Padling i Ukraina: -For en gjestfrihet!

Vi ville reise så langt øst som Ukraina og få med oss så mange land som mulig fra det gamle Jugoslavia på veien vestover. Og vi ville padle mest mulig, både på hav, innsjøer og elver og nyte naturen underveis. 1.juni satte vi kurs østover mot Nynäshamn hvor vi tok båten til Latvia. Herfra kjørte vi til Litauen, Polen og så inn i Ukraina. Vi har selvsagt padlet i disse landene også, men nå skal det handle om padling i Ukraina.

Var spente ved grensen
Rett skal være rett, vi var litt spente da vi sto ved grensen til Ukraina. Vi vet jo at det er uroligheter der, at det er noen få som snakker engelsk og at vi kan ikke russisk. Vi klarte heller ikke å lese kyrillisk, og vi hadde knapt med reiseinformasjon. Men trenger man det? Vi hadde jo huset med oss og trengte bare et vann å padle i.
Lengst Nord-vest i Ukraina ligger Shatsky National Nature Park, som rommer mange innsjøer. Svitiaz Lake er omtalt som «one of the seven natural wonders of Ukraine», som hørtes ut som et perfekt padlested. Vi fant fort ut av at Ukraina har en annen oppfatning av camping enn det vi har. Det finnes ingen campingplasser, men leirplasser hvor folk kan sette opp telt, tenne bål og slappe av. Vi fant et sted ved vannet, og både kajakkene og bobilen var en attraksjon for lokal befolkningen.

Øvde på kameratredning
Litt skuffet over naturen (innsjøen var bare et stort vann med en liten øy langt unna) bestemte vi oss for å kombinere padling med et besøk i byen, før vi padlet over speilblank sjø til øyen, som hadde vakker natur. Vi brukte også muligheten til å øve oss på kameratredning, siden vi nå hadde med oss to allround kajakker i stedet for våre havkajakker vi ellers padler i. Godt å være trygg på det, siden vi ikke hadde peiling på hvordan elvene i Ukraina er.

Vi tillot oss til å bruke tid på å bli litt kjent med Ukrainas kultur og befolkning, før vi skulle utforske landet og finne en elv å padle på. Selv om vi ikke snakket samme språk, så kom vi langt med kroppsspråk og noen få ord engelsk. For en gjestfrihet og hjertevarmende folk! De var lutfattige, men likevel fikk vi mat i gave av forskjellige mennesker som ønsket oss velkomne. Vi følte oss rask trygge og klare til å utforske mer.

Stor og interessant elv
Vi studerte Ukraina på Google maps og fant en stor elv som så interessant ut, Dnestr. En lang, bråkete grusvei førte oss til Luka, et bittelite sted ved Dnestr elva hvor Buffelo Camp holder til. Dette er et nytt sted som har spesialisert seg på kajakkturer og rafting nedover Dnestr. Heller ikke her snakket de engelsk, men med hjelp av Google translate klarte vi å gjøre oss forstått. På campen hadde de et kart over elven med oversikt over mulige campingområder. Vi pakket kajakkene våre med telt, mat og drikke og begynte vår tur nedover elven.

Vannstanden i elven var høy, så det ble en behagelig padletur, uten noen utfordrende stryk. Dermed kunne vi nyte det vakre, frodige og grønne landskapet, og se noen pittoreske bygder ved elvebredden. Etterhvert kom Dnestr Canyon til syne, som strekker seg over 250 km og er av kalkstein. Her teltet vi i en liten bygd kalt Khmeleva.

Hjertevarme Ihor og Olena
En middelaldrende mann Ihor, sto ved elvebredden og vinket oss på land. Vi skulle overnatte i hagen hans hvor han hadde plass til noen telt, hadde en bålplass og et campingbord. Ihor har bodd her hele sitt liv, sammen med moren sin Olena, en staut gammel dame, dårlig til beins, men fortsatt hardtarbeidene ute på jordet.

Begge var hjertevarmende og gjorde alt for at vi skulle føle oss hjemme. Ihor viste oss stolt rund i bygda, hvor vi smakte på fersk honning. Han viste oss også hvordan han melket geitene sine. Vi smakte på grønnsakene rett fra jorden og drakk hjemmelaget honningvin. Selv om vi snakket hvert vårt språk, så tilbrakte vi hele kvelden sammen ved bålet og skravlet i vei.

Morgenen etterpå kom mor Olena med en gave til oss. Mens vi pakket sammen telt og lastet opp kajakkene, hadde hun laget god Ukrainsk frokost til oss, som besto av kokte poteter rett fra jorda med dill, løk og stekt egg fra hønsene hennes, og et glass vodka. Noe annet å våkne opp med enn kaffe og knekkebrød. For høflighetens skyld smakte vi på en slurk vodka, og klarte heldigvis å overbevise henne om at padling og alkohol ikke er en god kombinasjon.

Overveldet av natur og folk
Varm i både kropp og hjerte fortsatte vi padleturen nedover Dnestr. Det var ingen flere bygder å se, bare oss i den vakre naturen. Dette var balsam for kropp og sjel. Etter noen timer padling på elven kom vi til to gamle vannrør som var bygd over elven. På campen fortalte de oss at vi heretter skulle se en gammel ødelagt bro hvor elven ble bredere. Her måtte vi være på utkikk etter et lite leirsted hvor vi kunne gå i land.

På grunn av språkutfordringene tok det litt lengre tid for oss å finne riktig sted (avstandene stemte ikke helt), men vi fant frem til slutt. Her ble vi hentet av noen som kjørte oss og kajakkene trygt tilbake til Buffalo Camp. Etter et enkelt måltid og en deilig dusj, satt vi oss ved elvebredden med et glass vin og nøt solnedgangen, fortsatt overveldet over både naturen og den varme velkomsten av folket.
Dagen etterpå kjørte vi videre vestover, mot Danube delta i Romania.
Et nytt padleeventyr ventet på oss!

____________________________________________________________________

Vi har et helt fantastisk land når det kommer til padlemuligheter og naturskjønne og unike lokaliteter! Samtidig hører vi stadig om padlevenner som har vært på padleturer i utlandet og kommer hjem med begeistring i stemmen og hundrevis av bilder. Artikkelen over om padling i Ukraina er en av disse artiklene.
HER Får du inspirasjon til padling på GUDENÅ i Danmark!