Det er lett å padle kano og ikke vanskelig å få den til å bevege seg på vannet og frakte deg fra a til b. Men hvordan få den til å gå rett fram fram, padle effektivt og samtidig ha det morsomt? Lær deg de rette padletakene.
For å kunne mestre kanoen under vekslende vær-, vind- og strømforhold bør du vite hvordan du behandler åra på best måte for å ha kontroll over framdrift og padleretning. Kontrollere også at kanoen er i balanse med litt mer vekt bak enn foran. En fortung kano blir vanskelig å styre og har lett for å skjære ut av kurs.
Å sitte på kne
Best kontroll får du med å sitte på kne med baken støttet mot et sits (sete). Da kan du raskere ta kontroll over krengninger med hofte og overkropp, og samtidig kommer du lenger fram i vannet med åra (hente vann). Det er også mye lettere å ta støtte- eller andre korrigerende tak når du padler knestående.
Motvind
Hvis du sitter på baken med beina framover er kroppen mer «låst», og en dyp vipp kan være vanskelig å ta inn for å rette opp kanoen. Når du padler i elv med strømmende vann og tekniske vanskeligheter, i sterk vind eller under andre vanskelig værforhold, bør du derfor alltid padle knestående.
Padle i takt
Jeg anbefaler alle å padle i takt for å få bedre rytme i kanoen og jevnere framdrift. Bakpadler bør derfor avpasse takten etter frontpadler, og om det er vanskelig å få til går det an å snakke sammen og tilpasse og finne en takt og rytme som passer begge. Padletakene som beskrives gjør padlingen lettere og samtidig sikrere.
Riktig årelengde
For at du skal kunne padle effektivt og riktig er det viktig å velge en åre som passer din kroppshøyde og anatomi. Hvis den er for kort, må du lene deg fram og bruke ekstra krefter i hvert padletak. Om den er for lang blir padlingen tyngre og du bruker mer kraft på å løfte og føre åra fram for neste tak. Det lønner seg derfor å prøve flere åretyper og lengder før du bestemmer deg for hva som er best. Samtidig må du vurdere om du vil ha vifte- eller t-grep. Til padling i elv eller under andre krevende forhold er T-grep absolutt å foretrekke. En tommelfingerregel er, om bladet har normal lengde, at åra skal rekke deg omtrent til haka når du står oppreist.
Framdriftstaket
Dette er det fundamentale padletaket som du må lære deg først, enten du sitter foran eller bak i kanoen. Det er viktig å holde riktig i åra, enten den har vifte-t eller T-formet. Den øvre handa skal ha godt tak om grepet, slik at ikke åra glipper, og den skal IKKE holdes rundt åreskaftet når du padler. Det gir dårlig kontroll og redusert balanse.
Med den nedre handa holder du fast rundt åra, ca. 10 cm. over vannflata, men ikke i vannet. Jo lenger oppe du holder dette grepet, desto tyngre blir padlingen, for da virker åra som en vektstang. La skaftet rotere i den nedre hånden når du vrir åra for styring. Åra skal stikkes vertikalt i vannet, uten å subbe imot relingen. Hvis du setter den på skrå utover blir framdriften dårligere og du vil kunne dreie svakt til motsatt side. Len deg litt framover, stikk åra rett ned i vannet til hele bladet er under, og trekk den så bakover til den passerer kroppsaksen. Lenger bak er taket mindre effektivt, for da løfter du vann samtidig som du skyver. Hvis frontpadler avslutter taket i kroppsaksen, løfter åra og venter litt før neste tak, vil bakpadler også ha tid til å styre og eventuelt korrigere kursen.
Det viktige støttetaket
Dette er et enkelt, men som det er lurt å kunne. Dette er effektivt for å kontrollere en ustøhet, vipp eller uventet bevegelse. Legge åra flatt ut fra kanoen og «klaske» det flate årebladet mot vannflata, samtidig som du bruker hofta/overkroppen til å rette opp kanoen. Det tryggeste er om padlerne gjør denne bevegelsen samtidig. Ved et støttetak vil årebladet ganske fort begynne å synke ned i vannet, og det oppveier du ved å føre det fram og tilbake på overflaten (sculling). Når du får en stor ustøhet eller sidelengs vipp i kanoen er det lett å kaste overkroppen til motsatt side som en ren refleks. Det er ikke så lurt, for vannet er akkurat like kaldt og vått på begge sider. For å bli trygg lønner det seg å trene på å vippe og rette opp kanoen under trygge forhold. Finn ut hvor mye den tåler å krenge før du velter. Med et riktig utført støttetak vil du bli overrasket over hvor store ustøheter du klarer å hente inn.
Styretakene
Alle kan nok få en kano til å gå framover i vannet, men det er ikke alle som klarer å få den til å gå rett fram. Ofte kan vind, strøm og andre forhold påvirke framdriften på en måte som gjør at du må korrigere kursen ved hjelp av styretak. Ved all styring og korreksjon er det to grunnprinsipper; nemlig å hente vann og å skyve vann med åra. Dyktige padlere bruker mange forskjellige tak og kombinasjoner av disse for å styre og korrigere kursen, men før du lærer deg de mer avanserte teknikkene og kombinasjonstakene må du lære og forstå de to mest grunnleggende styretakene. Ved kursavvik er det viktig å rette opp før avviket blir så stort at kanoen går i sikksakk eller kommer på tvers av ønsket retning. Derfor er det ofte nødvendig å avslutte framdriftstaket med en enkel kurskorrigering. I prinsippet har vi to styretak som egentlig har samme funksjon, men ganske forskjellig innvirkning på framdriften: bremsetaket og J-taket.
