile surfskiene, de lange, smale og middels raske surfskiene, og så de raske eliteskiene. Hallvard Torp har skrevet en strålende 10-punkts kjøpsguide for å hjelpe oss gjennom junglen av ulike surfski på søken etter den som passer oss best. HER kan du lese surfskiguiden!

Ror til surfski
Surfski kommer med ror, og det i ulike lengder, bredder og vinkler! Hvilket ror du bør bruke avhenger av hvor du padler og om du er ute etter fart. HER har du forklaringene på hvilket ror du bruker til hvilken tid!

Les om hvilket ror som er best til de ulike surfskiturene! Foto: Hallvard Torp.

SeaDog Oslo
I april 2015 startet Einar Kjerschow og Sune Wendelboe opp det ukentlige surfskiracet SeaDog Oslo, og racet er nå i starten av sin 8. sesong! Det arrangeres over 20 løp hvert år, og verdensstjernene har på rekke og rad kommet til Oslo og delt sin kunnskap. Hovedbildet i artikkelen er Sune Wendelboe kledd for fest i sammenheng med SeaDog Oslo! HER kan du lese om SeaDog Oslo!

Dalsland Kanot Marathon
Dette er verdens største padlekonkurranse med over 400 deltakere fra mange nasjonaliteter. Det padles kajakk, kano og SUP. Dalsland Kanot Maraton er en del av Classic Canoe World Seriers som samler flere maratonløp over hele verden. Arrangør er stiftelsen «Camp Dalsland». Hallvard Torp var en av de som satset på å fart gjennom hele løpet. Her kan du lese hans opplevelse av disse 56 kilometrene, inkludert 4 overbæringer, om da det var nødvendig å ta fram Snickersen da to kilometer gjenstod, og om antiklimaxet mange føler ved målpassering! Torp har kalt opplevelsen «En syv timers dannelsesreise» og les den HER!

De som har ambisjoner om en god tid henger på hekkbølgene til kajakken foran. FOTO: CAMP DALSLAND.
De som har ambisjoner om en god tid i Dalsland kanot marathon henger på hekkbølgene til kajakken foran. Foto: CAMP DALSLAND.

 

Møt verdensmesteren Sean Rice!
Vi i Padling var heldige å få intervjue verdensmesteren Sean Rice fra Cape Town i Sør-Afrika da han var i Norge for å holde surfski-workshops i Oslo og Stavanger. Padling møtte han på Bygdøy like etter at Rice hadde surfet kontinuerlig i 2,5 kilometer utover Lysakerfjorden på bølgene fra Kielfergen, sammen med sine norske surfskivenner. Les HER intervjuet med verdensmesteren som mener at surfskipadling er en følelse!

Test av Think Kayaks Jet
Denne lekne surfskien er spesielt designet med tanke på mindre personer og padlerens idealvekt er mellom 35 og 70 kilo. Les Hallvard Torps test av Think Jet HER!

Test av Stellar SR Excel
Dette er en lett surfski med sine 11,3 kg og passer den større padleren med vekt 85-110 kilo. Les testen HER!

Test av Carbonology Sport Boost
Produsenten har hatt bølger og surfing i tankene med denne innstegsmodellen til surfskiverdenen, i tillegg til å ha laget plass til litt større rumper! Les testen HER!

SeaDog Oslo, det ukentlige surfskiracet!

Smak på navnet. Seadog Oslo. Det har attitude, det vil noe. Surfski-miljøene her i landet begynner å bli etablerte, og er stadig voksende. Padlere fra både flattvann og hav tiltrekkes disse smale, lette og lange kajakkene, med en skrogform som skriker etter fart og medvindsbølger. Vi snakker padlefart på 15-20 kilometer i timen!

Juhu! Med fart opp mot 20 kilometer i timen kan man godt rekke en fest selv om man bare MÅ padle først! Foto: Sune Wendelboe, privat.

