Hva er det egentlig med kajakksurfing?

Bruker du kajakken til å surfe på bølgetoppene? Er du en av dem som tar sats over de grønne dønningene et stykke ut i bukten, og helt inn mot stranden der bølgene bryte? Hva er det egentlig som er så gøy med dette? Vi har snakket med Bjarte Øygard i Gloppen padleklubb og hvorfor og hvordan drive med kajakksurfing!

Bjarte Øygard er initiativtaker og primus motor bak Hoddevik surfesymposium, et arrangement som gikk av stabelen for åttende året nå i oktober. -Jeg har surfet på bølger som er høyere enn kajakken er lang, men bølgehøyden betyr jo egentlig lite, begynner Bjarte. Etter å ha surfet i kajakk i 10 år er han den rette til å gi en omfattende innføring i kajakksurfens verden!

Hoddevik

Stikker du innom den hvite, lange stranden i Hoddevik på Stadtlandet, som har flotte, bratte fjell på hver side, og en særdeles svingete vei ned til stranden, kan det godt hende at en av de kajakksurferne du ser i bølgene er Bjarte, selv om han sier det blir altfor lite surfing for tiden. Denne rundt 700 meter lange stranden med hvit sand fyller nemlig alle ti plassene på hans 10-på topp-liste over surfestrender! – Fra mitt hjem tar det rundt to timer i bil til Hoddevik, så dette er den perfekte helgeturen, forteller Bjarte. Stranden er strålende til kajakksurf, fordi den vender ut mot Atlanterhavet slik at de grønne bølgene ruller innover mot stranden når ruskeværet har herjet lengre ute. Og så liker jeg at man fra huset til Stad Surfing, eller campingplassen, bare er meter fra stranden, og derfor bare kan ta kajakken på skuldra og rusle rett ned!

Hoddevik, sammen med Ervik, på Stadtlandet, er fantastiske surf spots, med beste forhold for surfing høst til vår. Om du imidlertid er der om sommeren og havet er flatt (joda, det hender), så kan en padletur rundt Stadt, helt inne ved land, anbefales. Om du finner kayaking West Cape of Norway på Youtube, er det fra en fantastisk fin dag sammen med Joakim og Christer, for noen år siden, i dette området, smiler Bjarte.

Hva er en god strand for kajakksurf?

– Det er flere viktige kriterier dersom du vil surfe på bølgene på en strand, fortsetter Bjarte. Bunnforholdene, bølgene, hvordan bølgene kommer inn i bukten, og hvor vannet renner ut igjen fra stranden, er forhold man må sjekke ut før man padler ut og vil surfe inn igjen. Jeg vil først nevne dette med bunnforholdene. Det er svært viktig at det er en sandstrand man surfer inn mot, og ikke steinbunn, steiner, berg eller svaberg. Sandstranden må være fri for steiner. På mange strender er det en del steiner i endene, men fin sand på midten. Man må derfor passe på å holde seg på den delen av stranden som har sandbunn mens man padler ut og surfer inn. Det er lett å gli til siden og mot der steinene er, og å gå i steinrøysa i en ukontrollert sidesurf er det ingen som ønsker.

Marker trygg del av stranda!

-Det er flere grunner til at man kan begynne å nærme seg områdene med steiner, selv om man ikke ønsker det, opplyser Bjarte. Er du nybegynner innen surf så har du kanskje ikke helt kontroll på strekningen, farten eller retningen du beveger deg, og kan derfor gradvis jobbe deg vekk fra området der det er sandbunn. En annen sak er strømmene på stranden. Vi ser jo alle at bølgene slår inn mot stranden, men vannet må også ut igjen! Det er derfor elver av vann og som driver fra stranden og utover igjen. Dette kalles rip current. For å vite at man holder seg i feltet med sand, så er det smart å sette en padleåre eller en annen markør (som ikke blåser avgårde) ned i sanden inne på stranden. Når man da surfer så vil man alltid ha et merke som viser strandens trygge del, og kan dermed bevege seg tilbake dersom man ser at man har sklidd ut til en av sidene.

Finn ut hvor elvene renner utover

Det går altså elver av vann, og litt sediment, ut fra stranden igjen. Retningen og styrken på disse elvene varierer, men på mange strender har de som regel et relativt fast bevegelsesmønster. -Dette hovedmønsteret må man kjenne til, opplyser Bjarte. I tillegg må man øve seg opp til å kunne se hvor elvene går ut når man står på en strand man ikke har vært på tidligere. Man spotter elvene ved å se at bølgene som slår inn oppfører seg litt annerledes der strømmen går utover igjen. Noen tegn kan være at du ser mer sediment og sand virvlet opp i bølgene fordi bølger står inn samtidig som vann går utover og derfor blir det litt rotesjø. Ofte ser man i tillegg at bølgene bryter på en annen måte når de bryter over vann som har motsatt retning. Kanskje legger de brytende bølgene seg litt lavere, kanskje flater de ut raskere enn der elven ikke går ut. Et typisk tegn kan være et felt med skum utover som er annerledes og mer markert enn på begge sider av strømmen. Man må stå på land å observere en stund før man padler ut.

Grønne, jevne bølger

Og Bjarte fortsetter med kriterier på gode surfestrender. -Dersom sandbunnen blir jevnt dypere utover stranden, heller enn at det plutselig blir brådypt, gjør at bølgene ruller jevnt mot sandstranden, deler han. Du finner dybder på sjøkartene. Går sandbunnen jevnt utover, så kommer bølgene jevnt i fra samme retning og treffer med jevn vinkel mot stranden. Dermed er bølgene mer overskuelige og dermed vil surfens retning og fart bli lettere å beregne. Det man ønsker å surfe på er de grønne bølgene som ligger lengre ut enn bølgene som bryter. For nybegynnere er det kanskje en bedre ide å starte akkurat der bølgene starter å bryte og så øve inn støttetak og styretak i de skummende, lave bølgene som leder inn på stranden, heller enn å padle ut til de grønne bølgene. Man velter garantert i starten, og dersom man da ikke klarer å rulle seg opp igjen, så er det også smart å være tettere på stranden slik at man raskt kan gå i land, tømme kajakken, for så å padle ut igjen!

Bølgehøyde og bølgeintervall

Når man skal surfe i kajakk må man se både på bølgenes høyde, og på frekvensen bølgene har, altså hvor lang tid det er mellom hver bølge. -Jeg har surfet på bølger som er høyere enn kajakken er lang, men bølgehøyden betyr jo nesten ingenting, fortsetter Bjarte. Vi ser ofte at nybegynneren starter på 40-50 centimeter høye bølger en sesong og koser seg med støtte- og styretak, mens de året etter er ute i vesentlig høyere bølger. Fine begynnerintervaller er rundt 10 sekunder eller mer. Man kan ha mye moro og mestring i lave bølger med langt intervall, og skliturer på silkeføre en godværsdag er gull!!

Hva er en «passe bølge» for surf?

– For meg er «en passe bølge» grønn, altså den bryter ikke, forteller Bjarte. Videre trenger den ikke å være spesielt høy. Det er mye viktigere hvor lang tid det er mellom bølgene, altså bølgefrekvensen. For å få til en fin surf må bølgen treffe rett på hekken på kajakken. Det betyr at du må padle ut fra stranden, vende kajakksnuten inn mot land og få opp farten slik at en surfbølge løfter deg opp. Med kort bølgefrekvens, altså kort tid mellom hver bølge, så får man dårlig tid på å snu kajakken og istedenfor å få bølgen rett bakfra og bli løftet opp i surf, så treffer bølgen siden på kajakken, og man blir sittende å gjøre støttetak inn mot bølgen for å unngå å velte! Sidesurf er morsomt og fin trening, men det er ikke primært det vi er ute etter. Etter hvert som man får bedre kontroll på kajakken i surf, kan man styre over i lange diagonale surfer!

Løssnø-padling!

– Å surfe på toppen av grønne bølger er som å kjøre ski i løssnø, ler Bjarte, og vi kan se at han mener det! -Bølgene er skibakken, og når du kommer opp i surf så er de grønne bølgene de flotteste nedkjøringer på løssnøføre, der man glir mykt nedover en li! Når du er på bølgetoppen føles det som å være i en rolig sving oppe i lia! Og er man viderekommen og surfer på høye bølger, så vil surfen være som å stå utfor en storslalombakke! Personlig liker jeg 2,5 til 3 meter høye bølger med et intervall på 12-15 sekunder. Da nyter jeg løssnø-padling ned lia i fulle drag!

Aldri surfe alene!

– Før du begynner å surfe er det viktig at du blir best mulig kjent med stranden, poengterer Bjarte. Den alle beste investering du kan gjøre er å surfe sammen med noen som kjenner stedet og som har oversikten. Dessuten vil jeg si at du aldri må surfe alene. Uansett nivå, så kan du være uheldig å miste en åre, kanskje knekke åren, slå deg i kajakken dersom du velter, eller miste kajakken ved at den for eksempel når bort til utgående strøm (rip current), og dermed forsvinner ut fra stranden mens du selv ligger som et drivanker i bølgene et helt annet sted. Man må være to som surfer sammen, helst tre. Det er viktig å ha noen som kan hjelpe, og om nødvendig varsle.

Må man være erfaren padler for å surfe?

– Nei, svarer Bjarte bestemt. Så sant man trygt kan komme seg ut av kajakken etter en velt, vil man få mye ut av å befinne seg og trene i surfesonen, uansett erfaringsnivå. Med en erfaren kajakksurfer som følgesvenn, vil man ha en læringskurve som går rett i taket. Det er heller ikke nødvendig å kunne rulle, men det er klart at å rulle seg opp etter en velt sparer mye energi som ellers går med til bading, håndtering av vannfylt kajakk, og tømming. Rulling er den desidert mest energieffektive selvredningsmetoden, og det gir en helt spesiell form for tilfredsstillelse de første gangene du ruller opp i opprørt sjø.

