Padling i Draculas Transilvania

-Ved første øyekast trodde jeg vi var i Sveits, på grunn av de frodige dalene og de høye fjellene med rester av snø på toppen, men vi var i Romania, skriver Kim og Harald!

Padle i klatreparadis!
Etter å ha kjørt flere timer i flott fjellandskap på kronglete, smale veier, ankom vi Ceahlau, en liten bygd ved innsjøen Bicaz, på foten av Ceahlau Mountain, som er blant de høyeste fjellene i Karpatene. Ceahlau National Park er hyppig besøkt av turgåere og klatrere, men vi ønsket selvfølgelig å padle på innsjøen. Ved første øyekast trodde jeg vi var i Sveits, på grunn av de frodige dalene og de høye fjellene med rester av snø på toppen. Vi hadde lyst å padle her to dager med teltovernatting og nyte naturen og stillheten.

For mye søppel!
Dessverre så vi raskt resultatet av det kraftige regnværet som har vært. Først en plastflaske, så enda flere. Og det luktet veldig spesielt der også. Vi saumfarte innsjøen og fant mange plastflasker som ble fraktet nedover innsjøen med strømmen. Da bestemte vi oss for droppe hele teltturen og heller ta en kveldstur på innsjøen. Det var ikke så veldig fristende å padle to dager i søppel.

Lakul Bicaz. Søppel i vannet så langt øyet kan se. Merkelig opplevelse å padle gjennom det.
Lakul Bicaz. Søppel i vannet så langt øyet kan se. Merkelig opplevelse å padle gjennom det.

Dette var den mest spesielle padleturen jeg noensinne har hatt med fantastisk flotte omgivelser og vakker og storslått natur, og søppel, overalt! Først trodde vi at det kun var plastflasker og at et plastdepot hadde blitt revet med vannmassene. Men så fant vi en sko, sofa, klær og til med noen døde griser, derav den spesielle lukten… Ufattelig trist å se. Fattige mennesker som hadde mistet sitt, og flott natur som har blitt forsøplet. Skulle deltaet til Danube, altså Donau, være like forurenset? Vi krysset fingre for at det ikke var tilfellet og satte kurs østover igjen mot deltaet.

På vei tilbake til Murighiol beundrer Harald froskene som hviler på liljebladene.
På vei tilbake til Murighiol beundrer Harald froskene som hviler på liljebladene.

4 dagers padletillatelse
Og vi var heldig! Vi så ingen tydelige tegn på oversvømmelse i Donau-deltaet, og kunne derfor lage en padleplan for de neste dagene. På informasjonssenteret i Tulcea ordnet vi en «permit» som tillot oss å være i deltaet fire dager. Her samlet vi også informasjon om de forskjellige rutene vi kunne padle og hvor lange avstander det er mellom mulige overnattingssteder. Vi fant en passende rute som skulle være 48 kilometer, totalt over to døgn, akkurat passe. Vi kjøpte inn nok mat og drikke, pakket og var klar til å starte turen morgen etter.

Harald prøver å finner ut hvor smal kanalen kommer til å bli. Klarer vi å padle gjennom den?
Harald prøver å finner ut hvor smal kanalen kommer til å bli. Klarer vi å padle gjennom den?

Motstrøms, motvinds og i stekende sol
Allerede tidlig om morgen stekte sola og vannet reflekterte varmen. Vi startet med å padle ut av kanalen ved havnen og krysset Saint George Branch, en av Donaus mange hovedårer. Det var motstrøms, motvinds og i stekende sol. Allerede da kjente jeg at hodepinen forverret seg; jeg takler ikke varmen så godt. Heldigvis nådde vi Uzlina, ei lita bygd allerede etter fem kilometer, og vi fikk lov å komme i land ved et hotell som hadde kald drikke og smertestillende!

Da har vi kommet til Crişan hvor vi skal overnatte. Vi trenger bare å padle motstrøms på Sullinaarmen. Det viste seg å være tøffere enn antatt.
Da har vi kommet til Crişan hvor vi skal overnatte. Vi trenger bare å padle motstrøms på Sullinaarmen. Det viste seg å være tøffere enn antatt.

Et eventyr i vakker natur
Etter en forfriskende pause fortsatte vi vårt eventyr inn i deltaets vakre natur. Vi padlet fortsatt motstrøms, men det merket vi lite til siden elveutløpet besto av mange trange kanaler. Og jo lengre vi padlet, jo trangere og stillere ble det. Det var ingen motorbåter som valgte å kjøre her, så vi var alene i den storslåtte naturen. Det var lett å forstå hvorfor Donau delta står på Unesco’s World Herritage liste.
Vi padlet mellom liljene hvor mange frosker hvilte, og hvor ibiser fisket side om side med hegrer og isfugler. Noen passasjer var så trange at vi så vidt klarte å navigere kajakken vår mellom høye siv, for det så åpnet igjen til en bredere kanal som gikk over til en diger innsjø. Her var det et yrende fugleliv og vi padlet stille og rolig forbi mektige pelikaner som stirret på oss like mye som vi stirret på dem. For et syn!

Kim klarer å komme tett inn på pelikanene på Lakul Isac. Den hvite pelikanen er et symbol på Danube delta. Mer enn halvparten av bestanden befinner seg her.
Kim klarer å komme tett inn på pelikanene på Lakul Isac. Den hvite pelikanen er et symbol på Danube delta. Mer enn halvparten av bestanden befinner seg her.

Fant campen utslitt, men fornøyd!
Etter å ha padlet 24 km ankom vi Crişan hvor vi skulle overnatte. Først måtte vi løfte kajakken over veien, for så å padle 800 meter motstrøms på Sulinaarmen.

Her var det mye båttrafikk, og de tok ikke noe hensyn til oss! Jeg ga alt jeg hadde av krefter, men følte fortsatt ikke at jeg beveget meg oppover elven i det hele tatt! Sulten, utslitt men fornøyd fant vi campingplassen vår. Vi satte opp telt, lagde mat og nøt et glass rødvin mens vi lyttet på froskenes sang under stjernehimmelen.

Nesten for varmt
Dagen etterpå padlet vi en lang og variert strekning tilbake til havnen i Murighiol. Ut fra kartet vi fikk i Tulcea, skulle turen være på omtrent 24 kilometer. Igjen startet vi i stekende sol og prøvde å padle mest mulig i skyggen. Det ble en del dukkerter underveis for å kjøle oss ned og vi padlet rolig for ikke å bli overopphetet. Den verste strekningen var midt på dagen, hvor landskapet åpnet seg og hvor det nesten ikke var noe skygge å finne.

Strømmen var for sterk!
Etter mange kilometer på vannet begynte vi å lure på når vi skulle være fremme. Vi hadde jo padlet sånn 20 kilometer allerede, og visste at siste strekningen var fem kilometer motstrøms på hovedåren Saint George. Hvor ble det av den? På GPS`en viste det seg at det fortsatt var rundt ti km igjen før vi nådde den. Heldigvis hadde vi nok mat og drikke med oss, og etter en god pause fikk vi blodsukkernivået opp igjen og vi padlet videre i et nesten tropisk landskap.

Vi padler inn i Lakul Isac med sitt yrende fugleliv.
Vi padler inn i Lakul Isac med sitt yrende fugleliv.

 

Endelig, etter 33 kilometer, kom vi til hovedåren. Klokka var 18 og kveldssola farget himmelen rosa. Hva nå? Klarer vi å padle fem km til motstrøms tilbake til havnen? Sannsynligvis ikke før mørket faller inn. Vi ga det et ærlig forsøk, men strømmen var for sterk, vi var slitne og mørket kom for fort. Da søkte vi hjelp hos noen rumenere som jobbet med å bygge et hotell ved elvebredden. Eieren ønsket oss velkommen på land og bestilte vanndrosje til oss. Det viste seg å være ti kilometer igjen til havnen, så det hadde vi uansett ikke klart. Mens vi ventet fikk vi kald vann, hjemmelaget suppe og brød, og attpåtil en flaske hjemmelaget likør i gave fra vertinnen!

Flotte, hjertevarmende Rumener som ga oss mat og drikke mens vi ventet på vanndrosje.
Flotte, hjertevarmende rumenere gav oss mat og drikke mens vi ventet på vanndrosjen!

Avsluttet med vanndrosje!
Så kom vanndrosjen, og full av varme følelser og takknemlighet føk vi av gårde mot havnen. Vi hadde padlet 58 kilometer på to dager i stekende varme. Sliten, men stappet med flotte minner av storslått natur, ramlet vi inn i bobilen vår. Et glass likør på sengekanten gjorde susen og vi sov som Tornerose!
Hvis du noensinne reiser østover, så må du bare prioritere en tur på Donau-deltaet!

Utlandet leverer!
Nå på seinhøsten kan du lese mange reisebeskrivelser av padleturer i utlandet, skrevet av magasinet Padlings lesere, samt den nye redaktøren, for å gi nettopp deg inspirasjon til den kommende sommers utenlandspadling! Klikk på fanen «Inspirasjon fra Utlandet» øverst i denne artikkelen, så popper det opp en hel haug av inspirernde  utenlands padleturer!
HER kan du lese hvordan Instagram gjorde at Kristoffer padlet i Kuwait!

Takket være en følger på Instagram, fikk Kristoffer Vandbakk muligheten til å padle i Kuwait! Foto: Kristoffer Vandbakk/privat.

 

Ville og vakre Patagonia

Den mest sydlige byen er Ushuaía i Argentina, og regionen strekker seg helt nord til byen Puerto Montt i Chile. Patagonia er vill, vakker og forblåst med blant annet store åpne sletter (pampas) i Argentina hvor du kilometer etter kilometer ikke ser annet enn guanacos. Men regionen har også høye bratte fjell, isbreer, sub-regnskog, turkise innsjøer og en labyrint av fjorder.

På ytterpunktene

Vi har padlet så langt nord som på Svalbard, og hadde dermed lyst å padle helt sør i verden også. Morsomt å ha padlet på ytterpunktene. Vi fløy til Punta Arenas, Chile og fant en «outdoorbutikk» som også organiserer padleturer. Vi avtalte en dagstur for oss to med en guide dagen etterpå, på den sydligste delen av Peninsula Brunswick. Her slutter veien på kontinentet Amerika, så langt sør du kan komme på fastlandet.

Vi overnattet ved sjøen i vår van, og nøt det ville landskapet. Her så vi flere delfiner og sjøløver som lekte i bølgene. Morgen etterpå ventet vi ved enden av veien på vår guide som skulle være der klokken 09. Først en time senere så vi en jeep med tre kajakker på taket, rett før jeg mistet håpet på en padletur.

Med vind i ryggen trenger vi kun å styre litt og vi får god tid til nyte naturen rundt oss.
Med vind i ryggen trenger vi kun å styre litt og vi får god tid til nyte naturen rundt oss.

«Patagonian winds»

Dagen startet med lite vind og det så ut til å bli en perfekt padledag. Men, allerede i 10-tiden begynte det å blåse opp. Det var likevell helt greie padleforhold. En halvtime senere var vi endelig på vannet i Maggelanstredet og padlet sørover mot fyret Faro San Isidro. Mens vi padlet, økte vinden kraftig. Jeg har aldri padlet i så sterk motvind før og slapp ut et brøl da jeg skulle runde bukten. Sterk motvind og sterk strøm førte til at jeg måtte bruke alt av styrke og teknikk for i det hele tatt få noe fremgang!

Utsikt fra fyret Faro San Isidro.
Utsikt fra fyret Faro San Isidro.

Harald nærmer seg en av marmorgrottene. Som inspirasjon (eller trøst) dukket det opp en sjøløve ved siden av kajakken min. Det i seg selv var verd hele padleturen. Da vi ankom fyret, begynte det i tillegg å hagle. Vi presset oss inn mot en fjellvegg for å få spise i le, og etter en kort vandretur ved fyret padlet vi tilbake. Og for en fryd det var. Vinden var så sterk at vi bare kunne surfe på returen. Med bare litt styring så gikk resten gikk av seg selv. Vi fikk virkelig kjent på kroppen hva «Patagonian winds» innebærer.

Det blåser friskt på Peninsula Brunswick og vi kjemper mot «Patagonian winds».
Det blåser friskt på Peninsula Brunswick og vi kjemper mot «Patagonian winds».

Monolitter i marmor

Neste padletur ble ved Puerto Rio Tranquilo i Nord Patagonia. I innsjøen Lago General Carrera er det flotte geologiske formasjoner som er skapt av bølger og vind. De representerer en gruppe grotter, søyler og tunneler som er formet av monolitter i marmor. Et perfekt område for utforsking i kajakk, slik at man kan se grottene fra innsiden. Vannet er krystallklart og turkis, formet av breen San Rafael. Omgitt av frodig landskap med bratte fjell og sol som fikk grottene til å skinne i mange flotte farger, lekte vi i vannet i vår sitt-on-topp-kajakk.

Harald nærmer seg en av marmorgrottene.

Harald tar et nærmere syn på grottens flotte farger.

Harald utforsker de trange kanalene inn i grotten.
For et sted! For noen farger! Vi utforsker de trange kanalene inn i marmorgrottene.

Sjøløver- og pingvinkolonier!

Synkron padling i oppblåsbar dobbelkajakk leid av Turismo Isla del Palena.Den mest minneverdige padleturen var ved Raúl Marin Balmaceda, en liten bygd som lenge har vært isolert fra verden og som turistene ennå ikke har funnet veien til. Ute i Golfo Corcovado ligger flere øyer som hyppig gjestes av . Vi ordnet en tur ut dit med motorbåt og ble sluppet på vannet i en oppblåsbar dobbelkajakk. Her hadde vi dyrelivet og havet for oss selv så lenge vi ville. Mellom øyene var vi beskyttet for vind og bølger, slik at vi klarte å padle så lydløst som mulig for å komme tett inn på dyrene.

 

Synkron padling i oppblåsbar dobbelkajakk leid av Turismo Isla del Palena.

Vi fikk se en oter som jaktet skjell på to meters avstand, delfiner som svømte foran kajakken, pingviner både på land og i vann og ikke minst tusenvis av sjøløver. Disse nysgjerrige vesenene hoppet i vann da vi nærmet oss, og minst tjue hoder stirret på oss på noen få meters avstand!

Sjøoteren jakter og spiser skjell kun få meter fra kajakken vår.
Sjøoteren jakter og spiser skjell kun få meter fra kajakken vår.
Magellan pingvin.
Magellan pingvin.

Da en hannsjøløve knurret og hoppet i vannet i full fart, padlet vi raskt videre. Sjøløver er snille vesener, men man vet aldri. Vi ville nødig få en sint hann etter oss, som lett kunne velte kajakken vår. Etter padleturen returnerte vi til bygden, parkerte Vanen vår på stranden og koste oss med god mat og drikke, mens både sjøløver og delfiner svømte forbi.

Nysgjerrige sjøløver i Raúl Marin Balmaceda.
Nysgjerrige sjøløver i Raúl Marin Balmaceda.

Nedsunken skog!
Vår siste kajakktur var på Chepu i National Park Chiloé. Chepu River Vally ligger ved samløpet av tre elver hvor du kan padle i en nedsunket skog. I 1960 forårsaket et jordskjelv at jorden sank cirka to meter. En påfølgende tsunami fylte området med salt vann som drepte trærne som en gang dannet skog. Dette er nok det mest merkelige landskapet jeg har padlet i.

Mens vi tar en pause i sivet prøver Harald å se hvor omfattende området er.
Mens vi tar en pause i sivet prøver Harald å se hvor omfattende området er.

Vi navigerte gjennom store døde trestokker og var omgitt av et yrende fugleliv. Sivet var høyt, så det føltes som vi var bortkommen i en stor labyrint av død skog. Vi var helt alene i dette mystiske landskapet og storkoste oss med å prøve å navigere gjennom de smaleste åpninger mellom stokkene.

Chepu River Vally. Kim navigerer mellom store døde stokker i den nedsunkede skogen.
Chepu River Vally. Kim navigerer mellom store døde stokker i den nedsunkede skogen.

Som alltid gikk tiden for fort og vi kunne gjerne bli lengre for å padle mer i denne flotte delen av verden. Det er hav overalt, mange innsjøer og elver. For de som elsker elvepadling, finnes noen av de råeste hvitvannselvene i den chilenske delen av Patagonia. Kanskje et turmål for neste vinter?

Veldig spesiell opplevelse å padle i dette rare landskapet.
Veldig spesiell opplevelse å padle i dette rare landskapet!

 

Det store utland!

Det er mye padleinspirasjon å hente i det store utland! Denne høsten får du artikler fra våre lesere med inspirasjon til nettopp din kommende padlesommer! Padleturene går blant annet til Danmark, Ukraina, Patagonia, Japan, Skottland, Russland, Peru, Spania, Kuwait, Nederland
Klikk deg gjerne inn her og få en oversikt!

Dette er Eivind Damsgaard som fikk mulighet til å padle mellom sivøyene i Titikakasjøen i Peru! Foto: Eivind Damsgaard/privat.