
Med motor i baugen blir det fart på sakene for Per Einar S-M Johannessen 57. Først i 2017, etter en stygg trafikkulykke, fikk han det for seg å melde seg på padlekurs.
– Det var LHL Ung som arrangerte, forteller Per Einar.
LHL er fortrinnsvis en organisasjon som retter seg mot slagpasienter, men på sett og vis kunne Per Einar lett identifisere seg med dem. I 2017 ble han nemlig en myk trafikant i møte med to biler. Anledningen var noe så romantisk som en klassetur.
Niendeklassen som han hadde ansvaret for var på vei hjem. Fram til jernbanestasjonen på Sokndalstrand var det 200 meter. Per Einar valgte baktroppen. Det kom en bil bak, og samtidig kom den en bil forfra.
Etter en kort pause kan Per Einar fortsette å fortelle:
– Jeg ble slynget opp i en fjellskrent.
Helikopterturen husker han ikke og de neste hele tre månedene lå han i koma.
Sammen med kona Susanne har Per Einar fire barn. Det var også fire ganger kona fikk beskjed om at nå gikk det mot slutten.
Per Einar kan berette om de aller første skrittene sine, de aller første turene i sykehustrappene og hvordan utfordringene eskalerte til turer ute. Nå i dag er det en daglig rutine å gå Lille Stokkevann rundt. Fem kilometer.
– Jeg var bestemt på å leve!
Aller helst vil han også utsettes for sjøsprøyt og bølger.
– Joda, innrømmer Per Einar. – Jeg har brukt en god del timer på egentrening.

På toppen
Kajakken til Per Einar er av typen sit on top. En slik ble valgt med tanke på muligheten for å komme raskt ut av båten og også tilbake. Hvis han skulle kantre er kajakken utstyrt med en taustige. I tillegg er den litt ekstra bred, hele 70 centimeter. Den ligger veldig stabilt på vannet. En brakett er festet akterut og til den igjen kan det monteres en liten motor. Uten denne innrømmer Per Einar at han ikke hadde kommer seg så langt.
– Ja, jeg måtte amputere en arm, men de kognitive utfordringene er verre!
Pål Einar legger ut om korte turer til nærbutikken som han jo vet hvor ligger, men likevel kan ende opp med å ikke finne fram til. Googlemaps er derfor blitt en nær venn. Bedre er det likevel med ekte mennesker. Når det skal padles, da er det Marius Harlem, som Per Einar helst er sammen med.
– Marius var instruktør på det første kurset jeg deltok på.
Ekstra frihet
Hver torsdag arrangeres det padlefelleskap for dem som er 60 pluss eller minus. Per Einar er akkurat så gammel at han i denne gruppa kan føle seg ung. Han er 60 minus. Rettere sagt 57.
Turene det legges opp til tilpasses selvsagt YR, men kan vare i minst to, tre timer. – For kort, mener Per Einar som nå har gått til anskaffelse av at ekstra batteri til motoren sin.
Med denne med seg i ballasten beregner han å kunne padle fire, fem timer ekstra. Fleksibiliteten utvides, men størst av alt er frihetsfølelsen!
