Oppskriften på en vellykket ekspedisjon: – Felles mål, samstemte turkamerater, forberedelser, forberedelser og forberedelser

For mange padleentusiaster står en krevende villmarkstur ofte høyt på ønskelista. Alaska og Canada kan lyde forlokkende. Men også Skandinavia by på flotte villmarksutfordringer! Uansett hvor turen går krever en padleekspedisjon planlegging, forberedelse og trening. Like viktig er det at alle deltakerne er enige om turens hensikt og mål.

I denne artikkelen vil jeg lose dere gjennom typiske forberedelser. Sammen skal vi både planlegginge og gjennomføre en lang padletur, ja gjerne en hel ekspedisjon som strekker seg over flere uker i ukjent farvann, kanskje på et ukjent kontinent. Slike turer krever helt annen planlegging og annet utstyr enn det du tar med deg på en helgetur eller en kortere utflukt i hjemlige trakter, hvor det er lett å få hjelp om noe inntreffer. Mye av det jeg her skriver kan kanskje virke litt dramatisk, men etter cirka 40 turer og ekspedisjoner i kano i Arktisk Canada og Alaska, vet jeg hvor viktig det er å detaljplanlegge og trene for at ikke noe skal gå galt eller svikte underveis.

Hvor langt skal jeg padle?

Om en tur blir vellykket avhenger ikke alltid av avstanden og hvor lenge du er borte. I mange tilfeller er turens lengde avhengig av mulighetene for avslutning og retur, dine ferdigheter og ambisjoner eller rett og slett hvor elva eller vassdraget slutter.

På lange ekspedisjoner, hvor du er avhengig av å bli hentet med fly, må dette selvsagt vurderes og avtales med piloten eller flyselskapet. For å unngå misforståelser lar jeg alltid flygeren merke sted og tid på kartet og signere. Dette gjør jeg for å unngå misforståelser med tanke på pris, sted og tid. Husk at slike flygninger nesten alltid må betales på forhånd, og det lønner seg å sjekke hva slags betaling flygeren eller selskapet aksepterer.

EtapperPå en langtur eller ekspedisjon deler jeg turen opp i dagsetapper på cirka 30 km. Om det er vanskelige strekninger og lange bæringer blir etappene ofte kortere. Dette må medregnes og utjevnes i det totale opplegget.

I tillegg må det alltid legges inn reservedager. Du kan få landligge i sterkt vindvær eller uvær, bli syk, skadd eller forsinket av annen grunn. Da er det greit å ha litt å «gå på».

På langturer er det fornuftig å avtale alternative pickup-steder, om dere av en eller annen grunn ikke kommer til turens planlagte endepunkt.

Om turen går raskere enn forventet, kan du ta kortere etapper og legge inn liggedøgn mot slutten. Å vente på et fly eller annen befordring hjemover er slitsomt for sinn og humør. God planlegging både før og under turen er derfor viktig.

Alle ekspedisjoner bør ha en leder som tar vanskelige avgjørelser om konfliktsituasjoner oppstår.

Øystein Køhn

Viktige spørsmål

En skikkelig villmarkstur avhenger ikke bare av en spennende elv eller et vassdrag. På kartet kan vannet se uskyldig ut og det kan være lett å overse alvorlige hindringer i terrenget. En meget grundig forberedelse er derfor avgjørende om du skal få et optimalt utbytte av en krevende utflukt. Her er noen spørsmål du innledningsvis bør stille deg selv og dine medpadlere før du bestemmer deg for hva slags tur du vil gjennomføre:

• Hvor lang skal turen være, hvor lenge skal den vare og hva skal den koste, alt inkludert?
• Hva vet jeg om padleruta jeg planlegger? Finnes det opplysninger og beskrivelser på nett eller i bokform? Kjenner jeg noen som har padlet den før?
• Hva har jeg av brukbart utstyr, og hva må jeg kjøpe nytt? Husk at en lang tur i vanskelig farvann setter store krav til utstyret.
• Hvordan er min og mine medpadleres fysikk? Hva tåler vi av vedvarende påkjenninger og slit?
• Hvordan er padleferdighetene under vanskelige forhold som stryk og i vindvær?
• Har alle tilstrekkelige padleferdigheter, fysisk trening og nok erfaring med friluftsliv til å gjennomføre den planlagte turen?
• Hva orker vi om turen har lange bæringer?
• Har vi godt kartmateriale i forsvarlig målestokk, og er jeg i stand til å forstå kartet og lese terrenget ut fra dette?
• Er det behov for spesialutstyr som nødpeilesender, GPS, satellitt-telefon eller radio?
• Må det tas spesielle hensyn til noen av deltakerne på grunn av fysikk, handicap, medisinbruk eller annet?

Kanoen

Jeg tar utgangspunkt i at det skal padles kano. Den glir tregere i vannet enn en kajakk, men padles oftest av to personer og har betydelig større bagasjeplass. På hjemlige trakter er er det ofte mulig å starte og avslutte på samme punkt. Verre er det om du skal på langtur og ekspedisjon i fjerne farvann, eksempelvis Canada og Alaska. Da har du færre alternativ:

• Du kan kjøpe, låne eller leie kano på stedet hvor du starter. Det vil som regel bli dyrt, for om du kjøper en kano i f.eks. Alaska, vil det koste en formue å få den med hjem. Du kan selvsagt velge å selge den etter turen, men det er ikke lett om du ikke har kjente som kan ordne dette for deg.
• Du kan leie kano, men også dette har sine ulemper. Du vet aldri hva slags utstyr du får, det er som regel restriksjoner på bruk, og vanligvis må den fraktes tilbake til utgangspunktet. Både leie og frakt er dessuten kostbart. Vær også oppmerksom på at mange lokale småflyselskap (bush-piloter) ikke lenger vil fly med kanoer på flottørene, noe som var vanlig tidligere.
• Om du har venner eller andre forbindelser kan du kanskje være så heldig å få låne kano og utstyr. Husk at også denne skal tilbake til utgangspunktet etter endt tur.
• Du kan ta med din egen kano. Da er valget enkelt, for det må bli en sammenleggbar Allykano. Den pakkes sammen i en solid sekk som vil veie litt over 20 kilo. På alle mine turer og ekspedisjoner i Alaska og Canada har jeg benyttet Allykano med hell.
• Husk at du også må ha vester og årer som passer deg. Om du leier en komplett padleutrustning er ikke utstyret alltid av topp kvalitet eller riktig stø Glem heller ikke en reserveåre som skal være festet i kanoen, slik at den ikke forsvinner ved et evt. velt.

Jeg hvor viktig det er å detaljplanlegge og trene for at ikke noe skal gå galt eller svikte underveis.

Øystein Køhn

Din personlige kano

Selv foretrekker jeg Allykanoen. Dette valget er jeg ikke alene om, og det av god grunn. Kanoen har et tradisjonelt stivt skrog, men også mange andre fordeler.

1. Lav vekt og lite volum sammenpakket.
2. Den er lett og rask å montere etter litt trening. Øv på monteringen før avreise.
3. Den er enkel å frakte og lett å bæ
4. Den tåler store påkjenninger og sammenstøt med bunn og stein uten skarpe kanter.
5. Det leveres tilpasset spraycover (kapell), skjørt og annet ekstrautstyr.
6. Den er lett å reparere, og det leveres fine rep-set og erstatningsdeler.

Sikring av bagasje

Det er lett å si «jeg velter ikke», men det kan skje den beste. Om, hvis eller la oss heller si når,  det skjer, da er det viktig at all bagasje er festet i kanoen. Et godt tips er å trekke såkalte lasteremmer – også kalt kanoremmer, i kryss under spantene og legge dem over sekker, pakkposer eller annen oppakning og stramme til, slik at alt ligger helt fast uten å kunne gli ut eller bli hengende under kanoen, som et anker, ved et velt.

