Melka viser muskler

Konsumet av melk har fått en enorm oppsving blant de av oss som tenker på helse. En gang på 70-tallet ble den hvite drikken imidlertid ansett som den O store ulven. Nå var det stort sett den røde H-melka som sto på kjøkkenbordet. Alternativet var en tynn, blålig og skummet variant. Lettmelka kom først på 80-tallet. Underveis har vi fått flere varianter det noen med tilsatt smak og sukker. Andre med mer D-vitamin eller mer protein.

Det skummer på toppene

Om melk er bra, men hvor mye vi bør drikke er fremdeles en gåte. Da de nordiske ernæringsanbefalingene ble lagt fram i 2023, fikk rapporten mye pepper. Kritikken gjald metodiske mangler og forvirrende formuleringer. Her konkluderes det med at daglig inntak av melk og meieriprodukter ikke kan kobles med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Også helsedirektoratet anbefaler melk hver dag – så sant det ikke er snakk om H-melk eller fløte.

Helt rått

I dag er det noen som velger upasteurisert melk. Dette betyr at den ikke er varmebehandlet til over 40 grader. Helsedirektoratet advarer forbrukeren mot å velge denne.

Det vises her til sykdommer som E-coli, Listera og Campylobacter. Det norske mattilsynet rapporterer imidlertid at sykdomsutbrudd av dette slaget svært sjeldent forekommer i Norge.

Likevel er det ikke lov å selge denne melka på det åpne markedet. Bare i smug og til «tilfeldig forbipasserende». Løsningen for alle parter kan være en lavpasteurisert variant som tar bedre vare på melkas næringsstoffer. Samtidig er det fortsatt noen melkeentusiaster som foretrekker melka ubehandlet og helt rå. Diskusjonene fortsetter, men er du helseentusiast, sportsutøver eller fritidspadler er det likevel mye som tyder på at melk gjør deg sterk.