Nå Leser
Leka rundt på 13 timer

Leka rundt på 13 timer

Namdal padleklubb og Ytre Namdal og Bindal padleklubb satte hverandre i stevne fredag 13. juni 2014. Målet var å padle Leka rundt i løpet av helga. Det var lagt inn to overnattinger for at turen skulle bli spiselig også for mindre trente padlere. Datoen tatt i betraktning var det ikke til å undres over at værmeldingen lovet oss vindstyrke 10 – 14 m/s fra nordlig retning. Turen skulle egentlig starte fra fastlandet, men den sterke vinden og heftige bølger førte til at vi tok ferja fra Gutvik til Skei.

 

Valg av leirplass

Slik turen var planlagt skulle vi padle de fem kilometerne fra Skei til Skeispynten nord på øya første kvelden, der det er flere fine plasser å slå leir. Den lengste etappen på 25 km skulle tilbakelegges på lørdag, sørover langs vestsiden, rundt sørenden og til Årdalssanden. Søndagens etappe tilbake til Skei er på ca. ti km. Slik været hadde utviklet seg, var det ikke tilrådelig å følge oppsatt plan. Vi ble i alt 10 padlere, og det ble en utfordring å finne teltplass til alle.

Etter litt rådslagning ble det til at vi valgte Årdalssanden, som er en flott badestrand der kommunen har lagt til rette med både toalett og omkledningsrom. Gressplenen ovenfor stranda er en ideell teltplass når man ser bort fra at det nok er i grenseland å slå opp telt på ei badestrand. Vi gamblet imidlertid på at det ikke var mange badegjester så tidlig på året og med snaue 10 grader i vannet. Den sterke vinden førte til at vi ikke startet rundturen på fredags kveld – men det ble en i stedet en fin kveldstur i le for vinden på sørsiden av øya.

Smal passasje ved Steinssjøen. FOTO: STIG NYGÅRD.

 

Værgudene er med oss

Lørdags morgen var vinden løyet betraktelig, og sola gjorde sitt beste for å bryte gjennom skydekket. Vi valgte å padle nordover på østsiden av øya. Der er det frodig vegetasjon helt ned til sjøen, og rett som det var så vi rådyr som kikket nysgjerrig på oss. Enkelte sto helt rolige til vi bare var noen kajakklengder unna. Ellers var det et yrende fugleliv; tjeld, måker, terner, ender, ærfugl og grågås gjorde at det ikke var et eneste kjedelig padletak. Ved flere anledninger fikk vi også se havørn, som regel med en flokk måker etter seg som forsøkte å jage den unna hekkeplassen. En oter ble også observert på et skjær mens den inntok et flyndremåltid.

På nordøstspissen av øya (Lekaskagen) hadde vi en lengre spisepause. Der kunne vi følge med skipstrafikken i hovedleia som går mellom Leka og fastlandet. Skipstrafikken er forresten en faktor å ta i betraktning hvis man velger å starte turen fra fastlandet. Man skal ikke lite på at en kajakk blir sett fra broa på en stor fraktebåt. Der vi padlet var det imidlertid lite sjenerende båttrafikk – kun noen få fisketurister som i stor grad viste hensyn ved å senke farten. Leknesøyan, som ligger i nord er et interessant og sjarmerende område med mange holmer og skjær. Her er det grunne partier hvor vi kunne studere bunnfloraen med kråkeboller, skjell av mange slag og en tettvokst tang- og tareskog.

 

Yttersiden av øya

Etter hvert som timene gikk og armene begynte å verke, begynte vi å se oss om etter et egnet sted å slå leir for natten. Vi fant etter hvert ut at strandsonen på nordvestsiden (yttersiden) av Leka er et karrig 50 og ugjestmildt område, med lite egnede leirplasser når det skulle være plass til så pass mange telt. Ved et par anledninger ble det sendt speidere på land, men de kom hoderystende tilbake. Ferden fortsatte derfor sørover i et strålende vær med solglitter i sjøen rundt oss, og vi kunne studere den unike geologien som kjennetegner Leka.

Da omtrent to tredjedeler av runden var unnagjort, begynte vi å innse at vi kom til å gjøre unna hele runden uten overnatting. Ved Steinssjøen kom vi igjen inn i et område med mange holmer og skjær. Der opplevde vi å surfe innover på tidevannsstrømmen i et trangt sund. På tur utover fra bukta måtte vi kjempe i motstrøm i et tilsvarende sund, der det var så grunt at padleårene ved flere anledninger tok tak i bunnen. Herlig!

 

Les også
Nyskjerrig sel - Kajakktur Spitsbergen

Fiskesuppe på menyen

Ytre Namdal og Bindal padleklubb har en tradisjon med felles middag på overnattingsturer. Da står fiskesuppe på menyen, og dette ble annonsert før vi startet å padle. Et par av oss hadde derfor med fiskestang for å sikre ferske råvarer, og det ble fisket iherdig der det var dypt nok til at det kunne dorges. Resultatet var lenge labert, og vi ble etter hvert bekymret for at menyen måtte endres til turproviant. Ikke før vi omtrent kunne se Årdalssanden og utgangspunktet for turen, dukket det opp en makrellstim og berget oss. Like etter midnatt, og godt slitne kunne vi derfor nyte fiskesuppe som umiddelbart ble gitt terningkast seks.

Lang dags ferd mot natt. FOTO: STIG NYGÅRD.

 

Tilbakeblikk

Et par av deltakerne var nesten helt utkjørte da vi kom i land, så i etterpåklokskapens soleklare lys er det klart at vi skulle ha lagt inn en overnatting midtveis. Flere av oss er i 60-årene, så selv om vi er en sprek gjeng med stor innsatsvilje og godt humør, var dette i overkant. Det var værforholdene (fredag den trettende?) og mangelen på egnede leirplasser på yttersiden som gjorde at det ble som det ble. Søndag morgen var vindstyrken økende igjen, og med regnbyger på vei var det likevel ingen som var spesielt lei seg for at vi kom i mål i løpet av lørdagskvelden.

Alt i alt var det en særdeles vellykket tur. Turen kan anbefales på det varmeste, alle med litt padleerfaring klarer dette med glans. Hvis værgudene skulle slå seg helt vrange, er det dessuten mye å se og oppleve på land også, i påvente av bedre forhold. Her nevnes kort hulemaleriene i Solsemhula, fjellformasjonen Lekamøya, gravhaugen Herlaugshaugen, bygdemuseet. En rundtur på øya bare for å se på den varierte naturen og geologien er også en opplevelse i seg selv. God tur! ●●

 

_______________________________________________________________________________________________________________

© 2019 Media Digital AS. All Rights Reserved.

Bla til toppen