Hva er egentlig en sitontop-kajakk? Et leketøy, eller en skikkelig farkost?
Jeg har alltid sett på sitontop mest som et leketøy for barn, eller folk som skal ligge stille og fiske. Men for å sjekke ut egne fordommer tok jeg turen til Brøtsø – ei øy øst for Tjøme, i Vestfold. Er sitontop-kajakk en skikkelig kajakk?
Fakta om denne typen farkost:
- Det er enklere å komme seg på plass her, du skal ikke nedi, men som navnet sier, oppå.
- Du sitter behagelig på en pute, og har regulerbar ryggstøtte, og ferdigstøpte trinn på skrogdekket, der beina kan hviles/støttes.
- Sideveis stabilitet er svært god, bredden er hele 84 centimeter, her skal det mye til for å gå rundt. Det gjør det mer aktuelt å ha for eksempel et speilrefleks- eller filmkamera lett tilgjengelig.
Dette opplevde jeg som debutant av sit-on-top-kajakk:
- Retningsstabiliteten er dårligere enn i en vanlig kajakk.
- Snuten på sitontop-en dreier seg fra side til side for hvert tak.
- Når du slutter å padle, mister den også fart veldig fort.
- Du sitter mer eksponert enn i vanlig kajakk, det skal ikke mye vind og bølger til før sitontop-padling kan bli en våt opplevelse.
- Farten er kun 15-20 % lavere.
Om ruta
Vår tur startet ved Holme gård på østsiden av øya. Brøtsø rundt er en tur på en snau mil, en akkurat passe lang «ekspedisjon» for denne type kajakk. Det er mange, bukter, holmer og skjær langs ruta og enkelt å svinge og navigere den irrgrønne Seasy-kajakken dit vi ønsket. Selv om du tar noen naturlige snarveier mellom oddene, er det sjelden du er mer enn femti meter fra land. Ved Røssesund padlet vi på vestsiden et stykke, for å få med oss noen smale sund ved Tangen. Helt sør på øya, padlet vi gjennom en trang kanal under fylkesveien, og fortsatte i le av den store Hvasser-øya nesten hele veien tilbake til utgangspunktet.
Utfordringer
I den grad du kan snakke om utfordringer på denne turen, så er det mulig å padle seg «fast» i noen av sundene ved Gryteskjær, på nordøstsiden av Brøtsø. Her er det flere grunne og trange passasjer som i utgangspunktet skulle passe utmerket for kajakk. Men noen steder har folk laget enkle vandre-overganger med å legge stein på bunnen, og ved lavvann kan det hindre gjennomfart.
I Røssesundet kan det også være veldig mye båttrafikk en fin sommerdag, og i kajakk er det lurt å holde seg tett på land.
Opptur
Brøtsø og området rundt, kan ikke sies å være noe annet en usedvanlig vakkert. Øya preges i likhet med resten av skjærgården i Færder kommune, av store myke sammenhengende svaberformasjoner i forskjellige fargenyanser, avbrutt av enkelte «klover», smale bratte innhuk eller skjæringer laget på slutten av istiden. I strandflaten finnes en rik vegetasjon og masse blomster, enkelte steder også små sandstrender. Det er mulig å padle diverse trange passasjer å utforske, særlig sør for Gåsø, på nordøstsiden av øya. Her er det også mange solvarme holmer å gå i land på.
Det er en god del hytter og hus på selve Brøtsø, men ikke flere enn at du også finner steder du kan gå i land. Det er ingen hemmelighet at hyttene på øya er blant de mest attraktive og dyre i landet, og nok kan utløse hytte-ønskedrømmer hos flere padlere. Men å sitte i kajakk og drømme om hyttekjøp er fortsatt gratis!
Lengre rute rundt Vasskalven
Om du ønsker en litt lenger runde, kan du legge inn omveien rundt den halvstore øya Vasskalven, øst for Brøtsø. Det vil gjøre turen rundt to kilometer lenger, og gi en åpen havstrekning på seks hundre meter.
Turmuligheter på Brøtsø
En padletur kan lett kombineres med en vandring. Fra Holmeveien, rett nord for Holmekilen, går det en merket særs idyllisk skogsti-runde til nordspissen av øya. Den går i lett kupert terreng gjennom vekslende furuskog og over svabergrygger, og er et kun et par kilometer lang. Grusveiene på øya er ikke lange, men er vel verdt en sykkeltur, biltrafikken er svært liten her.
Konklusjon:
Hovedinntrykket jeg sitter igjen med er at sitontop-padling kjennes både trygt, morsomt og avslappende, ikke uvesentlig kvaliteter ved friluftsliv til sjøs!