This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Mange kajakkpadlere ser på middelhavsøsters som en uting. Ikke bare skraper de opp kjølen. De er også ekstremt vonde å tråkke på. Hva kan vi gjøre?
– Spise dem! Dette sier teknisk ansvarlig ved Norwegian Shores, Alexander Foxegård. Han danderer 10 østers i en spesialdesignet boks. Skjellene blir behandlet skånsomt og lagt på en madrass av spon. Resultatet ligner til forveksling en eske konfekt.
– Evolusjonen er kommet for å bli. Dette sier Roy Libekk. Han er nyansatt som østershøster ved Norwegian Shores på Nøtterøy. Libekk setter ut i båt, plukker østersen fra berg og fjære, eller også dykker han etter dem. Nei, å forske på hvordan man skal utrydde denne arten, som fra tidlig 2000-tallet har tatt seg slik til rette i det norske farvannet, det mener han er helt fåfengt.
Forsker ved NIVA, Pia Nordling, har til forskning.no sagt det samme:
– Det er umulig å utrydde dem helt. Dette ble uttalt i 2012 og Nordling oppfordret folk til å plukke østersen, anrette den etter beste evne og spise den. Også Naturvernforbundet sluttet seg til denne anbefalingen. På sine nettsider skrev de at middelhavsøstersen gjorde stor skade på artsmangfoldet vårt og at den norske flatøstersen og også blåskjellene tapte konkurransen mot disse kjempeskjellene på 8 – 40 centimeter som også kunne bli så gamle som 30 år. Også Tønsberg blad tok saken.
Farlig godt
Samtidig som naturvernene mente at middelhavsøstersens ankomst var katastrofe, gikk gründer og nå direktør i Norwegian Shores, Kristian Lier, inn i en periode av livet der han måtte han en endring.
– Kall det gjerne en god gammeldags 40-års krise, forklarer Lier når han skal fortelle hvorfor i all verden han gikk fra finanslivet i USA til det å satse på østersen i Norge. Østers som de fleste da, allerede i 2016, mente var en fryktelig skapning, et tegn på klimaendringer og jordas undergang.
Og som ikke oppstarten var hard nok, opplevde Norwegian Shores en innovatørs verste mareritt. På en restaurant i Oslo var det i 2019, flere som ble syke etter å ha spist skjell fra Nøtterøy.
– Det der kommer aldri til å skje igjen, forsikrer Kristian Lier. Og der han også mener at østers kan gå fra noe farlig til noe godt, tror han også at forgiftningsepisoden kan føre noe bra med seg. For som han sier: – I krisesituasjoner kan man bygge tillit og kunder.
Når er det trygt? Preparering av østers:
Dette skriver ABC-nyheter.
Produsentene som omsetter skjell kommersielt, står ansvarlige for at deres østers er trygge.
Stort sett er det franske østers som selges i Norge, sammen med noen fra Nederland og Irland. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det totale markedet for østers i Norge var på 98 tonn i 2021, hvorav import av levende stillehavsøsters fra Frankrike stod for størsteparten.
Lukt og smak
Lukt på hver østers straks du har åpnet den. Bra eller dårlig? Lukter det fersk sjø og mineraler, er det tommel opp, men minner lukten om dårlig sjøvann og råtten tang, bør du hive den med en gang.
Når østersen skal åpnes – hold den i et brettet kjøkkenhåndkle. Ha den spisse enden mot deg og legg hånden på bordet eller støtt den mot kanten av benken.
Før østerskniven inn ved den spisse enden og lirk frem og tilbake til muskelen slipper taket. Åpne østersen forsiktig og skjær muskelen løs fra toppen, fjern toppen, deretter løsner du muskelen fra underlokket.
Plukk forsiktig vekk løse deler av skallet, og sett østersen stødig i grovt salt eller knust is. Pass på at innmaten er helt løs, og plukk ut løse deler av skallet. Drypp over noen dråper sitron. Hvis du ser at østersen trekker seg sammen, er den levende og frisk, og god å spise.
