1885 Views

Ut å vekke sola med de ekte morgenfuglene!

Noen dager har det lille ekstra for en padler, særlig når man kommer seg ut om morgenen. De fineste stundene som er tilpasset en morgenrytme for folk flest finner vi om høsten og tidlig våren. Det er da lyset er magisk for en før-jobben tur eller en tidlig tur lørdag eller søndag. Bli med ut for å vekke sola en høstdag i Oslofjorden.

Juni 01, 2016
Morgenlyset er som en fargepalett.
Skrevet av:

Birgit Haugen

 

Det er kveld og TV meteorologen lover nok en magisk dag. Tankene går noen timer tilbake og sykkelturen til jobben samme dag. Det var en strålende morgen, og fra sykkelsetet hvilte øynene på sjøen jeg tråkket langs. Det var på sjøen jeg burde vært. Det var en enda finere dag for padling enn sykkel.

Jeg kunne ikke dy meg når værmannen senere takket for seg. En e-post til sjefen som meddelte en litt senere start neste dag, forsvant med et tastetrykk. Da det grydde mot dag, trillet jeg kajakken på tralle den drøye kilometeren bort til sandstranda, hvor noen ender nøt stillheten. Vannet var blikkstille, et magisk rødaktig lys falt fra himmelen og ned på vannflaten. Det var vakkert. Det var jeg, kajakken og de ekte morgenfuglene. De neste to timene var bare våre. Vi hadde fjorden for oss selv.

strandhugg

Strandhugg. 

Vingåra skjærer ned i den rødrosa vannflaten, stranden ligger bak oss, skjærgården foran oss og langt der fremme Drøbaksundet. Det er ikke langtur som gjelder i dag, det er å få den fineste morgenstunden. Øyer og holmer har besøk av skarv, ærfugler ligger i vannskorpen, en sel titter opp av vannet før den dukket ned igjen, og det uten en krusning i vannet. Bare en gang stikker selen hodet opp for liksom å si god morgen. Så er det lyset da, som begynner mørkeblått og rødt, snart er det lysere rødt, det gule kommer innimellom. Om ikke lenge vil sola komme, vi skal jo ut å vekke sola, kajakken og jeg.

De første solstrålene bryter igjennom det mørkeblå, en skarv med høyt selvbilde står på staken og holder full oversikt. Jeg tar kameraet opp av pakksekken i cockpiten, fester fuglen, som aner fred og ingen fare, på linsen. Det er definitivt en morgen med lav fart og fravær av intervaller. Treningsøkta må vente. Her gjelder det å nyte magien.

ender i tåka

Morgentåka kommer plutselig.

Et strandhugg på en holme for å ta noen bilder blir unnagjort før jeg husker e-posten til sjefen. Det er bare et par timer jeg har bevilget meg i dag. Vi er på vannet igjen. Plutselig kommer tåka sigende, den møter meg som en vegg. Blikket festes på den kjente holmen, vi holder oss i nærheten og finner veien igjennom det grå. Et par ender flakser ut av tåka mens vi holder stø kurs mot land. Jeg skal på jobb og padler tilbake til hverdagen på land.

Hvilken morgen, hvilken opplevelse man kan få ved å stå opp bare litt tidligere, komme et par timer senere på jobben, få magi utav en tirsdag, og det mens de fleste andre sitter på bussen, i bilkø. De kommer ikke nærmere enn å tenke hvor fin morgen det er akkurat i dag. Det å ta med seg kajakken ut for å vekke sola er lykke. Det er bare å glede seg til nye årstider med morgenlyset vi aldri blir mette av, i hvert fall ikke når vi er så heldige å ha en kajakk.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy