Denne søk- og renings-øvelsen med padlere som markører, var omfattende. Hele 26 personer, fire båter og ni kajakker var involvert! Dette var 11 personer fra Redningsselskapet i Kristiansand og Lillesand, fire fra Kristiansand Brannvesen, to fra Søgne Dykkerklubb, og ni padlere fra Flekkerøy Bølgepadlere. Vi har snakket med øvelsesleder Øyvind Aske, som er frivillig mannskap på «RS Bendt R. Rasmussen» og Jan Frode Ugland, som er brottpadler i klubben Flekkerøy Bølgepadlere.
Frivillig mannskap
Den som var ansvarlig for å planlegge og å gjennomføre øvelsen var frivillig mannskap, og elvepadler, Øyvind Aske. -Jeg hadde lyst til å lage en relevant og god øvelse for mine kollegaer om bord i redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen» her i Kristiansand, begynner Øyvind. Dette ville være en nyttig øvelse for oss som er redningspersonell, samt for padlerne, så vi inviterte derfor med et større apparat. Sammen skulle vi lokalisere og redde fire bølgepadlere som var kommet vekk fra gruppen de opprinnelig padlet sammen med.
Realistisk hendelsesforløp
-Ni padlere fra Flekkerøy Bølgepadlere stilte velvillig opp på øvelsen, og fire av disse skulle etter hvert plasseres ulike steder i det store området rundt Flekkerøya, Smågrønningane, Oksøykalven, Lindøyene, og Fladeskjær, fortsetter Øyvind. Jeg spilte Hovedredningssentralen, Kystradio Sør, Helse, og Politiet i denne øvelsen og hadde lagt opp et scenario jeg som frivillig mannskap i Redningsselskapet, og som ivrig padler, vet at er realistisk. Hele øvelsen starter med at en kvinne ringer til Politiet og sier at hennes mann har vært på padletur ved Flekkerøy og skulle vært hjemme nå, men han har ikke kommet hjem og hun får ikke tak i han. Hun tror han padlet sammen med en gruppe fra padleklubben han er medlem av, men aner ikke hvor mange de er eller hvor de skulle padle. Kystradio Sør får forespørsel om bistand fra Politiet, og gir straks melding til Redningsskøyten i Kristiansand og Lillesand. Hovedredningssentralen (HRS) overtar videre koordineringen av aksjonen som er under oppseiling, og plutselig er øvelsen blitt en såkalt «Search and Rescue»-øvelse (SAR). Det er sjeldent vi i RSRK Kristiansand har hovedfokus på redning av kajakkpadlere av denne dimensjon som lørdagens øvelse la opp til, deler Øyvind.
Samler alle ressursene i et område
Umiddelbart samles alle som skal delta i aksjonen, alle ressursene, som det heter. De samles i et område like utenfor der man anslår at padlerne kan være. Alt av kjent informasjon, fra hun som ringte inn om sin mann, mulig padlegruppe, mulig klubblokalitet, mulig padleområde, tidspunkter og værforhold deles ut til ressursene, som nå er redningsskøytene «RS Bendt R. Rasmussen» fra Kristiansand og «RS Askeladden» fra Lillesand, «Otra» fra Kristiansandsregionens Brann og Redning, og båten til Søgne Dykkerklubb. -Siden det er lite kjent bakgrunnsinformasjon om mannens lokalitet, den planlagte padlerute, antall padlere i mulig padlegruppe og så videre, så må de øvede ressurser rundt i det aktuelle området, samle informasjon, og være øynene til Hovedredningssentralen, forteller Øyvind. Jeg som arrangør vet at alle fire markørene nå er på plass på avtalte steder, men sier såklart ingenting. Det betyr at i det alle ressursene nå drar inn i søkeområdet så antar de alle at de leter etter én mann. Ressursene fordeler seg i avtalt område. Fra nå av har de mye selvstendighet og frie tøyler i letearbeidet. Jeg er i en egen 16 fots båt under øvelsen, sammen med Preben Løite fra Redningsselskapet, som er fagstøtte for maritim metodikk og samband.
Aner ikke hvor eller hvem
Det første som skjer er at «RS Bendt R. Rasmussen», med Are Henrik Stefanussen som on-scene commander, møter på en gruppe på fire padlere i et sund. Det viser seg at disse padlerne har delt seg opp fra en større padlegruppe fordi de ville padle en annen vei tilbake enn resten. Per nå så aner de derfor ikke hvor hovedgruppen er, og ingen i den lille padlegruppen har godt kjennskap til padleren som det letes etter, eller vet om han er med i den andre gruppen. Under øvelsen på lørdag skjedde faktisk også noe som kan skje på vanlige turer: den ene padleren mistet sin VHF, på ekte, under øvelsen. Vi stusset på hvorfor han ikke besvarte våre oppkall, smiler Øyvind.
Første funn klokken 10:30
-Noe av hovedfokus for oss alle under denne SAR-øvelsen var tiden, det å legge merke til tiden det tar å bli lokalisert, og tiden deretter, som inkluderer det å bli reddet om bord i en båt, få behandling, og å bli fraktet til land, flyttes over i ambulanse, for så å komme til sykehus, deler Øyvind. Alle ressursene forventes inn i leteområdet klokken 8:30-8:45. De tror altså at de skal lete etter én mann. Klokken 10:30 gjør «RS Bendt R. Rasmussen» det første funnet. Det er nesten to timer siden ressursene startet letingen. I en bukt finner de to padlere der den ene er i fin form, men den andre har knekt åren sin, er sliten og tydelig ukomfortabel med situasjonen, opplyser Øyvind. Tom Andersen er markøren som padler ut til Redningsskøyta, mens Stig Tvedt er markøren som er sliten og har brukket åra.
Vanskelig å komme til med redningsskøyte
-De to padlerne som var markører her, satt i kajakkene i et område med masse skjær og grunner, forteller Jan Frode Ugland. Han er en av 25 medlemmer i Flekkerøy Bølgepadlere, og under øvelsen var han både i kajakk og på land. -Redningsskøyten fikk problemer med å navigere inn til de to padlerne, så her måtte den padleren som var i ok form hjelpe til, fortsetter Jan Frode. Først padlet denne personen ut til «RS Bendt R. Rasmussen», snakket med dem og fikk avtalt at han ville padle tilbake, for så å slepe den utslitte padleren med cowtail ut til redningsskøyta. Fordi det var fint vær og ingen bølger så gikk dette helt fint.
To padlere til er savnet!
De to reddes om bord og da kan de fortelle at det mangler ytterligere to padlere som de var sammen med. Ingen av de to som nå var reddet visste noe om hvor de andre befant seg. Mens «RS Bendt R. Rasmussen» kjører til land med de to som er reddet, spres informasjonen til de andre ressursene: det er ytterligere to savnede padlere! Ressursene leter nå etter to personer til. Man aner ikke om de er samlet, eller noe om deres tilstand.
Padler med hjertestans
Den neste padleren finnes av de fire om bord i brannbåten «Otra». Padleren, som under øvelsen er utstyrt med skjult snorkel ligger med ansiktet ned i vannet. Dette er et svært alvorlig funn for mannskapet. Øvelsen tar en ny vending. -Jeg stod på land og så på da brannfolkene kom til stedet, deler Jan Frode. Det var så grunt inn der som padleren lå livløs, at «Otra» la til lengre ute og satt i land to personer, som så kikket rundt for å se om de kunne dra den livløse padleren til land. Det kunne de ikke, så tilbake i brannbåten, hoppet en uti mens han hadde en line festet i ryggen. Han svømte de 15-20 meterne bort til padleren, snudde han rundt og la den inntil seg. Deretter ble både redningsmann og bevisstløs padler dratt tilbake til «Otra». -De får padleren om bord i båten og alt fokus settes inn på gjenopplivning, forteller Øyvind. De oppholder seg rund 10 minutter på funnstedet før de kjører mot land og den varslede, ventende ambulanse.
Ikke alt fokus ett sted!
-Nevner her at vi egentlig skulle hatt med helikopter under øvelsen, men dette måtte på oppdrag i fjellet, deler Øyvind. Padleren med hjertestans ville nok blitt hentet med helikopteret i en reell ulykke. I dette tilfellet kjørte brannbåten til land med padleren. Det interessante her er at personellet om bord har så fokus på å redde den bevisstløse padleren, og man oppretter et slags tunnelsyn der mye fokus flyttes over på pasient. Dette gjøres nærmest ubevisst, og derfor hadde jeg lagt inn en tvist på dette funnet. Man har en gitt kapasitet iboende i seg. Et fartøy å manøvrere, samt en alvorlig skadet pasient å håndtere, krever mye trening i laget om bord, understreker Øyvind.
