Jakt fra kajakk

Den frie jakten på hav og fjord er en allemannsrett, og båten fører deg til utallige holmer, viker og skjær som ofte er vanskelig tilgjengelige. Selv om utbyttet blir magert, blir det i alle fall en fin og spennende padletur med muligheter rund hvert eneste nes.

Jakt med hagle er det enkleste, og denne formen er både spennende og dynamisk. Det finnes to taktikker: reaksjonsskudd eller et planlagt skudd. Ved et reaksjonsskudd padler man tett langs land og bruker kystlinjen som dekning. Padle lydløst og beveg deg mest mulig usynlig for endenes skarpe øyne. Målet er å overraske ender som er ut etter mat eller som har slått seg til ro for kvelden lune viker. Så snart du runder et nes vil endene få øye på lette med raske vingeslag.

Våpenvugge

For å kunne reagere rask er det smart å legge haglen på forskipet, helst i en spesialtilpasset våpenvugge eller i et stativ. Et slikt stativ lar seg enkelt lage av en plate kryssfiner og fire støtter. Støttenes høyde, plassering og avstand er slik at haglen klemmes litt fast og tåler bølger, men samtidig er lett til å ta opp. Et belte med ”snapsikring” gjør monteringen komplett. ”Buklen” skal være så stor at den er lett å åpne med en hånd, selv med hansker. Stativet legges under strikkene på fordekket. Bruk et tre millimeter flettet nylontau som sikkerhetsline. Knyt tauet stramt fra båt til stativ, også fra stativ til hagle. Rull halvannen meter tau sammen under strikken, slik at våpenet kan tas opp og tauet slipper ut. Merk at den bakerste støtten må være såpass bred at den ikke kan skli gjennom avtrekker- og avtrekkerbøyle og utløse et skudd….

Riktig ammunisjon er viktig.

De fleste ender er ’hard targets’. Spesielt sent på høsten har de utviklet ekstra fjærdekk, slik at maksimum avstand for et skudd av and i luften er cirka 20 meter. I oppstigningsfasen lavt over vannet på sjø er maksimum avstand rund 30 meter. På grunn av det lave standpunkt og nesten horisontal skuddsvinkel vil haglene sprette over vannet og gi ekstra rekkevidde. Sikt litt over målet for å utnytte denne effekten maksimalt.

Smyg deg innpå

Ser du en fugl eller flokk på lang avstand må du forsøke å smyge deg i deg inn på sikker skuddavstand. Forsøk å nærme deg under dekning av land eller holmer. Ser du en flokk på åpent vann, og padler med direkte kurs mot målet, er det sannsynlig at endene går på vingene ganske tidlig. Ta derfor en kurs mot flokken på cirka 30 grader fra baugen og padle rolig videre. Flokken vil gå i motsatt retning og forsøke å styre situasjonen slik at begge partene passerer hverandre raskest mulig. Når du kommer til det punktet hvor du begynner å fjerne deg, snur du imot slik at du får flokken over andre baugen. Padle rolig og gi flokken tid til å snu i motsatt retning. Fortsett dette spillet og nærm deg flokken på sik-sak kurser. Jo saktere du padler desto bedre. Endene vil på en måte bli vant til din tilstedeværelse. Studer området og sørg for at du har sikker bakgrunn for et skudd.

Det skal helst være flatt vann om du vil jakte fra en frittliggende kajakk.

For å kunne jakte effektiv om høsten må du forberede deg om sommeren. Det gjelder å trene med hagle på sjø og bli kjent med ditt jaktterreng. Planlegg sommerens padleturer i områder hvor du kan tenke deg å jakte om høsten. Studer kartet for lune viker i nærheten av åpen vann.

Bruk kikkert

Været er en viktig faktor. Ved storm og sent på høsten når lystbåttrafikken minker kommer fuglene tettere in mot land. Bruk kikkert og lær deg å identifisere artene både på sjø og i flukt. Øv med hagle. Prøveskytning er tillatt hele året på sjø, også utenom jaktsesongen. Velg ditt øvelsesområde med omhu og sunn fornuft. Selv om øvelsesskyting er tillatt skal de ikke være til sjenanse for båt og hyttefolk. Padlere med hagle i baugen er ikke noe vanlig syn, og folk kan lett føle seg provosert eller truet.

Begynn skytetrening med et par skudd i det store blå på tvers av båten for å bli vant med våpenets rekyl og krenge effekten på kajakken din. Selv om du sitter er ikke skyting enkelt, fordi alt beveger seg. Kajakken sklir framover og gynger fra side til side. Husk at ender er raske flygere! Fortsett øvelser med avstandbedømming. Sag for eksempel til en kryssfinersilhuett i naturlig størrelse, og la den flyte på en treklosse på kjent avstand.

Kan bruke rifle

Jakt på sjøfugl kan også foregå med rifle, da helst i kombinasjon med en (gammel) polyetylenkajakk. Våpenet oppbevartes i en vanntett pose i cockpiten mens du speider etter fugl. En liten kikkert rund halsen kan hjelpe til med identifikasjon. Finner du fugl settes båten på land, og en ”tofot” på fordekket gir et stabilt utgangspunkt for et presisjons skudd på opp til 100 meters avstand. Å klargjøre våpenet og legge det i stilling tar mindre enn 15 sekunder. Bruk et robust våpen av mindre kaliber rifle og med høyhastighetsammunisjon. En linsebeskytter er en god investering. Helmantel 223 ammunisjon slår ut fuglen selv om den blir truffet i vingen.

Et stativ som dette er en fordel å ha om du vil ha riflen lett tilgjengelig på fordekket.

For jakt med rifle kreves det en del planlegging av selve skuddet. En typisk avstand for å oppdage fugl på vannet er cirka 150 meter, mens skuddet tas på 50 til 70 meter. Du må finne et brukbart sted å sette båten i land og ha sikker bakgrunn for et skudd. Sikkerhetsavstand for kaliber 223 er opptil fire kilometer, og skuddet kan endre retning med 90 graders om det treffer bølgetopper. Hvis fuglen sitter på et skjær kan en relativ flat bakke være en farlig grunn til avvik av kule i en uønsket retning.

Forberedes på skytebane

Jakt med rifle må forberedes på skytebane. Våpenet skal være siktet nøye inn, og det kreves gode skytekunnskaper. Skyt i sittende posisjon, som er mest mulig tilnærmet situasjonen i en kajakk. Bruk av en automatvest i stedet for en vanlig padlevest gir best mulig tilpasning av våpen til skulder.     

Saltvann og fine våpen går dårlig sammen. Det er derfor fristende å bruke en gammel hagle du kanskje har liggende, eller kjøpe en billig brukt. Husk at de fleste gamle hagler er konstruert for blyghagl, noe som gir lavere trykk i løpet enn stålhagl. Blyghagl er forbud på grunn av miljøet, og bruk av stålhagl i gamle våpen kan gi sikkerhetsproblemer. Du kan trygt kjøpe en brukt hagle via børsemaker som er trykktestet.

Demonter og skyll haglen med fersk vann rett etter bruk. Deretter er det viktig å tørke og olje alle mekanismer. Du får kjøpt et billig enkelskuddsvåpen fra 1.200 kroner. Bruk en vanntett plastikkboks (matboks) for oppbevaring av skudd og patroner. Husk å ta med kniv og poser for sløying og oppbevaring av vilt.

Trygg håndtering 

Ved jakt fra kajakk kommer to verdener med hver sine sikkerhetsregler sammen, nemlig våpen og havpadling. Trygg håndtering på dekk begynner med trygg handtering av våpen på land under vanlige omstendighetene. Kom deg ut og blir kjent med våpenet. Øv på land, sittende i båten, med lade drill og klikkpatroner. Fortsett på havet i regnvær, bølger osv. Til slutt bør du få det til med øynene lukket.

Middagen er sikret.

Våpen og sikkerhet virker som en enkel sak. Men husk at ikke noe er enkelt når du kommer tilbake etter en lang padletur. Musklene er stive og vonde, du er trøtt, våt og kald, kajakken skal på taket og du lengter etter en varm dusj og mat. Hodet og hjernen er trøtt av langvarig konsentrasjon og bedømmelsen svikter. I en slik situasjon kan det lett oppstå farlige situasjoner når det gjelder våpenhåndteringen.

Vær hele tiden observant på andre sjøfarende. Du sitter lavt i båten og øynene dine har derfor begrenset rekkevidde. Andre padlere er heller ikke så høyt over vannflåten. Tro aldri at du er alene. Hvis du kan finne frem til en stille og praktfull vik, hvorfor kan ikke andre fridykkere, jegere eller friluftsfolk gjør det samme?   

Hvordan blir man jeger?

Jakt har lange tradisjoner i Norge, og for mange er jakten en viktig del av friluftslivet. I 2006/07 var det 137.000 registrerte personer her i landet som jaktet, en nedgang på tre prosent fra året før. Nedgangen skyldes hovedsakelig at færre har jaktet småvilt.

Fokus har endret seg i moderne tid fra det å skaffe nødvendig mat for å overleve til en sport med intense naturopplevelse. I tillegg bidrar jakt på ikke matdyr, på skadedyr og fremmede arter, som mink, kråke, og noen måkearter, til å opprettholde et biologisk mangfold. På grunn av menneskenes forurensing finner slike åtseletere mat i årstiden hvor sult vanligvis reduserer bestanden. Reir og unger av andre dyrearter blir ofte plyndret.

Jakt og fangst fordrer kunnskap om håndtering av skytevåpen og om de jaktbare artene, i tillegg til kunnskap om lover og regler. Alle nye jegere må derfor ta Jegerprøven. Når man har gjennomført og bestått jegerprøven blir man registrert i Jegerregisteret, noe som gir rett til å utøve selvstendig småviltjakt og fangst dersom man er fylt 16 år, og selvstendig storviltjakt dersom man har fylt 18 år. Dersom man ikke er myndig (18 år), må man i tillegg ha tillatelse fra foreldre eller andre foresatte.

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en skriftlig eksamen. Det obligatoriske kurset er på 30 timer og kan avlegges fra den dagen man har fylt 14 år. Deler av jegerprøven kan avlegges via nettbasert læring. Lokale studieorganisasjoner tilbyr kurset gjennom studiekatalogene sine, eller de kan annonsere kurs i aviser og tidsskrift. Kommunene og lokale jeger- og fiskerlag kan også gi svar på spørsmål om jegerprøven. Vanligvis starter jegerprøvene perioden mars- april.

Den som skal drive jakte eller fangst i Norge må ha gyldig jegeravgiftsskort. Avgiften gjelder for hele landet og for jaktåret regnet fra og med 1. april til og med 31. mars. Jegeravgiftskortet kan også brukes til å dokumentere at man er registrert jeger ved søknad om erverv av våpen hos politiet og i butikken ved kjøp av ammunisjon.

Bestått jegerprøve gir mulighet til å søke våpen tillatelse. Så snart du har bestemt deg for våpen kan du søke om våpentillatelse. Skjema om erverv av våpen skaffes i butikken og hos politiet. Tillatelse søkes hos politiet og koster cirka kr 800 i avgift. Behandlingen av søknad tar cirka fire uker. Med våpentillatelse i hånden kan man kjøpe våpen i butikken.

På elv og innsjø går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som hans eiendomsrett. Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grensen og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke ligger noe eiendom som kobbeveide, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge.