Sørlandet Arkiver - PadleSiden

7 familievennlige padleturer i Sør-Norge

Posted on 2020-09-072021-06-04 by administrator

Her følger noen forslag til varierende padleturer innaskjærs i Sør-Norge. Noen av dem er velkjente og populære turer blant friluftsfolk, mens andre kanskje er helt ukjente padleperler. Lengdene på turene varierer. Enkelte kan padles i løpet av en dag eller helg, mens andre gjerne bør vies en uke. Gjerne også enda lenger hvis man ønsker å oppleve områdene rundt vassdraget man padler i. Det er nok oftest kano som blir brukt på de turene som presenteres her men det er ingenting i veien for at man i stedet kan ta med sin egen kajakk og legge i vei på nye eventyr i den norske naturen.

1 FEMUNDSMARKA – Gjennom historiske tømmerrenner

Det er ikke uten grunn at dette er en klassiker for kanopadlere fra hele landet. I perioder er det mange padlere her, men det merkes ikke så godt, da alle sammen velger å padle den samme veien. Stor høydeforskjell gjør det utfordrende å padle denne turen motstrøms. Da må man i så fall belage seg på mye bæring.

Turen starter i Synnervika i nordenden av Femunden. Derfra bærer det sørover, rundt Neset, for så fortsette inn i Nordvika. Denne første etappen ligger åpent til og kan være vindutsatt, så det kan ofte være lurt å padle her sent om ettermiddagen/kvelden eller tidlig om formiddagen. Der elva Mugga renner ut i Nordvika finnes et tilrettelagt leirsted med helårs bålplass og utlagt ved hvor det er fint og telte for natta.

Mellom Femunden og Feragen ligger en rekke med vann. Under den mest aktive kobberdrifta på Røros ble det bygget renner mellom alle disse vannene for å kunne fløte tømmer fra skogene rundt Femunden, ned Til Røros.

I dag brukes disse tømmerrennene nesten bare av padlere som ønsker å oppleve dette flotte turområdet. Vær oppmerksom på at noen av tømmerrennene er for smale til mange kanoer og kajakker, og derfor medfører en fare for å velte. Da er det greit at det ved siden av alle rennene finnes båtdrag der det er lagt ut stokker som gjør det lettere å dra farkosten til neste vann. Det kan være lurt å ta en runde og kontrollere bredden på renna før du slipper deg ned. Nede på Feragen forsetter man så nordvestover, gjennom Feragshåen. Til Feragsdammen går det vei, så her er det mange som velger å avslutte turen. Men det er også mulig å følge utløpselva hele veien ned til Røros sentrum.

Femundsmarka virker nokså langt unna alt og alle, men er likevel lett tilgjengelig. Til Synnervika går det daglig bussrute, og på Femunden går det daglig rutebåt hele sommeren. I Femundsmarka finnes flere utleiehytter og åpne koier. Sjekk ut Statskog.no og Inatur.no. Det finnes også flere aktører som leier ut, og tilbyr transport, av kanoer.

2 NORDMARKA, SURNADAL – Gammelskogens land

Oppunder snaue heier og fjell i Surnadal kommune finnes et fint fjellskogsområde hvor flere store vann ligger og venter på deg. Her er det mange nes og viker, strender, skog, fjell og ei bortgjemt kalksteinsgrotte som gjør padleturen variert og til en fin opplevelse. Turen starter i Østenden av Krokvatnet. Hit går det skogsbilvei, og det er et fint sted å sette ut kano eller kajakk.

Krokvatnet bærer sitt navn med rette. Uten kart kan det være vanskelig for ukjente å finne fram til utløpskanalen. Men dette kan gjerne føre til at man finner sine egne små favorittsteder inne i en av de bortgjemte vikene. Enda mer utfordrende kan det være siden vannet er regulert, og dermed tørrlegges noen sund i blant. Da får man bare snu og finne en annen vei forbi.

Umerkelig glir man etter hvert over i Litl-Vaulavatnet. Herfra og ned til Vaulavatnet er bekken gravd ut til en kanal, som gjør det greit å følge strømmen ned til Vaulavatnet. Ved lav vannstand er det litt smalt, men likevel greit å passere brukaret til turiststien som passerer over.

Det er verdt å gå på land og besøke Vaulen, en istandsatt markagård med mye historie i veggene. Her er det satt opp en gapahuk som forbipasserende gjerne må bruke. Det er også fri tilgang til bålpanne og ved. Det er Surnadal kommune som disponerer husene her, og det finnes muligheter for å kunne leie dem. Fra vollen får man luftig og god utsikt over den videre ferden langs Solåsvatnet. Man ser også at terrenget skifter litt karakter og at isbreene sin tid slipte ned landet her med å gli ut i havet mot vest.

Etter denne pausen er det bare å sette kursen videre mot vest, over Solåsvatnet. I vestenden av vannet går det skogsbilvei. Her kan man avslutte hvis man ønsker, men da må man nok benytte en utplassert bil eller sykkel for å komme tilbake til start.

En annen mulighet er å fortsette padleturen sørover til Geitøyvatnet. Deretter kan man følge dette østover igjen. Rett nord for Storholmen er det godt mulig å dra kanoen over ei lita myr til Solåsvatnet igjen. Deretter kan man følge vannveien tilbake igjen til utgangspunktet. Men glem ikke å ta turen innom Limåskjerka, ei kalksteinsgrotte like ved turiststien i bekken mellom Midtgardskvernavatnet og Svartvatnet. Husk å ta med hodelykt for en uforglemmelig opplevelse inne i berget.

3 ATNA -Storslagen natur

Øst for Rondane renner ei blank og klar elv rolig gjennom landskapet. Den følges av Riksvei 27, men påvirkes i liten grad av trafikkstøy. I stedet fylles du med inntrykk av storslått natur og massive fjell når du glir sakte nedover med strømmen. Det meste av turen går gjennom Atnsjømyrene naturreservat, så ta ekstra hensyn til naturen når du ferdes her.

Denne turen kan startes ved Sandom, men det er også muligheter for å starte enda litt lenger opp.