Neste padler bare 10 meter unna
Bare 10 meter unna denne bevisstløse padleren ligger nemlig den fjerde padleren man leter etter. Denne padleren ligger med ansiktet opp og flyter i en smal passasje mellom noen svaberg. Små bølger skvulper over han. Han har blitt tatt av en brottsjø, blitt veltet ut av kajakken og har trolig store ryggskader, da han ikke har følelse i beina. Han trenger virkelig hjelp, men personellet på brannbåten ser han ikke selv om de passerer kun 5-10 meter fra han da de kjører innover med den bevisstløse padleren. Fem minutter senere kommer «RS Askeladden» i sakte fart. De passerer padleren med ryggskader på bare 15-20 meters avstand, men heller ikke de ser han.
Alt gjennomsøkt, men en mangler!
Alle ressursene samles. Hele området er gjennomsøkt. De har funnet tre padlere. En mangler. Det er kaldt i sjøen i starten av mars, og tiden går. Området der padleren ligger har vært gjennomsøkt av både brannbåten og en RS-skøyte og man tenker at det er klarert. Som øvningsleder må man da improvisere litt, fortsetter Øyvind. I et reelt tilfelle kan man bare forestille seg hvordan denne situasjonen ville endt. I øvelsen spilte vi nå inn politiet med en ny opplysning. Et vitne på land mener å ha sett en padler i oransje kajakk. Ingen av de tre kajakkene de har funnet i dag er oransje, konkluderes det med fra en av de frivillige på sambandet. En fantastisk situasjonsoversikt vises her av båtfører på «RS Bendt R Rasmussen»! Da går alle ressursene inn med et fokus: lokalisere en oransje kajakk, og håpe på å finne den siste padleren i nærheten. Området må dobbeltsjekkes og innsatspersonell må i land for å drive strandsøk.
Fjerde padler lokalisert!
Kort tid etter finner de en oransje kajakk, og like ved ligger padler nummer fire, med store skader og alvorlig hypotermi. Det er snart tre timer siden de begynte å lete etter det de trodde var én savnet person. Stedet der «RS Bendt R. Rasmussen» fant padleren er for grunt til at skøyta kommer til. En regel i RS er at frivillige mannskap ikke får lov å gå i sjøen. Derfor øves det generelt på andre metoder for oppplukk av personer i vann. Redningsskøyta må forlate stedet for å kjøre rundt holmen, sette i land folk, som så må gå over høyden og ned til personen. Etter hvert kommer brannbåten tilbake. De har personell om bord som kan gå i sjøen, så der hopper en person uti, svømmer inn til den forulykkede padleren, holder rundt han og bli dratt tilbake til båten via en line, slik som da brannteamet hentet den tredje padleren. I ettertid kom det frem at det som gjorde at de oppdaget den fjerde padleren var den røde slepelineposen, som var festet i padlerens vest!
Hvorfor ble han ikke funnet med det samme?
Alle fire padlerne er nå reddet. Det har gått timer siden damen ringte politiet og sa at hennes mann ikke var kommet hjem fra padletur til avtalt tid. -Man kan spørre hvorfor personen med store ryggskader ikke ble sett tidligere, tar Øyvind opp. Jeg mener dette er noe av den viktigste læringen fra øvelsen på lørdag. Det handler hovedsakelig om to forhold. For det første så er man så konsentrert om å hjelpe til i redningen at man ikke har dedikert ressurs til utkikk tilgjengelig. Ressursen bedriver nå førstehjelp. Man må ikke rette fokus bare en plass. Vi drilles på dette. For det andre så gjelder det synlighet. I denne øvelsen mener jeg at grunnen til at padleren ikke ble funnet tidligere er hans mangel på synlighet der han fløt i sjøen. Padleren var iført en mørkblå og grå tørrdrakt, hvit hjelm, og en gul vest. -Mørk tørrdrakt og hvit hjelm er farger som blender inn i terrenget der padleren lå, utdyper Jan Frode. Man skulle likevel tro at den gule padlevesten ville lyse opp. Det gjør den dersom en padler sitter på land eller i kajakken, men når en person ligger i sjøen og vannet skvulper over, så ligger personen ganske dypt. Det var lite av den gule vesten som var oppe i overflaten. I tillegg var padleren plassert inn mot et svaberg. Og Øyvind legger til: -Jeg mener det i denne øvelsen var en direkte lenke mellom farge på bekledning og at han ikke ble funnet av hverken brannbåten eller RS-båten, som begge passerte i lav fart bare 5-15 meter fra han.
Ting tok tid!
-Vi hadde fokus på tid gjennom hele øvelsen rundt Flekkerøy, summerer Øyvind. Og det tok tid. Ja, det tar tid å redde noen når man ikke aner hvor de er og i hvilken forfatning de er i. Hadde alle de fire savnede vært i noenlunde form og stått og ropt, vinket og hoppet på et svaberg, så hadde de blitt reddet mye raskere. Hadde man kunnet ringt noen opp på mobil eller VHF, sporet telefon eller VHF, eller kontaktet de via satellitt, så hadde lokaliseringen gått mye raskere. Hadde den forulykkede eller noen i følget trykket på en nødknapp (DSC) på en VHF, på en satellittenhet, i Hjelp 113- appen, i RS SafeTrx-appen, på RS-armbåndet eller lignende, ja så hadde man kunnet snevre leteområdet inn til få kvadratmeter med det samme.
Kle deg fargerikt!
I denne øvelsen var det ingen kommunikasjon med de savnede padlerne, og flere av dem hadde ikke vært i fysisk eller mental stand til å melde fra dersom de hadde hatt noe å melde fra med. -Å bli funnet kan derfor handle om å vises i terrenget, legger Øyvind til. Vi oppfordrer derfor alle padlere til å tenke på dette når de velger alt fra padledrakt, vest, hjelm og kajakk. Drakter i mørk blå, grå og svart er vanskelig å få øye på, mens drakter, vester, hjelm og kajakker i gul, oransje og rød skiller seg ut langs kysten vår. Refleks og lys på hjelm og/eller skuldre er også fantastisk!
Hvem har dårlig tid?
-Gjennom denne øvelsen, og denne artikkelen i magasinet Padling, ønsker vi å få fram at det tar tid å bli reddet, fortsetter Øyvind. Og alt etter hva man padler så må man være forberedt. Noen har dårligere tid å vente på hjelp enn andre. I denne øvelsen hadde vi med oss erfarne brottpadlere fra Flekkerøy Bølgepadlere. Om man trenger hjelp når man er på brottpadling, så nytter det ikke å legge seg til å vente på hjelp. Man får hjelp, men hjelp tar altså tid. Den som er i fare, må ut av bølger og brott så raskt som mulig. De som driver med brottpadling, må derfor kunne håndtere dette med tidsperspektivet. Det inkluderer blant annet teknisk redning, utvidet kunnskap om bruk av tau når det er mye bevegelse i sjøen, livreddende førstehjelp, samband ut til noen som kan hjelpe, vite hvor man er, kommunikasjon internt når det er mye bølger og lyd. Er man turpadler kan situasjonen fortone seg annerledes ved at man kanskje er i mer rolige forhold, men dette er ikke gitt. Som turpadler kan man også bli overrasket over bølger og vind, og kan bli ført inn i brenninger, eller ut mot det åpne hav, uten å ville det. Så, uansett hva man padler så må man ha tenkt gjennom alt fra farge på bekledning for å være synlig, til hvilket utstyr, og kunnskap, man må ha med seg både for å kunne hjelpe seg selv og sine medpadlere, varsle og for å kunne hjelpe på stedet.
Test din VHF med oss!
-I dag har mange turgrupper med seg VHF, noe som selvsagt anbefales, fortsetter Øyvind. Ser dere en Redningssskøyte passere, ta frem VHF og forsøk å kall opp skøyten på kanal 16. Det er god trening i seg selv å normalisere bruk av VHF. Eller ring oss på 02016 eller skøytens vakttelefon.
Ta kontakt!
-Redningselskapets faste og frivillige mannskap har både tid, ønske om og mulighet til å trene med kajakklubber landet rundt, og jeg oppfordrer klubber og kajakkpadlere om å ta kontakt med sitt lokale RS-korps, avslutter Øyvind Aske. Ingen øvelse er for liten, svært få er for store.
Se film fra redningsøvelsen!
Jan Frode Ugland har satt sammen filmklipp fra SAR-øvelsen, og den kan du se HER!
Lese mer?
Fredrik ble funnet bevisstløs!
Linda ble påkjørt!
Ketil trykket på nødknappen!
Har du hatt bruk for hjelp på din padletur?
Eller kjenner du kanskje noen som har det?
Kanskje måtte man få hjelp via mobiltelefonen, 113-appen, andre nødapper, ringe Redningsskøyte, bruke VHF´en, eller kanskje bruke nødknapp på satellitkommunikasjon fra Garmin?
Vi ønsker å komme i kontakt med deg/dere som har kommet ut i en situasjon der hjelp måtte hentes inn utenfra. Hvorfor? Jo, for å få klarhet i om alle disse «duppedingsene» vi har hengende i padlevesten eller liggende i dagsluken virkelig gir hjelp når man trenger det! Du trenger ikke stå frem med navn, eller være på bilder. Send gjerne et tips til redaktør laila.reigstad@gmail.com.
