3556 Views

Vill vest

Vi dro til Færøyene langt vest i havet for å padle strie tidevannstrømmer. Det ble et villere eventyr enn vi noen gang drømte om.

Mars 18, 2011
Skrevet av:

Gjesteforfatter

Trubaduren spiller opp igjen. Jeg blir dratt inn i en ringdans med mennesker jeg nettopp har møtt, på en bitteliten øy midt ute i Norskehavet. En øy som i geologisk forstand er av temmelig ny dato, bestående av basalt – en mørk tett og hard bergart, men som likevel kan by på dype lag av kultur og en fascinerende historie. I det fjerne kan jeg se lundefugler og havsuler fly i soloppgangen. Jeg har såre muskler etter en lang dag på sjøen. Jeg kjenner ettersmaken av Vodka og Jollycola i kjeften, og det begynner å gå rundt for meg. Hvor er jeg? Hvordan startet egentlig alt dette?

 

 

Tone, Eivind og Tor Einar.

 

DET FINE MED å starte ferien med en lang fergetur, er at du får anledning til å kaste alle heminger over bord. Reisemålet vårt var Færøyene. Drømmen om grotter og strøm som kunne måle 12 knop hadde vært der en stund, og når mine venner Tor Einar Tveit og Tone Kristiansen, begge med god padleerfaring, var klare for tur, var jeg ikke sen om å ringe Smyril Line. Under dekk på MF Norrøna fra Bergen til Thorshavn stod en bil med kajakker på taket, på øverste dekk spilte Bjøro Håland opp til konsert. Det var høy stemning i baren og linedance på det glitrende dansegulvet. Perfekt kontrast til resten av fergeturen, som stort sett gikk med til avslapning. Ganske friske atlanterhavsdønninger gjorde det de kunne for å vugge oss i søvn.

 

Lokale råd

Vel fremme i Torshavn rakk vi butikkene før stengetid og fikk handlet kart, strømkart, bøker og andre ting vi trengte til reisen. Etter å ha hamstret mat, slo vi oss til på Yviri vid Strond – den nærmeste campingplassen. Så dro vi inn til Thorshavn og spiste på stedets eneste og mest funky hotellbrasseri. Kvelden ble avsluttet med god konjakk og lokal øl ute på klippene. Her kom vi i kontakt med en kar som så at vi var padlere. Han var veldig opptatt av å fortelle oss hvor farlig strømmene var. Han hadde mistet noen venner på havet, og fortalte oss om lumske strømforhold.

 

Dagen etter fikk vi nyansert bildet litt ved å prate med campingplasseieren. Han gav oss telefonnummeret til Jacob Jacobsen, en av flere kajakkentusiaster på Færøyene.

Jacob viste seg å være en bra kar, og introduserte oss for Jan Erik Kristiansen – en av ganske få nordmenn som flyktet fra Norge under den kalde krigen på grunn av NATO-alliansens opprustning. Han fant senere ut at det var like ille på Færøyene, og kaller seg verken færøying eller nordmann. Over en hyggelig middag fikk vi grundig forklaring på strømmer, hvordan vi skulle lese strømkart og hva de ulike tidene stod for. Vår erfaring fra strømmene i Wales skulle vise seg å være uvurderlig i kombinasjon med lokal informasjon.

 

 

Tindholmer fra Bôr. Foto: Tone Kristiansen.

 

TIDEN VAR KOMMET for å prøve kajakkene i Færøysk farvatn for første gang. Vi startet fra havna i Thorshavn – og trente på rulle, redning og forsering av bølger og skjær. Vi fikk testet årer og annet utstyr, og gjennomgikk situasjoner vi kunne komme opp i og hva som skulle gjøres i slike situasjoner. Med dryppende vått kajakktøy valgte vi å innkvartere oss på Blådyp herberg i sentrum av Thorshavn, hvor vi sov søtt i gode senger og forberedte oss til å endelig begynne det store eventyret.

 

Gjennom Tindholmur

På morgenkvisten dro vi avgårde. Vi kjørte til det vesle stedet Gåsadalur, som inntil 2006 var helt isolert og kun fikk sporadiske besøk av postmannen (som gikk over fjellet) og helikopter. Etter at tunnellen ble åpnet i 2006 er dette utrolige stedet blitt mer tilgjengelig. Her stuper en foss ut i havet, og en laaang trapp leder ned til vannkanten.

Vårt startsted var imidlertid i Bør – en liten landsby med litt trykkende stemning. Det vekket oppsikt at vi pakket kajakkene våre – og vi fikk beskjed om at det kostet 100 kroner per person å gå i land på Tindholmur, klippen som imponerte oss mest på turen, og at camping var helt uaktuelt. En hyggelig kar hjalp oss med ferskvann og litt tørket fisk, og hevet stemningen i leiren. Vi bestemte oss for å padle uansett.

 

FØRSTE OPPTUR var et faktum da vi hadde forsert første kraftige strøm og padlet gjennom hullet ved Tindholmur. Dette hadde jeg drømt om siden Nigel Foster viste meg film og bilder fra området, og fortalde om to mislykkede forsøk på det vi nettopp klarte. Riktignok med perfekte forhold! Vi gliste stort, men følte oss små blant alle disse kreftene. På baksiden av Tindholmur møtte vi en sterk strøm som lagde bølger i sundet der vannet presset seg mellom denne og Gåsholmur.

 

 

Gåsadalur. Foto: Eivind Nordeide.

 

– Skal vi fortsette?

 

Spørsmålet var høyst betimelig, og vi valgte å ta en pause for å se an forholdene. Vi brøt reglene og betalte ikke for tissepause på Tindholmur, men vi konstaterte at strømmen etterhvert ble svakere og ville komme oss avsted så raskt det var mulig. Mykenes var nå innhyllet i tåke, og viste seg fra sin vakreste side. Ute i sundet padlet vi gjennom store dønninger. Vi mistet synet av hverandre for hver bølgedal. Det var mye aktivitet i vannet, men ingen sterk strøm – en grunne midt på strekket lagde store bølger – det var ikke vanskelig å forestille seg at dette ville bli enormt under full strøm.

 

Hvilken naturopplevelse

Da vi nådde enden av Mykenes padlet vi langs enorme klippeveger som strakk seg til himmels med lagvis av grønne hyller, hvite fulgereder og store grotter. Hvilken naturopplevelse!  Fuglene, tusenvis av lundefugler, havhest, lomvi, storjo og måker, laget et lurveleven uten sidestykke. Rundt oss poppet det opp seler av vannet, nysgjerrige og litt redde. Lundefuglene ble et festlig innslag der de skvatt opp av vannet, oppdaget kajakken, ble vettskremt og ga alt i sine klønete forsøk på å ta til vingene så raskt som mulig. De nærmest løper bølgetoppene med sine små orange føtter, og sitt store hode, baksende med alt for små vinger. Latteren satt løst samtidig som man følte en viss medfølelse på at de ikke var verdens beste flygere.

 

Det var få steder å gå i land langs klippene, så en litt sen lunsj ble inntatt flytende som en flåte bak enorme klipper – enkelte klipper som man tenkte til og med kunne klatre. Varmt vann var kokt opp – skje og tørr mat lagt tilegnelig i day-hatchen. Mens vi inntok dette festmåltid kom en ”speedbåt” (faktisk eneste hurtiggående båt observert under hele turen) farende mot oss.

 

 

 

Mykines. Foto: Tone Kristiansen.

 

De tre ombord ombord var svært overrasket og nysgjerrige på hva tre kajakker gjorde her ute. De hadde øl i handa og var i fint humør – skulle bare ha en liten sightseeing rundt øya for noen festgjester. Det var bryllup på Myknes denne helgen og vi var hjertlig velkommen til å delta. Det var bare fire kilometer til Mykneshavna.

 

Bryllup på eventyrøy

STEMNINGEN VAR GOD da vi padlet det siste stykket. Bryllup, her ute på eventyrøya! Vi hadde lette padletak og stor fart mot det vi mente var havna. Ingen hadde tenkt på hva som kom til å møte oss.

 

Rundt hjørnet strakte klippene seg skrått oppover – de gav ingen indikasjon på hvor havna egentlig kunne ligge. Her var definitivt ingen strand å dra opp båtene på. Plustelig så vi en trapp til himmels. I vern av en naturlig molo, førte en vinsj 50 meter opp på klippene der båthavnen var plassert! Store bølger gjorde avslutningen av turen mer teknisk enn vi hadde ønsket oss. Men det gikk bra, det også. Vi løftet kajakkene opp på avsatsene, tok av padletøy og strakk på beina. En glad og fornøyd Tor Einar smilte lurt og dro frem whiskyflaska – den første turen med enorme opplevelser skulle skåles inn.

 

Den vesle bygda var et utrolig syn, små hus klynget sammen tett i tett, med små gater og ingen tegn til biltrafikk. Et stort skilt møtte oss – ”velkommen til bryllup!” Hele bygda var i feststemning. Vi tuslet rundt – hilste høflig på folk vi traff – gikk på leting etter en campingplass. Til slutt traff vi to herrer som viste oss plassen hvor telt kunne plasseres. Det var midt i storbondens bakgård, selveste Kristianshùs.

