Tett i tandem eller bare lyst på en ny venn?

Ensomhet er en landeplage. En pandemi. En pest. Men hvordan holder man på vennskap? Eller mye verre – hvordan skaffer vi oss nye? 

Om dette er det nylig skrevet en ny bok. I bresjen står psykolog Frode Thuen og skribent Malene Vilnes-Bakke. Ikke minst er boka rikt illustrert av Lise Myhre og mye på grunn av hennes strek blir boka en liten karamell. Men smaker det ikke også litt bittert? Vennskap kan nemlig by på problemer. Enten du ikke har venner, eller har en hel skare.

vennskap for voksne
Venner for livet: Eller er du heller litt ensom? Ny håndbok er på plass i hylla. Tema er vennskap. Illustrasjon Lise Myhre. Frisk forlag

Din klubb – dine venner

I neste nummer av bladet Padling snakker vi om samhold. En viktig kilde, Gry Gerhard, daglig leder for Padling og Kajakk, kuser gjerne, men slår samtidig  et slag for padleklubbene. Ingen er bedre på kursing eller rekruttering enn dem! Torunn Todal Laberg drifter Bulder&Brak og også hun tilbyr kurs. Før hun sier farvel til deltakerne passer hun på å spare på kontaktene. Labergs hobby er nemlig å spare på tøffe damer. Dette i tilfelle hun en gang skulle gå tom for turkamerater. Det må bare ikke skje!

Helt på egen hånd

Laila Johanne Reigstad har, i løpet av et halvt liv utendørs, opplevd at flere kvinner kvier seg for å reise på tur aleine. De vil helst ikke fyre opp bål på egen hånd. Absolutt ikke primus. Og nei, sove ute uten kjæresten eller mannen, det kommer ikke på tale! Beskrivelsen er stereotyp og det er ikke meningen å harselere. Reigstad strekker heller ut en hjelpende hånd. I den er det en telefon. Og i telefonen er det en app. Den heter FF. Feminint Friluftsliv. Her inne kan du møte flere jenter som vil ut på tur, sammen – eller lære seg å reise mutters aleine.

Par i venner: Frode Thuen og Malene Vilnes-Bakke gir gode historier og råd om vennskap på land og til vann. Illustrasjon: Lise Myhre
Par i venner: Frode Thuen og Malene Vilnes-Bakke gir gode historier og råd om vennskap på land og til vann. Illustrasjon: Lise Myhre

Avstand eller tett på

Vennskap kan være så mangt. Det kan være å sitte tett i en tandemkajakk, det kan være å padle i formasjoner, eller padle aleine og bare tenke på hverandre. Det finnes avstands-vennskap og vennskap med vind i seilene og ender opp som flørt.

Uansett er vennskap viktig. Det demmer opp for den nye pandemien – ensomhet.

Hva er egentlig et friluftsliv?

Hva er forskjellen på friluftsliv, sport og det amerikanske outdoor life? 

Slike spørsmål er det forfatter og forsker Peder Anker elter i boka «Livet er best ute». Sågar vrenger han også på sin egen tittel. For er det helt sant at livet er så mye bedre der? Ute? Er det ikke nettopp fordi vi etterpå kan gå inn?

«Livet er best ute» er ingen en bok som gir deg gode reisetips. Noen vil kanskje si snarere tvert imot. Anker er en av filosof Zapffes disipler og dertil registrert i hans forening «Hold kjeft», forkortet med HK. Innen denne foreningen er det ikke om å gjøre, som i vår SoMe-tidsalder, å dele opplevelser og gode turtips, men snarere tie om de beste stedene å besøke. Logikken er klar: – Sprer man det gode budskap, da vil flere mennesker ønske å komme hit. Denne hvalfartingen vil ganske sikkert drepe stedets sjarme.

Foto: Tobias Bjrørkli
HK: Hvis du finner et supert sted å padle til – gjør som filosof Zapffe – hold kjeft og hold det for deg selv! Foto: Tobias Bjrørkli

Store navn og liten motstand

Det er på denne litt omvendte måten Anker veileder leseren inn i friluftslivets gleder – og også sorger. På et sindig vis klarer han å flette inn både Ibsen, Asbjørnsen, Bennett, Slingsby, Nansen og Zapffe, uten å bli belærende eller gjøre teksten vanskelig. Ikke desto mindre får vi en historisk oppsummering av når friluftslivet virkelig skjøt fart, hvorfor og hvem som sto for denne bevegelsen. For hæ? Har vi ikke alltid praktisert et friluftsliv? Det er jo helt – bokstavelig talt, naturlig. Nei, svarer Anker. Friluftsliv er et relativt moderne fenomen.  Selve ordet var det Ibsen som fant på. Det sto ikke på trykk før i 1899.

Fiff og friluftsliv

En ting er hvordan vi før beveget oss i naturen og brukte den. Hva nå? Anker, som til daglig underviser i miljøfilosofi, design og vitenskapshistorie ved New York University, synes å se en tendens til at også vi i Norge mer og mer praktiserer det han omtaler som et pedagogisk konkurransepreget – outdoore life. Men så lenge vi er mye ute, er vel ikke ordbruken så farlig, kan mange mene. Jo, svarer Anker da. Begrepene både understreker og framelsker ulike holdninger til naturen, sier han. Moralisere gjør Anker direkte ikke, men problematiser det moderne friluftslivet. Er det for alle slik vi liker å tenke? Eller er friluftsliv et overklassefenomen? Innen litteraturen skildres friluftslivet, livet i fri luft, som en antitese til livet inne. På en annen siden finner vi flere eksempler der intertekstuelle forfattere og eventyrere bejaer den ville naturen, men samtidig ikke det helt basale kroppslige. Som Nansen skal ha sagt: – Skiidretten utvikler kanskje legemet, men hva med ånden?

– Friluftslivet utløser det beste i oss, det enkle, det opprinnelige og det naturlige.

Den Norske Turistforeningen

Norges kyst
Hvor går dagens friluftsliv? Peder Anker frykter at vi mer og mer har som mål å erobre naturen og ikke lengter etter å være en del av den. Foto: Stein Egil Liland

Forsidens bakside

Peder Anker tar oss med på tur, inn og ut, fram og tilbake i ulike forestillinger om friluftslivet og vårt forhold til natur. Teksten er godt merket og er en sti det er lett å følge. Som leser har du vinden i ryggen og sola i ansiktet. Anker er likevel ikke bare romantisk i sin fremstilling, men tør å stille store spørsmål. Et ankepunkt er bokas cover. Innledningsvis skriver forfatteren av dette ikke er noen glad-bok.

Men fargene og utsiden gir oss en idé om at dette bare er gull og grønne skoger – bare kos. Her er det lett å tenke at kommersielle krefter har hatt et ord med på laget – om mulig enda en bekreftelse på at Anker har rett: Er det er et outdoore life vi nå har som ideal og ikke lenger det baske, sanne friluftslivet?

Forfatter: Peder Anker

Kagge Forlag AS 2022

I kano med Lindmoe

En rød, strippet linje. Det er starten på Anne Lindmoes bok «Min tur». Er dette nok en tekst der kjendiser skal fortelle oss hvor viktig det er med litt frisk luft? Har Anne oppdaget noe helt nytt?

Lindmoes tur beveger seg for det meste på innlandet, på fjellet eller på Toten der hun vokste opp. Mye padling er det ikke, men kapittel sju er heldigvis illustrert med en kano. Turen går til Femundsmarka. Det er kameraten Per som har invitert familien Lindmo. De får beskjed om å pakke lett og vanntett, men ikke spare på smågodt og snacks. Padleturen i kano er en av mange fortellinger der Anne later som om hun er erfaren, men i virkeligheten er debutant. Ruta legges via en led som tidligere er brukt til tømmerfløting og Lindmo skildrer dette som et Tusenfryd-opplegg midt i ødemarka. Spesielt under denne turen markerer Anne Lindmo at hun ikke ender noen omstendigheter tar rollen som familiens HMS-ansvarlig eller  ordenskvinne. Tvert i mot. Hun regelrett leker at hun er en tømmerstokk. Impulshandlingen kunne fått fatale utfall, men ender heldigvis opp som ekstremt artig lesing.

Anne Lindmoe
Tekstens og skogens dronning: Lindmoe er minst like god som forfatter som programleder.  Foto: Agnete Brun

 

På tynn is

Lærdom og tips om kanopadling generelt, nei det finner vi ikke i denne boka. Setningene fosser raskt av gårde og tekstens tempo oser av turglede og adrenalin. Foruten kanoseansen fortelles det om vann, omtalt som «tjernet», der hun svømmer om sommeren og dessuten starter badesesongen i det samme isen har smeltet. I kapittel «Snøsorg og skøyteglede» pipler det inn en liten kime av klimaangst, men denne avløses raskt av sansen for turskøyting. Igjen skal Lindmo utsette seg for en sportsgren hun aldeles ikke behersker.

Innegris blir tur-tøtte

I boka innrømmer Lindboe glatt at hun fra hun var 20 til 30 år, nok ikke var så mye ute som hun er i dag. Snarere tvert i mot. Hun forteller om studieår der man elsket asfalten og hetset mennesker med sportslig image. I dette miljøet var det tanker og ideer som gjalt. Kroppen var mer et vedheng og en klump under halsen som til nød kunne benyttes til å frakte deg til og fra lesesalen, eller på en god dag også til en fest. Når vi forstår dette bakteppet er det lettere å akseptere bokas tittel. «Min tur» handler ikke om den ene turen. Det handler om hvordan livet svinger og at det er lov å komme tilbake til et uteliv vi kanskje hadde som barn, men som vi glemte som unge. Det er ingen skam å snu!

Anne Lindmoe
Erfaren og fersk: Anne Lindmoe har oppdaget utelivet på nytt i voksen alder. Foto: Agnete Brun

Alt og ingenting

Lindmo skriver like lekent som hun snakker. Kanskje er hun til og med hakket mer lystig som forfatter enn som programleder? Boka «Min tur» gir ingen konkrete tips. Ingen praktiske råd. Her er ingen pakkeliste eller formaninger om vann- og fjellvettregler. Boka er lettlest og personlig, men kan også vekke gamle minner hos leseren. Plutselig husker du den gangen du hadde pakket for mye eller pakket for lett. Ikke minst husker du de gangene du ville gjøre inntrykk, spilte verdensvant, men i virkeligheten var helt fersk i faget. En rød strippet linje følget teksten fra første til siste side. Linjen kan ligne en sti på et kart, men også indikere selve livet som snirkler seg att og fram, rundt og forbi. Anne Lindmoe har kanskje ikke oppdaget noe nytt og annerledes, men har helt tydelig funnet tilbake til en glede hun hadde som barn. Noen ganger mister du sansen for tur, men tilbake til naturen er du likevel alltid hjertelig velkommen.

 

Min tur med Anne Lindmoe
Min tur: Kapittel sju i boka «Min tur» handler om eventyrlig kanotur der Lindmoe ender opp med å være en impulsiv tømmerstokk. Illiustrasjon: Øystein Vidnes 

 

 

 

 

 

 

Petter Schjerven tar nye grep

Hvordan du skal holde på padleårene er bare et av flere tips Petter Schjerven skriver om i sin nye bok. Tittelen er «Alltid beredt» og tar for seg alt fra små gnagsår til voldsomme stormvarsler. 

 – Kano er kjempegøy!

Slik starter Petter Schjerven kapittelet som han har kalt kanotur. I boka operere han med tre kategorier turer. De grønne er lette, de gule er middels og de røde har høy vanskelighetsgrad. Kanotur markeres med alle tre tegnene. Med dette mener antagelig Schjerven at her kan du legge vanskelighetsgraden på det nivået du selv føler deg kvalifisert. Men pass på! Som vi skriver i temanummeret Padling nummer tre i år – under kanoturen kan det oppstå mange uventede situasjoner. Det som tilsynelatende kan se ut som helt uskyldige forhold kan vise seg å bli utfordrende. Typiske overraskelser kan være vindkast, fysiske forhindringer under vann, over vann og uro i selve båten.

 

Bok cover
Alltid berdt: Ei bok som i detalj gir tips og råd for deg som vil ut.

Spar på kreftene

For å parere slike situasjoner kan padletaket være alfa omega. Med åren styrer du unna farene. Det er viktig at det ligger energi i hvert tak, men også at du ikke sliter deg ut. Men før du setter i gang med å padle minner Petter oss om at vesten må på. – Sørg for at den tyngste bagasjen ligger i bunnen, opplyser Schjerven. Deretter skal årene legges klare, men på en slik måte at de ikke under noen omstendigheter faller over bord når man stiger i båten. Årene skal rekke deg et sted mellom haken og nesetippen, skriver Schjerven videre. Han legger til at det er vanlig at padleren som sitter i front gjerne har kortere åre enn den som sitter bakerst. Årsaken er at padlerne ikke skal forhindre hverandre. Mens den bakerste kan strekke taket helt akterut, har den fremste padleren et litt kortere handlingsrom.

– Velg gjerne en åre med smale åreblad. Brede åreblad kan gi fart, men også raskt tappe deg for krefter.

Tar tak

Det er i prinsippet tre tak di kan ta med en padleåre: Framdriftstak, styretak (også kalt j-tak) og korrigeringstak.

Framdriftstak utføres ifølge Petter Schjerven med rette armer. Legg deg godt fram før du setter åren i vannet. Trekk så overkroppen bakover mens du skyver øverste hånd fra deg og trekker den nederste hånden mot deg. Styrketak: Etter endt fremdriftstak lar du åren bli liggende under vann mens du vrir bladet slik at det blir «stående» i vannet. Nå fungerer åren som et ror og du kan endre kurs. Du kan også brekke roret rett ut til siden. Nå bremser du farten og du kan endre retning. Korrigeringstak benyttes når det er behov for å endre kursen. Begge padlerne kan enten skyve med flat åre rett ut fra kanosiden eller omvendt – du setter åren ut fra kanosiden og spa bannet under kanoen.

Speider Petter Schjerven
Speider Schjerven: Boka er litt tung å ta med seg på tur, men er skrevet for deg som vil ut. Foto: Petter Schjerven

Tung bør

Som her er Petter Schjerven veldig detaljert i sine beskrivelser av metoder og tips. Boka «Alltid beredt» kan med andre ord fint fungere for dem som skal padle for første gang. For andre kan noen av beskrivelsene oppleves som selvfølgeligheter. Den grønne tur-bibelen er imidlertid ikke langt opp slik at du må lese den fra side en til side 360. Turboka er litt for tung til å ta med i sekken, men egner seg best som lektyre foran peisen når du skal planlegge høstens utflukter. God bok!