For å slippe å pakke opp de store sekkene ved rast har vi alltid en pose med dagens matrasjoner, en øks, fyrstikker og annet utstyr festet i en av stevnene. En kopp i snor er også kjekk til å drikke av eller øse kanoen med.

Jeg pakker alltid vanntett, for ryggsekker er ikke så vanntette at de holder vedvarende nedbør og sprut ute. I ryggsekken har jeg tre vanntette pakkposer med «rullelukking». I den ene har jeg sovepose, toalettsaker og litt leirklær. I den andre har jeg øvrig bekledning og løst utstyr, men jeg i den siste har matvarer.

Ved siden av personlig utstyr har vi fellesutstyr som telt, øks, sag og førstehjelpspakke mm pakket vanntett inne i en av kanosekkene. Denne er stappet inn i en av stevnene og festet i det korteste tverrspantet.

Mine turkamerater

På langturer og ekspedisjoner er det avgjørende viktig å velge «riktige» turkamerater for at ikke konflikter og uvennskap skal oppstå når det røyner på. Når du er sliten og «drittlei», når regnet pøser ned og når du ikke vet hvor du er, er det lett å miste humøret og la mismotet gå ut over andre. For å unngå at dette skjer er det viktig å avpasse turens tempo etter svakeste deltaker og ta pauser og snakke sammen når problemer oppstår. Å spise med jevne mellomrom er også viktig, for behovet for næring er ofte svært forskjellig fra én deltaker til en annen. Om du går «tom», kan det få katastrofale følger for hele framdriften, humøret og tonen i gjengen.

Et ekspedisjonsteam må på forhånd være godt samkjørt og noenlunde likt trent. Det er svært viktig at ikke en kano stadig blir hengende etter og må slite for å holde følge. Det kan fort tære på humøret og samholdet i gruppen. Et noenlunde likte styrkeforhold mellom padlerne i hver kano er også fornuftig.

På mine ekspedisjoner har hver deltaker alltid hatt med en «overraskelse» for mørke stunder, begrenset til én kilo, gjerne i form av noe godt spiselig. Slike små lyspunkter kan ofte «lette på trykket» når det røyner på.

Hierarki takk

Alle ekspedisjoner bør ha en leder som tar vanskelige avgjørelser om konfliktsituasjoner oppstår. Et slikt ansvarsforhold, og hva det innebærer, må avklares i god tid før avreise, slik at det ikke skaper unødvendige diskusjoner underveis. Det er viktig at lederen er klar i sine avgjørelser uten å favorisere noen i gruppen.

Om det oppstår meningsforskjeller eller konflikter, bør disse løses i plenum, med lederen som en slags «ordstyrer». Kameratskap og samhold er ofte avgjørende for hvor vellykket en tur eller ekspedisjon blir. Om det er noe som gnager eller irriterer deg er det bedre å få snakket om dette enn å brenne inne med irritasjonen.

Husk å legge inn hviledager på lange turer og ekspedisjoner. Mens du kanskje sprudler av overmot og framdriftslyst, kan det være andre i gruppen som sliter, uten å ville snakke høyt om det. Som leder er det ditt ansvar å vurdere situasjonen og den enkeltes velvære, fysisk og psykisk, fra dag til dag.

Husk: God planlegging er kilden til en vellykket gjennomføring.

Ikke noe tull!

Alle ildene til denne reportasjen er fra Tunulic River ekspedisjonen i Arktisk Canada – ei elv som, Ifølge piloten som tok oss inn til utgangspunktet, mente at ingen noensinne tidligere hadde padlet.

Pris til Kano-Køhn

Øystein Køhn mottok nettopp Camp Villmarks hederspris. Han har over 40 turer og ekspedisjoner bak seg. Disse har foregått i kano i Arktisk Canada og Alaska.