Fra første stund legger man merke til det klare vannet og til fisk som haster unna når de synes at du kommer for nær. Fuglene i skogen rundt kvitrer ustanselig, og på land går det gjerne sauer og beiter, ubekymra for hva som passerer ute på elva.

Dette er ei veldig behagelig elv som svinger seg i fine loner med sandstrender i nesten hver innersving. Sanden her er av en art som overgår de fleste sydenstrender når det kommer til sandslottbygging, så her er det verdt å ta seg pauser med ungene. Plutselig dukker det en opp en gapahuk i elvekanten. Dette er et egnet sted å ordne middagen. Her er det sitteplasser og bålplass, men ikke utlagt ved.

Mett i magen og klar for ny økt setter man seg atter i kanoen eller kajakken og fortsetter rolig nedover gjennom landskapet. Den siste biten før man går i land får elva mer fart. Det er enkel, rett-fram-padling. Men likevel kan ilandstigningsstedet på Straumbu komme litt brått på. Mange velger å avslutte turen her.

Det er også fullt mulig å fortsette padleturen hele veien ned til Atnsjøen. Dette er også en fin etappe, der elva svinger seg gjennom mer myrpreget landskap enn den øvre delen og som derfor også byr på andre opplevelser og mer variert dyre- og fugleliv enn lenger opp. Noen velger å avslutte når de kommer ned til Atnsjøen, mens andre velger å padle hele veien fra til Atnbrua.

Atna er ei særdeles vennlig elv å padle for småbarnsfamilier og nybegynnere. Her er det mulig å ta pauser nesten overalt, samtidig som elva er lett tilgjengelig. Hit kommer man seg med buss om man vil, og det finnes flere aktører i området som leier ut og besørger transport av kano og annet nødvendig utstyr.

Atna. -En veldig barnevennlig tur i storslagen natur.

4 ØVRE FORRA – Urørt villmark

Dette er kanskje en tur for padlere med turerfaring og som ikke er redd for å slite litt ekstra for de gode opplevelsene. Sett av en ukes tid og nyt denne naturen til fulle. Dette området mellom Levanger og Meråker i Trøndelag er et fantastisk uberørt villmarksområde, med elver som svinger seg i rolige loner gjennom gammelskogen.

gradvis over til å bli mer preget av tettvokst
gammel barskog.Turen starter med en bæreetappe fra Heståsvollen i Levanger til Heståsbekken. I veldig tørre perioder kan det være i minste laget med vann i denne bekken, men stort sett går det nok greit. Heståsbekken går gjennom et myrområde med blandingsskog. Etter hvert renner bekken dypere i terrenget, og vegetasjonen rundt elva går gradvis over til å bli mer preget av tettvokst gammel barskog.

Ca. 500 meter før Heståsbekken renner ut i Forra, kan det lønne seg å dra kanoen over til nærmeste lone i Forra. De som klarer å ikke la seg friste til å padle rundt i stedet, vil belønnes med å slippe og dra kanoen opp et par større stryk der nede.

Når man ankommer Forra snus baugen mot strømmen. I begynnelsen renner elva rolig og padlinga går greit. Villmarksfølelsen her er så sterk at man neppe blir overraska om man skulle møte på en bjørn eller selveste storoksen nede ved vannkanten.

Et stykke oppi elva møter man på noen stryk. Etter hvert blir det flere og sterkere stryk. Noen ganger må man ut i vannet å trekke kanoen for å komme seg videre oppover. Til slutt kommer man opp til innsjøen Feren (Uttales «Fer’n»). I vestenden av Feren finnes flere fine leirplasser som egner seg for telting eller en pause mens man venter på at vinden skal løye. Etappen over Feren er veldig værutsatt, så det kan lønne seg å ta det med ro til forholdene tilsier at det er trygt å fortsette.

Denne turen kan for mange regnes som en ekspedisjon, men er likevel godt egnet for å ta med hele familien. Man finner fine teltplasser ved Sillermoen og utløpet av Glunka. Langs resten av elva kan det være utfordrende, men ikke umulig, å finne en god leirplass. Dette er et sort, avsidesliggende og utilgjengelig område. Logistikken er utfordrende. Her finnes ingen rutegående transport, og det er langt rundt og tilbake til startpunktet.

Forra. -Midt i villmarka, hvor det er godt å være. Padleferie i

5 BREISJØEN – Padletur i høyfjellet

Breisjøen I Alvdals vestfjell består egentlig av flere mindre vann som ligger tett etter hverandre. På nesten tusen meters høyde byr dette området på en fantastisk og annerledes padletur oppe på høyfjellet. Man må padle med øynene åpne, for her kan man komme nært innpå både bever og reinsdyr.

Turen starter ved enden av skogsbilveien helt nord ved Nordsjøen, hvor det er parkering og ei fin strand å legge ut fra. Med baugen retta mot sør er det bare å nyte synet av fjellnaturen. Nede i dalen omkranses vannet av grønn bjørkeskog som kan gi godt le til teltet hvis det blåser opp. Ovenfor skogen er fjellene hvite av reinlav og kvitkrull, mens de høyeste toppene domineres av grå steinur Det høyeste fjellet, Storsølnkletten, rager nesten 900 meter over vannflata og er din gode følgesvenn på hele denne turen.

Videre padler man gjennom et romslig sund som fører til Midtsjøen, som bare er litt over kilometeren lang, så man kommer raskt over til motsatt ende og til Steimobua. Der går vannveien over til å bli en bekk med et lite fossefall, men man trenger ikke stoppe her for det. Like ved bua finnes et båtdrag der det ligger noen få stokker for å dra båten på de tjue meterne opp til Sørfjorden.

Etter hvert viser hele sørenden av Sørfjorden seg å være ei perfekt sandstrand Men det er nok bare de tøffeste som faktisk tar seg en svømmetur i det kalde vannet.

Bekken som renner over stranda kan nok ofte være grunn, men velger du å padle videre oppover til Stubben og Lona, så er det bare et par hunder meter å gå opp til turisthytta Breisjøseter og de «luksus»- fasilitetene som tilbys der. Sett gjerne av noen dager ekstra for å ta en fjelltur eller to, og for å bli kjent i nærområdet. Man kan også bære kanoen eller kajakken halvannen kilometer opp til Holmsjøen for å utforske et vann som man kan få ha «helt for deg selv».

