
FNs havavtale tredde i kraft i januar i år. 100 land har signert og målet er å verne 30 prosent av verdens havområder innen 2030. Ikke bare har vi et grønt skifte – det er også blått!
– Vi har kommet langt, men vi er ikke i mål ennå. Dette sier havrådgiver i Greenpeace Haldis Tjeldflaat Helle. Hun er glad for at FNs havavtale nå er signert av 100 land, og mener at tiden er inne for å, som hun sier: – (…) legge press på regjeringer over hele verden for å utvikle ambisiøse, vitenskapsbaserte forslag til marine verneområder, og med det sikre at avtalen tas i bruk.
Blått hav så langt du ser
Lillebjørn Nilsens koselige tekst i sangen «Barn av regnbuen» er bare sånn passe sann. Mesteparten av kloden vår består av hav. Her finner vi også store deler av verdens biologiske mangfold, men presset er stort og havet trues av maritimt søppel. Klima og miljøminister Espen Barth Eide er fornøyd og i FNs sambandets nyhetsbrev, sier han at dette er et viktig gjennombrudd for havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon – som faktisk utgjør to tredjedeler av verdenshavene.
Det grønne – og blå skiftet
Avtalen er havets svar på naturavtalen hvor FN bestemte at 30 prosent av verdens natur skulle vernes innen 2030. Denne avtalen ble lansert i 2022. 2025 sto havet for tur. Planen var at den blå avtalen skulle tre i kraft så sant 60 land signerte. I dag er 100 land med og enige om grunnpilarene om at FN skal jobbe for å:
- Bidra til å beskytte marine områder som strekker seg over millioner av kilometer.
- Forhindre overfiske og dyphavsgruvedrift.
- Gjøre det mulig å opprette havreservater – områder med sterkt eller fullstendig vern – i internasjonalt farvann.
Hvordan og hvorfor beskytte havet?
Klimaendringer og overfiske er to faktorer som truer livet i havet. Dette melder FNs naturpanel. Når vi beskytter havet, gagner det også økosystemet og havets lager av karbon i havbunnen. Dette igjen er med på å bremse klimaendringene. I rapporten benyttes begrepet «åpent hav» og vern av dette og peker på havet som hjem til ti milliarder ulike arter – pluss ennå uoppdagede dyr og planter. I tillegg er havet en uvurderlig kilde til mat for oss mennesker, men også dyr. FNs naturpanel rapporterer at hvert tredje pattedyr i havet er utrydningstruet.

Historisk og oppmuntrende
Å få på plass den nåværende havtraktaten har kostet tiår med forhandlinger. FNs medlemsland ble i mars i år, enige om å beskytte, ikke bare havet, men også marine områder tilsvarende millioner av kilometer. Utenriksminister Anniken Huitfeldt uttaler seg slik: – Jeg er svært glad for at vi har landet en avtale som styrker havretten ytterligere.
Havrådgiver i Greenpeace, Haldis Tjeldflaat Helle, benytter gjerne avtalen for å understreke verdien av at vi tar vare på egne ressurser. – Som et første steg må Norge skrinlegge de destruktive planene om gruvedrift på havbunnen, sier hun.– I tillegg må vi få fart i etableringen av sterke verneområder for havnatur, både i norske havområder og i internasjonalt farvann nært oss.
Eksperten sier at en internasjonal havavtale som dette gir håp. Helle avslutter optimistisk: