1179 Views

Med kajakk mellom kjøpesentre

Små og større vassdrag forsvinner når urbaniseringen brer seg. Ingen bryr seg om en bekk eller elv. De havner i rør. Samtidig er alle enige om at de skal bevares. På en søndagstur gjennom Åsane i Bergen padlet vi nesten seks kilometer i kjøpesenterterreng, og vi talte ihvertfall 14 handlevogner. Men vassdraget lar seg rydde, ogvi håper det kan bli en perle både fra landsiden og fra kajakk.

Oktober 28, 2021
Skrevet av:

Gjesteforfatter

Søndag ettermiddag i Vågsbotn, et veikryss mellom E16 og E39 nord for Bergen. Like ved ligger Langavatnet. Det har beholdt mye av sin idyll takket være gardbrukere i Melingen, som ønsker å drive på tradisjonelt vis og tar vare på området som beiteland for sau, kyr og hest. Ingen vil regulere dem bort, heldigvis, og både landbruksområdet og Åsanefjellene har nå fått en forvaltningsplan for å bevare natur, kultur, landbruk og friluftsliv.

Utsetting av kajakk er problemfritt fra en tilrettelagt rasteplass. Vi ville ut fra Krosslivatnet, men to-tre cm tjukk is er i meste laget for kajakker og årer. Ronny Smistad, turleder og «oppdager» av løypen, styrer oss mot utløpet i vestenden av vatnet. Vi stikker baugen inn nedstrøms, men blir relativt snart hindret av kvist og kvast og lenger fremme en «beverdam» (ingen bevere her vest). Jeg knekker litt kvist, men snart kommer Ronny med brakesaksen.

– Det er mer tilgrodd enn sist, konstaterer han; det var høsten 2016. Man skulle tro kratt vokser vinterstid også, mildt som det er. Han går foran mens vi andre prøver å holde oss tilbake. Vet ikke helt hva Bjørn har tenkt seg, men nå kommer han sigende bakfra med øks og machete. Han hugger seg igjennom. «Beverdammen» ryker, det groveste krattet blir fjernet og forsøkt kastet på land, og smått om senn har vi passasje.

 

Bak industriområdet på Nyborg i Åsane.

Fotografen prøver å få fellesbilde i den smale elven. Med til historien hører at det ble et svare strev å få løs kajakken som lå grundig fast – på tvers.

Ikke akkurat Venezia, men noen assosiasjoner er det lov å få en grå februardag under bilveier i Åsane.

 

 

Brødrene Dahl eller Lars Monsen & co

Det er fin spasersti rundt Liavatnet og padlere er ikke så vanlig å se fra broene – ennå.

Langs bredden ligger også mye boss, men det er overkommelig å rydde det vekk sammen med vegetasjonen. Nå er elven bredere og mer åpen og vi siger ut i Banntjørna. Brødrene Dahl eller Lars Monsen & co på tur? Vi er ikke helt sikre. Vår agenda er å finne ut om vassdraget kan ryddes og rustes opp. Ikea ruver godt på Nyborg i Åsane. Diskusjonene gikk høyt de ville flytte fra eksisterende lokaler til dette myr- og våtområdet like ved Åsane gamle kirke. Til gjengjeld har Ikea forsøkt å myke uttrykket, blant annet med tilrettelegging for fugl på taket, og det er murt opp en kanal rundt anlegget. Fra kajakken ser kanalen bra ut. Her ligger imidlertid en del stein. Mulig de skal ligge der for å lage bakevjer for fisk, eller de kan fjernes eller legges mot land. Men det er bra med fisk er her.

Nå er vi nede ved et av de største veikryssene i Åsane. Skiltet i rundkjøringen viser Oslo/Ålesund, Sentrum og Salhus. I hvert fall er det her en 200 meter lang tunell under veien. Turleder har glemt lykten sin, noen har svakt batteri, men Bjørn og Oddny har alltid utstyret i orden og lyser godt opp. Det er en romslig tunnel. Den ender i Liavatnet, som er tilrettelagt med spasersti rundt. En familie kikker på oss fra en av broene. Jeg er usikker på om vi er god eller dårlig reklame for padlesporten. Rett nedenfor ruver en betongvegg til et av industribyggene. Noen har vært her før oss, for det er grafittirabbel helt ned mot vannkanten. Vi må også styre unna en del handlevogner. 14 talte vi opp på hele turen.

-Ta til venstre! Roper Ronny; vi er nå inne i et vått myrområde med stritt og høytvoksende siv. Utbygginger presset vannet inn i et løp som bukter seg gjennom sivet. Her er det knapt plass til kajakken, og det er myke støt når vi ikke klarer svingene. Dette er et av turens høydepunkt. Vi siger videre langs Heidenreich.

Ekspedisjonsgjengen er klar: F.v. Ronny Smistad, initiativtaker, Trond Johannessen, Oddny Oen, Bjørn Teige og t.h. journalist Karoline Forselius.

 

Langavatnet i Åsane. Snur man ryggen til motorveien er det omkranset av velholdt kulturlandskap.

 

 

Ingen omsorg å få!

– Nå kommer bøygen, sier Ronny. Foran er en ny tunnel, bøygen er et solid gitter i inngangen, om enn dårlig vedlikeholdt. Dette må vi forsere. Gitteret skal nok samle opp større stokker og annet raskt som kan komme ved ekstra høy vannføring. Nå ligger det kun litt gress, kvist og kvast her. Vi er enige om at det må finnes løsning, slik at gitteret har åpning nok for at en kajakk eller kano kan passere uhindret. Tunellen vi nå kommer inn i, er mindre attraktiv enn den forrige; mørkere og trangere. Midt i elven setter jeg meg bom fast på en stein. Ingen omsorg å få, strømmen er for sterk.

De andre stryker forbi. Det er like greit. Føler meg ikke særlig kul der jeg strever for å komme løs, og er glad jeg har en sterk plaståre. Har heller ikke lyst å foreta manøver som risikerer velt. Det er ikke dypt, men kajakken ville nok seilt avgårde mens jeg hadde måttet plaske etter. Vi padler under Åsanes største og første kjøpesenter, forbi parkeringen ved bussterminalen, ned langs boligområdene i Myrdalsskogen. En hund gir full hals, eieren ser litt forundret ut. Vi skremmer opp en stor flokk ender som stortrives her ned mot Fossekleiva, som er slutten på den rolige delen av elven.

Vel igjennom. Nå er det kosepadling frem
til og over Banntjørna.

 

Snart møter vi ufremkommelig kratt. Bjørn er forberedt og har med seg både øks og maschete. Ronny har brakesaks og frem kommer vi.

 

Inngangen til Daleelva fra Langavatnet.

 

Stryk og fossefall

Nedover mot Arken stenger et gitter for passasjen. Vi håper gitteret kan fjernes eller erstattes av en løsning som gi en meters åpning for kajakker og kanoer.

Nå går den over i stryk og fossefall før den ender i Byfjorden, i Kverneviken nord for Bergen. Vi padlet turen en grå søndag i februar, og brukte selvsagt et par timer mer enn planlagt. Avtaler blir kansellert på løpende bånd når vi drar båtene opp og det begynner å mørkne. Vi er ivrige etter å følge opp denne løypen, som er et av mange forsømte vassdrag i Bergen.

– Jeg er overbevist om at dette kan bli en idyll. Elvefaret kan ryddesog reetableres til å bli tilgjengelig både fra land og for eventyrlystne åsabuere og andre som vil padle her, sier Ronny Smistad. En ting er å ta initiativ, en annen er å dra slike prosjekter igjennom systemet.

– Det trengs noen ildsjeler. De finnes. I arbeidet videre trengs positivitet og velvilje, samarbeid med aktuelle kommunale etater, landbruket, næringsliv og andre med interesser langs vassdraget. Det trengs også økonomiske ressurser, men mange er nok villige til å jobbe dugnad på deler av strekningen der det er mulig, sier Ronny Smistad.

– Det er få områder i Bergen som har lidd så store tap av blågrønne soner og miljøkvaliteter som Åsane har gjort de siste ti årene. Bydelen trenger et kvalitetsmessig løft, og områdets blågrønne soner, vann og vassdrag kan bli blant de viktigste utviklingselementene som kan gi Åsabuene noe tilbake etter år med nedbygging. Bergen Elveforum ser positivt på dette initiativet og vil arbeide aktivt for at vannet igjen skal få tilbake en sentral plass i byutviklingen i Åsane, sier Terje Aarsand, styremedlem i Bergen Elveforum, som hadde saken til orientering i mars.

 

 

 

Vi passerer kanalen bak Ikea og har en 200 meter lang tunell foran oss. Den er vid og fin å padle.

 

Her nyttet det verken med brakesaks eller machete. Vannet har presset seg bane gjennom det tette sivet, og den må vi følge.

 

 

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy