3805 Views

Moderne hjelpemidler kan redde liv

Alle som padler kajakk vet at det kan oppstå kritiske situasjoner. Selv den mest erfarne padler kan velte og havne i sjøen. Om uhellet er ute er tidsaspektet svært avgjørende. Desto raskere man får påkalt hjelp, jo større er mulighetene for å bli berget.

Januar 28, 2013
Skrevet av:

Gjesteforfatter

Selv om mange padlere har lært seg teknikker for egenredning og kameratredning, så er ikke dette noe man nødvendigvis kan stole på. Du skal ha trent ganske mye på redningsteknikker for at det skal fungere i en stress situasjon. Og en stress situasjon vil det alltid være om det skjer et uhell, for eksempel om man kantrer i dårlig vær.

Moderne hjelpemidler
Forkortelsen står for Global Maritime Distress and Safety System, på norsk Det internasjonale maritime nød- og sikkerhetssystemet. Skissen illustrerer en nødsituasjon med kajakkpadler, hvor en personlig nødpeilesender, PLB, utløses og sender melding via satellitt til redningssentral – som igjen sender ut redningsbåt og redningshelikopter (SAR). I tillegg vil alle farkoster i området bli varslet slik at de kan delta i redningsarbeidet.

Spesielt kritisk kan situasjonen være om man er sliten og om det er kaldt i sjøen. Man vil da bli mye raskere nedkjølt, selv med tørrdrakt. Om man ikke kommer seg om bord i kajakken er det helt avgjørende å få påkalt hjelp. Vi skal alltid ha i tankene at det kan være vanskelig å oppdage en havarert padler i sjøen, ikke minst om det er en del sjø eller dårlig sikt. Mange stoler på mobiltelefonen, men som vi skal se lengre ute i artikkelen kan den være en troløs venn. Det finnes moderne hjelpemidler som kan bidra til rask redning, og som gjøre padlingen betydelig sikrere. Og en trygg padletur er en trivelig padletur.

Internasjonalt sikkerhetssystem

Mye av utstyret vi skal se på finnes i mange fritidsbåter, og ikke alt av dette kan brukes i en kajakk. Imidlertid har utviklingen vært slik at mye av sikkerhetsutstyret er blitt mer kompakt og bruker mindre strøm. Det gjør at det ikke behøver å være fastmontert og dermed kan brukes i mindre båter og kajakker.

Vi skal blant annet se på håndholdte VHFer og på personlige nødpeilesendere. Begge disse er en del av GMDSS-systemet. Forkortelsen står for Global Maritime Distress and Safety System, på norsk Det internasjonale maritime nød- og sikkerhetssystemet. Opprinnelig kom systemet til med tanke på konvensjonelle fartøyer, men er likevel svært viktig for sikkerheten til alle som ferdes på sjøen. Vi skal ikke ta for oss nøyaktig hvordan GMDSS fungerer, men hovedprinsippet er at personer ombord på fartøyer i nød skal kunne varsle redningsmyndighetene i land, som gjennom et nett av kommunikasjonssystemer varsler andre fartøyer i området, redningsskøyte, redningshelikopter og så videre – det som kalles SAR (Search and Rescue – søk og redning). På den måten vil en samordnet redningsaksjon kunne settes i verk med minst mulig forsinkelse. Et fartøy skal også kunne varsle eventuelle andre fartøyer i nærheten om en nødssituasjon.

 

Realistisk scenario

La oss ta for oss et realistisk senario under en kajakktur. Du er på tur alene på yttersiden av Sogn og Fjordane. En overraskende bølge velter kajakken, du mister åren og kommer deg ikke om bord igjen i kajakken. Det er langt til land, og du kan heller ikke se andre båter i nærheten. Det er en meget kritisk situasjon.

Du utløser den personlige nødpeilesenderen (PLB) med innebygget GPS du har med deg. Den sender ut ferdigprogrammert nødmelding med blant annet informasjon om posisjon, navnet ditt og navn på pårørende. Redningssentralen vil straks bli varslet via satellitt og nødvendige tiltak iverksettes, normalt redningshelikopter og redningsskøyte. Likeledes vil det gå ut nødmelding på VHF til alle båter/skip i område, slik at de kan delta i hjelpeaksjonen. Om man har en håndholdt VHF med innebygget GPS og Distress-knapp (nødknapp), vil den, når den blir aktivert, sende ut nødmelding med posisjon og annen relevant informasjon. Kystradiostasjon vil så varsle redningstjeneste og iverksette nødvendige tiltak. Alle skip/båter i området blir varslet slik at de kan hjelpe til i redningsaksjonen. 

Personlig nødpeilesender

En nødpeilesender sender signaler via satellitt, slik at nødsignaler blir sendt ut og mottatt uansett hvor i verden man befinner seg. De går under betegnelsen EPIRB, som står for Emergency Position Indicating Radio Beacon. En tradisjonell nødpeilesender er montert om bord i båt og kan utløses enten manuelt eller automatisk om båten havarerer. En slik nødpeilesender er registrert i båtens navn. En tradisjonell nødpeilesender vil ikke være aktuell i en kajakk, men relativt nytt på markedet er det som kalles personlige nødpeilesendere, eller PLB (Personal Locating Beacon). Vi vil påstå at dette er det beste sikkerhetshjelpemiddelet en kajakkpadler kan ha. En PLB fungerer omtrent som en vanlig nødpeilesender, men er mye mer kompakt og kan derfor bæres på brukeren – for eksempel i en lomme på padlevesten. De er ikke større enn en mobiltelefon, vekt fra 150 gram.

I motsetning til vanlig nødpeilesender, som registreres på båten, registreres PLB på deg personlig. Du må blant annet oppgi nærmeste pårørende, og området hvor den hovedsakelig skal brukes (for eksempel kysten av Vestlandet, samt fjellområdene i Hordaland). Merk at den kan brukes utenfor det området du har oppgitt at den for det meste skal brukes, for eksempel om du er på padletur langs norskekysten. Noe av det som er genialt med PLB, er at den også kan brukes på fjellturer, klatreturer og ved alle former for friluftsliv. Perfekt for alle friluftsentusiaster.

personlige nødpeilesenderen
Den personlige nødpeilesenderen aktiveres med et enkelt grep. Når den er aktivert kommer det frem en antenne. Det er viktig at antennen holdes over vann for at PLBen skal fungere. Det er påstemplet blant annet dato for batterilevetid.

 

 

Burde være obligatorisk

For alle havpadlere burde en PLB vært obligatorisk. Det burde den også være for alle som ferdes mye på sjøen alene året rundt. Den lille dingsen kan være skille mellom liv og død, noe som er bevist flere ganger. Den personlige nødpeilesenderen aktiveres med et enkelt grep. Når den er aktivert kommer det frem en antenne. Det er viktig at antennen holdes over vann for at PLBen skal fungere.

De personlige nødpeilesenderne sender både på 406MHz og 121,5MHz (Megahertz), noe som enkelt sagt innebærer at de kan peiles både fra båt og fly/helikopter. De aktuelle modellene har en funksjon som gjør at de kan deaktiveres dersom de blir utløst ved en feiltakelse.  De har også en funksjon for selvtesting, og en batterilevetid fra 5-7 år fra produksjonsdato. Merk at utløpsdato for batterier er stemplet på din PLB. De kommer både med og uten GPS. De er litt dyrere med GPS, men vi vil anbefale dette siden de oppgir den forulykkedes posisjon adskillig mer nøyaktig, med en feilmargin så liten som 100 meter.

 

Må registreres

Prismessig ligger PLB fra cirka kr 2.500,- til cirka kr 3.500,-. Vær oppmerksom på at noen modeller krever separat flyteveske for at de skal flyte. Når du kjøper en PLB må det sendes inn en søknad til Post- og teletilsynet. Dette tar forhandleren seg av, men behandling av søknaden tar noen dager. Det er en årlig avgift på kr 600,-. I tillegg er det en engangsavgift på noen hundrelapper for programmering. Det er helt avgjørende at du registrerer din PLB for at den skal fungere.

