Allrounderen fra Alberta!

Vi snakker såklart om Patricia Kennie, 37 åringen som kom til Norge i 2005 fordi hun var så fasinert over norske slektninger, det norske friluftslivet og norsk natur at hun ville hit å oppleve det selv. -Jeg begynte som student og tok Master i Miljøvitenskap og Vannressurser på Miljø- og Biovitenskapelig Universitet på Ås, starter Patricia.

Lavterskel friluftsliv
-Fra min oppvekst i Ontario og så Alberta i Canada var jeg vant til lavterskel-friluftsliv som kanopadling på vann, telting, svømming, skogsturer, ski, skøyter og snowboard, forteller Patricia. Denne interessen for variasjon i aktivitetene har alltid fulgt meg, jeg liker ulike aktiviteter, på ulike steder, med ulike mennesker. Jeg hadde ikke noe særlig erfaring med kajakkpadling hjemmefra, men det ble jeg raskt veldig interessert i en del år etter at jeg flyttet hit. Nå padler jeg havkajakk, grønlandskajakk, SUP, surfski, polokajakk, elvekajakk, og dragebåt!

Patricia Kennie er arrangementsansvarlig i Akerselva padleklubb og brenner for jobben! Foto: Patricia Kennie/privat.

Akerselva padleklubb
-Min brede interesse for arrangementer og det å engasjere seg i samfunnet, har nok ført meg til jobben som aktivitetsleder og arrangementsansvarlig i Akerselva padleklubb, deler Patricia, og legger til at dette føles som hennes «hjemmeklubb». Her har jeg satt i gang både gåturlangs elven i samarbeid med Miljøforeningen Akerselvas Venner og søppelrydding med kajakk som klubbaktivitet, temadager som Halloween-padling og lyskunstinstillasjon for Elvavandring i Fakkellys-event langs Akerselva, holdt introkurs, ledet padleturer i Oslofjord og sommerferieaktiviteter som gratis yoga og prøving av kajakk for både barn, barnefamilier og innvandrere, av alle aldre. Jeg brenner veldig mye for at barn, ungdommer og familier som har lite, også skal få mulighet å komme ut i kajakken og oppleve padleglede.

Bydel Gamle Oslo
-Jeg trives veldig godt i Akerselva padleklubb fordi vi har et veldig godt samarbeid med Bydel Gamle Oslo, som aktivt går inn med konkrete tiltak for å gjøre området til et godt sted å bo, og fokuserer på at det er en høy andel lavinntektsfamilier med barn, og med flerkulturell bakgrunn, forteller Patricia. Medlemskap koster bare 100 kr i året for unge under 30 år og 300 kroner i året for de over 30 år.  Samarbeidet gjør at vi kunne holde gratis sommeraktiviteter som Introkurs for unge fra bydelen som ikke er arbeid, og informasjonen om disse kommer ut på bydelens egne Facebook-sider slik at folk ser det der, og kommer så til klubben!

Nøklevann Ro- og padleklubb
-Jeg er også en av de mange frivillige i Nøklevann Ro- og padleklubb, der jeg er både  nøkkelvakt og med å holder de klubbspesifikke introkursene for klubbens nye medlemmer, fortsetter Patricia. Klubben er fantastisk, med muligheter for både å padle på selve Nøklevann, som er en ferskvanns innsjø i skogen, og på klubbens sjøbase på Malmøya. Klubben har mange typer kajakker, kanoer, robåter og SUP-brett.

Artikkelen fortsetter under!
________________________________________________________________________
Les om Nøklevann Ro- og padleklubb her. De er den padleklubben i landet som har flest medlemmer!

Idylliske Nøklevann! Dronefoto: Nøklevann Ro- og padleklubb.

Oslo Kajakklubb
-Her i klubben deltar jeg på aktiviteter hovedsakelig med programmet «Padling på dagtid/ Padling for alle», forteller Patricia. Jeg er assistent noen dager når skoleklasser er på besøk, og når klubben har sine sommerleirer for barn. I tillegg er jeg med som frivillig på parapadling, og det er fantastisk! Viljen til deltakeren har mye å si, og jeg opplever disse aktiviter som helt supre, og så møter man mange inspirerende mennesker! Det eneste som skiller disse parapadleturene er at de tar litt lengre tid fordi noen trenger litt ekstra hjelp, og man trenger å få frem litt ekstra utstyr.

Patricia Kennie padler havkajakk, grønlandskajakk, SUP, surfski, polokajakk, elvekajakk, og dragebåt! Her i havkajakk under Fjord Oslo-arrangementet i november. Foto: Patricia Kennie/privat.


DNT Oslo og omegn

-Her hos DNT Oslo og omegn så jobber jeg på diverse sommeraktiviteter som Friluftskolen, Basecamp og Åpne dager for ungdommer, barn eller familier, i tillegg til internasjonale turer for innvandre og DNT tilrettelagt for de med nedsatt funksjonsevne, forteller Patricia, og legger til at hun blir så glad når folk opplever mestring. -Når de går fra null erfaring i kajakk, til å mestre, da blir jeg glad av gleden de får!

Fikk brystkreft
Da Patricia hadde tatt sin Mastergrad i Miljøvitenskap jobbet hun som forskningassistent hos Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), som forvalter landets vann- og energiressurser. -Plutselig begynte jeg å føle meg dårlig og fikk diagnostisert brystkreft, pga arvet genfeil (BRCA-1), deler Patricia. Jeg mistet helsen, jeg mistet jobben, og det bare et par år etter at begge mine foreldre døde så tragisk av kreft.

Padletilbud for kreftrammede
-Dette var en livsendring, og har gjort at helt siden jeg fikk diagnosen som 33-åring, har oppsøkt og padlet og trent med andre kreftrammede, fortsetter Patricia. I starten var jeg deltaker på arrangementet «UngKreft padling/ Sjukt Sprek» til Den Norske Kreftforening, som er for kreftrammede opp til 35 år. I tillegg har Oslo Dragebåtklubb dratt i gang flere padlearrangement for brystkreftrammede også i forbindelse med Malmø Kanotklubb, og der har jeg også vært med. Videre har jeg vært med i gruppen «SUP Mot Kreft».

-Helt siden jeg fikk brystkreftdiagnosen som 33-åring, har jeg oppsøkt, padlet og trent med andre kreftrammede, deler Patricia. Foto:Patricia Kennie/privat

Det beste er å hjelpe andre!
-Jeg ønsker å bidra selv også, og har holdt et par Introkurs i kajakk for pårørende og ansatte i Kreftforeningens Bedriftsidrettslaget, forteller Patricia. Videre har jeg selv lyst til å starte noe med kajakk for brystkreftrammede, og er nå i dialog med forskjellige foreninger, der jeg allerede leder yoga eller turer. Det beste er å hjelpe andre, både med friluftsliv og andre sunne aktiviteter!

Hvorfor padling når man har kreft?
Vi spurte Patricia hvorfor hun mener at de som er under kreftbehandling, og i tiden etterpå, har så godt av å padle, og da kom det mange gode ting frem.
-Som kreftpasient sliter man mye med tanker, man har ofte søvnproblemer både på grunn av tankene, på grunn av smerter, og en markert kvalme og fatigue fra cellegift, begynner Patricia. Når man er så utslitt, så er det helt fantastisk å komme seg på vannet i kajakk. Man orker ikke trene, men vil ha lavterskel aktivitet, og det kan kajakkpadling lett være. Dette er kanskje en av de få plassene man får beveget seg under eller etter behandling. Det fine er at intensiteten på padlingen enkelt tilpasses den enkelte underveis på turen. Denne tilpassingen gjør også at man kan legge et grunnlag for mer aktiv trening seinere i behandlingsprosessen. Og så er kajakkpadling så flott for oss som har eller har hatt kreft, eller andre sykdommer eller trauma, fordi det er så stille utpå sjøen, man får en indre ro man ofte ikke har på grunn av tankene, smertene og kvalmen. Der man sitter i kajakken med denne roen, så får man samtidig en vakker utsikt over naturen, og solen som skinner og varmer!

Katten Fluffy (@FriluftskattenFluffy) er med blant annet i kano og på SUP!  Foto: Patricia Kennie/privat

Følg initiativene!
Dere kan følge flere av Patricias initiativer på Facebook og Instagram, for inspirasjon og for oppdatering om fremtidige aktiviteter:

@KajakkMotKreft (Kajakkpadling mot kreftsykdom)
@PinkRibbonPaddling (Padling for brystkreftrammede)
@PaddlesInTheNorth (Padlesport generelt)
@Villmarkseventyr (Wilderness Adventures Norway: Nærturer i Oslo)
@FriluftskattenFluffy (Norwegian Wilderness Adventure Cat)

Filmer fra kajakkpolo?!
Patricia er med blant annet på kajakkpolo. Her kan du se kajakkpolo på Oslo kajakklubbs første innendørs polotrening i høst! Vi synes dette så veldig artig ut, og her finner du filmene!

Kajakkpolo med Oslo kajakklubb. Foto: Laila Reigstad.

Hvem er vi padlerne?

Hvor mange er vi? Hvor ofte padler vi? Hvor mange er med i en klubb? Hvilken aldersgruppe padler mest? Er det like mange kvinnelige som mannlige padlere? Vi har kontaktet Norges Padleforbund og Statistisk sentralbyrå for å lære litt om oss selv!

Tall fra Statistisk sentralbyrå
Før vi starter å kikke på statistikken er det fint å vite hvor vi har tallene fra. Kjenner du til Statistisk sentralbyrås årlige Levevilkårsundersøkelse? Dette er en årlig undersøkelse, og dekker de fleste aspekter av vårt dagligliv. Grunnlaget for undersøkelsen er svarene til 6000 tilfeldige uttrekte personer og de har svart om sin aktivitet de siste 12 måneder. Vi har kikket inn i den delen av Levevilkårsundersøkelsen som omhandler friluftsliv. Tallene inngår i undersøkelsen for år 2021.
I denne undersøkelsen kommer vi padlere inn i den potten som omtales som «båttur med kano, kajakk eller robåt». Vi er altså puttet i potten med de som ror robåter. Da vi ikke kan utelukke disse fra de oppgitte tallene, slik at vi bare hadde sittet igjen med oss som padler kano og kajakk, så kommer vi til å omtale tallene til å være «padlere» heretter, selv om en andel nok utgjør robåt-roere.

Tall fra Norges Padleforbund
Tallene som gir status på landets padleklubber er fra Norges Padleforbund. De er oppgitt i samtale med Martin Lillehagen Hanssen, som er organisasjons- og lederutvikler i Padleforbundet.

 

Vi padler og padler, men hvem er vi? Vi lar tall fra Levevilkårsundersøkelsen og Norges Padleforbund svare på dette! Foto: Laila J Reigstad

Hvor mange padlere er vi egentlig her i landet?
Personene som er med i undersøkelsen får altså spørsmålet: Var du i løpet av de siste 12 måneder på «båttur i kano, kajakk eller robåt?». Andelen som svarte ja, er overveldende, i alle fall for artikkelforfatter! Om vi ser på alle aldersgrupper samlet, og begge kjønn, så svarer 23,6 prosent av befolkningen at de i løpet av det første halvåret i 2021, var minst en gang i kano, kajakk eller robåt. Dette utgjør hele 1 030 000 personer!

Hvor ofte padler vi?
Dersom vi ser alle aldersgrupper samlet og begge kjønn, så er vi 155 000 padlere som padler minst en gang i måneden. Og hele 93 000 av oss padler en gang i uken!

Flest kvinner eller flest menn som padler?
Av de 93 000 av oss padlere som padler en gang hver uke, så er det 62 000 menn og 31 000 kvinner, når vi ser alle aldersgrupper under ett. Dersom man ser på alle padlerne som er med i Padleforbundets 131 medlemsklubber, så er fordelingen mellom kjønnene ganske nøyaktig 50/50. Det er likevel lav kvinneandel i styrene i landets padleklubber. Norges Idrettsforbund jobber mot at idrettslag skal ha minst 40 prosent kvinner i styret, men da dette har vært vanskelig å få til, så har det blitt «myknet opp» litt for idrettslag, slik at det som nå er pålagt er at minst to fra hvert kjønn sitter i styret.

Oversikt fra 2001 til 2021 over økning i medlemstall (blå kolonner og skala på venstre side), og oversikt over antall padleklubber (orange linje og skala til høyre). Kilde: Norges Padleforbund.

 

Gidder vi å padle når vi blir gamle?
Levevilkårsundersøkelsen bryter også statistikken ned i aldersgrupper. Av oss 93 000 padlere som padler en gang i uken, så er 48 000 av oss mellom 45-66 år, 22 000 av oss er mellom 25-44 år, og 12 000 er ungdommen mellom 16-24 år. Og vi gidder faktisk å padle når vi blir «gamle» også, for av de som padler en gang i uken, så er 11 000 over 67 år! Her er det mennene som er mest aktive, da 9000 er menn og 2000 er kvinner.

Hvor mange av oss er med i padleklubber?
Å være med i en padleklubb er både hyggelig og lærerikt. Medlemstallet i Norges Padleforbund svinger litt, men viser en klar, økende trend. I de 131 klubbene var det per januar i år 23874 aktive medlemmer. -Vi er fornøyde med den jevne økningen av medlemmer, og synes klubbene gjøre en god jobb, sier Lillehagen Hanssen. Vi er et mellomstort særforbund i Norges Idrettsforbund. I koronaperioden har mange særforbund mistet medlemmer fordi mange typer idrett har vært nedstengt over lange perioder, men Padleforbundet har hatt en positiv trend i koronatiden. Vi ligger blant de beste særforbundene i prosentvis økning.

Geografisk oversikt over de 131 medlemsklubbene i Norges Padleforbund. Foto: Skjermdrop av forbundets digitale oversiktskart. Sjekk https://padling.no/klubber/.

Hvor er alle disse padleklubbene da?
Padleklubbenene er fordelt over hele landet, men færrest finner man fra Tromsø og nordover. De fleste klubbene er kystnære, men noen holder til i innlandet.

Hvor store er padleklubbene?
Majoriteten av medlemsklubbene i Norges Padleforbund er på 20-60 medlemmer. I de større byene er det en del klubber som har 150-500 medlemmer. Mange klubber økte medlemstallene sine i koronatiden. For eksempel fikk Tromsø Havpadleklubb rundt 200 nye klubbmedlemmer i perioden, men uvisst om økningen bare har med korona å gjøre! Padleklubber drives ulikt. De har ulike fokus, tiltrekker ulike typer padlere, og har derfor ulike medlemsbetingelser. I noen klubber blir man automatisk medlem dersom man tar et padlekurs i klubben. Medlemsavgiften varierer veldig, noe som vil reflekteres i antall klubbmedlemmer. Med ulikt fokus og ulike typer medlemmer menes her at noen klubber driver etter treningsmodellen og jobber opp mot konkurranse, andre klubber er mer opp mot havpadling og turpadling. Sistnevnte klubber har mye mer turfolk som medlemmer, og de bygger opp store parker med utstyr, der det er billig å bli medlem. Disse klubbene har ofte fast padledag en gang i uken og har 1-2 helgeturer ila året.

Hvem er de største klubbene?
Vi har her rangert topp 5 av padleklubber her i landet, basert på antall registrerte aktive medlemmer ved utgangen av 2021 (Tall i punkt 1-2-3-5 fra Norges Padleforbund, tall i punkt 4 er fra klubben).

1. Nøklevann Ro- og padleklubb med 3715 medlemmer,
2. Oslo Kajakklubb med 1470 medlemmer,
3. Akerselva Padleklubb med 1031 medlemmer,
4. Stavanger Kajakklubb med 999 medlemmer
5. Tromsø Havpadleklubb med 816 medlemmer.

Våttkort
Det er per i dag delt ut nesten 200 000 Våttkort. Vi kommer tilbake med en artikkel om Våttkortets historie i juli-utgaven!