Uten de store sponsorene fra forrige VM, som ble avholdt i Thun, Sveits, var faktisk dette arrangementet forfriskende i sin enkelhet. En beskjeden tribune, ok musikk, greie loosers-parties, og i det hele mye sosialisering gjorde sitt til at man senket skuldrene et hakk eller to. Her var ingen storskjerm hvor man kunne se sin egen omgang mellom heatene, heller ingen enorm mediadekning eller press fra arrangør om å stille opp på diverse frivillige arrangement som utøver.
Det var i det hele tatt ganske behagelig å være utøver. Plattling i seg selv er en beskjeden liten by på bredden av elvene Donau og Isar, og sentrum er lite, men sjarmerende. På kveldene ruslet folk rundt om i gatene og spiste middag i de små restaurantene, is i den lokale isbutikken eller slappet av på en rusletur langs elva eller leirbål i campingdelen av arrangementet.
En nesten fulltallig gjeng på vannet i sine respektive kajakker.
Karbon- ikke karbon?
Det store samtaleemnet denne gangen var fremveksten av karbonbåter, og om de var prestasjonsfremmende i denne valsen. Mellom plastikk og karbonbåtene var det så mye som 6-8 kg forskjell, så det er klart at det er mye enklere å få luft under båten når den veier ned mot seks kilo. For jentenes del var det også endelig en stor forskjell, i det flere petit jenter endelig ikke kunne skylde på tyngden på kajakken som en hemmende faktor. Oppsiktsvekkende var det likevel at, prestasjonstunge navn som Eric Jackson, Nick Troutman og Emily Jackson, hadde valgt å bruke plastikk i konkurransen.
Flere var bekymret for å ødelegge de mer skjøre kajakkene i den til tider grunne valsen, noe som viste seg å være ubegrunnet frykt. Konkurransedagene foregikk med super vannstand, og det var få som fant steinene på bunnen av elva. Nå ble det karbon som gikk av med seieren i VM, med engelske James Bebbington (Pringle) og også engelske Claire O´hara som verdensmestere. Overraskende for mange klarte ikke Emily Jackson denne gangen å hale i land seieren i en kategori hun blir sett på som overlegent god i. I herreklassen var det tett mellom vinner og sølvmedaljist Peter Csonka (Slovakia), men til syvende og sist ble det den sympatiske briten som stakk av med seieren.
En av favorittene, Nina Halasova fra Slovakia i aksjon.
Nasjonal prestasjon
Det festet seg store forventninger til våre utøvere i VM etter iherdig trening de siste to årene. Juniorene har gjort et enormt sprang opp på resultatlister det siste året, og spesielt innen junior jente klassen var det medaljehåp. Kari Ølnes og Tora Heggem fra Kongsberg er begge blitt sterke padlere, og som sisteårs juniorer hadde de flere fordeler framfor mange av konkurrentene, som såvidt hadde tatt steget inn i klassen.
Etter endt førsteomgang lå Tora Heggem best av de norske på en tredjeplass, og gullmedaljen var absolutt innen rekkevidde. Dessverre glapp det i finalen, og hun tok en hederlig femteplass hjem til Kongsberg padleklubb. Kari Ølnes gikk akkurat glipp av finalen etter lovende treningsomganger. I seniorklassen padlet Ida Kjelland for første gang i et VM, og hun innfridde med en solid plassering som nummer 32 på resultatlisten.
Fra åpningsseremonien er vi Team Scandinavia.
Undertegnede klokket inn en åttende plass i senior klassen, og var ikke langt unna en finaleplass. I senior herrer padlet Sindre Slålien fra Hønefoss best av de norske, og landet på en veldig bra 13 plass, med kongsbergpadleren Hallvor Heggem like bak på 19 plass. Oddbjørn Flaa fra Lillehammer innkasserte en hederlig 24 plass. Tyler Curtis som padler for Norge ble best av de norske i seniorklassen, med en 26 plass. Erik Pedersen padlet inn til en 36 plass, etter å ha padlet strålende i sine omganger.
Neste VM går av stabelen på den lille elva Nantahala i Tennesse, USA. Det betyr at landslaget har to år på seg til å finpusse og finne formen, og vi har store forhåpninger om å kunne plassere en eller flere av de norske på pallen.
