Vi har et helt fantastisk land når det kommer til padlemuligheter og naturskjønne og unike lokaliteter! Samtidig hører vi stadig om padlevenner som har vært på padleturer i utlandet og kommer hjem med begeistring i stemmen og hundrevis av bilder. Utover høsten vil vi komme med en rekke reiseskildringer fra nydelige padlemål i utlandet!
Med sommerens gode padleminner i kroppen er du kanskje en som så smått har begynt å tenke på neste års korte eller lange padleferie? Vi i redaksjonen hjelper gjerne til med padleinspirasjon fra utlandet! Utover høsten vil det komme flere artikler i uken der du kan få inspirasjon og anbefalinger til hvor du kan dra og hva som er høydepunktene.
Vi nevner steder som Danmark, Ukraina, Patagonia, Japan, Skottland, Russland, Peru, Spania, Nederland, og flere land vil komme med etterhvert!
Har du vært på utenlandstur og ønsker å dele erfaringer og inspirasjon så ta gjerne kontakt med redaktøren på laila@padlesiden.no!
Og nå er det her, et solcellepaneloppsett laget for kajakkpadlere og friluftsfolk. Oppsettet er trådløst, og det tåler saltvann. Attpåtil er det tenkt ut og satt sammen i Bergen. Og de aller fleste komponentprodusentene er norske! Vi i magasinet Padling har hatt oppsettet med oss på 6-7 padleturer de siste månedene. Her kan du lese våre erfaringer med oppsettet.
Helt forseglet
Oppsettet heter Hyre og består av en rekke komponenter. Selve solcellepanelet utgjør tre flater, hver enkelt er på størrelse med et A5-ark. De tre platene kan foldes sammen. I hvert av de fire hjørnene er det hull slik at du kan feste panelet sikkert på kajakkdekket eller sekken. Solcellepanelet veier 427 gram. Siden systemet er trådløst så finner du ingen usb-uttak noe sted. Måten du utnytter panelet på er at det i enden av de tre panelene er en ladeplate med magnetfeste og ekstra festestropp. Der kan du lade alle enheter som kan lades trådløst (Qi-kompatible). Det betyr at du kan legge din mobil eller den tilhørende powerbanken, direkte på ladeplaten og lade mens du er på tur.
14 400 mAh powerbank
Til oppsettet hører det til en powerbank med kapasitet på 14 400 mAh. Den er helt forseglet og har ingen uttak for ledninger. Ved å legge powerbanken på ladeplaten så vil den gradvis lades opp. Powerbanken har fire grønne dioder som hjelper deg å se hvor mye powerbanken er ladet. I tillegg har den en diode som indikerer status på batteri.
Ladning fra powerbanken
Når powerbanken er ladet så kan du legge din mobil rett oppå banken og lade trådløst. Dersom du ikke har en mobil med trådløs ladning, eller vil lade for eksempel batterier til kamera eller hodelykt så kommer det i settet med en liten 51-grams teltlampe med 100 lumen lysstyrke, som fungerer som en adapter mellom powerbanken og det du vil lade. Man legger teltlampen rett i ladefestet på powerbanken. På teltlampen er det to USB-C-uttak. Den medfølgende kabelen gir effektiv ladning fra powerbanken via teltlampen til det du vil lade. Vår erfaring er at de ulike komponentene i oppsettet virker veldig bra sammen.
Vårt hovedfokus
Det vi var aller mest spent på, og som har vært hovedfokus i vår utprøving, var hvor effektivt solcellene ladet opp powerbanken. Vi var mer interessert om vi kunne stole på at vi fikk ladet opp powerbanken på daglig basis, heller enn hvor mange ganger vi fikk lade telefonen dersom et bestemt antall dioder lyste.
Virkningsgrad på solcellepanelet
Solcellene er av det amerikanske merket Sunpower, og ble valgt ut av grunder Anders Even Kvåle, fordi det er en av de beste solcellene på markedet når det kommer til ladning i skyet vær. De har høy virkningsgrad, noe som vil si at de tar opp mest mulig energi per areal. Mens disse har en virkningsgrad på 22 prosent, så har andre billigere solcellepaneler en virkningsgrad på 16-18 prosent.
Når lades det mest effektivt?
Hvor effektivt et solcellepanel lader avhenger av en rekke faktorer: virkningsgraden på solcellene, vinkelen sollyset treffer solcellene med, skydekke og tidspunkt på året. Temperatur virker også inn, solcellen lader bedre i kaldt vær enn varmt vær . Med tanke på vinkel, så er den mest effektive ladningen når sollyset skinner vinkelrett på panelet. Med den lave solen vi har her i landet i mange av årets måneder så er det viktig for ladeeffekten at man vinkler solcellene slik at solen treffer vinkelrett. Så er det styrken på solen. Det aller beste er strålende sommersol fra skyfri himmel. Bare et tynt skylag vil kunne redusere effekten betraktlig. Og om det er overskyet med mørke skyer, som på bildet over, så skjer det minimalt/ikke ladning.
Første test på kajakktur Med alt dette i bakhodet så pakket vi fornøyd ut oppsettet og monterte solcellepanelet på bakdekket av kajakken. Vi festet panelet med små karabiner og powerbanken ble lagt på ladeplaten og festet med den tilhørende stroppen. Det er ikke mulig å legge powerbanken feil fordi det er et magnetisk og formskåret feste på ladeplaten som passer perfekt til festet på powerbanken. På vår første tur var det et tynt skydekke med solgløtt innimellom, egentlig en helt typisk dag på Vestlandet. Etter 5 timers kajakktur med panelet på bakdekket ble vi litt skuffet da det bare lyste 1 av 4 dioder. Da måtte vi begynne å tenke!
Dråper på solcellepanelet
Og det er jo litt av hvert å ta tak i bare man tenker seg om. For det første så lå panelet på bakdekket av kajakken, og når vi ser på bilder fra turen så padler vi med ansiktet rett mot solen mye av tiden. Da ligger solcellepanelet i skyggen av den som padler! Produsenten oppgir at dersom 20 prosent av panelet ligger i skygge, så kan ladeeffekten falle til kun 10 prosent. En annen sak vi la merke til var at det fra padlingen drypper vanndråper fra årebladet ned på panelene. Vi hadde vind på padleturen, så saltvannsdråpene var i tillegg begynt å tørke inn slik at saltringer lå igjen. Dette kjenner vi til fra før av, dette at dersom det for eksempel ligger snø på litt av et solcelletak så går ladeeffekten ned på hele taket.
Tørke av saltvann Denne gangen var det ut på padletur og prøve ut noe nytt, nemlig å være mer bevisst på at man ønsket å få lade powerbanken opp. Det betydde at vi jevnt og trutt kikket på panelet og tørket av dråpene med papir underveis på turen, slik at det ikke ble et lag av tørket saltvann oppå solcellene. Produsenten opplyser at ferskvannsdråper ikke reduserer ladningen så veldig, men at inntørkede saltvannskrystaller vil redusere. På denne turen var været fint, og solen skinte lengre på panelet. Da vi kom hjem rundt 4 timer etter, hadde powerbanken ladet fra null til to lysdioder. Dette med tørking ble gjort på flere turer og det virket bra. På de siste to turene har panelet lagt på kajakkens framdekk. Det øker bevisstheten mange hakk når man ser panelet underveis på turen. Det ble lettere å følge med på panelet, panelet lå mer i direkte sol og det landet færre vanndråper fra årene på panelet.
Været
Vi merket veldig godt hvor lite panelet lader i gråvær. På padleturer uten sol, så ladet det ikke i det hele tatt, selv om vi som var på padletur synes det hadde vært en flott tur i deilig vær.
Øvrige erfaringer
Vi oppdaget at selv om det lyser en av fire grønne dioder, så ville ikke powerbanken lade noe. Verken trådløst eller via teltlampe-adapteren og kabel. Da var den trolig helt på grensen til å være tom. Vi gjorde et forsøk på å lade på terrassen, der både gulv og husvegg er svart. I tillegg var dette en eksepsjonell varm og vindstille soldag helt uten skyer. Da tenkte vi at den ville bli helt fulladet, men den svarte powerbanken var trolig blitt overopphetet da både den og omgivelsene var svarte og svært varme. Et par ganger har vi trykket og trykket på powerbankens sensor for å sjekke hva ladestatus er, uten å få kontakt med den. Produsenten gav oss da en anbefaling om å nullstille den ved å holde sensoren inne i 5 sekunder. Det virket hver gang. Vi merket at å lade mobiltelefoner tok ulik tid alt etter hvilken telefon som skulle lades. Et eksempel er at Iphone 12 ladet raskere enn Samsung Galaxy S20. Dette er forventet siden HYRE-elektronikken må snakke med ulike 3. gradstilbydere, som for eksempel ulike mobiltyper. Å lade en Samsung S20 fra 10 prosent til fulladet så ut til å tømme powerbanken fra tre lysdioder til helt tom. Vi fikk ikke testet hvor mye banken eventuelt utlader under lagring.
Når du leser dette magasinet har vi Hyre-oppsettet med på 16-dagers padletur på Grønland, der vi ikke har tilgang til stikkontakt i veggen, så da er vi i gang med den ultimate langturstesten!
Da været ble tøffere kom personene i padlegruppen fra hverandre. En av padlerne, Ketil Smith, velter, men klarer ikke å redde seg selv. Kreftene forsvinner. Å trykke på nødknappen ble løsningen for Smith!
En gruppe i surfski 51-åringen fra Kristiansand begynte å padle i fjor, og har sammen med en gjeng erfarne padlere øvet og prøvd seg fram det siste året. Han padler en surfski. -Vi skulle ut og surfe på bølger, utfordre oss selv og ha det gøy, forteller Smith. Det å ramle av surfskien er en del av gamet, og noe vi i gjengen øver på ofte. Denne lørdagen startet fint. Vi dro ut til Søgne, og skulle padle tilbake til Flekkerøya. Padleforholdene ble gradvis verre, og vennegjengen kom etter hvert bort fra hverandre på grunn av de mer krevende forholdene.
Lar seilbåtene passere Uten å ha noen padlevenner rundt seg velter Smith i surfskien. Etter å flere ganger ha prøvd å komme seg opp i båten, blitt slått ned og veltet, ligger Smith på tvers av kajakken og peser og puster og vurderer hvilke muligheter han har. Flere seilbåter passerer, men han er optimist og tenker han vil klare det selv. Likevel merker han etter halvannen time padling og noen re-entry at kreftene er slutt. Han kommer seg rett og slett ikke opp i båten igjen. – Selvinnsikten stod ikke i stil til selvtilliten, innrømmer Smith. Jeg trodde jeg var bedre enn det jeg var, og ble utslitt. Han mener det ligger mye selverkjennelse i opplevelsen.
Jeg har jo klart det før, så hvorfor ikke nå?
-Surfskipadler Ketil Smith da han ikke klarte å komme opp i kajakken igjen-
Makspuls og utslitt Smith forstår alvoret da han ser ned på GPSen, som også viser pulsen hans. Han har makspuls, og vet at han er utslitt og må hvile. Det er rundt 2 kilometer til land og 10 grader i vannet. Han vet ikke hvor kald han vil bli. -Hvor galt skal det være før man trykker? tenker Smith. Med RS Aktiv-medlemskap i Redningsselskapet bruker han appen «RS SafeTrx» til å spore turen, og har også en nødknapp hengende på vesten. Om han trykker på denne vet han at han varsler Hovedredningssentralen om at han er i fare.
Trykker på nødarmbåndet Liggende og kave i sjøen, utstyrt med RS Aktiv nødknappen, bestemmer Smith seg for å trykke på nødknappen, og får med det varslet Hovedredningssentralen, som blant annet får varslet redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen». – Fra jeg trykket på knappen brukte jeg tiden på å svømme så godt jeg kunne, og tenke at jeg ikke måtte bli skylt rett på svaberget, men komme meg bak et skjær eller en holme, forteller Smith.
Skryter av profesjonelt mannskap Så fort han runder skjæret hører han sirenene fra brannbåten. Han blir først tatt om bord der, før han blir overført til redningsskøyten for videre transport til land. Der venter ambulanse og medpadlerne. Smith forteller at det var en stor lettelse da han kom om bord på redningsskøyta. Først da innså han at han var mer utslitt enn forventet. Et par uker etter hendelsen skryter han av jobben mannskapet i Redningsselskapet gjorde den dagen. –For det første var det den gjengen som kom dønn rolige og profesjonelle. Det var heller ikke noe bebreidelse på hvorfor jeg skulle padle i det været, forteller Smith.
Anbefaler å padle sammen Styrmann på redningsskøyta, Arild Mulder, var på vakt da de ble kalt ut av Hovedredningssentralen. Han forteller at situasjonen løste seg fint denne gangen, og at Smith var i nokså fin form da de kom inn til land. Mulder mener det var en lur avgjørelse av padler Smith å trykke på nødknappen i denne situasjonen. Samtidig oppfordrer han padlere til å holde sammen på sjøen under litt røffere forhold. – Hadde de vært samlet hadde han ikke hatt samme behov for å trykke på knappen, sire Mulder. Padlere er flinke til å være sammen for tiden, og tipset er å prøve å holde øye med hverandre, avslutter han.
Redningsselskapet (RS) samarbeider med oss i magasinet Padling og har sin faste spalte i hvert av årets magasinutgaver. RS bestemmer selv innholdet i spalter. Spalten flagges derfor som annonsørinnhold.
Vi måtte vidare, finne eit skur, eit naust. Eit forlate industribygg. Primus. Meksikansk gryte, og bønner. Herlighet.
-Du såg på kartet, så om to timar kjem vi til ein campingplass, der kan vi leige ei hytte, ta ein dusj og få tørka kleda. Skal vi? Padle over fjorden, mot fjellet der framme? Rundt det og litt inn ein lang tarm?
Det regna. Vi hadde ikkje teke ein dusj på mange dagar. Svette og regn, støle musklar. Inga strand i sikte.
Det var eit eller anna som vakna i meg ved tanken på å sleppe å sove ute i natt.
Denne campingplassen hadde kanskje middag, vin og dusj. Men kvar skulle eg hente energi i frå, for å få tilbake rytmen i åretaka?
Eg byrja puste med kvart åretak, førestilte meg at eg drog pusten frå halebein, mage, bryst, og via hals, opp i hovudet. Hugsa chakrakurset eg hadde vore på nyleg, klassisk yoga.
På toppen av hovudet:
Ein raud lotusblomst, breidde seg over heile skallen. Og midt i hovudet, bak augnebrynsenteret var det ein lilla farge, og eit tilhøyrande symbol. Symbolet for pinealchakraet:
Eit lite gyllent egg.
Eg drog den svarte åra gjennom vatnet, pusta ut. I halsen ein nektardråpe, kjensle av kulde. Bak hjarta, i ryggrada ein farge, mørkeblå. Bak navlen, i ryggrada, oransje.
Pusten strøyma opp og ned langs ryggrada. Gjennom energipunkta som byrja lyse, eg forestilte meg fargane. Pusta ut og inn, opp og ned gjennom overkroppen, så passande i lange drag med åra. Og kajakken skaut fart.
Vi var begynt å kapppadle, fordi eg padla med magen. Eg la meg i selen. Eg padla med brystet, vi nådde fjellet, eg padla med halsen. Og for kvar stad i kroppen eg padla med, endra padleteknikken seg. Energien strøyma ut i kroppen, via åra ned i vatnet, og kajakken fossa fram.
Du skjønna ikkje kva som hadde skjedd, då vi kom inn til campingplassen samtidig. Heilt svette.
Det viste seg, at campingplassen som skulle hatt seng, mat og vin, var omgjort til asylmotak..
Hildegunn Dale er Bergenspoet. Blant de sju poesibøkene hennes finner du tema vi padlere kan kjenne oss igjen i, som i den nyeste «Rapporter fra havet». Hildegunn har padlet i 20 år med blant annet Bergen-Tromsø på merittlisten. Redaksjonen i Padling huket tak i henne og spurte om hun ville gi oss et skråblikk på padlingen. Sette ord på den mentale dybden vi alle kjenner på under padleturen, men som er så vanskelig å beskrive. Padlepoeten vil i denne faste spalten komme med helt nye tekster, skrevet kun til oss i Padling. De skrives underveis i året, og vil derfor påvirkes av det som skjer rundt oss og inni oss, så verken vi eller #padlepoeten ante hvor disse mentale padleturene ville gå! Nå vet vi det!
Høst, mørkere dager, regn og jakttid. På tide å hente ut hagla fra våpenskapet igjen. Sjøfugljegeren skal beherske flere ferdigheter. Kajakk, jakt og våpen. Perfekt kombo eller bare utfordringer?
Skuddet som tok jaktlysten
Jakthunden min ble syk, og jeg valgte å avlive den selv. Pang! Og det vennskapet var slutt. Men skuddet tok også med seg all jaktlyst. Våpen ble solgt og byttet i fotoutstyr og all tid gikk til foto og jakt på fisk. Så på en måte jaktet jeg videre. Men så sitter jeg her igjen, i kajakken, med ny hagle og skal finne både fugl og jaktlyst. Jegeravgift betalt, og jeg er «good to go». Sjøfugljegeren våkner til liv igjen.
Hvilke fugler?
Når jeg skriver om sjøfugljakt er det med tanke på skarv, ender og gjess. Alle arter du vil møte på og finne i og ved sjøen. Som padlende jeger vil du, litt avhengig av hvor du bor, finne alle disse i større og mindre grad i ditt jaktområde. Noen vil kanskje spesialisere seg på en art mens andre vil ta det som dukker opp. Gjess er en fin måte å starte sesongen på og er som storvilt å regne for en småviltjeger. Endene litt senere samme måned. Jakt på skarv starter senere på høsten og er for mange den største arten de jakter på.
Hvilket våpen?
Valget mitt falt på kaliber 12, og det er så enkelt som at der er det mest å velge i og lettest å finne ammo. Av erfaring vet jeg at det lett kan gå mye skudd en dag på sjøen og at avstandene fort kan bli opp mot 30-35 m. Det handler ikke om at jeg liker å tøye grensene, men at det er svært lett å feilbedømme avstand. Ideelt tilstreber jeg en skyte avstand på 20-25 m. Det gir best effekt på hagl/dekning og mindre skadeskyting. Det er lett å tro at bare jeg bruker grove nok hagl så spiller avstand mindre rolle. Det er feil tankegang. Rett avstand med bedre dekning gir mye bedre effekt selv med finere hagl (US 5-6 blyhagl). Denne haglstørrelsen feller lett alt fra småender til skarv, dersom avstanden er rett. Større fugler, fra skarv til gjess, kan med fordel felles med grovere hagl (US 3-4 (blyhagl).
½ til full trangboring
Jeg ville ha et våpen med nok slagkraft og med utskiftbare choker for å kunne velge trangboring som passer det jeg jakter. I skogen velger jeg imp. sylinder til ½ trangboring, på sjøen ½ til full trangboring. Det handler enkelt og greit om skyteavstand. Jeg har benyttet hagle kaliber 10 og 16 tidligere, men finner mer ulemper med de kontra kaliber 12.
Så hvilken hagle passer best?
Først og fremst, haglen må passe deg. Et våpen du ikke treffer med har liten verdi og fører bare til bom eller skadeskyting. Kom deg ut i kajakken, kle deg med alt utstyr som kreves, sørg for at du har en padlevest som ikke er i veien for god skulderkontakt, og skyt. Se og føl om alt stemmer, om ikke justerer du og sjekker igjen. Hagler kommer i ulike modeller. O/u, s/s, enkeltløp, pumper og automater. Her har vi alle våre favoritter. En enkeltløper er enkel i utførelse også og enkel å stelle. Dessuten er den rimelig. Ett skudd til rådighet gir også en bedre jeger pga du må tenke deg godt om før skudd. Enkeltløper er ypperlig til deg som er fersk sjøfugljeger. O/u, s/s er skogsfugljegerens valg, men kan brukes i kajakken. Litt verre å holde fri for rust og har du en rimelig modell kan du oppleve det min venn gjorde under trening/leirdueskyting. At to skudd går av samtidig. Du kan unngå dette ved å bruke snillere ammo. Selv foretrekker jeg pumper og halvautomater. Disse er røffe, rimelige hagler som tåler mye. Mitt våpen har et belegg/lakk som beskytter mot rust. Denne type våpen er dessuten helt uten cast off (vridning på kolben) og kan lett brukes fra begge skuldre. Noe som etter min mening øker bruksområdet og effektiviteten fra kajakken.
Kan man bruke rifle?
Sjøfugljakt med rifle kan også være noe å tenke på. Skyting fra kajakken er svært krevende og kan fort føre til skadeskyting. Skyting med rifle er også noe helt annet med tanke på sikkerhet. En kule kan fly langt og ett skudd krever mye mer omtanke. Rifle er et presisjonsvåpen og fungerer best fra land der du står/ligger på fast grunn. Da kommer momentet med grunneier inn i bildet og jakten blir noe mer komplisert. Har du kontroll på alt dette, er bruk av rifle bare positivt. Gode kaliber til fuglevilt begynner med 22 hornet til 6,5 x 55. Skyting med rifle gir fort skuddskader på vilt, da kjøtt blir ødelagt eller skudd i stykker. En hagle er derfor mye bedre i så måte.
Før hadde jeg med både rifle og hagle, men innså etter hvert at det bare ble mer styr en hva som var hensiktsmessig. Ett våpen, fullt fokus på bruk av det ene, gir en bedre jeger.
Saltvann og våpen
Sjøfugljakt, hagle eller rifle og kajakk er ensbetydende med saltvann. Mange vil nok kvie seg for å ta med våpen i kajakken. Våpen blir utsatt og det oppstår lett rust. Velg derfor en hagle som enten tåler det, eller en som du kan tåle at får rustflekker. Mye beror på forberedelser i form av godt stell, både før og etter endt jakt. Du kan ikke utsette vask og olje til senere på dagen. Saltvann må tørkes av/skylles bort og oljekluten må brukes flittig. Enkelte børsemakere/verksteder kan også tilby Ceracoating, en form for lakk som gir ypperlig beskyttelse mot rust. Koster noen kroner, så kjenn etter hvor glad du er i våpenet ditt. Du kommer langt med en fille og litt olje.
Kajakken
Bruk den du liker og er trygg i. Egenskaper som stabilitet og ror står høyt på listen. Strengt tatt kan du bruke robåt og kano om du vil. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Kajakken, med sin historie, har jakt som utgangspunkt. Den ligger lavt i vannet, er lite påvirket av vind og er effektiv, stille og relativt lett å manøvrere. Kajakken er den perfekte farkosten til jakt på sjøen. Den moderne jeger kan velge en kajakk som passer sin stil og smak, tilpasse den enkelt til jakten og få mye gode opplevelser på sjøen. Tilpassing handler om å legge til rette for våpenet, slik at jakten blir så effektiv som mulig samtidig som våpenet ligger trygt og sikkert.
Hvordan jakte fra kajakken?
Så sitter jeg altså der, i kajakken. Haglen ligger på dekk, kikkerten, skuddene, alt innen rekkevidde. Jeg tar de første padletakene og jakten er i gang. Jaktformene jeg vet fungerer best i kajakken er støkkjakt, smygjakt og posteringsjakt. Alle jaktformer vi kjenner fra jakt på land. Som sjøfuglejeger må du beherske alle og du må kunne kombinere og bytte mellom dem fortløpende.