Breisjøen ligger langt inne på fjellet. Det er ca. tre mil å kjøre fra Alvdal, det meste langs skogsbilveg. Derfor er man nesten avhengig av bil for å komme hit.

Breisjøen. – Koselig padling i høyfjellet.

6 SØLNA – Et bortgjemte paradis

Mellom trygge og rolige fjell, et sted mellom Rendalen og Femunden, ligger den bortgjemte Sølendalen. Her renner elva Sølna stort sett rolig og dovent gjennom landskapet. Dalen er verdt et besøk, for i dette eventyrriket er det lett å kose seg. Og bli ikke overraska om Rendalsjutulen, som bor i Sølenfjellet, kommer og slår av en prat ved kveldsbålet ditt.

Det er fint å starte turen ved brua ovenfor Skjellåvollen, her er det satt opp en gapahuk ved elvekanten som kan gi ly mot ruskevær. Ved høy vannstand er det også mulig å starte denne padleturen enda lenger oppe. Elva renner rolig gjennom terrenget, omkranset av trivelig og tørrbunnet skog som gir gode muligheter til å finne en fin teltplass. I elva trives også fiskearter som ørret, røye, abbor, sik og gjedde som man ofte kan se mot elvebunnen når de piler unna kanoen eller kajakken.

Denne elvestrekninga er behagelig å padle, og kan også by på fine fiskemuligheter. Vel nede på Lille Sølensjøen finnes en god bestand av stor gjedde, noe som trolig påvirker de mer ettertraktede matfiskartene som holder til her. Ut fra Lille Sølensjøen blir elva brattere og grunnere med stor sjanse for å grunnstøte, men som regel er det bare å skubbe seg løs. Like før Sølenkroken flater elva helt ut igjen og blir svart, dyp og rolig resten av turen. I Sølenkroken er det etablert en fin leirplass. Dette er et av stedene turen kan avsluttes, hit kommer man seg med bil for å hente alt medbrakt utstyr.

Elva videre nedover fortsetter i rolig tempo gjennom lonene, forbi Årevja, som også fint kan padles, og helt ned til Sølensjøen. Her er det mer værutsatt, men når forholdene ligger til rette for det, bør man ta en tur ned til Fiskevollen – Norges største (og eneste?) innenlands fiskevær. Her drives fortsatt et utstrakt fiske etter sik, som foredles og selges som rakfisk. Her er det fint å avslutte turen, og ta seg en ekstra dag for å oppleve fiskeværets stemninger.

I dette området finnes ingen kollektivtrafikk, og logistikken for en padletur her kan være utfordrende. Spesielt hvis man velger å avslutte nede ved Sølensjøen. Det kan godt vurderes å padle opp til Sølenkroken igjen for å avslutte turen der i stedet. Der kan man plassere ut en bil eller sykkel for transport tilbake til startstedet.

7 DITT EGET PADLEELDORADO – Nærmere enn du tror

Over hele landet kan man finne små og store bortgjemte padleperler. Mange av oss bor nærmere en padlebar bekk eller elv enn vi faktisk er klar over. Flere elver og bekker i sentrale strøk har blitt restaurert de senere årene med tanke på natur og fritidsformål.

Ta en kikk på kartet der du bor, finn en blå strek. Den trenger ikke være så bred før det kan være verdt å utforske nærmere. Sammen med ungene trenger den heller ikke være veldig lang. Det er uansett spennende å utforske nye områder. Kanskje finner du på denne måten ditt eget eldorado, som du kan ha helt for deg selv.

Man er ikke nødt til å oppsøke villmarka for å få en fin padleopplevelse. Veldig mange byer og tettsteder her til lands er plassert i umiddelbar nærhet til ei elv. Når du padler di lokale sentrumselv får du sett hjemstedet ditt på en ny måte. Urban padling kan ofte by på uventede opplevelser og inntrykk. Dessuten er det lettvint å kunne spise lunsj på bakeriet og middag på restauranten.

Rundt de fleste sentrumsvassdrag er det ofte satt igjen en del vegetasjon som gjerne skjuler små ukjente naturperler som nesten ingen kjenner til siden de ofte kan være utilgjengelige fra land. La dette bli den sommeren du opplever, og blir mer kjent, i ditt eget nærområde – I ditt nærmeste ferieland. God tur!

Sett i gang: Let opp din egen lokale padlebekk!

Fantastiske bølgeforhold og god samling

Posted on 2019-11-042021-06-04 by Hallvard Torp

Bølgefestivalen 2019 bød som ventet på fint vær, god varme i luft og sjø i forhold til hustrige Vestlandet, men for noen forhold på sjøen! Jeg har sjelden opplevd bedre bølgeforhold for en slik padlesamling: Gurvika var lun med bare krusninger på overflaten, østover fikk man gradvis litt mer bølger og vind, og om man rundet odden på vestsiden av viken fikk man store fine dønninger på et par meter inn fra sørvest fulgt av vind på rundt 10 m/s. Altså noe for padlere på alle nivå. Legg til en perfekt sandstrand og et stort leirsted med hytter og samlingstelt, og det kan knapt bil bedre for oss padlere.

Primus motor

Eian Fritid, med Hege Suarez Eian i spissen, stod for arrangementet, og det var meget veldrevet. De hadde fått med seg Redningsselskapet og flust med instruktører til å lede alle aktivitetene. Gurvika er et drømmested for en padlesamling. Hytter i massevis i en hestesko og teltplass i midten, og ellers god plass til parkering. Det er et lite innendørs basseng nede ved sjøen der det var rullekurs, og nedenfor det igjen et stort samlingstelt og gresslette og sandstrand med plass til alle kajakkene. Det var ingen trengsel selv da rundt 200 padlere skulle på vannet nesten samtidig.

Glade gutter klare for surf på Saltstein.

Jeg var ikke påmeldt noe kurs eller workshop denne helgen, og jeg hadde spurt om jeg kunne padle rundt og besøke forskjellige grupper og se hva de holdt på med for å danne meg et bilde av tilbudet på festivalen. Jeg rakk selvfølgelig ikke over alle, og jeg var mest nysgjerrig på de mer utagerende aktivitetene, og jeg ble veldig imponert over det jeg så.

Dyktige instruktører leder gruppen inn i en trygg vik.

Omrokkering av planene

Lørdag gikk jeg rundt og prøvde å danne meg et bilde av hva de forskjellige gruppene skulle gjøre i løpet av dagen. Det endte med at jeg hang meg på Surf 2 som skulle til Saltstein og surfe. Etter litt planlegging og strategi la gruppen i vei rundt odden på vestsiden av Gurvika, og der møtte vi bra med sjø og et lite strekk med ganske rotete forhold. Vi søkte tilflukt i en stille vik på neset og det ble sendt ut noen speidere for å se om forholdene rundt neset og inn mot stranden var like ille. Gruppen var nemlig ikke helt klare for de forholdene vi hadde møtt på veien. Høy tetthet av instruktører på turen gjorde det greit for lederen å ta avgjørelser.

Sistemann inn i trygghet. Det var heftige forhold utenfor Gurvika.

Gruppen gikk på land og tok lønsj, og planen var å gå over land bort til vestre del av Saltstein der surfeforholdene var mer vennlige. Dette var en riktig og modig beslutning av lederne.

Nigel Dennis peker og forklarer i sitt rette element.

God surf på Saltstein

Jeg hadde imidlertid avtalt med Jim Cummings, distrubutøren av Kokatat og Werner om å møtes på Saltstein, så jeg tok snarveien inn mot stranden. Og for en surfestrand! Som sagt fikk jeg knust noen fordommer på denne turen. Bedre surfested skal man lete lenge etter i Norge. På østsiden og ganske langt inn var det en god del brettsurfere. De bør man gi god plass da en relativt ukontrollerbar havkajakk ikke er noe jeg vil ha susende inn mellom surfere som ligger i vannflaten. Lenger ut var det imidlertid helt fantastiske bølger som brøt akkurat passe slik at vi kunne surfe et stykke på toppen og så svinge ut før vi kom for langt inn.

Vi skulle ikke langt ut fra Gurvika før vi traff på mye hvitt og skummende vann.

Jim hadde en del veldig fine og velkontrollerte surf mens jeg ikke fikk det helt til å klaffe. Så, i et uoppmerksomt øyeblikk, ut av det blå, kom selvfølgelig hundreårs bølgen som skylte meg innover med en slik kraft at jeg hadde blåmerker på knærne to uker etterpå. Jim måtte innrømme at han nesten hadde ramlet ut av kajakken da han mistet grepet med det ene benet et øyeblikk. Det var store krefter i sving og veldig gøy når man klarer å kontrollere kajakken i de forholdene, selv om det nok var naturen som hadde mest kontroll til tider.

Modellkajakker som pedagogisk materiell.

Brottpadling mellom holmene

På veien tilbake traff jeg på gruppen med modellkajakkene som jeg hadde vært innom i teltet på morgenen. Nå skulle de omsette teori til praksis i brottsonen. Lederen hadde full kontroll på gruppen, og han hadde funnet en veldig fin plass til dem på Oddaneskjæra der det skummet godt og var godt med bølger, hvitt vann og strøm uten at det var for eksponert. Alle som ville fikk prøvd grensene. Det er alltid individuelt hva folk tør eller føler seg komfortable med og jeg synes det var veldig mange fornøyde fjes å se. Da gruppen begynte å trekke seg tilbake fikk de en velt der det måtte taues og reddes både kajakk og padler.

Det var en fryd å se hvordan de nærmeste deltagerne ordnet opp og fikk vedkommende i sikkerhet og opp i kajakken. Dette var et kurs som virkelig fikk satt teorien ut i praksis. Etter en rask tur tilbake til Gurvika gikk jeg til fots bort til Saltstein for å se om det ble noe surfing på min opprinnelige gruppe surf 2. De holdt da på langt inne på vestsiden der det så ut til å være meget gode forhold for surfeopplæring. I starten så det på avstand litt kaotisk ut, men etterhvert ble det mer og mer orden i rekkene. Dette er alfa og omega for å unngå skader under surfing. Mot slutten var det en fryd å se gruppen vente på tur og fange surf etter surf inne ved stranden.

En av brottpadlingsgruppene fikk en velt og alle i nærheten reagerte umiddelbart og riktig.

Nigel Dennis

Etter middag var det foredrag av Nigel Dennis. Han fortalte om begynnelsen på det moderne kajakkeventyret sett fra eget ståsted. Jeg synes slik historiefortelling blir veldig mye mer levende og interessant når den blir vevd sammen med personlige historier og anekdoter fra et langt liv. Det var imponerende å høre om hvor mange turer han hadde padlet og alle prosjektene han har hatt en rolle i, og det hele ble underbygd av bilder av padling på stort sett alle kontinent. Det var et sjeldent øyeblikk av levende historiefortelling. Søndag var det satt opp en workshop med Nigel Dennis. Med seg hadde han Ronny Riise fra Bergen, og man bør ikke en slik anledning gå fra seg, så jeg ble med dem en tur før lunsj.

De fant en passasje mellom noen holmer der havet sto rett inn og det skummet og sydet, og på utsiden var det noen steder man burde holde seg langt unna. Dette fikk deltakerne bryne seg på og de padlet gjennom en gang, så var det evaluering og diskusjon, så fikk de prøve en gang til. Jeg måtte dessverre forlate dem til lønsj, men det var friske forhold denne dagen også, så det ble nok flere gode øvelser for dem før dagen var omme. Jeg fikk også besøkt rullegruppen i bassenget. Det er luksus med eget basseng til en slik samling og det var flere som tok sine første ruller eller fikk finpusset på teknikken.

Primus motor Hege Suarez Eian ledet et glimrende arrangement fra A til Å. Som tidligere organisator for lignende festivaler vet jeg hvor mye arbeid som ligger bak. Padlerne i regionen er kjempeheldige som har et slikt arrangement.

Anbefales!

Det eneste negative med Bølgefestivalen for min del var at jeg må innrømme at østlendingene har meget gode surfe- og brottpadlingsmuligheter. Særlig Saltstein er en perle om du liker strandsurf av stort kaliber. Jeg tenker jeg setter dette arrangementet på kalenderen neste år også.

Padling i Aust-Agder

Posted on 2019-08-132019-10-04 by Gjesteforfatter

Kvåsefjorden ligger på grensen mellom Vest- og Aust-Agder. Den er vid og vakker, men også lunefull og vindutsatt. Det blir lett krapp sjø i denne åpne fjorden, og flere båter har gått til bunns i ”Kvåsen”, som de lokalkjente kaller fjordarmen. Å krysse ytterst i fjorden med kajakk med kurs mot Ytre Ulvøysund, kan derfor bli en hustrig opplevelse. Lenger inne finnes det heldigvis noen små øyer som gir litt le og en kortere og tryggere overfart til Indre Ulvøysund. Uansett hvilke av sundene du velger å padle igjennom så er du ved starten av den berømte Blindleia.

Dette er den beskyttede og idylliske leia som strekker seg østover mot Lillesand. Blindleia går på innsiden av blant annet Kalvøya, Ågerøya, Furøya og den store Justøya. På de beste sommerdagene går det en jevn strøm av båter i alle størrelser og prisklasser gjennom her. Dette er nemlig også stedet for båtfolk som vil vise frem nyanskaffelsen sin.

Aust-Agder populært i sommerferien

Blindleia er flott, det er ingen tvil om det, men ønsker du ro og fred på padleturen bør du nok unngå å padle den i sommerferien. Leia kan derimot være en meget rolig og fredfull opplevelse både om våren og høsten, ja til og med om vinteren, hvis da ikke isen ligger i sundene. Min flotteste tur gjennom Blindleia foregikk en maidag. Med lett bris i ryggen kruste jeg fredfullt gjennom leia frem til Lillesand. Den idylliske byen og området rundt har også mye å by padlefolket. Særlig det østligste sundet inn til byen er spennende å padle gjennom. På en av øyene man passerer ser man restene etter et gammelt skipsverft. Historien forteller da også at etter Lillesand ble ladested i 1821, ble det mer av både handelsvirksomhet og skipsbygging. I 1870-årene lå det hele åtte skipsbyggerier i Lillesand. I dag er det ingen igjen, men i stedet har turisme og industri overtatt som de viktigste næringsveiene.

Fra fyr til fyr

Ved den vestligste av innseilingsledene til Lillesand ligger Saltholmen fyr som byr på overnattingsmuligheter. Hvis du heller satser på telt er Auesøya, noen kilometer lenger østover, et godt alternativ. Den store øya ligger helt vest i Grimstad kommune, og byr på både variert kulturlandskap, nesten uberørt kystnatur, merkede ruter, fine turmuligheter og flere gode badeplasser. Særlig den idylliske bukta Sokken, helt sør på øya, er en perle.

Hvis været er godt er det en opplevelse å fortsette rett til havs fra Auesøya og gå på utsiden av Homborgøya østover. Men vanligvis er den nok lurt å ga på innsiden for folk i kajakk. Uansett er det et must å padle innom Homborgsund fyr. En venneforening passer på bygningene og tilbyr nattlosji. Videre østover er det noen kilometer med ganske åpen kyst mellom fyret og Grimstad, som kan by på utfordringer for padlere. Er det for ruskete er det selvfølgelig bare å vente, men det kan og være et alternativ å legge kursen på innsiden av den vesle Bjorøya og smyge seg videre gjennom i Grosfjorden mot Grimstad.

Ubetjent overnatting i Aust-Agder

Velger du så å gå ut gjennom Hesneskanalen unngår du enda et åpent stykke langs kysten. Valøyene er en del av friområdet Skjærgårdsparken og er et fint stoppested, hvis du da ikke vil ta deg videre til Torungen fyr utenfor Arendal. Der byr den lokale Turistforeningen på ubetjent overnatting.

Den raskeste veien østover, langs Aust-Agders kyst, går på utsiden av Tromøya. Men det er et godværsalternativ. De fleste padlere vil nok foretrekke å følge den lengre, men atskillig mer beskyttede Sørlandsleia. Den kalles så, den indre ruta mellom Arendal og Lyngør. Den går på innsiden av blant annet Tromøya og Flostadøya, før den krysser innseilingen til Tvedestrand og fortsetter på innsiden av Borøya og Askerøya. Leia byr på en rekke idyller og er vanligvis en behagelig ferd i smult farvann.

En avstikker inn til Furøya i Tvedestrandsfjorden er også verdt å få med seg. Det er en naturskjønn og frodig øy. De vakre bygningene på øya har tidligere vært sommersted for rike familier, men eies nå av staten og kommunen i felleskap. Furøya kan by på både natursti og sommerkonserter, bare for å gi en liten smakebit. Mange kajakkpadlere setter også pris på mulighetene for å sette opp telt på Furøya og padle i området rundt. En tur langs den krokete fjorden inn til Tvedestrand er slik sett et godt alternativ.

Flere perler

Turen på innsiden av Askerøya byr på flere perler i form av trange og grunne passasjer. Å padle midt gjennom ”hovedgata” i Lyngør har jeg gjort ved flere anledninger, og jeg synes det er nesten like flott hver gang. Det er godt å se de mange godt bevarte skipperhusene. Riktignok er det ikke så mange fastboende igjen her, men oppfinnsomme og flittige øyboere har klart å snu fraflyttingen ved å lokke stressede byfolk ut av trengselen og til fredeligere forhold på en av Sørlandets perler.

Se flere turer på Sørlandet.

En fin, liten smakebit på hvordan det er å bo i området kan det være å overnatte på Lyngør fyr etter at fyrvokterboligen ble åpnet som turisthytte. Øst for Lyngør er det også et par kilometer som kan være tøffe for en padler om Skagerak er vrang. Men hvis ikke må du benytte anledningen til å kikke nærmere på jettegrytene på Sildodden. Etter å ha rundet Høybåtangen kan du legge kursen in mot havna i Risør med sin karakteristiske hvite flekk oppe i fjellsiden. På vei inn mot byen byr forøvrig Stangholmen fyr på uteservering om sommeren, visstnok med byens beste utsikt. Videre fra Risør til Telemark, som jeg skrev om i forrige nummer, er det bare noen kilometer til Gjernestangen og Vikingleia.

Padle i innlandet i Aust-Agder

Fylket byr også på et vell av padlemuligheter innenfor kysten og helt til fjells. Hvis vi begynner med det siste så kan det for eksempel være et fint turforslag å kombinere en padletur på Rosskreppfjorden med en tur til Urdalsknuten, som er Vest-Agders høyeste topp. Innsjøen er imidlertid både regulert og vindutsatt, så forholdene kan variere veldig. Otra renner både i Aust- og Vest-Agder og er stedvis fin å padle. I Aust Agder anbefales særlig turen fra Ose gjennom Åraksfjorden, Sandnesfjorden, Bjåfjorden, slusa ved Storestraumen og så Byglandsfjorden og Årdalsfjorden til sørenden. Fjordsystemet byr på mektige omgivelser og fine muligheter for en padletur. Det gjør også Nidelva. Det meste av elva går gjennom Aust-Agder. Lange strekninger er en ren fornøyelse å padle. Turen gir mange villmarkstemninger selv om det aldri er langt til nærmeste vei.

Litt lenger øst i fylket kan Gjerstadvassdraget padles fra tettstedet som har gitt det navn, og ut til Søndeled. Ikke langt unna Gjerstadvassdraget ligger Kjølebrønnsvannene. Det er en rekke innbydende skogsvann som kan er enkle å padle med kano eller kajakk. Begge turene går i nærheten av E18. Det gjør atkomsten lettvint, og heldigvis merker man ikke mye til denne veien. Like ved E18, langs riksvei 416 mot Risør, ligger Auslandsvannet, som igjen henger sammen med flere andre små vann og gir gode muligheter for padleopplevelser. Litt lenger nord ligger det store vannet Vegår, som kan by på et par mils fin turpadling blant et mylder av øyer. Enda et stykke nordover i Aust-Agder byr Gjøvdalen på gode padlemuligheter, særlig vår og høst når vannstanden er høy i elva gjennom dalen. Gjøvdalselva kan padles mellom Askeland og Åmli.

Kan padles av de fleste

Nabodalen i vest til Gjøvdalen er den minst like flotte Tovdalen. Store strekninger av elven gjennom dalen kan padles av de fleste som har litt erfaring, selv om det blir mer bæring jo mindre erfaren man er. De fleste velger å starte i Vrålstadvatn. Med innlagte bæringer eller trillinger kan man padle helt til Hynnekleiv. Elva videre et stykke er atskillig mer krevende, men fra Herefossfjorden kan de fleste turpadlere igjen sette utpå. Det er mulig å følge Tovdalselva helt ut til Kjevik i Vest-Agder, selv om du underveis må bære eller trille en del.

Rundt Grimstad er det også gode padlemuligheter. De store innsjøene Rore og Syndle er populære valg. Litt mindre kjent er Reddalsvatnet og Landvikvatnet, men det er ufortjent. Mellom dem er det laget en kort kanal, og det finnes også en kanal til fjorden. Hele strekningen egner seg utmerket for padleturer. Det gjør også Grimevanna ved Lillesand. Sist, men ikke minst, må jeg selvfølgelig nevne Oggevann, nordvest for Birkeland. Det er en lang og kronglete perle med mange øyer. Og da har jeg bare nevnt noen av alle de spennende elvene og vannene som det i Aust-Agder innbys til bruk av kajakk og kano. Se an forholdene og bruk padlevett så er du garantert mange flotte turopplevelser!

Kajakktur Vest-Agder kart — Kart fakta:
Statens kartverk nye kartserie i plast er mitt førstevalg når det gjelder padling. De har målestokk 1:50 000, tåler det meste og viser det jeg trenger. Kartbladene nr 5, 6, 10, 11, 12, 20, 21 og 30 dekker Aust-Agder fylke. Kartet er utarbeidet av Espen Heramb, basert på kartdata fra Statens Kartverk.

Lyngørområdet – et herlig padleparadis

Posted on 2014-06-102019-07-11 by Edmund Mongstad

Noe av det aller beste ved området er alle innaskjærs mulighetene som gjør at man nesten alltid kommer seg ut i kajakken. På hele strekningen fra Lyngør til Arendal kan du gjemme deg bak øyer, holmer og skjær når været gjør at det er for tøft utaskjærs. Det betyr at man kommer seg ut i kajakken selv om været er ruskete. Samtidig er det magisk padling når havet tillater at man tar ”toppturen” via Lyngør fyr og rundt Sandøya med de vakre Klåholmene. Legger man i tillegg turen om Kilsund, kan man ta turen i to etapper med overnatting på et ensomt skjær i denne flotte skjærgården.

Gjeving og Lyngør er en fin base for varierte turer uansett vær og vind. Det er et supert utgangspunkt for de korte turene igjennom vakre Lyngørsundet, og for de lengre turene i flere retninger. Flatskjærene, som ligger rett øst for Lyngør fyr, er en samling av idylliske skjær hvor det er lett å komme i land. Her kan man ha de fineste badestoppene, matpausene eller kun stoppe for å nyte stillheten og sjøfuglene, som har sitt eldorado her. En uke, hvor vind og vær ofte varierer, gir muligheter til forskjellige turer med lengder, fra de korte på rundt 10 km til de lange opp mot 30 – 50 km. Ut i kajakken kommer man seg nesten alltid, og det er det viktigste. Tips til turer utfra Gjeving og Lyngør:

Havblikkturene:

Langturen er igjennom Lyngørsundet, på utsiden av Askerøya og så rundt Sandøya med de vakre Klåholmene, som også er et kjært turmål for mange på båtferie på Sørlandet . Ta et stopp i idylliske Sandøykilen. Det er fint å strekke beina på denne øyperlen, som er et helårs samfunn. Er det en knall-dag kan du gjøre turen ekstra lang ved å ta med Kilsund.
En litt kortere tur er fra Lyngør og yttersiden av Askerøya mellom holmer og skjær, som det er så mange av at du ikke trenger å padle samme veien tilbake. Her finner du dine egne runder og nyter synet av tøffende sjekter, vakre ærfugler og kanskje dukker selen opp? Blåser det opp er det kort vei til roligere farvann.

Havblikk og Sandøya i det fjerne.

Innaskjærsturene:

Start turen ved Gjeving Marina, ta retning nord – øst og inn i Nipekilen, som ligger i ly for vær og vind. Finn din egen runde i sundene innenfor Risøya.
Langs innsiden av Askerøya og etter hvert Borøya. Her kommer man langt i trange sund, og man kan holde seg innaskjærs helt til Tvedestrand og videre til Arendal.

Uværsturen:

Holde deg unna sjøen denne dagen og ta frem tur- eller joggeskoene og legg ut på turstiene på heia. Ved Langheihytta får man en imponerende utsikt. Nyt den og tenk at du er glad du ikke er ute og kjemper med bølgene akkurat i dag!

Lyngør står på UNESCO´s verdensarvliste og er kåret til Europas best bevarte trehusbebyggelse. For oss padlere er det fint å ta turen igjennom Lyngørsundet på stille morgener, på søndager når det norske flagget heises ved de hvite husene, og i det vakre kveldslyset. Det er ikke så enkelt å komme inntil land fordi det meste er privat i Lyngørsundet. Men den smale renna øst i sundet er obligatorisk og forbeholdt oss padlere. Heldigvis er bryggeanlegget ved butikken også en mulighet for oss, det gir tilgang på ferskt brød og kanskje en fiskesuppe på Seilmakerfruens kro.

Lyngør på UNESCO´s liste, et padlepardis blant holmer, skjær og sørlandshus.

Overnatting:

Det er ikke bare turene som er varierte, men også overnattingsmulighetene:

For havpadlere er det fint å finne ro på Flatskjærene, hvor man enkelt setter opp et telt eller tar ”under åpen himmel” varianten.
På Lyngør fyr er det tilrettelagt for overnatting igjennom Turistforeningen. Her er det en god opplevelse å overnatte med det vakre lyset og havet, som ender i horisonten.
På Bokhotellet / Lyngørporten på Gjeving kan du leie ditt eget sjøhus med egen brygge. Vi har ikke funnet så mange andre steder langs Sørlandskysten med den muligheten, så det er en favoritt.

Det er enkelt å få de magiske opplevelsene i kajakken. Sørlandskysten er ikke noe unntak fra det. Her er det padlelykke i åretakene, år etter år!

Padling i Vest Agder

Posted on 2013-08-132019-09-23 by Gjesteforfatter

Å oppleve en vindstille, grytidlig morgen rundt Lindesnes i kajakk er en utrolig opplevelse. Lange, rolige havdønninger glir sakte inn mot Norges sørligste fastlandspunkt mens du selv glir lett og nesten lydløst gjennom vannet. En rød solkule står langsomt opp i øst bak Ryvingen et sted. Plutselig gyller de første solstrålene toppen av fyrtårnet på Lindesnes, så forflytter de seg gradvis nedover svabergene. Ganske snart forenes det gylne lyset med havet og deg som padler.

Selv har jeg opplevd turen rundt ”Neset” både i en liten robåt og i en kajakk. Men begge ganger var forholdene slik at de ikke innbød til lengre opphold. Da jeg padlet for noen år siden var det faktisk slik at jeg ikke torde slippe åra og slappe av et eneste øyeblikk. Det føltes som om vind og strøm kom fra alle kanter og prøvde å velte det lille eggeskallet av en kajakk. Jeg pustet ikke rolig igjen før jeg var godt rundt ”Neset” og møtte roligere forhold. Å ta et bilde av Norges sørspiss fra kajakken var overhodet ikke å tenke på.

Den nydelige padleopplevelsen rundt «Neset»

Etter at det ble gravd en kanal ved Sprangereid ved foten av halvøya som Lindesnes fyr ligger ytterst på, er strengt tatt ikke dette lenger Norges sørligste fastlandspunkt. Men turen rundt «Neset» er allikevel et høydepunkt blant padleopplevelsene langs Vest Agders mangfoldige kyst. Men det er mange flere. De som jakter på rekorder kan for eksempel starte fra Skjernøysund like øst for Mandal. Det er i så langt sør du kommer på fastlandet om du glemmer Lindesnes. Turen rundt Skjernøya er flott, og enda bedre er det om du forlenger den til Ryvingen, Norges sørligste fyr. Der går det også an å overnatte. Dersom værgudene fremdeles er i godlune kan du så fortsette de få kilometerne sørøstover til skjæret Pysen. Det er Norges sørligste punkt.

Storslagen kystpadling i Vest Agder

Kysten av Vest Agder har vel 1700 øyer og skjær av forskjellige størrelser, en rekke spennende fjorder og utallige muligheter for å padle både inne langs fastlandet og ytterst ute på kysten. Er forholdene gode kan du padle fra Åna Sira, på grensen mot Rogaland, til Kvåsefjorden og Aust Agder på en snau uke. Da får du med deg høydepunkter som Hidra, Listalandet, Loshavn, Korshavn, Lindesnes, øyvrimmelen utenfor Mandal og Søgne, turen gjennom Vestergapet til Kristiansand og den nydelige skjærgården videre.

Som nevnt er det mulig å padle kanalen ved Sprangereid på innsiden av Lindesneshalvøya om forholdene rundt sydspissen er for vanskelige. Da padler du Grønsfjorden og under broa ved Jåsund og over i Lenefjorden. Også her kan vind og strøm være vanskelig, men likevel er dette vanligvis et tryggere alternativ enn rundt ”Neset”. Også det vind- og værutsatte Listalandet kan du forsere med kajakk, men da må du ut av farkosten, sette på hjul, og trekke den over de få kilometerne ved Listeid. Da kan du padle videre på Framvaren og komme bakveien til Farsund før du fortsetter i det mye mer skjermede farvannet østover.

Vest Agder byr også på beskyttende padleområder

Beskyttede padleområder kan du ofte finne i flere av fjordene, for eksempel Fedafjorden inn mot Kvinesdal, og i Lyngdalsfjorden. Fjordsystemet ved Kristiansand strekker seg fra Oksøy til Ålefjær og byr blant annet på Bragdøya kystlags perle av en øy. Småfjorder som Harkmarkfjorden øst for Mandal er også verdt et besøk, selv om det er omgitt av svært mange private hytter som gjør det vanskelig å finne gode teltplasser.

De fleste som padler langs kysten satser nok nettopp på telt som overnatting, og det finnes et vell av muligheter for å få opp teltduken. Se bare i Lars Verkets utmerkede bok som er nevnt i faktarammen. Langs kysten finnes det også muligheter for å overnatte i turisthytter og på fyr. Ved Flekkefjord ligger for eksempel gården Li som nå har blitt ubetjent hytte og ved Kjøpsøy i Lyngdal har Selør kystlag et sted. Fyrene på Ryvingen, Hatholmen og Grønningen har overnattingsmuligheter, og det er det også like ved Lindesnes.

Lange høydepunkter i innlandet

Om kysten av Vest Agder er mangfoldig ligger ikke resten av fylket mye etter. Det finnes en sann vrimmel av vannveier, korte og lange. Mange av turene kan kombineres med litt bæring eller trilling. Også her finnes det mange muligheter for både eksperten og nybegynneren.

Et bokstavelig høydepunkt må det være å fortsette turen på Roskreppfjorden, som jeg omtalte i forrige artikkel fra Aust Agder, med å padle fra Øyuvsbu til Gaukhei og videre til Langevatnet i Vest Agder. Med noen innlagte bære- og trilleetapper kan du fortsette sørover på Ljoslandsvatnet, Stigebotsvatnet og Brelandsvatnet. Videre sørover til Åseral må du nok regne med å trille mye, men sør for Åseral er det igjen lange og innbydende vann.

Elven Otra renner fra Setesdalsheiene i Bykle kommune i Aust-Agder til Kristiansand i Vest-Agder og er 245 kilometer lang. Det gjør den til Sørlandets lengste elv, og en åttendeplass på Norgeslista over elver. Alle kraftverkene og partier med sterke stryk og varierende vannstand gjør ikke Otra til noen ideell elv å padle på, men vil man, går det an. Enkelte starter helt oppe ved Ose i Setesdalen og padler til Kristiansand, men da må de bære og trille kanoen eller kajakken ganske mye underveis. Vanligere er det å starte padlingen nedenfor Fennefossen på Evje og padle til Gåseflåfjorden, praktisk talt uten bæring. Et godt alternativ for en kortere tur er Kilefjorden i Otravassdraget på grensen mellom Vest-Agder og Aust-Agder.

Sirdalsvatnet når det ikke blåser

Det lange og smale Sirdalsvatnet ligger på motsatt side av fylket og kan også være fint å padle, hvis det da ikke blåser. Motvind er en ting, men lange vann med steile fjellsider er ofte utsatt for kastevinder og de kan være mye verre å takle for dem som padler kajakk eller kano. Heldigvis finnes det steder underveis hvor det er mulig å bryte av turen, og det er flere brukbare leirplasser, blant annet ved Modalsli.

Før Europas kullkraftverk begynte å forsure norske vassdrag, var Mandalselva en av de aller beste lakseelvene i Norge. Dessverre utryddet den sure nedbøren laksestammen. Først etter at man startet en omfattende kalking og utsetting av fisk kom laksen tilbake, Nå kan fiskerne igjen glede seg over at laks og sjøørret går opp til Kavfossen nord for Bjelland. Det er også et sted padlere kan bite seg merke i. Derfra er det nemlig også mulig å padle helt ut til havet, selv om man må regne med litt bæring underveis. Særlig partiet rundt Mannflåvatnet har fine padle- og naturopplevelser. For eksempel ligger det en fin liten edelløvskog på vestsiden av elva noen kilometer sør for vannet.

Tilbake til kysten

Songdalen kommune har tre eikenøtter og tre eikeblader i sitt kommunevåpen. Det er ganske naturlig siden kommunen under seilskutetiden hadde store områder med eikeskog. Også her gjorde imidlertid mange år med stor etterspørsel etter materialer til skip og annet, kraftige innhogg i bestanden. I dag er det derfor bare lommer med dette treslaget igjen. En av de flotteste finnes langs østbredden av Birkelandsvatnet. Også dette skogområdet kan kombineres med en kano- eller kajakktur, og denne gangen en temmelig lang en.

Det er riktig nok kort avstand fra veien på vestsiden av Birkelandsvatnet og over til eikeskogen i naturreservatet, men turen kan gjerne fortsette sørover. Det betyr en padletur først til Tronstadvatnet og Repstadvannet og så over i Lundeelva etter en bæring. De siste kilometerne ned til fjorden er den helt flat og slanger seg vakkert både under løvtunge trær og forbi det vakre, lille tettstedet Lunde. Turen på Lundeelva er populær, og mange velger å kombinere den med en tur opp (eller ned) Søgneelva, og så videre over i Rossevann etter et par bæringer.

Husk på vannstand i elva

Det er ikke så mange som padler ned Songdalselva, og fortsetter på Søgneelva, men også det bør gå ganske bra. Du må bare passe på å velge tider på sommeren hvor det er brukbar vannstand i elva. I følge lokalbefolkningen er det mulig å starte oppe ved Augland. Underveis nedover Songdalselva er det til og med mulig å fiske litt bare man sørger for nødvendige tillatelser. Det går både laks og sjøørret opp elva, og de tar seg så langt opp som til Underåsen omtrent. Husk bare at når man forflytter kanoen eller kajakken sin mellom to vassdrag, særlig slike hvor det er laks, så er det viktig å rengjøre og tørke båten skikkelig for å unngå å spre gyrodaktilus salaris.

Uansett om du kommer ned til fjorden på Lundeelva eller Søgneelva er det kort vei ut til Ny Hellesund og kremen av Vest Agders skjærgård, så dermed er vi tilbake til utgangspunktet.

Logg Inn