Magic Seaweed-appen

– Så finn noen som kjenner stranden, fortsetter Bjarte, og legger til at man bør laste ned, og gjøre seg kjent med, appen Magic Seaweed. Dette er en app opprinnelig laget for de som surfer på brett, og fungerer utmerket også for oss kajakksurfere. Man søker opp stedet man vil surfe og får blant annet langtidsvarsel for bølgehøyde, høyde på dønninger, bølgeretning, tidsintervall mellom bølgene, vann- og lufttemperaturen, samt lufttrykk. -Her rundt Stadt så stemmer opplysningene fra Magic Seaweed veldig bra, deler Bjarte og legger til at de endringene i bølger og strøm som appen spår utover dagen, også stemmer slik at det er mulig å planlegge surfedagen. I appen kan man også se real-time bilder fra andre surfere.

Hvilke kajakker er så best til surf?

– De finnes helt spesielle surfekajakker, med finner under, akkurat slik som på surfebrett, forteller Bjarte. I praksis er det et surfebrett med skall på oppå som padleren sitter nede i! Når man padler ut fra stranden i en slik spesial surfekajakk, så ligger man dypt i vannet, men straks man snur den korte surfekajakken, så planer den innover i en fantastisk fart! Den er veldig leken, snur lett og ligner ikke en havkajakk på noen måter. Et annet artig leketøy i bølgesurf er en flatbunnet elvekajakk. Med flat bunn går den i plan og man svever avgårde!

Hav-og surfekajakker

– De fleste av oss surfer i havkajakker eller litt kortere kajakker for bølgelek, som ligner havkajakker, heller enn de spesielle brett-aktige surfekajakkene nevnt over, innleder Bjarte. Når det kommer til havkajakker og lekekajakker, så er det best med kajakker som har litt spring, eller rocker-fasong, som det også refereres til. Det må være «nok kajakk i hekken» til at man får framdrift når bølgen løfter en opp, og den må ha nok volum i baugen til at den ikke begraves i vann på vei ned en bølge (nose dive). Med spring blir de også raskere å snu ute mellom to bølger slik at du får til surf, heller enn at du får bølgen rett i kajakkens langside. Godt spring hjelper også med å unngå nose dive, selv om dette helt klart er til stor forlystelse for dem som ser på, og faktisk ganske morsomt å oppleve, ler Bjarte. Disse kajakkene finnes både i thermoplast og kompositt. De i termoplast er vanligvis litt billigere, og det er kommet veldig mange gode på markedet nå, beregnet på ulik form for bølgelek. Personlig liker jeg godt komposittkajakker i karbonfiber og kevlar. Disse er veldig solide. Det hender at tuppen bryter ned i sandbunnen, en komposittkajakk skal tåle dette. Når alt dette er sagt, så kan jeg legge til at min første kajakk var en grønlandskajakk, og tre uker etter at jeg kjøpte den, så surfet jeg med den i Ervika på Stadtlandet! Det er mye som går an, bruk det du har!

Bjarte Øygards 10 tips til nybegynneren!

1. Surf sammen med noen som kan kajakksurf og er kjent på lokaliteten – surf aldri alene!
2. Hold deg forholdsvis nært land.
3. Start surfen der bølgene bryter, ikke lengre ut i begynnelsen.
4. Vær der det er jevn sandbunn, og ikke der det er steiner og svaberg.
5. Bruk alltid hjelm da det er lett å få kajakken i hodet ved velt i surfebølger.
6. Hold armene tett på kroppen, så unngår du skader som skulder ut av ledd.
7. Fokuser på lave støttetak og kant kajakken forsiktig inn mot bølgen.
8. La støttetaket gå over i styretak fremover eller bakover, og legg merke til hva som skjer ved de to ulike variantene.
9. Når du velter i bølgene slipp aldri åren! Vær raskt og få tak i kajakken, hold den i en ende og pass på at kajakken er nærmest stranden i forhold til deg slik at du ikke får kajakken over deg når bølgene slår imot. OBS: ikke sett fast fingrene i dekksriggen, litt uheldig om neste bølge ruller kajakken fra deg. Er du et sted der strømmen ikke går utover, så vil du sakte bevege deg mot stranden (så sant det ikke er sterk fralandsvind, men da har du gjort en tabbe i dine risikovurderinger og er på feil sted…). For å speede opp kan du dra deg opp på kajakkens bakdekk, ligge flatt på magen der og padle deg innover.
10. Å kunne håndtere og kontrollere kajakken i bølgene, er noe av det man må lære seg aller først. Dermed blir det viktigste med å lære surfing, å lære å unngå å surfe, avslutter Bjarte og ler godt!