Rekrutteringsløp hver uke
SeaDog Oslo er et klubbuavhengig arrangement, og ble opprinnelig startet som et rekrutteringsopplegg i 2015, der arrangørene ville gi folk anledning til å prøve surfski og delta på helt uforpliktende basis. I etterkant av hvert ukentlige løp legges løpsrapportene ut på Facebook-siden «Bølgen Surfski – lek i en ski», en side med drøye 650 medlemmer. Navnet SeaDog Oslo er selvfølgelig kalt opp etter det opprinnelige SeaDog. I 2009 ble det nemlig startet opp en surfski-serie på Fish Hoek Beach in Cape Town. Denne ble kalt SeaDog eller SeaDog Paddle Series.

Besøk av verdensstjernene!
Siden det første løpet i april 2015 har man hatt deltakerer fra alt fra eliten innen flattvann til nybegynnere, fra unge padlere til pensjonister. Og arrangørene har alltid har hatt god kontakt med verdensstjernene innen surfski, og for å «booste» SeaDog Oslo noen hakk, har de invitert verdens beste surfskierer som Dawid Mocke, Matt Bouman, Boyan Zlatarev, Sean Rice og Oscar Chalupsky!

 

Motvind: Surfski skriker etter medvind, av og til får du det motsatte! Foto: Sune Wendelboe.

Løype og vindretning
SeaDog Oslo-løpene foregår på åpen fjord utenfor Bygdøy, der det kan bli riktig bra med bølger om vinden står på fra sørlig kant. Løypetraséen er 2 x 4,2 kilometer. Den går fra Bygdøy Sjøbad, rundt svart-rød stake ved Killingen, rundt den grønne staken ved Huk, og deretter retur til Bygdøy Sjøbad. Altså en rundbane som gir et svært sosialt opplegg. Første runde i løypen har fellesstart, mens siste runde kjøres som jaktstart. Retningen på løpet bestemmes etter dagens vindretning. Innimellom har det blitt meldt fra frisk bris til liten kuling på SeaDogs løpstidspunkter. Da føler gjengen seg heldig og legger løypen om og padler cirka 17 kilometer fra Sjøstrand i Asker til Bestumkilen der Oslo Kajakklubb holder til. Dette er en downwind-løype som holder et høgt kvalitetsnivå fordi det er fine rullende runs som sikrer høy fart. I tillegg er løypen relativt tett på land. I lengde og type kan denne løypen minne om de fleste internasjonale løp, og er fin trening opp mot løp som for eksempel i Sverige.

 

Store bølger: Arrangørene ønsker seg bølger og medvind under SeaDog Oslo. Foto: Sune Wendelboe.

Surfski-Norge versus verden
Surfski-sporten er veldig stor i det store utland. Av de skandinaviske landene ligger Sverige i teten når det kommer til antall surfskiere, kurs og surfski-arrangement. Norge kommer like bak, mens Danmark ligger litt etter, enn så lenge. Surfski er en international sport, hvor miljøet har tette forbindelser både i Norden og på verdensplan. Padlere fra Norge reiser ofte til løp i Sverige og Danmark, en del drar på treningsturer i Gibraltarstredet på Surfski Center Tarifa hos Boyan Zlatarev, eller til Mocke-brødrene i Cape Town i Sør-Afrika, til Frankrike, eller til USA.

Ser du padleren? Ensom surfskier i Cape Towns bølger.

Primus motorer
Innholdet i denne artikkelen bygger på artikkelen om SeaDog Oslo fra høsten 2017, da Laila Johanne Reigstad intervjuet Sune Wendelboe og Einar Kjerschow, de to primus motorene bak SeaDog Oslo. Noe av teksten er derfor ikke helt oppdatert.

Ta Våttkortet i surfski!
Surfski er en egen gren i Norges padleforbund. Det betyr at du kan ta Introkurs, Grunnkurs og Teknikkurs innen surfski. Det arrangeres også hvert år Norgescup og Norgesmesterskap i surfski. Deltakerne må vise en kombinasjon av effektive framdriftstak, solid fysisk form, evne til å bruke dette under krevende forhold og ikke minst beherske kunsten å bruke bølgene til sin egen fordel.

Din kjøpsguide til packraft!
Sitter du på gjerdet og skal velge hvilken surfski du skal gå for? Fortvil ikke, klikk deg inn på denne nye artikkelen kan du lese din kjøpsguide til surfski, skrevet av Hallvard Torp, nå i mars 2022!

Sune Wendelboe (th) og Einar Kjerschow (tv), var de to som fikk i gang SeaDog Oslo en aprildag i 2015. Foto: Sune Wendelboe.

 

Sjekk postkassen din i dag!

I dag kan både du som er ny abonnent og du som er mer etablert på magasinet Padling løpe til postkassen og finne årets første utgave av magasinet!

Vi har fått tilbakemelding om at det er mange av dere abonnenter som helst vil lese papirutgaven heller enn på nett, så nå er det endelig deres tur i kveld til å sitte i stolen og hyggelese!

Vi håper du lærer noe nytt, får noen nye ideer, får lyst å prøve en annen padleform enn den du driver på med i dag, ser vår padleaktivitet fra litt andre vinkel, setter pris på guiden til både packraft og surfski, leser siste nytt fra Redningsselskapet og Norges Padleforbund, og hygger deg gjennom magasinets overordnede tema, nemlig bredden i PadleNorge.

Sjekk en postkasse nær deg!

Årets første utgave av magasinet Padling datt ned i mange av landets postkasser i dag! Sjekk din postkasse!

I trykken!

Hurra!!! Årets første utgave av magasinet PADLING er nå i trykken!
Vi er inne i 20-årsjubileet til magasinet Padling og dette er et år der vi tar tak!
Ny redaktør, nye nettsider, ny type innhold, nye faste spaltister og nye samarbeidspartnere!
Selv om mye har skjedd siden 2002 så er det noe som er det samme nå som da: Padling er det eneste magasinet i Norge dedikert i sin helhet til padling!

Vi i Padling søker å ta pulsen på det som rører seg fra sør til nord, rapportere fra padlefestivaler, gi deg oversikt over sommerens padlearrangementer slik at du kan legge opp ferien deretter, møte klubber på hjemmebane, inspirere til padlesteder og aktiviteter, ta opp tyngre tema, og passe på at vi alle lærer noe nytt og utvider padlehorisonten!

 

Nytt innhold i magasinene!
Når det gjelder magasinet, så vil det komme fire utgaver i år. De kommen nå om 1,5 uke, og i mai, juni og september. Hvert magasin vil ha et overordnet tema med bidrag både fra redaksjonen og fra frilansere. Temaet i dette første magasinet er bredden i PadleNorge. Det betyr at du kan få inspirasjon og gjerne lære noe nytt innen kajakkpolo, packraft, surfski, parapadling, utriggerpadling og brottpadling!

Her er glimt fra noe av det du kan lese om i årets første utgave av padling: Brusende brottpadling, stille nattfiske med Hawaiislynge, hygge i Blindleia, actionfylt kajakkpolo og en stor guide til packraft!

Ny redaktør!
Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, med base i Øygarden vest for Bergen. Hun har bidratt med artikler i Padling siden 2015, og ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasinet og nettsidene du er inne på akkurat nå.
Kanskje kjenner du til «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», en lettlest oppslagsbok for nybegynneren, som Reigstad gav ut sammen med MedieVekst AS, eieren av magasinet Padling, høsten 2021.
Reigstad har bakgrunn som forsker ved Universitetet i Bergen og har doktorgrad i kreftrelatert molekylærbiologi. I tillegg til å være redaktør, driver Reigstad eget friluftsforetak på syvende året, der padling på helårsbasis er hovedaktiviteten. Magasinet du snart kan holde i hånden er hennes første, og hun gleder seg til å lede videreutviklingen av både magasin og nettsider!

Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, og holder til ved Nordsjøens bredder i Øygarden vest for Bergen. Hun ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasin og nettsider.

Nye faste spaltister!
Vi har fått på plass nye faste spaltister! De er alle spesialister innen sitt felt, og deler velvillig sin kunnskap helt ned på detaljnivå. Du vil møte den padlende poeten Hildegunn Dale, den padlende superfotografen Tomasz Furmanek, den padlende jegeren Tore Njøten, og den padlene byggmester Bob som hjelper deg til å fikse kajakk og utstyr, Vidar Aasgård. Du møter de alle når du nå begynner å bla deg gjennom det første magasinet!

Nye nettsider!
Her på nettsidene har det allerede skjedd mye nå i jubileumsåret! Det kommer nytt stoff flere ganger i uken så om du vil bli oppdatert på det som skjer i PadleNorge så er det bare å klikke seg innom jevnlig. Her finner du nyheter, intervjuer, artikler, tips og råd fra eksperter, inspirasjon, underholdning, og nytt fra samarbeidspartnerne. Her på nettsiden vil du også finne nyhetsrelatert stoff som ikke havner i magasinene.

Nye samarbeidspartnere!
Høsten 2021 startet vi opp samarbeid med tre nye aktører, som alle er opptatt av trygg padleglede! Først ut er Norges padleforbund, vårt øverste organ og som ønsker seg gode læringsmiljø i robuste klubber. De er helt klart en naturlig samarbeidspartner, som vi er svært glade for å ha med! Redningsselskapet har lagt merke til at vi myke trafikanter har øket veldig i antall og er en naturlig samarbeidspartner ettersom de i 130 år har reddet folk i nød på havet, og nå har tilpasset både medlemskap og redningsteknikker for oss som padler. Både Padleforbundet og Redningsselskapet har egne faste spalter i alle årets magasiner.
Vi har startet samarbeid med Garmin, som leverer oss trygghet gjennom satellittkommunikasjon med nødknapp når vi padler steder der mobil ikke strekker til.

 

Ta kontakt!
Vi vil holde deg oppdatert og for å kunne det så er det veldig hyggelig om nettopp du sender oss en epost om det som rører seg i din padlehverdag! Det kan være at klubben din skal arrangere en padlesamling og dere har lyst å få denne inn i Padlings oversikt over sommerens padlearrangementer, det kan være at du har padlet et spennende sted og har lyst å fortelle om det eller selv skrive en artikkel om det, det kan være nyheter fra din padlekrets, eller du kan sende oss forespørsler om temaer du har lyst til å lese og lære om. Redaktøren når du på laila.reigstad@gmail.com. Gleder oss til å høre fra deg!

 

Listen du bør lese før du kjøper deg surfski!

Årets første magasin går i trykken denne uken, og vi lover et variert innhold både for deg som har padlet i årevis og deg som er ny, deg som har vært abonnent lenge og deg som nettopp har blitt en del av gjengen!

Surfskiartikkel
En av artiklene du kan lese i årets første magasin handler om surfski. Den er skrevet av Hallvard Torp, Padlings kajakktester og en erfaren og meget kunnskapsrik surfskipadler!
I Torps artikkel får du et innblikk i surfski-verdenen, blant annet at man har en grovinndeling av surfskiene på markedet. De deles inn i de korte og stabile surfskiene, de lange, smale og middels raske, og så er det de raske elite-surfskiene.
I tillegg gir Torp en 10-punkts guide for saker du bør sjekke og tenke over før du kjøper deg surfski!

 

Magasinet består av 68 sider dedikert til padling og kommer i slutten av mars.

 

Ferdigstilles i disse dager!

Som leser vil du merke at magasinet nå vil dekke mye mer av bredden i padleNorge og vi er stolte av å kunne presentere et innblikk i både kajakkpolo, parapadling, packraft, surfski, brottpadling og utriggerkanoer i første magasin. Her kan du lære mye nytt om en gren av padling du kanskje ikke kan noe som helst om!
I tillegg vil det dukke om noen freske faste spaltister som med glede deler sin kunsskap og gir deg helt konkrete tips på det de er særdeles god på! Disse vil vi introdusere her på nettsiden i løpet av de kommende ukene.

Vi ferdigstiller årets første magasin i løpet av kommende uke. Deretter følger trykking og distribusjon. For deg som er abonnent vil magasinet dette ned i din postkasse i slutten av mars. Omtrent en uke etterpå finner du magasinet i Narvesenkioskene over hele landet.

I skummet på bildet ser du Jon Fredrik «Fekken» Arnesen. I den kommende utgaven prøver han å formidle hvorfor brottpadling er livet! Bildet er tatt av Per Olav Lund.

Bare til å glede seg, folkens!
God helg!

 

 

 

En ultimat allrounder

«Kajakken» kan sees på som en begynnersurfski, men det er kanskje mer fruktbart å se på den som den ultimate allrounder, men med en liten vri, fordi den har en uvanlig sittebrønn. Padlespesialisten, som er forhandler, beskriver den som en allsidig farkost:

«Stellar S16S er en hybrid surfski/sit-on- top for tur og trening. S16S er stabil, er lett å svinge, og har et meget lettdrevet skrog. En skikkelig allrounder som gir padleglede fra første tak. «Surfskikonseptet» med en åpen og komfortabel cockpit gjør inn- og utstigning til en drøm – samtidig er det en svært sikker løsning. Cockpiten er selvdrenerende, og man slipper å tømme kajakken etter et velt eller badestopp. S16S har to luker slik at det er pakkplass nok til korte overnattingsturer.»

 

Stellar – et globalt firma

Stellar kayaks & surf skis har produsert kajakker og surfski siden 2009 og beskriver seg som et «Global company» der designgruppen kommer fra Nord-Amerika og Tyskland, og båtene blir produsert i Kina.

Imotsetningtilendelandreprodusenter,er de åpne om hvor og hvordan produksjonen foregår ned på et ganske detaljert nivå, der de på nettsiden sin presenterer selskapene og fabrikkene de samarbeider med i Kina. Stellar har fått ord på seg for å være meget velbygde kajakker.

Lettdrevet og stabil surfski.
Lettdrevet og stabil surfski.

 

Kort surfski eller rask kajakk?

Stellar S16S er en relativt kort og bred surfski, eller du kan se den som en veldig rask og lett sit-on-top. Den bryter litt med konvensjonene for hvordan en kajakk skal være her i Norge. Fordekket er spisst og høyt, og bakdekket er bredt og lavt. Setet og sittebrønnen er ganske standard for en surfski. Skroget har svakt svensk form med spisst forskip og størst bredde bak. Ulikt en typisk surfski har Stellar S16S sleperor fra Smartrack. Det er ingen redningsliner på dekk, men gode håndtak i endene og på midten, og strikk i kryss rett bak setet.

I tillegg er det feste for drikkeflaske mellom knærne, og et solid feste for sikkerhetssnor om du skal ut i vind. Surfskien har lasterom foran og bak, men disse er forkortet i forhold til skroget slik at det er ca. halve skroget bak setet og halve foran setet som kan lastes. Dette er nok gjort for å stive av skroget.

 

Veldig god kvalitetsfølelse

Stellar S16S har mange fine detaljer som man ikke finner på billigere modeller. Sparkebrettet er pålimt friksjonsbelegg av en kraftig type for godt grep, og dette sammen med stroppene rundt føttene gir god kontroll over kajakken, på tross av at man ikke har støtte for lårene slik man har i en tradisjonell havkajakk. I tillegg har sparkebrettet tre fester i motsetning til to som stort sett alle andre surfskiprodusenter bruker. Det gjør det litt mer tungvint å flytte sparkebrettet, men resultatet er at når det er innstilt sitter det meget stabilt.

Hullene der vannet suges ut i fart har noen dråpeformer bak som øker effektiviteten, dette er noe jeg kun har sett på kvalitetssurfski. Det er også to hull som gjør at den tømmes raskere, og som en fin bieffekt gjør dette at den ligger stødigere når den ligger på flatt underlag på land. Det eneste som trekker litt ned er at proppene som man kan stenge lensehullene med er lett å komme borti og løsne når man skyver foten inn i fotreimen. Lukene er vellaget og rommene inni ser fine ut. Kvaliteten på glassfiberarbeidet og sømmen mellom dekk og skrog er helt i toppklasse.

Dette er jo snakk om en relativt lett farkost, men padlere jeg har snakket med som har brukt Stellarkajakker i lengre tid, bekrefter inntrykket av at de er meget velbygde og tåler mer enn den lette vekten skulle tilsi. Testeksemplaret er i kvaliteten «Advantage» som betyr at den ifølge forhandleren er «laget i vakuumstøpt glassfiber sandwich med Soric kjernemateriale, som gir den aller beste allround kajakken for hverdagsbruk.»

 

Stabil og rask

Sittekomforten er en vanskelig sak i surfski. Setet omslutter bakenden og har større innvirkning på komforten enn et vanlig kajakksete. Dette setet passet meg ikke like bra som andre surfski jeg har prøvd (mange), men det er en helt individuell sak, så her er det viktig å prøve før kjøp. Setet kan også paddes ut med skumplast, noe som kan være aktuelt da det ikke finnes så mange tilsvarende kajakker på markedet. Stabiliteten derimot er udiskutabelt interessant og bra. Primærstabiliteten er livlig, men det skal ikke mye kanting til før du møter en bombesikker sekundærstabilitet. Jeg vil påstå det er umulig å velte denne kajakken uten å ville det. Men følelsen av en livlig kajakk er absolutt til stede under padling.

Nybegynnere kan fint klare S16S, men vil kanskje trenge noe tilvenning til den livlige følelsen når man sitter i vater. Stellar S16S har et meget bra sleperor som er lettbetjent. Fordelen med dette er at kajakken er lett å legge fra seg på land og at roret ikke brekker om man padler over en grunne. Ulempen er at virkningen er mye dårligere enn underliggende surfskiror. I forhold til en kajakk med ror er det imidlertid ingen særlig forskjell på virkningen av roret. Jeg synes også kajakken er litt vinglete under padling, og det kommer nok delvis av den korte lengden og at den er ganske flat under.

Nøytral og myk i sjøen

Stallar S16S går mykt i bølger alle veier, og føles stabil selv i rotete sjø. Den kan være litt vinglete i lengderetningen, men det er nok et resultat av den korte lengden. Den blir lite påvirket av vind, og under testperioden fikk jeg prøvd den i opp til 10 m/s og fjordbølger, og den gikk fint og nøytralt i alle retninger i forhold til vind og sjø. Det eneste jeg må pirke på er at jeg tror øverste padlervekt vil ligge rundt 90 kg, særlig om man skal padle i litt bølger og ha med litt last. Idealvekten tror jeg er mellom 60-80 kg uten å være bombastisk.

Det som overrasket mest ved denne kajakken er nok fartspotensialet. Jeg klarte fint å holde 9-9,5 km/t eller 4,8-5 knop i snittfart over en time. Den går riktignok ikke så mye fortere før den graver seg ned, men for en kajakk i denne klassen er det overraskende bra. Kosefart der man gjerne ligger i 3,5 knop i en havkajakk, vil nok resultere i en halv til en knop raskere i Stellar S16S med samme kraftbruk.

 

Egenredning – ingen problem

En sit-on-top er vanskelig å rulle. Til gjengjeld er den veldig lett å entre fra sjøen, faktisk i en slik grad at kameratredning blir overflødig. Om man er litt svømmedyktig skal det ikke være noe problem å sparke fra med beina og plassere baken i setet i en bevegelse. Håndtakene midskips gjør dette enda enklere. Denne kajakken er så stødig at det er meget enkelt å redde seg selv om man skulle velte. Tømming er heller ikke noe problem. Det er bare å padle så renner vannet ut.

 

Konklusjon

Stellar S16S er uten tvil en kvalitetskajakk. Den er veldig allsidig, og kan brukes til nesten alt, noe som også gjør at den ikke har noen spisskompetanse. Den passer kanskje best for førstegangskjøperen eller som en kajakk flere i familien skal bruke, som treningskajakk til mor, fiskekajakk til tenåringen, fin barnekajakk, kosekajakk til far osv. Lasterommene gjør den veldig fleksibel, men den rommer ikke like mye som en vanlig havkajakk. Det skulle likevel være mulig å pakke for overnattingstur i sommerhalvåret. Om den har et område der den virkelig skinner, er det fartspotensialet; den er utrolig rask for lengden, og er meget stabil. Det er heller ingen ulempe at den er en god del lettere enn kajakker flest.

 

Fakta

Lengde: 488 cm
Bredde: 58,1 cm
Anbefalt vekt padler: 60-120 kg
Anbefalt høyde padler: 1,5-2m
Lastekapasitet: 145 kg
Oppgitt vekt: 16 kg
Veid av oss: 15,2 kg
Pris 25 999,-Finnes i billigere og dyrere utgaver, avhengig av byggemetode, materiale og vekt.

Importør/forhandler: Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

 

Pluss

Lav vekt
Fart og stabilitet
Gode bærehåndtak
Lasterom

 

Minus

Dreneringspluggene
Sittekomfort
Retningstabiliteten
Begrenset lastekapasitet