 

Bryllup hos storbonden

NOK EN GANG var vi heldige med bekjenskapet. Storbonden Espen var en staselig kar, gjestfri og raus. Han plasserte iskaldt heimabrygg i nevene våre og fortalte om hvem som giftet seg – det var en stor begivenhet, det hadde gått 15 år siden sist det ble arrangert bryllup på øya. Giftemålet var mellom lærerinna til storbondens sønn og en av færøyenes artister. Og hvilken kveld det ble!

Her ble det innføring i tradisjonelle danser, whiskysmaking og utveksling av stadig drøyere historier. Da det ble servert Vodka og Jollycola utpå kvelden, ble det et bedre alternativ å danse – selv om trubaduren var en lokalpolitiker som spilte meget dårlig gitar. Festen varte langt og lenge – telt var ikkje satt opp og faren for å sove ute var stor. Storbonden var storsinnet og inviterte oss til å overnatte i det staslige huset. Vi følte vi følte oss veldig priviligert der vi krøp inn i soveposen – høyt oppunder taket med store himmelvinduer omkranset av gresstuster som svaiet i vinden og en grå himmel som tak. Og når tre kajakkpadlere endelig havnet i drømmeland fortsatte festen utenfor.  De var smidd i en annen smie enn oss, i hvert fall når det kommer til festing.

 

 

Grotte ved Mykines. Foto: Einvind Nordeide.

 

DA VI VÅKNET ble vi invitert på fugletitting ute ved fyret. Og hvilket liv! Det kokte av lundefugl, havsuler og andre fuglearter. Her så vi virkelig hvor spektakulært dette stedet er. De enorme slettene som skrår seg opp fra klipper som strekker seg titalls meter opp fra havet – skrått opp mot høyseste klipper på ene siden gir til dels skjul for vind og er et perfekt tilhold villsauene som bebor færøyene.

 

Surfing i tidevannsstrøm

Ytterst ved fyret var det høye klipper med skjær og mindre holmer rett under. Her kunne man se uforstyrret på seler som lekte i bølgene og de enorme mengdene av fugl som bebodde de høyseste klippene. Vi møtte en japansk fugletitter som brukte flere uker her ute for å se og ta bilde og studere fuglelivet..

 

Vi satte opp telt, og med lette kajakker så satte to av teamet seg på vannet og padlet ut til de ytterste klippene. Det var en utrolig opplevelse å padle med så mye liv rundt seg, ikke minst i så ekstreme omgivelser. Vi avsluttet dagen med surfing i tidevannsstrøm før en smal korridor ble entret der brua gikk over og forente den ytterste øya med hoved øya.

Dag to av bryllupsfesten kunne starte.

 

De to islendingene Steinar og Iris hadde nå kommet til øya med siste båt. De ble oppdatert på gårsdagens begivenhet og invitert videre til å delta på dag to av festen.

Dagens tema ble bålbrenning og tradisjonell mat. Alt skulle testes. Grindehvalspekk, hvalkjøtt, tørrfisk og poteter ble fortært med vekslende glede utover natten.

 

ETTER EN NY FJELLTUR dagen etter, denne gangen til de flotte utsiktspunktene øst på øya, der vi kunne studere strømmene, startet vi forberedelsene til hjemturen. Vinden var østlig, storbonden kom ned for å hjelpe og uttrykte litt bekymring for forholdene.

 

– Bølgene blir alltid store på denne siden når det er østlig vind, fortalte han.

 

Krevende sjøsetting

Forholdene gjorde det krevende å sjøsette. I den lille havna pumpet vannet inn og ut i jevnt tempo med ca hvert femte minutt. Her var timing var essensielt! Den første kajakken ble satt ut ved rampa, med sliding entry. Det gikk nesten litt galt men rask som en katt ble et lavt støttetak plassert perfekt for å rette opp båten. De neste to ble satt ut litt lenger borte og ferden var i gang for hjemturen. Etter noen dager på land føltes den første halvtimen litt vinglete, men etterhvert var vi tilbake i riktig modus og vi tilbakela raskt distanse.

 

Tone hadde fått sin plass i gruppa – ikke en utnevnt plass men den hun følte seg mest komfortabel med – i midten, med Eivind foran og Tor Einar bak i tilfelle det skulle skje noe.

 

Kryssingen var en av de tingene som bekymret henne mest – vårt jomfrulige møte med strømmen som pumpet inn bølger to dager før på Tindholmur satt som ett litt skremmende minne enda. Vi visste lite om hva som ville møte oss nå. Ifølge kart og strømforhold hadde vi passe tid til å forsere strømmen og da i riktig retning slik at det skulle være en enkel ferjing over med strøm som motor.

 

 

Tor Einar finner pause under klippene. Foto: Tone Kristiansen.

