
Hvis jeg fikk være sola di
– Husk å være ute i frisk luft minimum 30 minutter om dagen. Slik lyder legens råd. Hva?
Bare 30 minutter? Helst vil jeg være maksimum 30 minutter inne. Resten ute. Ute er det lyst. Det er her jeg får de gode ideene. Det er her jeg henter energi – ja, lader batteriene. For så sterk innvirkning har teknologien på oss mennesker, at når vi skal omtale egen helse, da sammenligner vi oss med maskiner. Vi skal lades.
Heldigvis trenger vi verken ledninger eller aggregat. Vi har jo sola og lyset.
Dette igjen omgjøres til D-vitamin og lagres i kroppen opp til 100 dager.
Ergo: Er du ikke ute i lyset om sommeren, da risikerer du å bli mørk til sinns når vinteren kommer. Ikke heller har du noen lyse øyeblikk å se tilbake på.

Men er det virkelig bare derfor vi søker ut? Nei! En ren formålsrasjonell bruk av naturen, kan for mange av oss vike litt idiotisk. Er ikke vi mennesker en del av et større hele kanskje? Et lite ledd i et større kretsløp? Vi er ikke ute for å se på natur. Vi er ute fordi det er NATURlig for oss. Det er her vi hører hjemme.
I fjor sommer var jeg så heldig å få en hel uke i Lyngen i Troms. Det var fjelltur om dagen og padletur om natta. Ja, du leste riktig. Vi la ut nærmere midnatt og ennå var det lyst. Det vil si, midnattssola sørget for at det aldri ble mørkt. Men det er klart. For at i skal se sola, også om sommeren i nord, krever det at himmelen ikke er dekket av skyer. Og for at vi skal se lyset, fordrer det også at vi er åpne for det. For noen kan vår og sommer-halvåret være en krevende tid. Lyset blottlegger og avslører. Lyset krever noe av deg, ja helst skal du være lykkelig.
Vi padlere vet at roen og tilværelsens deilige letthet kommer til oss i det samme vi senker oss ned i cockpiten. I det samme åren skjærer vannflata. Det er vår, sol og snart sommer. Nå er det lyst døgnet rundt. Padle kan vi gjøre sent og tidlig. Kysten er klar!
