Abonner
Logg Inn
Meny

18. januar – den internasjonale snødagen

22.Januar 2026
18. januar – den internasjonale snødagen
Skrevet av:

Marte Ostmoe

 Er snø noe som bare tilhører fortida? Gjelder det samme is? Muligheten til å padle på slush? Kakke hull i isen for en frisk dukkert. Hva skjer hvis kulda blir et knapt gode?

Mange av oss foretrekker vinteren. Vi har havet for oss selv. Ingen badegjester, ingen vannscootere, ingen campingcruisere som (later som om de) ikke ser oss. Hva i all verden skal vi gjøre hvis kulda forsvinner?

Den svenske idehistorikeren og professoren Sverker Sörlin har viet flere år av sitt liv til temaet. Snø. Klassekampen kalte utgivelsen for «en svanesang for snøen som forsvinner». Men blir den virkelig borte? Ja, mener Sörlin. Tallene er ikke hvite. De er røde. Norge har nå 44 færre snødager enn på 1960-tallet.

I boka Snø lar forfatteren, som er fra Lappland, barndommens hvite krystaller ligge som et bakteppe mens han studerer værfenomenet fra ulike perspektiv: Snø som kulturhistorie, snø som økonomi, fysikk, politikk og ikke minst historie.

Vinterpadletreffet
Jeg velger meg januar: Nils-Jacob Schjelderup velger seg vinteren. Foto: Marian Leonhardsen

I Amundsens fot – og skispor

Snø er også identitet og spesielt mennesker i Skandinavia anser seg selv som et snøfolk. – Dette er et resultat av en nasjons selvforståelse som vokste fram med 1800-tallets nasjonalbygging, sier Sörlin til avisa Klassekampen. Når det gjelder den norske folkesjela spesielt mener han at denne bygger på visse ressurser, det maritime, mineraler – og snø. For hvem var vel Fridtjof Nansen hvis det ikke var for snø og is? Og hvem er nordmenn uten Fridtjof Nansen? For ikke å snakke om Amundsen? I dag gir unge mennesker gladelig fra seg tusener på tusener av kroner for å kunne tre på seg en ørliten shorts eller en lavvo av en anorakk utstyrt med reimer av det norske flagg og en logo med eventyrerens navn.

Typisk norsk

Men snø er likevel ikke noe typisk norsk. Sörlin mener at snø angår alle. Om ikke annet som et symbol. At snøen og isen forsvinner er ikke bare en naturhendelse, men en sosial hendelse og en økonomisk «prestasjon», mener forfatteren. Snøen reflekterer nemlig nitti prosent av sollyset som treffer den og sender disse tilbake ut i verdensrommet – alternativet er at kloden varmes opp ytterligere. Men hva skjer da med jorda vår uten snø?

Naturopplevelsene er om mulig enda flottere vinterstid. Foto: Padlesiden

Temperaturen smelter

Mattestykket er ikke vanskelig. En blå planet uten snø og is er en planet der temperaturstigningene vil gå enda raskere. Uten snø vil menneskene flere steder i verden miste vanngrunnlaget sitt – da dette er basert på smeltet snø. Lenge har vi snakket om isbreer som smelter. Men i virkeligheten er dette ikke is. Men snø. I rettferdighetens navn burde disse kalde turistmagnetene heller hatt navnet snøbreer.

Ved å ta en liten stikkprøve av breen, kan forskere hente ut informasjon flere tusen år tilbake. Ut fra dette kan de lese om fortidens klimatiske forhold.

Snø som faller over snø som har falt. Foto: Padlesiden

Smertelig farvel

Også den norske forfatteren Sigri Sandberg har i boka «Det året eg vakna» dedikert flere sider til nettopp snøen og en hyllest til den. Som leser følger vi Sigri gjennom et helt år – en syklus, der hun starter året på Svalbard. Her legger snøen et nødvendig grunnlag for transport og jakt – snøscooter og ski, men den er også en helt klar trussel og ikke umulig kan hun og kjæresten snø inne. Forfatteren skriver likevel om snø med den varmeste kjærlighet: – Fnugg kvervlar så sakte, så stille og eg kan ikkje høyre dei. Kor mange fnugg er det som dett, og korleis kan dei kverve sånn, så vakkert, frå stjernehimmelen, kor kjem de frå? Nokon har samenlikna snø med religion, med gudar som òg kjem frå himmelen, endrar alt, kjem med fred, legg eit lyst teppe over skit og graset som vaks i fjor, får menneska til å løfte blikket, undre seg. Andre tolkar snøfnugg som brev frå himmelen, eller som himmelsk korrekturlakk over feilstava sommar.

Nåde

Sverker Sörlin går så langt som å si at snøen er en nådegave. Den daler ned, som han seier – uten at jeg trenger å gjøre noe for det. For ham er snøen et vakkert barndomsminne. I framtida mener han også at den vil bli et kollektivt historisk minne. Altså noe som en gang var. Fortsatt har vi snø. Enn så lenge. – I Norden har vi en salgs arv gjennom forholdet vårt til snø, mener forfatteren. – Den kan inspirere og vise at forandring er mulig. Snø er håp.

PadleSiden
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.