Klubbtur til Norges vestligste punkt

Torbjørn Lundhaug har vært med på mye god padling. Denne turen er intet unntak.

Solund ligger nord for Sognefjorden, har karakteristisk landskap med mye fjell, som består av konglomerat, og lite vegetasjon. I gråvær og vind kan det være lite fristende for friluftsliv annet enn å fiske. Men når solen skinner over øyriket, og vinden løyer, da finner man knapt noe mer fasinerende her vestpå. Også spesielt er det at naturen har fått ligge i fred for inngrep gjennom tidende, utover det som trengs for å bo og livnære seg. Njørd Ro- og kajakklubb i Bergen har årlig en høsttur.

I 2016 gikk den til en vik der Steinsund Marinesenter driver utleiehytter i sjøkanten, nær kommunesenteret Hardbakke. Vertskapet hadde middag klar til oss begge dagene, og sjømatbordet, da vi kom inn sultne og trøtte etter turen til Utvær, ble forsiktig sagt, satt stor pris på. Det var nest siste helg i oktober, og litt is på kaiene da vi en lørdag morgen, før solen kom over fjellet, etablerte oss i kajakkene for dagens langtur.

Planen var å gå nordover Liasundet og runde Steinsundøya og sette baugen sørvestover. Vi kom da inn i et område med øyer, sund og holmer, og rundet sør om Litle Færøy, som er en husmannsplass som brukes blant annet av Norsk Kystkulturakademi til leirskole, padlekurs, roing og andre kystrelaterte aktiviteter; mens utegangersau holder vegetasjonen nede.

 

Vindstille

I vind fra nord ville vi neppe fortsatt utover, og heller valgt det mindre utsatte Dalesundet og kost oss der. Men det var vindstille, oktobersolen varmet som på en vestlandsk midtsommerdag. Noen av oss prøvde å finne Tangeneskanalen, et sund som fører inn til gården Tangenes (har vært på Norge Rundt). I dag ga vi opp, men det kom ny mulighet. Hovedgruppen hadde padlet videre og kanaljegerne fant dem igjen utenfor et naust på Steinsøya, med termoser, gode matpakker og en usedvanlig ro. Skulle vi ikke til Utvær, liksom? Roen smittet og det ble en god times pause på alle sammen før vi nå skulle ut å kikke på storhavet.

Stjernsund tar oss innom Kolgrov på returen.

Dyktig turledelse

Turleder Bernt Solheim bekymrer seg sjelden. Han lar gjerne medpadlerne utfordre komfortsonen iblant, samtidig som han har stålkontroll på turdeltakerne og deres ferdigheter. Men bare utfordringer gjør deg til en bedre padler; at du kan nå nye turmål du kanskje aldri trodde du ville oppleve. Ytterst i Oldersundet slo dvaske dønninger rolig mot land. Strøm ut og dønninger inn, skapte imidlertid et hav av hvitt skum. Det var som å padle i skyene. De som var skeptisk til dønninger fikk straks annet å tenke på. Dette var en sjelden opplevelse.

Vi fortsatte sørover langs «land». På vestligste punkt her måtte vi bestemme oss. Om noen var betenkt, sa de det ikke. Det var herfra 7-8 km åpent strekk til Utvær. Solen skinte, det var knapt nok bris av vindstyrke, og maken til kosetur som vi hadde til dette vestligste punktet i Norge, kunne knapt hatt sin like. Heldigvis padlet ikke alle like fort, så det var en ren nytelse å ligge utpå uten noe som hastet. Og det ble mange fine fotomotiver med fjellet Alden i bakgrunnen. Det var høy stemning da alle var vel over og vi kunne ta bilde av flåten med fyret i bakgrunnen før vi gikk i land. Tilbake var det organisert transport med lokalbåten, så vi hadde god anledning til å utforske stedet.

 

Skumpadling. Dønningene møter land i sundet
der vi går ut. En artig opplevelse.

Viktig fyr

Utvær fyr er et av de store og viktige fyrene langs kysten. Det lå midt i et av de mange rike fiskefeltene, særlig for det store sildefisket på 1800-tallet, og senere var det viktig for ferdsel med større båter. På det meste bodde det 200-300 mennesker på de små øyene. Nå er det ingen fastboende. Om sommeren derimot, fyller feriefolket opp husene, og vertskap tar imot besøkende som vil ha omvisning på fyret. Det er lurt å bestille på forhånd. Og det går båt ut, så du må ikke padle!

 

 

 

 

Lokalbåten turistattraksjon

Bernt hadde kontakt med lokalbåten. Han sa at vi var kommet fram og at avtalen om henting sto ved lag. Turene med lokalbåtene i Gulen og Solund er turistattraksjoner, på grunn av den vakre naturen og alle stedene de kjører innom. Kajakker hadde de hatt med før, så alt ble surret godt fast før skipperen på «Stjernsund» ga full gass mens vi nøt solnedgangen på styrbord side. Etter sjømatgildet om kvelden, ble gjengen fort nokså stille. En etter en forsvant til rommene sine og gynget inn i drømmeland akkompagnert av måseskrik og sjøluft.

Søndagen var satt opp med valgfri tur. Noen valgte å padle i området rundt Hardbakke, mens andre ville finne denne kanalen ved Tangenes. Den står på kartet, men er svært vanskelig å se i terrenget. Jostein klarte det. Men vannstanden var lav, så vi måtte ta beina fatt for å komme inn dette øksehugget, delvis skutt ut midt på 1800-tallet for at gårdeieren på Tangenes skulle komme seg til tuns med robåt. Vårt mål var nådd, og vi padlet tilbake til hyttene, lastet opp, ryddet ut alt medbragt utstyr, og dro til fergen. Den går ikke så ofte. Ombord traff vi kjentfolk som også hadde tilbrakt helgen i kajakk i Solund, og opplevd en oktoberhelg av beste kvalitet.

Det aller vestligste punktet i Norge som ikke dekkes ved flo sjø, er Nordholmane. Det ligger knappe fire kilometer nordvest for Utvær med høyeste punkt ti meter over havet. Og: Korteste vei til Utvær er fra Hjønnevåg. Da må man passere Straumsfjorden, som ikke har fått dette navnet uten grunn. På stille vær er det en god times effektiv padling fra Hjønnevåg til Utvær.

 

Venner av Utvær

Utvær har sin egen venneforening – «Vener av Utvær» – som blant annet organiserer vertskap om sommeren, og vedlikehold av fyret. Foreningen arbeider for å fremme de historiske og kulturelle verdiene knyttet til øysamfunnet, og for å gjøre stedet mer kjent og tilgjengelig for publikum. se www.utvær.com.