De mest solgte modellene er fra GME (med eller uten GPS), McMurdo og Kannad. De to sistnevnte er svært kompakte, men krever flytetrekk for at de skal flyte. PLBer selges hos forhandlere av maritim elektronikk og hos en del båtutstyrsforhandlere. Best utvalg har Seatronic i Moss, og de har også svært gode kunnskaper om dette. De har nettbutikk og vi opplever dem som veldig rask og ryddig, dessuten med konkurransedyktige priser.

 

De mest aktuelle PLBer:

 McMurdo Fast Find 220

McMurdo har et stort utvalg sikkerhetsutstyr. I sommer lanserte de en oppgradert utgave av deres modell Fast Find 210, nå Fast Find 220. Nytt er blant annet et mer moderne design, lengre batterilevetid (6 år fra produksjonsdato mot 5 år tidligere) og at den leveres standard med flyteveske, bæreveske og snor. Den krever altså flyteveske for bruk i kajakk, men er ellers vanntett til 10 meter. Innebygget GPS som standard. Fast Find 220 har også innebygget et kraftig, blinkende strobelys for å påkalle oppmerksomhet. Den har videre en selvtest funksjon for både sender, batteri, lys og GPS.

Størrelse:                  34 x 47 x 106 millimeter

Vekt:                          152 gram (uten flyteveske)

Pris:                            Veiledende hos ProNav kr 3.313,- + programmering. Selges også hos blant annet Seatronic.

 

GME MT 410 PLB

GME har to modeller, med og uten GPS – ellers identiske. Vi vil anbefale å gå for modellen med GPS, selv om den er tusen kroner dyrere. Dette er eneste modell som flyter uten flyteveske eller flytestropp. Den er litt større enn de andre modellene, men likevel så liten at den lett kan plasseres for eksempel i lommen på padlevesten. Batteriene har svært lang levetid, hele 7 år fra produksjonsdato. Har innebygget SOS-strobelys med 20 blink per minutt. Har funksjon for selvtest. Leveres med bæreveske. Helt vanntett i overflaten (ned til 1 meter), IP67.

Størrelse:                    38 x 71 x 135 millimeter

Vekt:                          235 gram (uten flyteveske)

Pris:                            Kr 3.480,- + programmering hos Seatronic

 

Kannad Safe Link Solo

Dette er en svært kompakt personlig nødpeilesender med høyeste IP-klasse, vanntett til 10 meter. Dog krever den flyteveske for bruk i kajakk. Den har innebygget GPS og SOS-strobelys. Selvtest-funksjon som tester sender, batteri og lys. Batteri har en levetid på 5 år fra produksjonsdato.

Størrelse:                    36 x 50 x 112 millimeter

Vekt:                          165 gram (uten flyteveske)

Pris:                            Kr 3.480,- + programmering hos Seatronic

 

AIS nødpeilesendere

Alle nyttefartøy, og etter hvert mange lystbåter, har det som kalles AIS (Automatic Identification System). Det er et system som innebærer at man på kartplotter om bord kan se alle farkoster som sender ut AIS-signaler. Alle nyttefarkoster sender ut informasjon om båtens posisjon, navn, størrelse og så videre. Vanligst i lystbåter er at man ikke sender, men kan se dem som sender.  Båter som sender kommer opp som en grønn pil/trekant på de elektroniske kartene og man får alarm om de kommer for nær eller er på kollisjonskurs.

Dette er for så vidt ikke interessant for kajakkpadlere, men systemet kan likevel i alle høyeste grad nyttiggjøres ved det som kalles AIS Beacon. Det er en kompakt, liten innretning som kan festes på armen eller i vestlommen. Den veier fra 120 til 190 gram. Disse er helt vanntette og kan også brukes av dykkere. Om enheten utløses sender den ut en nødmelding via AIS. Da vil alle båter innen en rekkevidde 4 – 5 nautiske mil få opp nødmelding på kartmaskinen. Det blir oppgitt posisjon, distanse og kompasskurs til stedet der den er utløst, og posisjonen fremkommer som et rødt kryss i en sirkel på de elektroniske sjøkartene.

Ved helikoptersøk vil redningsmannskapet raskt kunne lokalisere deg ved hjelp av deres AIS-systemer. De har også innebygget SOS-strobelys som gjør det lettere å finne den forulykkede når det er mørkt. Betjeningen er meget enkel, også om man bruker hansker. I motsetning til PLB trenger man ikke å sende inn søknad, og det er heller ingen årlige kostnader. Ulempen er begrenset rekkevidde og det forutsetter at det er farkoster med AIS mottaker i det aktuelle området.

Ikke alle lystbåter har kartplotter og AIS-system som gjør at de tar imot signaler fra AIS Beacon. De er heller ikke like godt egnet for bruk i innlandsvann, på fjellet og til andre friluftsaktiviteter. Prismessig ligger de på mellom 2.500 kroner og 3.000 kroner. Per i dag finnes det to aktuelle modeller for kajakkpadlere, fra McMurdo og Kannad.

 

McMurdo Smartfind S10

Er designet for å bæres personlig av både dykkere, seilere, kajakkpadlere og andre som tilbringer mye tid på sjøen. Sender kontinuerlig nødmelding og GPS posisjon som mottas av AIS-mottakere innen rekkevidde. Aktiveres manuelt og sender i 24 timer. Flyter og er helt vanntett ned til 60 meter. 5 års batterilevetid fra produksjonsdato. Leveres med feste for arm og egen oppbevaringslomme.

Størrelse:                    199 x 51 millimeter

Vekt:                          186 gram

Pris:                            Kr 2.490,- hos Seatronic

 

Kannad Safelink R10

Denne er svært liten og kompakt, er designet for å kunne festes på flytevest. Sender kontinuerlig nødmelding og GPS posisjon som mottas av AIS-mottakere innen rekkevidde. Aktiveres manuelt og sender i 24 timer. Flyter og er helt vanntett ned til 5 meter. 7 års batterilevetid fra produksjonsdato.

Størrelse:                    120 x 46 x 13  millimeter

Vekt:                          120 gram

Pris:                            Kr 2.980,- hos Seatronic

 

Laser nødsignal

Odeo Flare er et alternativ til vanlige, tradisjonelle røde pyrotekniske håndholdte bluss, i omtrent samme størrelse som et vanlig nødbluss. Men i stedet for bruk av farlige eksplosiver bruker den batteridrevne lasere. Dette har en rekke fordeler. Tradisjonelle bluss vil brenne i cirka 30 sekunder, mens Odeo Flare ”brenner” i rundt 5 timer med full styrke. Dette fordi den bruker batterier (høyeffekt litium-jern disulfide celler). Siden blusset ikke inneholder eksplosiver kan det dessuten sendes som bagasje på fly. Produktet er opprinnelig designet for maritimt bruk, men er også nyttig for alle utendørs aktiviteter – enten det er på fjellet eller på sjøen. Egner seg ypperlig for kajakkpadlere. Nødsignalet er meget kraftig, er vanntett og flyter.

Størrelse:                    265 x 50 millimeter

Vekt:                          330 gram

Pris:                            Kr 1.495,- hos Seatronic

VHF
Også en VHF har visse begrensinger. Den er avhengig av en rett linje mellom sender og mottaker, noe som blant annet på grunn av jordkrumming gir den begrenset rekkevidde. Typisk rekkevidde med antenne i en seilbåtmast er mellom båter cirka 15 nautiske mil, adskillig kortere mellom motorbåter og kortere fra kajakk. Lengre rekkevidde til landstasjoner, som har høye master.

 

Håndholdt VHF

Alle kommersielle fartøy og de fleste fritidsbåter har VHF om bord. Dette er et helt unikt verktøy for å påkalle hjelp. VHF kommer enten for fastmontert installasjon eller som håndholdt. Det er naturlig nok det siste som er aktuell for bruk i kajakk. Alle nyere, fastmonterte VHFer har det som kalles DSC (Digital Selectiv Call). Det innebærer blant annet at om man trykker inn en rød Distress-knapp (nødknapp), så sender den ut en nødmelding som blant annet inneholder posisjon og ferdigprogrammerte opplysninger om båten den står i.

 

Det forutsetter at man har lagt inn et tildelt MMSI-nummer (Maritime Mobile Service Identity). Dette er et unikt gjenkjennelsesnummer som programmeres i VHFen. For å få tildelt dette må man ha registrert VHFen hos Telenor Maritim Radio. Og for å registrere VHFen må man ha et VHF-sertifikat. Kurs og sertifisering vil normalt komme på knapt et par tusen kroner. Det er en rekke aktører som tilbyr kurs, også Telenor Maritim Radio. Du kan ta kurset ved selvstudier og avlegge eksamen på nett.  Det er en årlig avgift på kr 475,- for VHF.

 

Får ikke fullgodt verktøy

Nå er det slik at hvem som helst kan gå inn i en butikk og kjøpe en VHF, som vil virke selv om man ikke har konsesjon eller VHF-sertifikat. Men uten konsesjon har man ikke et fullgodt verktøy. Dette fordi man da ikke får tildelt kallenavn, kallesignal og MMSI-nummer. Inntil nylig var det slik at det ikke fantes håndholdte VHFer med DSC (nødknapp). Nå har imidlertid Standard Horizon kommet med en. Den skal vi se nærmere på lengre ute i artikkelen.

 

En håndholdt VHF får du fra rundt 700 kroner og oppover til drøyt 3000 kroner. Du bør ikke velge de aller rimeligste, men en på 5 watt eller mer. Du bør også velge en med høy IP-klasse, altså høy grad av vanntetthet. Som nevnt finnes det bare en modell som har DSC (Distress-knapp), men en håndholdt VHF kan uansett være et godt hjelpemiddel for kajakkpadlere, ikke bare under en nødsituasjon. Den gir deg muligheter for å kommunisere med andre båter, og kan dermed bidra til å hindre kritiske situasjoner. Dette kan ikke minst være nyttig siden det kan være vanskelig for andre båter å se padlere, spesielt om det er litt sjø eller dårlig sikt.

 

VHF
Tidligere har det ikke vært bærbare VHFer med DSC, men nå har Standard Horizon kommet med en slik. Man legger da inn tildelt MMSI-nummer og nødknappen fungerer på samme måte som ved stasjonær VHF.

Kan unngå farlige situasjoner

La oss se for oss at dere er to kajakkpadlere på vei mot Fedje. Dere får øye på sørgående Hurtigrute og er usikker på hvilken kurs den har, og om den har sett dere. Da kan dere enkelt kalle opp på kanal 16 ”Sørgående Hurtigrute ved Fedje, vi er to padlere i gul og rød kajakk på vestsiden av Fedjefjorden litt sør av Fedje. Ser dere oss, og kan vi holde den kursen vi nå har? Da vil Hurtigruten straks respondere og gi opplysning om dere er observert og eventuelt hvordan dere skal forholde dere. På samme måte kan man kalle opp andre båter, også fritidsbåter.

Skulle det oppstå en nødsituasjon er en VHF et svært nyttig hjelpemiddel, ikke minst siden både nyttefarkoster, lystbåter og landstasjoner lytter på VHF. I en nødsituasjon sender man på kanal 16 ut en MAYDAY-melding og gir mest mulig informasjon om hvor du befinner deg, hvor mange dere er, hvilke nødsituasjon man er i og annen relevant informasjon. Sender man ut en nødmelding vil det bli iverksatt redningsaksjon, og alle farkoster i området vil delta i søk og redningsarbeid.

Har man en håndholdt VHF med DSC og GPS vil nødmeldingen inneholde informasjon om posisjon.  Er situasjonen slik at det ikke umiddelbart er kritisk, sender man ut en PAN, PAN-melding, som har lavere grad enn en MAYDAY-melding. Det kan for eksempel være at du har kantret og kommet deg opp på en holme, utstyret er ødelagt og du begynner å bli nedkjølt, uten at det er noe umiddelbar fare. En av fordelene med VHF er at du kan ha fortløpende kontakt med hjelpeapparatet og informere dem om utviklingen av situasjonen.

 

Mange tilleggstjenester

Husk også at dersom du har konsesjon, så tilbyr Telenor Maritim radio en rekke tilleggstjenester, blant annet en tjeneste hvor du kan melde fra hvor du drar, vær- og navigasjonsvarsel og mulighetene for å ringe fra VHF til norske mobil- og fasttelefoner. Kystradiostasjonene sender dessuten lokale værmeldinger for kysten flere ganger for dagen, noe som kan være svært nyttig å få med seg.

Nå skal det også sies aten VHF har visse begrensinger. Den er avhengig av en rett linje mellom sender og mottaker, noe som blant annet på grunn av jordkrumming gir begrenset rekkevidde. Dess høyere VHF-antennen er plassert, dess lengre rekkevidde. En seilbåt har som regel antennen montert i masten. Da vil rekkevidden mellom båter være cirka 15 nautiske mil, og rekkevidden til landstasjon (som har høye master) cirka 30 nautiske mil. En motorbåt har normalt cirka halve rekkevidden av dette, og en håndholdt VHF i en kajakk enda kortere. Likevel vil rekkevidden i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig. Husk at en PLB sender signal via satellitt, og har derfor en helt annen rekkevidde.

 

Håndholdt VHF med GPS og DSC

Som vi har vært inne på har det tidligere ikke vært noen håndholdte VHFer med DSC/Distress-knapp. Nå har imidlertid Standard Horizon kommet med en slik håndholdt VHF, modell HX851E. Den er rett og slett spekket med nyttige funksjoner. Den har innebygget GPS, og når du har lagt inn MMSI-nummer vil den oppgi posisjon om du utløser nødknappen – på samme måte som en fastmontert VHF. Sikkerhetsmessig er den et unikt hjelpemiddel, siden den lett kan tas med i en kajakk.

HX851E har altså innebygget 12 kanals GPS og posisjon kan avleses på skjermen. VHFen flyter og er helt vanntett, IPx7. Den har innebygget kraftig strobelys som aktiveres om apparatet havner i sjøen. Likeledes har den en fluoriserende kant rundt hele apparatet. Dette gjør at den sender ut SOS-lys, samtidig som det er lett å finne den om man mister den i sjøen på natten. Den kan sende med 6, 5, 2,5 eller 1 watt. Skjermen og tastene er belyst med oransje lys. Leveres med 1150mAh Li-lon batteri som lades via 230 volt eller 12 volt (må kjøpes separat kr 150,-), og som ekstrautstyr kan kjøpes kassett for bruk av vanlige AA-batterier (kr 250,-).

Innebygd termometer og kompass

Utover det som er nevnt finnes det en rekke andre funksjoner, som at displayet kan vise kompass, innebygget termometer, man kan sette veipunkter med navigasjon til veipunkt og mye annet. Interessant er det også at den også kan vise farten du padler i (i knop), målt i fart over grunn (SOG) – også kalt GPS-fart. Likeså kan den vise kurs over grunn (COG). Ellers alle de funksjoner man vanligvis finner på en avansert håndholdt VHF, også lystbåtkanalene L1, L2 og L3 (brukes til kommunikasjon mellom fritidsbåter).

Nå skal det sies at denne VHFen bruker ganske mye strøm, noe som nok har sammenheng med at den hele tiden søker GPS-signaler. Andre håndholdte VHFer har betydelig bedre batterikapasitet. Vår erfaring er at batteriet holder 2-3 dager før det må lades opp – noe som kan være problematisk når man er på en lengre tur. Det er mulig å stille den i ”Power Save Mode” (3 trinn), noe som gjør at den bruker mindre strøm ved at GPSen ikke oppdateres kontinuerlig. Skal du bruke HX851E på en kajakktur over flere dager vil vi anbefale å ha den avslått når du ikke har brukt for den. Det kan være lurt å kjøpe med en kassett for vanlige AA-batterier og ha med ekstra batterier.

Når du skal registrere VHFen er det slik at du blant annet må oppgi båtens navn og annen informasjon om båten den skal brukes i. Det finnes egentlig ikke noe system for at den registreres på kajakk. Ved registrering av VHF bør du derfor legge ved informasjon om at den primært brukes i kajakk og eventuelt at den brukes i forskjellige kajakker (man skal oppgi farge på farkosten). Lurer du på noe pleier de å være hjelpsomme hos Telenor Maritim Radio.

Størrelse:                    62 x 41 x 141 millimeter (uten antenne)

Vekt:                          350 gram

Pris:                            Kr 2.690,- hos Seatronic

 

Hvorfor mobilen ikke er god nok

mobiltelefon
En mobiltelefon er ikke god nok med tanke på sikkerhet på sjøen. Den erstatter på ingen måte en VHF. Dette blant annet for at man med mobiltelefon bare kan ringe ett spesifikt nummer, mens man med VHF kan kommunisere med alle på sjøen.

Vi har sett at dersom du sender ut en nødmelding via VHF eller PLB, så settes det umiddelbart i gang et stort redningsapparat. Redningstjenesten vil bli varslet og likeså alle farkoster i området. Ser vi dette i forhold til bruk av mobiltelefon er fordelene åpenlyse. En mobiltelefon kan aldri erstatte VHF. Mobildekningen på sjøen er ikke tilstrekkelig, og i sjøgang kan signalene lett forsvinne. Det skal ikke mer enn et par meters høye bølger til før mobilen mister kontakten med basestasjonen. Den har begrenset batterikapasitet, men først og fremst er problemet at du bare kan ringe til ett spesifikt nummer. Ved VHF vil kystradiostasjonene og alle fartøyer som har VHF kunne følge med i det som skjer, og eventuelt hjelpe til i en nødsituasjon. Det er bare på VHF det er døgnkontinuerlig avlytting av nødkanaler. En moderne VHF med konsesjon vil dessuten oppgi posisjon.

I en stress-situasjon vil det ofte være vanskelig å huske hvor du skal ringe, hvor du er og så videre. Har du en VHF med DSC er det bare til å trykke på en knapp, så er ikke hjelpen langt unna. De fleste har likevel med seg en mobiltelefon, og den kan i en del tilfeller være et nyttig supplement til annet sikkerhetsutstyr. Velg gjerne en vanntett mobiltelefon, det finnes en del av dem – også smarttelefoner. Det finnes også vanntett beskyttelse til mobilen du allerede har. Det finnes for øvrig nyttige aps, blant annet til Redningsselskapet og Redningsskøytene. Dessuten kan man for en rimelig penge laste ned sjøkart på for eksempel iPhone.

 

 

Konklusjon

Med tanke på sikkerhet er en PLB, personlig nødpeilesender, det mest fornuftige du kan skaffe deg. En slik burde være like selvfølgelig for kajakkpadlere som skredvarsler er for off-pist kjørere. Det er dessuten et svært nyttig sikkerhetsutstyr for bruk på fjellet og ved alle typer utendørsaktiviteter. Det at det settes i gang et omfattende redningsapparat om en PLB utløses, kan på en annen side være en fare i seg selv. Mange vil vegre seg mot å sette i gang en redningsaksjon, og kanskje blir PLBen utløst senere enn den burde.

En håndholdt VHF kan også være nyttig og kan dessuten bidra til å hindre kritiske situasjoner på sjøen. Padler man sammen med andre vil det normalt holde med en håndholdt VHF i gruppen. Ved bruk av VHF vil man kunne ”gradere” nødsituasjonen, altså melde fra at man trenger assistanse, men at man ikke trenger å iverksette full redningsaksjon. Fordelene med AIS-Beacon er at de er så små og lette at de kan bringes med på alle padleturer, både korte og lange. Likeså er det en fordel at det ikke påkommer årlige avgifter. Ulempen er først og fremst begrenset rekkevidde og at det forutsetter at det er AIS-fartøy i området.

 

Fakta

Telenor Maritim Radio har selvklebende oppslag med nødprosedyrer ved bruk av VHF. Bruker du VHF kan det være smart å klebe denne lett synlig på kajakkens dekk. Slike oppslag blir sendt ut ved konsesjon, men kan også bestilles. Skriv gjerne MMSI-nummer og kallesignal med vannfast tusj. Husk at selv om du ikke har VHF-sertifikat så kan du bruke VHFen i en nødsituasjon. Her er standard nødprosedyrer. Du skal alltid sende nødmeldinger med VHF på full styrke. Om du har VHF uten DSC, start med nødkalling på kanal 16.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy