En sjelden rettssak: RIB mot kajakk!

Etter det Padling kjenner til, er dette første gang en påkjørsel av kajakk, der begge parter er kjent, blir tatt opp i rettssystemet her i landet. Les Padlings gjennomgang av rettssaken, og få et unikt innblikk i hvordan det norske rettssystemet tenker, sammenligner og ser på oss padlere!
Artikkelen er en del av artikkelserien «Bli reddet», sponset av Garmin.

Hva skjedde?
Det var en blikkstille og solfylt maidag at padleren Ragnhild Solem Midtbø var ute på en 2-timers padletur i sin oransje BorealDesign kajakk ved Grimstad. Det var ingen båter å se for det var før båtsesongen var kommet i gang. På retur måtte padleren krysse det åpne strekket over Groosefjorden for å komme tilbake til Holvika båthavn. På lang avstand så padleren at det kom en RIB ut fra båthavna med retning rett imot henne. Like etter skiftet RIBen litt retning og var ikke lengre på kollisjonskurs. Padleren så at det kom en seilbåt ut fra båthavna, og da endret RIBen retning fordi den ville kjøre foran seilbåten. Nok en gang var den på vei rett mot kajakkens langside. Padleren løftet armene og begynte å vifte med padleåren og ropte høyt. RIBen fortsetter rett imot, og i 20-25 knop treffer RIBen kajakken.

Skadene
Treffpunktet var 20-30 centimeter foran sittebrønnen, altså omtrent der padleren hadde knær og legger. Båtens kjøl og/eller deler av båtmotoren traff kajakken og laget et dypt hakk i kajakken og skadet begge beina. På høyre fot ble ytterste del av stortåen revet av, og resten av tåen ble amputert på sykehuset. Det ble åpne kutt i leggen og brudd i fotbladet. I venstre legg var det brudd, avrevne muskler og sener.
Padleren lå 11 dager på sykehus. Hun kom hjem i rullestol. Hele sommeren gikk med til å komme seg opp av rullestolen og så gå med krykker. Først etter fem måneder var padleren tilbake på jobb. Amputasjonen av deler av stortåa har gitt balanseproblemer i mer utfordrende situasjoner som for eksempel løping.

RIBen lå i plan
Båten var en 24 fots RIB med en utenbordsmotor på 200 hestekrefter. Føreren på 67 år var erfaren, lokalkjent og båtvant. Han innrømmer at han kjørte på kajakken. Båten lå på ulykkestidspunktet i plan, som medfører at sikten fremover ikke ble blokkert eller hindret. Føreren oppgir at han kjørte RIBen i 20-25 knop, at han så mot seilbåten, men ikke fremover i kjøreretningen der kajakken lå. Om du ikke kan relatere til hastigheten når den er oppgitt i knop, så tilsvarer 20-25 knop en hastighet på 37-46 kilometer i timen. Rettsvesenet i denne saken konkluderte med at om den involverte 24 fots RIBen kjørte i 22.5 knop, så tilsvarer det 110 meter på 10 sekunder under de forholdene det var da påkjørselen skjedde.

Tingretten 
Saken kommer opp i Aust-Agder tingrett. Der beskrives hendelsen at båtføreren hadde i stille vær med god sikt og gode lysforhold kjørt i 20–25 knop med sin 24 fot RIB med 200 hestekrefter i åpent farvann nært byområde og kjørt på en kvinne i kajakk. Båtføreren sa hand ikke ble oppmerksom på kajakken før han kjørte på den, og har ikke kunnet gi noen forklaring på hvorfor han ikke så kajakken. Tingretten betegner hendelsen som «en kort stunds feilfordeling av oppmerksomhet». Både Straffeloven og Småbåtloven brukes i domfellelsen. For påkjørselen av kajakken dømmes mannen på bakgrunn av to lover. I Straffeloven dømmes han for føring av båt uten å være tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende eller varsom, samt at han etter forholdene holdt en for høy hastighet, slik at han ikke ble oppmerksom på en kajakk i vannet som han deretter kolliderte med. I Småbåtloven dømmes mannen for å ha navigert fritidsbåt slik at det oppstod fare for liv, helse, og materielle verdier.

Tingretten: sone 16 dager i fengsel
Mannen blir i tingretten dømt for grov uaktsom navigering av fritidsfartøy og uaktsom betydelig kroppsskade. Straffutmålingen blir 16 dager soning i fengsel (ubetinget) og ett års tap av førerett for båtførerbevispliktig fritidsbåt. Mannen må ta båtførerprøven på nytt etter ett år. Det er ikke noen uenighet om de faktiske sidene av saken, men båtføreren syntes straffen var for streng, og anket saken inn for Lagmannsretten.

Anke til Lagmannsretten
Det som var sentralt i båtførers anke til Lagmannsretten var å finne ut om han skulle anses for å ha «navigert» sin båt, og om det var grunnlag for at han virkelig måtte sone i fengsel. Agder lagmannsrett gjennomgikk saken. De så på Tingrettens konklusjon og de jobbet seg dypere. I domspapirene på www.lovdata.no kan man kan lese at nå trekkes en rekke flere forskrifter og lover inn. I en sak der påkjørselen hadde vitner, der båtføreren har innrømmet at han kjørte på, og der padleren er i stand til å forklare hva som skjedde, blir det så komplekst at Lagmannsretten i sitt arbeid trekker inn Sjøveisreglene, Forskrift om tap av retten til å føre fritidsbåt, Straffeloven, Vegtrafikkloven, Sjøloven, Småbåtloven, og Skipssikkerhetsloven.

Det strides om ordet «navigere»!
Føreren mente at det var for strengt å dømme han etter Småbåtloven slik at han mister retten til å føre båt i et år. Hans forsvarer la frem at for at det skal være snakk om «navigering» må det gjøres noen aktive valg om fartøyets videre kurs. Da føreren på tidspunktet ikke hadde gjort annet enn å kjøre rett frem under påkjørselen av kajakken, så mente forsvareren at dette ikke dette defineres som «navigering»! Lagmannsretten fant det imidlertid helt klart at en slik tolkning av Småbåtlovens paragraf 24 ikke var holdbar. Det kan høres rart ut, men retten brukte både tid og ressurser på å dokumentere og vurdere betydningen av det er å «navigere» en båt!

Veitrafikk trekkes inn: Kajakken var i gangfeltet!
Ulykker med kajakk har som nevnt vært svært lite oppe i det norske rettssystemet og det er ingenting i rettspraksisen som kan brukes til sammenligning med denne kajakkpåkjørselen i Grimstad.
Aktor mente likevel at det er sterke allmennpreventive hensyn som taler for at det burde bli soning av fengselsstraff i denne saken, altså ubetinget fengsel heller enn betinget fengsel. Interessant nok, så er det i Norge lite rettspraksis innenfor hvor strengt man skal dømme uaktsomhet i sjøtrafikkloven.
Under arbeidet i Lagmannsretten anførte aktor at det derfor måtte sees hen til praksis i veitrafikken, og det ble gjort sammenligning av kajakkpåkjørselen med straffenivået ved grovt uaktsom kroppsskade ved veitrafikkulykker. Kajakkpåkjørselen frontes som analog til påkjørsel i gangfeltet.

Lagmannsretten: sone i 30 dager i fengsel
Dermed ble båtfører dømt for «over flere sekunder å ikke ha hatt oppmerksomhet rettet mot gangfeltet» og for å ha «utvist en alvorlig svikt i de krav som må stilles til ham som sjåfør». Aktor la frem at tilsvarende uaktsomhet i bil gir fengselssoning i rundt 30 dager. Båtføreren ble dermed dømt til 30 dagers soning i fengsel. I tillegg ble dommen om å ikke kunne føre båt på et år stående.

20 % fradrag for tilståelsen
Lagmannsretten sier at båtførerens erkjennelse av påkjørselen har hatt liten betydning for oppklaringen og har hatt begrenset betydning for rettssaken. Aktor konkluderte med at siden båtføreren erkjente skyld fra første stund, og at han faktisk betalte padleren erstatning før rettssakene begynte, så har båtførerens erkjennelse hatt personlig betydning for padleren. Dermed bestemmer Lagmannsretten at drøyt 20 prosent fradrag i soningstid for tilståelsen «er passe». Dermed endte mannen på en soning i 24 dager.

Ikke Høyesterett
Straffen økte altså etter anken fra Tingretten til Lagmannsretten. Båtføreren syntes derfor at straffen fortsatt var for streng og vurderte å anke til Høyesterett. Inne på lovdata.no står det imidlertid at k

Betryggende for oss padlere
Det er betryggende for oss som padler at Lagmannsretten poengterer noen viktige forhold. De gir padleren «frifinnelse» på den måten at hun ble uforvarende, og uten at hun på noen måte innvirket til ulykken, truffet av RIBen. Mens Tingretten konkluderte med at saken måtte tillegges særlig tyngde siden sammenstøtet skjedde innaskjærs og få hundre meter fra en småbåthavn, et sted hvor det åpenbart er mulig å møte eksempelvis padlere, så går Lagmannsretten lengre. De konkluderer med at det ikke bare er padlere og «andre sjøfarende» som trenger beskyttelse, men også badende, dyre- og fugleliv, samt at skadepotensialet utvilsomt også omfatter dødsfall. Lagmannsretten legger videre ikke særlig vekt på at ulykken skjedde i nærhet av en båthavn, men uttaler at ulykken skjedde i bynære skjærgårdsområder. Disse er mye brukt av befolkningen og at båtførere må være beredt på å møte på sårbare brukere av sjøområdene, også utenfor hovedsesongen.

Vi slutter av denne saken med å sitere Lagmannsretten:
«I denne saken ble skadepotensialet utløst, sammenstøtet med båten medførte alvorlige følger for fornærmede, og tilfeldigheter gjorde at sammenstøtet ikke ledet til enda mer alvorlige personskader enn de som faktisk oppstod».

Padling har vært i kontakt med padler Ragnhild Solem Midtbø.
Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra www.lovdata.no samt nasjonale og lokale aviser.

Dette er fjerde artikkel i serien «Bli Reddet!», en artikkelserie med litt mer alvorlig innhold enn det man vanligvis leser i sammenheng med padling.
Artikkelserien er sponset av Garmin.

De foregående artiklene i serien kan du klikke deg til her:

Artikkel 1: Det går sjelden galt!
En gjennomgang av dødsulykker i kajakk og kano 1988-2020

Artikkel 2: Flaks at jeg ble reddet: 4 timer i 4 graders sjø!

Artikkel 3: Kajakken min knakk i to!