Med sin praktiske størrelse og ikoniske design er sjokoladen like norsk som fjellvettreglene. Hvorfor har Kvikk lunsjen blitt så tett knyttet til friluftslivet?
Sjokoladen har vært en trofast følgesvenn på norske turer siden 1937 og traff perfekt inn i en tid hvor nordmenn ikke bare var aktive på jobb, men nå også fikk ferie og fritid. Ferieloven fra 1936 ga fire ukers ferie, og uteliv ble et ideal for alle samfunnslag. Kvikk Lunsj markedsførte seg som den perfekte turkameraten – lett å bære, lett å dele, og like næringsrik som et egg og to skiver brød med smør.
Født i en tid for uteliv
Med sitt slagord og sitt praktiske design, ble sjokoladen raskt en favoritt blant skigåere og turentusiaster. Den firkantede formen, med fire delbare striper, gjorde den enkel å dele – en symbolsk oppfordring til fellesskap og turglede.
Mer enn bare sjokolade
På 60-tallet fikk Kvikk Lunsj en enda dypere plass i norsk turkultur. Inne i emballasjen trykket Freia de ikoniske fjellvettreglene. Med det ble sjokoladen en inspirasjonskilde både for kropp og sjel. Under OL i Oslo i 1952 ble det solgt hele 10 millioner pakker med Kvikk Lunsj – et bevis på hvor sterkt merkevaren sto.
Bærekraft og utfordringer
I dag produseres Kvikk Lunsj av Modelez International, som har etablert Cacao Life-programmet for å støtte bærekraftig kakaodyrking og bedre levekår for kakaobønder. Programmet jobber blant annet for økt produktivitet og gjenoppbygging av skog i land som Ghana og Elfenbenskysten.
En stripe til alle anledninger
Med sine røde, gule og grønne striper representerer Kvikk Lunsj noe mer enn bare energi til turen. Fargene minner oss om naturens skjønnhet og viktigheten av å ta vare på den. Så neste gang du pakker tursekken, husk Kvikk Lunsj, men ta papiret med deg hjem. Det er ikke papir, men plast og hvis dette brytes ned i naturen, gjøres emballasjen om til mikroplast. Og plutselig har tursjokoladen som lokket oss ut i naturen – ødelagt for seg selv.