Bremsetaket
Det vi kaller «bremsetaket» er det enkleste styretaket og samtidig det som et lettest å lære og forstå. På den annen side virker det litt ineffektivt på framdriften. Dette styretaket er det kun bakpadler som bør utføre. Når åra passerer kroppsaksen og framdriftstaket skal avsluttes, skal du vri den 90 grader, slik at tommelen i hånden som holder øverst på åra peker oppover (NB!). Hold den slik et øyeblikk med hele bladet nede i vannet. Da fungerer den som et ror og stabiliserer kursen. Hvis det er nødvendig å forsterke styringen på grunn av strøm, vind eller andre forhold kan du presse årebladet litt eller mye utover, slik at kanoen dreier. (Derfor «bremsetak»). Da skyver du bakstevnen fra deg og fronten vil dreie til din padleside. Om kursavviket er stort kan frontpadler kompensere med for eksempel et lett hengtak på sin side. Hvis kanoen dreier til bakpadlers padleside må denne bruke et viftetak eller en kombinasjon av framdrifts- og hengtak for å trekke stevnen til seg, mens frontpadler utfører et lett heng- og framdriftstak på sin side for å rette opp kursen.
J-taket
Dette er også et bakpadlertak som er lite effektivt foran. Du begynner J-taket med et vanlig framdriftstak. Når åra passerer kroppsaksen vrir du den slik at tommelen på toppen vender ned (NB) og lar åra gli bakover mens du presser bladet svakt utover i en tilnærmet J-form, slik at vannpresset hele tiden er på samme side. Litt avhengig av hvor mye du presser og holder åra i vridd posisjon vil kanoen dreie til din padleside. Dette taket krever litt trening, men når du først har fått forståelsen av hvordan forholdet mellom vann og åre fungerer, går det som regel greit. Frontpadler må huske å «holde an» og gi bakpadler tid til å utføre J-taket før åra føres fram for nytt tak.
Heng- og brekktak
I prinsippet baseres alle padletak på to ting: hente vann og skyve vann. Når du «henter vann», med et hengtak, trekker du stevnen til deg, og kanoen vil dreie til din ikke-padle-side. Med et «brekktak» bruker du åra som en spade i vannet, «brekker» skaftet mot relingen og skyver stevnen fra deg. Hvis begge padlere utfører disse takene korrekt og samtidig vil kanoen nesten tverrvende. Da er det lett å få en utstøhet, så det kan ofte lønne seg å kompensere med et støttetak. NB: Avslutt hengtaket før åra står loddrett i vannet og bladet kommer inn under kanoen, for da kan du rett og slett risikere å dra deg selv over bord og i verste fall velte. Om taket blir for drøyt kan du slippe grepet øverst og dra åra sidelengs opp av vannet med den nedre hånda. Et hengtak kan utføres og brukes på mange måter. For kurskorrigering kan frontpadler begynne med et lett hengtak, ca. 45 grader ut fra kanoen, og la dette gli over i et vanlig framdriftstak. Da henter du vann, og kanoen vil dreie litt mot padlesiden.
Åttetallstaket
Dette er en videreføring av hengtaket som erfarne padlere ofte bruker for å slippe å ta åra opp av vannet mellom hvert tak. Dermed får du en slags kombinasjon av heng- og støttetak. For nybegynnere kan det virke litt plundrete, men det er egentlig ganske enkelt å utføre: Når åra står loddrett i vannet, etter et hengtak, skal du vri skaftet slik at bladet blir tverrstilt. Så fører du årebladet utover i en åttetallsbevegelse til det på nytt står parallelt med ripa og du kan ta et nytt hengtak. På en måte blir dette en slags dyp sculling.
Viftetaket
Dette er et enkelt korreksjonstak som kan utføres av både front- og bakpadler. Et viftetak gjøres ved at åra leggs på skrå framover, ned i vannet, ut fra relingen og trekkes bakover i en jevn vifteform. Ved små korreksjoner kan dette med fordel gli over i et framdriftstak etter at kursen er gjenopprettet. Hvis begge tar taket samtidig, da vil de oppheve hverandre.
Krysstaket
Krysstaket utfører du ved å føre åra over til din ikke-padle-side uten å skifte grep (NB). Så stikker du årebladet ned i vannet, ca. 45 grader ut fra relingen og holder det der. Vannpresset mot åra vil straks dreie kanoen mot den siden du tar krysstaket. Hvis kursendringen skal være liten, avslutter du taket og fortsetter med framdriftstak på din vanlige padleside. Hvis kanoen føles ustø når frontpadler tar krysstaket kan bakpadler kompensere med et solid baklengs vifte- eller støttetak på samme side. Det vil også forsterke effekten av krysstaket. Dersom kursendringen skal være til frontpadlers padleside utføres et tilsvarende tak, ca. 45 grader ut fra relingen, men uten å «krysse» og bytte side.
Moralen er: Ta tak, men velg det rette!
