Slalåmpadling – tilbake i skuddet

Å padle slalåm betyr at man padler gjennom porter som er opphengt i en løype med strøm, med enten oppstrømsporter eller nedstrømsporter. Banen er som regel grad tre. En bane har cirka 20 porter, og om man kommer borti en av portene med åre, båt eller kropp får man to sekunders tillegg. Om man totalt bommer på en port er tillegget 50 sekunder, og løpet er så å si ødelagt. Man må padle fra strøm til bakevje og fra bakevje til strøm, og krevende portkombinasjoner blir brukt. Det kreves ytterst god teknikk fra padleren for å kontrollere kajakken nok til å klare alle portene.

Populært innslag

For 15 år siden var slalåmkajakkene over fire og en halv meter lange, mot dagens tre meter. De var vanskeligere å svinge og kontrollere, og teknikkene var også annerledes enn det man ser på i dag. Slalåm var med som olympisk gren i Munchen i 1972, men uteble deretter til Barcelona OL i 1992. Siden da har grenen vært et populært innslag i de prestisjetunge lekene. De to siste OL har faktisk slalåmpadling vært den tredje mest populære tv-sendingen, og den desidert mest populære vannsporten i OL!

Her til lands har Norge sendt utøver til de to VM de siste tre årene. Det spirer og gror sakte, men sikkert i slalåminteressen, selv om det fremdeles er under tjue stykker på landsbasis som aktivt trener grenen. Noregs Padleforbund har ansatt Per Christian Pedersen fra Larvik som landslagstrener, og utviklingsleder av slalåm i Norge. Han var en av de siste aktive internasjonale konkurranseutøverne på 90-tallet fra Norge, og han er en pågangsdriver for å bygge slalåm-Norge.

Mariann Sæther på vei til å bli NM mester 2011. Foto: Odd Resser.

Teknikk

I slalåmpadling er det viktig at man har presise og samstemte padletak. Som regel vil man at fremovertakene skal være vertikale og dermed effektive. Åreplassering blir ekstremt viktig, og fremdriftstaket må perfeksjoneres. Det er viktig å bruke både rygg- og magemuskler for å få nok kraft i fremdriftstaket.

Litt av hemmeligheten for å bli en god slalåmpadler ligger i kunsten å kunne kontrollere hastigheten gjennom løypa. Man må klare både å akselerere og sakne farten på de riktige stedene for å få et effektivt løp. Samtidig er selvsagt selve portteknikkene viktige, og det er her de største forandringene har kommet de siste årene.

Med mindre kajakker har man større manøvrerbarhet, og padleren kan gjøre dristigere svingteknikker enn før. Mange løypebyggere setter nå løyper for å oppmuntre kajakkpadlerne til å ta større sjanser, noe som gjør konkurransen både mer underholdende for tilskuere og mer teknisk utfordrende for utøverne. Om man vil lære mer om de spesifikke slalåmteknikkene er denne siden god å bruke: www.slalomtechnique.co.uk

Øystein Resser fra Kongsberg padlet inn til vinnerplass i NM junior 2011.

For hvem?

Slalåmpadling passer for absolutt alle. Det er en ypperlig måte for de unge å bli introdusert til elvepadling på. I utlandet, spesielt i Frankrike, er det nesten like vanlig å sende barna på slalåmtrening som på fotballtrening. Også for de som kommer fra andre grener av sporten, er slalåm gull verdt. Stadig flere ekstrempadlere ser verdien i en ryddig og effektiv teknikk, og også den eldre garde er med på slalåmbølgen. Siden løypene går i maks grad 3, er det en sikker og trygg måte å øke ferdighetene på, og man blir mye bedre forberedt på å møte mer krevende hvitt vann når båtkontroll og finlesing av strøm er på plass.

De drivende klubbene for slalåmpadling er per i dag Nidelva, Kongsberg, Lillehammer, Sjoa og Voss padleklubber, så ikke nøl med å ta kontakt for å bli med på treninger! I tillegg vil NPF igjen avholde NM i slalåm padling i sommer, hvor absolutt alle er velkomne, og hvor det er kategorier for alle ferdighetsnivåer. Gå til www.padling.no for mer info.