189 Views

Elvas veteraner

Nok en gang har du satt deg i kanoen for å la strømmen ta deg med nedover ei stille og rolig elv. Vannet er helt klart, og det er god sikt ned til bunnen på de grunneste partiene. Det er en fin og varm sommerdag og du merker fort at her finnes mye liv av forskjellig slag.

Juli 20, 2021
Skrevet av:

Jørulf vullum

Det er tydelig at beveren holder til her. Noen løvtrær er gnagd over og ligger i hulter og bulter helt ned i vannkanten. Enkelte av dem ligger litt uti elva slik at du må svinge unna dem. Ellers er skogen grønn og tettvokst, og den skjuler mange slags skapninger. Småfugler kvitrer ivrig overalt, mens et ekorn følger deg med skeptiske og nysgjerrige øyne. Høyt oppe på himmelen sirkler et ørnepar på oppvindene for å vinne høyde, mens andemor inne i sivet forsøker og gjøre seg og sine åtte små dunkyllinger usynlige.

Overrasket av laks I det du runder en sving kommer du nært innpå et par otere som leker seg i vannet helt til de skvetter til og forsvinner i det de oppdager deg. En øyenstikker vimser rundt på jakt etter en make i det du glir rolig forbi beverhytta inne ved elvebredden. Sola varmer. Du tar fram en kopp, strekker deg litt og fyller den med vann fra elva mens strømmen fører deg rolig videre nedover. I det du tar en slurk og kjenner at vannet er kaldt og friskt skvetter du ordentlig til. Blir litt våt av vann fra koppen.

Rett framfor deg hopper plutselig en laks høyt opp i lufta. Den er så nær, og virker så stor. Den er i alle fall 2-3 kilo – minst. Eller kanskje nærmere fem? Om noen år huskes den nok mer som bortimot ti kilo. Det virka jo nesten som den ville opp i kanoen. Kanskje den bare prøvde å slå av seg lusa som beit seg fast da den oppholdt rundt merdene ute i fjorden og venta på at elva skulle vokse seg større?

Elvemuslinger som filtrerer vann. De er ikke alltid like lett å legge merke til som dem som på dette bildet.
Elvemuslinger som filtrerer vann. De er ikke alltid like lett å legge merke til som dem som på dette bildet.

Stein med lepper

Vakringene fra laksen ebber gradvis ut og tankene begynner atter å vandre. Med et så variert liv over vannflata, mon tro hvilke forunderlige arter som kan finnes rett under meg? Du lener deg forsiktig mot ripa og myser ned i vannet. Kanskje finnes det mer dere nede enn jeg er klar over?

Nettopp i denne lille elva, så gjør det faktisk det. Det ser først ut som at elvebunnen består stort sett av mørke steiner. Det er ofte vanskelig å se detaljer gjennom vannet, men ved nærmere ettersyn virker det som at en del av steinene har lepper. Da er ikke dette bare noen steiner, det er elvemuslinger. En art som egentlig ganske få kjenner til, men som kan ha veldig stor påvirkning på vannet i elva, og dermed også på livet i og rundt denne vannstrengen.

Filtrerer 50 liter vann

En voksen elvemusling alene kan rense og filtrere inntil 50 liter vann hver eneste dag. I en stor og livskraftig bestand vil dette gjøre utslag på vannkvaliteten. Denne arten er avhengig av god vannkvalitet for å kunne overleve. og er derfor veldig sårbar for forurensing. Elvemuslingen regnes for å være en nøkkelart i vassdragene der den finnes. Det betyr at andre arter er avhengig av dens tilstedeværelse for selv å kunne overleve. Derfor overvåkes den i dag jevnlig i mange vassdrag for å følge med på miljøtilstanden til vassdraget.

Elvemuslingen har en veldig spesiell livssyklus og er helt avhengige av at det finnes enten laks eller ørret i vassdraget. Når muslingeggene er befrukta utvikler de seg til små larver. Alle befruktede muslinger i et vassdrag slipper så millionvis av muslinglarver nesten synkront. I løpet av kort tid må disse larvene feste seg på gjellene til enten en laks eller ørret for å kunne utvikle seg videre til å bli en bitte liten musling.

En håndfull elvemuslinger. Disse ble plukket med tillatelse fra Statsforvalteren.
En håndfull elvemuslinger. Disse ble plukket med tillatelse fra Statsforvalteren.

Er relativt stedfaste

Dette er det bare en liten andel av larvene som lykkes med. Men de som klarer det snylter deretter på vertsfisken sin i nesten et år før de slipper seg løs i vannmassene. De som da tilfeldigvis lander i egnet sand og grus, graver seg ned og blir deretter liggende der og vokse de neste fem til åtte årene. Bare rundt fem prosent av disse overlever og blir store nok til å grave seg opp til overflaten der de forhåpentligvis skal tilbringe de neste århundrene med å filtrere vann og opprettholde den gode vannkvaliteten.

Voksne individer er relativt stedfaste. De klarer å forflytte seg litt med sin ene fot. Denne foten kan minne om ei tunge som den kan strekke ut fra skallet og dra seg bortover med. Men dette går sakte. For å spre seg oppover i et vassdrag er elvemuslingen derfor helt avhengig av den transporten larvene får av vertsfiskene sine.

En voksen elvemusling og en tenåring. Disse ble plukket med tillatelse fra Statsforvalteren.
En voksen elvemusling og en tenåring. Disse ble plukket med tillatelse fra Statsforvalteren.

Stod timer iskaldt vann

Mens laksen fortsetter ufortrødent mot strømmen på vei til gyteplassen, glir du rolig videre nedover elva og sender en tanke til dem som i tidligere tider stod til livet i iskaldt vann for å høste elvemusling. Time etter time, dag etter dag, i håp om å tjene noen slanter til seg og familien.

Plutselig skvetter du til igjen. En hegre som stod og jakta, skjult inne ved sivet i vannkanten, Skriker til med sin hese stemme og finner det det best å stikke av når kanoen kommer for nærme. Den flykter nedover langs elveløpet og forsvinner gjennom fosserøyken.

-Oi. Fossen, ja. På tide å komme seg på land!

Fakta

Visste du at:

  • Elvemuslingen ligner litt på mørke blåskjell eller o-skjell og blir normalt mellom 10 og 16 cm lange.
  • Enkelte individer kan bli opptil 300 år gamle?
  • Det finnes både hunner, hanner og tvekjønnede individer blant elvemuslingene?
  • At èn hunnmusling kan produsere 3-4 millioner larver ved hver forplantning?
  • Norge huser mer enn halvparten av Europas elvemuslingbestand?
  • Elvemuslingen er i slekt med snegler og blekkspruter?

 

Litt historie

I tidligere tider var perler veldig kostbare og en veldig ettertraktet vare for adelen, både i Europa og Asia. Perlene ble stort sett brukt til smykker og utsmykking av klesplagg og andre pyntegjenstander. Presset på elvemuslingen var til tider veldig hardt og mange milliarder eksemplarer har blitt åpnet og drept kun for å finne perler.

  • Tilgang til elvemuslingperler skal visstnok ha vært medvirkende til Julius Cæsars invasjon av Storbritannia noen tiår før år 0.
  • Det er funnet elvemuslingperler i nordiske graver fra lenge før vikingtida.
  • På 1600-tallet bestemte den dansk-norske kongen at han skulle ha førsteretten til alle perler. Tjuvfiske ble hardt straffet, av og til med døden.
  • Utover 1700-tallet var mange elver nesten rensket for skjell, og høstinga av elvemuslinger for å sanke perler opphørte nesten helt.
  • En velstående russisk fyrstinne stilte i 1903 opp på en gallamiddag med en hatt pyntet med et stort antall elvemuslingperler. Det er anslått at man for å finne nok perler til dette ene hodeplagget måtte plukke og drepe over èn milliard elvemuslinger.
  • Det opprinnelige navnet på arten var «elveperlemusling», men den fikk nytt navn for blant annet å virke mindre attraktiv og på den måten begrense høstinga. I 1993 ble elvemuslingen totalfredet i Norge. Det er derfor ikke lenger tillatt å plukke opp elvemusling uten å ha tillatelse fra myndighetene.

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy