This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.

– Jeg har aldri vært i nærheten av noe så digert!
Dette sier padler Olav Storlie Turtum. Han er medlem av Rull og Tull, Stavanger Kajakklubb og er en av frilanserne i magasinet Padling. Under en ganske alminnelig søndagstur på Lysefjorden her forleden, opplevde han bokstavelig talt noe stort:

– Jeg fikk jeg en opplevelse som vil gå inn i familiekrønikene, forteller Olav Storli Turtum. Fremdeles er det vanskelig å skildre seansen uten en viss dirr på stemmebåndet: – Vannet var blikkstille, men uten forvarsel begynte kajakken å skjære til siden, omtrent som om å bli tatt av hekkbølgen til Hurtigbåten. Kajakken ble snudd 90 grader, så kom en svær, hvit skapning til syne.
Se meg dypt inn i øynene
Det tok ikke mange minuttene før Olav Storli Turtum forsto at det var selveste Hvadimir som hadde kommet for å hilse på. Men fortsatt var padleren litt usikker. Trygt eller også litt farlig?

– En ting er å dra på hvalsafari med fiskebåt, sier han, – Noe helt annet er å bli lekt med av en skapning på samme størrelse som kajakken. Etter litt hit og dit la hvalen seg ved siden av Olavs kajakk slik at de fikk øyekontakt. Olav Storli Turtum forteller: – Det mest spesielle var å høre hvordan den pustet.
Foto eller flørt?
Om Olav ikke hadde vært så opptatt med å ta bilder, da kunne han bare strukket ut handa og strøket hvalen over ryggen. På en anne side var der mer viktig å dokumentere enn å kjæle. Havet lå stille, vinden var stille, tiden sto stille. Hvor lenge lå de egentlig slik, side ved side? Olav er ikke sikker, men å glemme seansen, nei det kommer han aldri til å gjøre.
– Etter å studert meg litt la den ut til siden, skjøt rygg, og dykket. Da satt jeg igjen med hjertebank.