 

PÅ TUPPEN AV Mykines stoppet vi for å se an hva strømmen gjorde og hvor stor den var. Vi avgjorde at dette skulle gå bra, men hvis det var noe anntydning til forandring så ville det bli en rask retrett tilbake der vi kom fra. Tone satte snuta på sin signalrøde båt i riktig retning. Som elvepadler skled hun fort inn i rytmen og vi la båtene med høyt siktepunkt på fastlandet. Etter 20 min padling mistet vi plutselig høyde, Tindholmer forsvant øst av fastlandet.

 

Retrett eneste mulighet

Retrett ble plutselig eneste mulighet. Og det måtte skje raskt! Kajakkene sikter tilbake mot stedet vi kom fra, vi økte frekvensen på padletakene. Vi skjønte alle at situasjonen raskt kunne komme ut av kontroll. Spørsmålene raste gjennom hodet: Hvor lenge kan en holde dette tempoet, hva er alternativene, hva skjer hvis vi ikke klarer det? 

 

– Vi må padle hardere! Dette går for sakte! Vi mister for mye høyde! Vannet pumper fortere og fortere forbi land. Vi hadde ikke lagt merke til det før, når startet det?  Vi kjenner alle at det brenner i skulderne.

 

– Der! Inn bak den øya!

 

En liten øy ligger som en sokkel foran klippene. En perfekt nødhavn. Den har to innganger. Vi tar sikte på den første, men skjønner at det er sjanseløst. Vi gir alt. Tor Einar er helt knust, og Eivind kaster en taueline bort til ham for å gi ham litt ekstra padlekraft. Tone ser den andre inngangen forsvinne. 

 

– Jeg har ikke sjangs!  Det går ikke!

 

Nå er neste, og siste mulighet å bruke bakevjen bak hele øya, og la motstrømmen føre oss i sikkerhet opp mot land. I kjent elvetraverseringsstil klarer alle å surfe seg bort til strømskillet og inn i sikkerhet. Vi kan puste lettet ut! Dette var som Otta i stor vårflom – på havet!

 

Ventet på riktig timing

I EN LITEN VIK som gjemte seg under de enorme klippene bak fjellet ventet vi ut strømmen mens vi satt fascinert og så de store bølgene. Ved avtagende strøm ble bølgene større og større – de pumpet inn på land der vi skulle ut igjen i vannet. Da vi igjen kastet oss i sjøen ble det med et minne for livet – med timing og erfaring kan alt forseres.. og igjen satte vi oss i båten med retning for Bør. Denne gangen gikk alt bra og strømmen var svak men tilstede og dyttet oss i riktig retning.

 

MØTET MED BÖR ble mer hjertelig enn avskjeden to dager tidligere. Tørre klær var som fløte for en våt og sliten kropp – bilen ble pakket og vi priste oss lykkelige at vi nådde frem før motvinden ble for stor. Vi kjørte til nærmeste herberg og ankom i skumringen. Regn og vind pisket rundt ørene i det vi gikk inn i en mørk varm bygning og fant kjøkkenet. Et godt tegn på at bare 500 innbrudd og tyverier blir begått på færøyene i løpet av ett år var skålen med penger på benken og et kjøleskap fylt med mat og øl.

 

Et teppe bredte seg over kroppen og vi kunne igjen le og smile over dagens opplevelse og føle ydmyket over kreftene havet her i disse farvann hadde gitt oss.. som en stor elv i vårflom pumper den enorme krefter i store mengder i et åpent farvann hvor konsekvenser av små feil kan eskalere fra små til enormt store om man ikke passer på.

 

GROTTER, FANTASTISK natur og vennlige folk vil nok prege våre minner fra denne turen. I to uker padlet vi til øyer og personer som vi fikk tips om eller møtte underveis. Hele tiden opplevde vi utfordrende forhold og fikk testet våre padlekunskaper samtidig som Færøyene stadig tok pusten fra oss med en eventyrlig geologi og natur. Det er en tur krever litt erfaring, men en kan legge opp padleetapper som passer sitt nivå, lokale padlere er mer enn glade for utlandsk besøk og viser gjerne fram sine favorittsteder.

 

 

 

 

FAKTABOKS:

Færøyene har 50 000 innbygere fordelt på 18 vulkanske øyer, fiskeriet er primærnæring, og ligger under Danmark. Informasjon finner en på www.visit-faroeislands.com

Man kommer til Færøyene med Smyril Line – www.smyril-line.no  eller fly.

Padlingen på Færøyene forutsetter at en kan lese strømkart og har erfaring fra slik padling. Steder som Anglesey i Wales har mange gode senter med slike kurs.

Strømkart og tidevannsinformasjon får man på Turistinformasjonen/bokhandelen i gågata i Torshavn. Her får man og god hjelp til å planlegge dagene. Tidevanninformasjon står hver dag i lokalaviser i tillegg til værmeldinger. Dette kan en og finne på nettsider. 

Mer informasjon kan en få ved å sende epost til Njord AS office@njord.as

 

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy