Hvem er vi padlerne?

Hvor mange er vi? Hvor ofte padler vi? Hvor mange er med i en klubb? Hvilken aldersgruppe padler mest? Er det like mange kvinnelige som mannlige padlere? Vi har kontaktet Norges Padleforbund og Statistisk sentralbyrå for å lære litt om oss selv!

Tall fra Statistisk sentralbyrå
Før vi starter å kikke på statistikken er det fint å vite hvor vi har tallene fra. Kjenner du til Statistisk sentralbyrås årlige Levevilkårsundersøkelse? Dette er en årlig undersøkelse, og dekker de fleste aspekter av vårt dagligliv. Grunnlaget for undersøkelsen er svarene til 6000 tilfeldige uttrekte personer og de har svart om sin aktivitet de siste 12 måneder. Vi har kikket inn i den delen av Levevilkårsundersøkelsen som omhandler friluftsliv. Tallene inngår i undersøkelsen for år 2021.
I denne undersøkelsen kommer vi padlere inn i den potten som omtales som «båttur med kano, kajakk eller robåt». Vi er altså puttet i potten med de som ror robåter. Da vi ikke kan utelukke disse fra de oppgitte tallene, slik at vi bare hadde sittet igjen med oss som padler kano og kajakk, så kommer vi til å omtale tallene til å være «padlere» heretter, selv om en andel nok utgjør robåt-roere.

Tall fra Norges Padleforbund
Tallene som gir status på landets padleklubber er fra Norges Padleforbund. De er oppgitt i samtale med Martin Lillehagen Hanssen, som er organisasjons- og lederutvikler i Padleforbundet.

 

Vi padler og padler, men hvem er vi? Vi lar tall fra Levevilkårsundersøkelsen og Norges Padleforbund svare på dette! Foto: Laila J Reigstad

Hvor mange padlere er vi egentlig her i landet?
Personene som er med i undersøkelsen får altså spørsmålet: Var du i løpet av de siste 12 måneder på «båttur i kano, kajakk eller robåt?». Andelen som svarte ja, er overveldende, i alle fall for artikkelforfatter! Om vi ser på alle aldersgrupper samlet, og begge kjønn, så svarer 23,6 prosent av befolkningen at de i løpet av det første halvåret i 2021, var minst en gang i kano, kajakk eller robåt. Dette utgjør hele 1 030 000 personer!

Hvor ofte padler vi?
Dersom vi ser alle aldersgrupper samlet og begge kjønn, så er vi 155 000 padlere som padler minst en gang i måneden. Og hele 93 000 av oss padler en gang i uken!

Flest kvinner eller flest menn som padler?
Av de 93 000 av oss padlere som padler en gang hver uke, så er det 62 000 menn og 31 000 kvinner, når vi ser alle aldersgrupper under ett. Dersom man ser på alle padlerne som er med i Padleforbundets 131 medlemsklubber, så er fordelingen mellom kjønnene ganske nøyaktig 50/50. Det er likevel lav kvinneandel i styrene i landets padleklubber. Norges Idrettsforbund jobber mot at idrettslag skal ha minst 40 prosent kvinner i styret, men da dette har vært vanskelig å få til, så har det blitt «myknet opp» litt for idrettslag, slik at det som nå er pålagt er at minst to fra hvert kjønn sitter i styret.

Oversikt fra 2001 til 2021 over økning i medlemstall (blå kolonner og skala på venstre side), og oversikt over antall padleklubber (orange linje og skala til høyre). Kilde: Norges Padleforbund.

 

Gidder vi å padle når vi blir gamle?
Levevilkårsundersøkelsen bryter også statistikken ned i aldersgrupper. Av oss 93 000 padlere som padler en gang i uken, så er 48 000 av oss mellom 45-66 år, 22 000 av oss er mellom 25-44 år, og 12 000 er ungdommen mellom 16-24 år. Og vi gidder faktisk å padle når vi blir «gamle» også, for av de som padler en gang i uken, så er 11 000 over 67 år! Her er det mennene som er mest aktive, da 9000 er menn og 2000 er kvinner.

Hvor mange av oss er med i padleklubber?
Å være med i en padleklubb er både hyggelig og lærerikt. Medlemstallet i Norges Padleforbund svinger litt, men viser en klar, økende trend. I de 131 klubbene var det per januar i år 23874 aktive medlemmer. -Vi er fornøyde med den jevne økningen av medlemmer, og synes klubbene gjøre en god jobb, sier Lillehagen Hanssen. Vi er et mellomstort særforbund i Norges Idrettsforbund. I koronaperioden har mange særforbund mistet medlemmer fordi mange typer idrett har vært nedstengt over lange perioder, men Padleforbundet har hatt en positiv trend i koronatiden. Vi ligger blant de beste særforbundene i prosentvis økning.

Geografisk oversikt over de 131 medlemsklubbene i Norges Padleforbund. Foto: Skjermdrop av forbundets digitale oversiktskart. Sjekk https://padling.no/klubber/.

Hvor er alle disse padleklubbene da?
Padleklubbenene er fordelt over hele landet, men færrest finner man fra Tromsø og nordover. De fleste klubbene er kystnære, men noen holder til i innlandet.

Hvor store er padleklubbene?
Majoriteten av medlemsklubbene i Norges Padleforbund er på 20-60 medlemmer. I de større byene er det en del klubber som har 150-500 medlemmer. Mange klubber økte medlemstallene sine i koronatiden. For eksempel fikk Tromsø Havpadleklubb rundt 200 nye klubbmedlemmer i perioden, men uvisst om økningen bare har med korona å gjøre! Padleklubber drives ulikt. De har ulike fokus, tiltrekker ulike typer padlere, og har derfor ulike medlemsbetingelser. I noen klubber blir man automatisk medlem dersom man tar et padlekurs i klubben. Medlemsavgiften varierer veldig, noe som vil reflekteres i antall klubbmedlemmer. Med ulikt fokus og ulike typer medlemmer menes her at noen klubber driver etter treningsmodellen og jobber opp mot konkurranse, andre klubber er mer opp mot havpadling og turpadling. Sistnevnte klubber har mye mer turfolk som medlemmer, og de bygger opp store parker med utstyr, der det er billig å bli medlem. Disse klubbene har ofte fast padledag en gang i uken og har 1-2 helgeturer ila året.

Hvem er de største klubbene?
Vi har her rangert topp 5 av padleklubber her i landet, basert på antall registrerte aktive medlemmer ved utgangen av 2021 (Tall i punkt 1-2-3-5 fra Norges Padleforbund, tall i punkt 4 er fra klubben).

1. Nøklevann Ro- og padleklubb med 3715 medlemmer,
2. Oslo Kajakklubb med 1470 medlemmer,
3. Akerselva Padleklubb med 1031 medlemmer,
4. Stavanger Kajakklubb med 999 medlemmer
5. Tromsø Havpadleklubb med 816 medlemmer.

Våttkort
Det er per i dag delt ut nesten 200 000 Våttkort. Vi kommer tilbake med en artikkel om Våttkortets historie i juli-utgaven!

Padlevettreglene

Påsken er over og mange av oss starter padlesesongen nettopp i denne tiden.
Vi nordmenn kan Fjellvettreglene, iallefall noen av dem, men det finnes også Padlevettregler.
Hørt om dem?

10 Padlevettregler!
Padlevettreglene er satt opp gjennom et samarbeid mellom Sjøfartsdirektoratet og Norges Padleforbund.
Det er 10 regler, her har du dem:

 

1. Velg båt som passer til dine ferdigheter og til turen.

2. Sjekk at utstyret er i orden.

3. Kle deg etter vanntemperaturen. Ta med reservetøy.

4. Ha alltid på deg godkjent padlevest.

5. Overvurder ikke dine egne ferdigheter. Øv deg på redningsteknikker.

6. Dersom du velter, forlat ikke båt eller åre.

7. Ha respekt for vær og vind, og sjekk værvarslingen før du går ut i kajakk eller kano.

8. Hold god avstand til andre båter. Sørg for å bli sett.

9. Lær deg livredning.

10. Vær miljøbevisst. Vis hensyn overfor naturen. Husk sporløs ferdsel.

Det er trygt og meget hyggelig å være på padletur sammen med andre! Foto: Laila J Reigstad

Regner du deg selv som nybegynner innen padling?
HER kan du lese 8 gode tips og få anbefalt noen apper som er smarte å kjenne til når man skal på padletur.

 

Sikkerhetstips til deg som er ny innen padling!

Det rapporteres om at det i Norge i dag finnes rundt 300 000 kajakker og kanoer. Selv om vi nok alle kjenner noen som har kajakker liggende ubrukt på hytta eller har hengende oppunder garasjetaket, så velger vi å tro at majoriteten av de 300 000 er i bruk!

En liten folder
Padling gir fantastiske muligheter for mosjon, sosialisering og naturopplevelser, men dessverre skjer det også ulykker. For at vi skal være trygg når vi padler, ønsker Sjøfartsdirektoratet og Norges Padleforbund at vi bør du skaffe oss nødvendig kunnskap. De to aktørene har derfor gitt ut en liten folder med tips til tryggere padling.

8 temaer
Folderen inneholder åtte temaer, som nok er myntet mest på nybegynneren i kajakk. Her Kan du lese litt om hvert tema:

1. Ta padlekurs
Ved å ta padlekurs vil du lære det viktigste om utstyr, padleteknikk, ferdselsregler, redningsteknikker og eventuelle farer. Våttkort er Norges Padleforbunds utdanningsstige, og består av mange forskjellige padlekurs. Våttkort kreves ofte av kommersielle utleieaktører, klubber og foreninger som låner ut kano eller kajakk.

2. Skaff deg praktisk erfaring
For å være trygg i kano, kajakk og SUP er det spesielt viktig å trene på kameratredning og selvredning. Kjenn din egen begrensning.

3. Husk vest
Det er påbudt å bruke egnet flyteutstyr i båter under 8 meter. Dette gjelder også når du padler kano, kajakk og SUP.

 

Padling er både tryggere og morsommere når man padler sammen med noen! Du har noen å dele opplevelsen med, du har noen som raskt redder deg dersom du skulle velte, og du blir mer synlig i trafikkbildet på sjøen. Foto: Sjøfartsdirektoratet/ HT Bless.

4. Vær synlig og kledd etter forholdene
Som padler er du lite synlig og derfor sårbar på sjøen i møte med større og raskere båter. Gjør deg kjent med den lokale skipsleia og andre områder med mye trafikk.
Du må regne med at du ikke blir sett, så ta forholdsregler ved å padle langs land. Vær kjapp og effektiv ved kryssing av led.
Det er lurt å bruke fargerike klær, padle i gruppe, gjerne holde seg langs land og bruke hodelykt. Du kan også feste lys foran og bak på padlevesten din og bruke refleks. Dette er spesielt viktig i skumring, mørke eller ved dårlig sikt.

5. Ha med vanntett kommunikasjonsutstyr
Lag en plan over hvordan du skal kunne få tak i hjelp til deg selv eller andre. For mange fritidspadlere kan en mobiltelefon i vanntett pose være et godt hjelpemiddel. Bær den gjerne på kroppen, eller fest den i padlevestens skulderstropp. Noen steder kan mobildekningen være dårlig.
De norske nødetatene har nå såkalt AML-teknologi (Avanced Mobile Location), som fungerer med de fleste typer smarttelefoner. Denne gjør det mulig for operatøren å se posisjonen din når du ringer 110, 112 eller 113. Det er lurt å laste ned Norsk Luftambulanses app «Hjelp 113», som også bidrar med å sende posisjonen din til nødetatene. På sjøen kan du dessuten ringe telefonnummer 120 for å få kontakt med nærmeste kystradiostasjon.

6. Sjekk værmelding
Været kan skifte fort. Sjekk været jevnlig. Bruk gjerne nettsider som yr.no, storm.no, windy.com og Kystverkets app «Kystvær». Si ifra til noen på land hvor du skal, og når du planlegger å være tilbake.

7. Skaff deg en kajakk som passer for deg
Det finnes mange ulike typer kajakker på markedet. For å finne frem til den typen som passer deg, bør du prøve ut ulike båter. Ta kontakt med en klubb eller noen du vet padler.

8. Utstyr
Det finnes en del tilleggutstyr på markedet, for eksempel åreposer, åresnor, spruttrekk og lensepumpe. Hvilket utstyr du kan ha nytte av avhenger av hvilken type farkost du padler, og hva slags padletur du skal på. For å bli kjent med hvilket utstyr som kan være nyttig for deg, anbefaler vi å ta et padlekurs. Du vil da blir kjent både med utstyret, og hvilket du faktisk trenger, slik at du kan bruke det på en trygg måte.

HER kan du lese alle anbefalingene fra Sjøfartsdirektoratet og Norges Padleforbund!

Padlevettreglene!
Vi kan jo Fjellvettreglene, men det finnes faktisk også PADLEVETTREGLER!
Les de gjerne HER!

Vi anbefaler at du padler sammen med noen, det er både morsommere og tryggere.
God padletur!

Med kajakken full av søppel

De siste sesongene har det skjedd noe unikt i padlemiljøet i Tromsø. Flere og flere padlere blir observert med fulle fargerike søppelsekker bak på dekket på kajakken. -Vi og etter hvert flere andre padlere har gjort det til en vane å ta med seg litt søppel hjem hver gang vi er på tur, forteller Silje-Kristin.

Søplet registreres før det pakkes i sekker.

Unik mulighet

Det store og ganske aktive padlemiljøet i Tromsø har begynt å se muligheten for at de kan bidra positivt i arbeidet mot forsøpling av havet og kysten. Hun mener padlerne har en unik mulighet til å bidra til rydding langs kysten vår. -Vi er mange tusen padlere i Norge, og det er neppe noen som kjenner kysten i detaljer så godt som oss som alltid ser etter artige formasjoner, nye små strender eller andre trygge steder å gå i land. Ofte er dette steder der det samler seg marint avfall. Det er jo en grunn til at mange viker har fått navnet Rekvik. Vi er dessuten ute hele året, og ser hva som skjer gjennom sesongene.

Marint avfall

Hun og Bo vet hva de snakker om når de prater om marint avfall. Silje-Kristin er utdannet marinbiolog og jobber til daglig i Fiskeridirektoratet, mens Bo jobber som rådgiver i Tromsø kommune og leder det regionale kystryddeprosjektet Ren Kyst. -I vårt område, som over hele verden selges som et arktisk og urørt paradis, er virkeligheten stedvis en annen, med synlige mengder av søppel langs kysten.

Padleopplevelser som dette må man bare forevige.

Tromsø ligger langt mot nord, men havstrømmer i Atlanterhavet og langs norskekysten tar med seg mengder av flytende søppel fra sørligere strøk og fra havet utenfor, og legger igjen en del av det på kysten her. Enda lenger nord er Barentshavet og Svalbard endestasjon for mye marint avfall, noe som er synlig mange steder på kysten der også, forteller de engasjerte miljøpadlerne. Begge har flere år bak seg som ivrige padlere. At de appellerer til padlerne er derfor helt naturlig. Dessuten har jo padlerne en farkost som egner se

Viktig med mat og næring når man padler og plukker søppel.

g fint for å ta med seg en liten sekk på dekk. De fleste turene padles gjerne med nesten tom kajakk, så man kan putte posen med søppel i luka for den saks skyld. Når man kommer hjem er det bare å putte sekken i restavfallet. De fleste kystkommuner har en ordning med levering av strandsøppel, hvor man kan levere bosset.

Renere kyst

De forteller at i Tromsø har padlerne før hatt mindre ryddeaksjoner. Tanken er nå at det skal bli en vane å ta med seg litt søppel hjem hver gang man er ute og padler, i tillegg til noen mindre dedikerte ryddeturer. I år har Tromsø-padlerne også planer om et samarbeid med det lokale avfallsselskapet Remiks, slik at alle som padler inn søppel har et sted å levere dette. Samtidig oppfordrer de alle padlere og padleklubber om å engasjere seg og gjøre sitt for en renere og triveligere kyst i sine områder, og ikke minst dokumentere det de gjør.

-Bilder og historier er viktig i arbeidet for å få redusert forsøplingen, som dessverre svært ofte er et resultat av man-glende holdninger og kunnskap om konsekvensene av den. Før sommeren hvert år arrangeres padletreffet Midnight Sun Experience i Tromsø, som samler rundt 80 padlere fra hele landet. I år ble strandrydding en integrert aktivitet på padleturene. Etter modell fra Kystlotteriet ville deltakerne samle lodd for hv

er søppelsekk de leverte inn, og det ville bli fine premier med miljøsnitt.

-Slik håper vi at padlerne blir mer oppmerksomme på at de faktisk kan bidra, og at de tar med seg ryddevanen hjem. Bevisstgjøring er svært viktig og det fungerer, sier Silje-Kristin.

Padlere gjør sin innsats med tanke på renere kyst og strender.

 

Seks vogntog

Silje-Kristin Jensen og Bo Eide forteller om mye marint søppel på strendene rundt i Tromsø.

Marint avfall har de siste årene fått større oppmerksomhet som miljøproblem. Hvem husker vel ikke gåsnebbhvalen som drev i land på Sotra tidligere i vår med magen full av plast. Det gjorde at det ble fart i sakene, også her i Norge. En nasjonal strandryddedag i regi av Hold Norge rent arrangeres i starten av mai, mange lokale ryddeinitiativer og en miljøvernminister som har engasjert seg i problemet. Her har padlerne en mulighet til å bidra også mener Silje og Bo, og kommer med et lite regneeksperiment til slutt: -La oss si at i Norge finnes det 7.000 padlere, som i snitt padler fem turer i året og tar med seg fem kilo søppel hver gang. Det blir 175 tonn søppel, like mye som nyttelasten til seks store vogntog.

 

Fakta marint avfall:

Hvert år havner ca. 10 millioner tonn plastsøppel i verdenshavene. I norske farvann er tallet ca.34.000 tonn. Globalt sett antas det at 80 prosent av søplet stammer fra aktivitet og industri på land, mens 20 prosent stammer fra aktivitet ute på havet. Langs norskekysten er forholdet motsatt, der mesteparten stammer fra marin aktivitet. Marimt søppel utgjør en trussel for alt marint liv som lever av og i havet. Det påvirker også matfatet til oss mennesker. Størsteparten av søplet i havet består av plast, som har lang levetid i miljøet og lang nedbrytningstid. I havet brytes plast langsomt ned på grunn av lite UV-stråling og lave temperaturer. Plastsøpplet vi finner på strendene utgjør bare 5-10 prosent av den totale mengden i havet. Mer enn 80 prosent synker før eller senere til bunns.

 

Bo Eide og Silje-Kristin Jensen motiverer padlere i Tromsø til å plukke og ta med seg marint avfall når de er ute og padler. FOTO: ESPEN BERGERSEN/NATURGALLERIET.NO