Støkkjakt
En jaktform som er svært spennende, gir hurtige skudd og krever gode lokalkunnskaper. Jakten går ut på å padle rundt, gjerne tett inntil land, og komme overaskende på fuglene. Skarv som jakter, ender som dykker, eller sitter i sola og samler krefter. Ender, skarv og gjess er alle aktuelle fugler du kan treffe på under denne formen for jakt. Jaktformen krever mye av deg som jeger og padler. Du kommer gjerne tett på og ting skjer hurtig. Du må være skuddklar på sekundet og beherske fluktskudd godt.
Smygjakt
Smygjakt er jaktformen du bruker når du vet hvor fuglene er. Her gjelder det å se viltet, for så å planlegge jakten. Bruke naturlige skjul for å komme usett på skuddhold. Skarv som sitter på et skjær, er ypperlig til denne jaktformen. Ender som svømmer bak en holme, ja du skjønner tegningen. Jaktformen er krevende. Alt beror på hva som finnes av skjul, og mulighetene til å utnytte dem.
Posteringsjakt
Prosteringsjakt er når du vet at mulighetene for at viltet kommer din vei er stor. Gjess som kommer trekkende på morrakvisten, eller skarvens favorittskjær er ypperlig til denne jaktformen. Klarer du å finne naturlig skjul, og bli sittende i kajakken, handler det kun om tålmodighet. Når skarven så kommer, må du være klar. Gir hurtige skudd og høy puls, men er svært givende.
Ikke slipp de av syne! Du som jeger må til enhver tid vurdere hva som fungerer best. Padle rundt, se hva som dukker opp, eller gjemme seg og vente? Jeg liker best å padle, være aktiv jeger. Din jakt og ditt jaktområde kan ha andre muligheter. Kanskje lokkefugler er rett for deg, kanskje du kan sitte på trekk. Jakt spenner over mye og du må gjøre dine valg ut fra hva som fungerer best for deg. Jakten kan også by på overraskelser i form av værforhold. Overskyet vær, litt vind, bølger og du kan få noen utfordringer. Om det blåser kan det brukes med fordel mot arter som letter motvinden (fiskender/skarv), men kan også gjøre det svært vanskelig å finne igjen skutt fugl som ligger i sjøen. Ser du bort et øyeblikk kan du ende med å slite skikkelig med å finne skutt fugl i bølgene. Skarv, som er svart og i utgangspunktet ligger dypt i vannet, er særdeles vanskelig å finne igjen. Dette er spesielt vanskelig med skadeskutt fugl. Selv store fugler som gås kan forsvinne i bølgene. IKKE slipp dem av syne!
Skadeskutt fugl Som jeger gjør vi alt for å unngå skadeskyting, men du vil havne der om du jakter lenge nok. Da er det viktig at du er ditt ansvar bevist. Fugl som er skadeskutt, skal forfølges og avlives så hurtig som mulig. Ikke noe videre jakt før du har gjort en grundig jobb. Husk at forfølgingsretten ikke gjelder på annen manns grunn (feks. dersom fuglene går på land og du ikke har jaktrett).
Hva når fuglen dykker?
Ender dykker ofte og svømmer mot land hvor de gjemmer seg i tangen, eller går på land og gjemmer seg der. Det kan være svært vanskelig å se fugl som trykker, kamuflert inne i tangen. Her gjelder det å bruke øynene flittig og ikke haste av gårde. Skarv dykker også om den blir skadet. Om det ikke er for mye vind/bølger, kan du se luftbobler som viser hvilken retning den tar. Når de ser retningen, må du padle alt du kan etter. Skarv svømmer kjapt under vann. Her gjelder det å komme så tett som mulig og gi ett avgjørende skudd før den dykker på ny, gjerne i en ny retning. Marginene er små, men du må ikke gi opp. God jaktmoral er essensielt i verktøykassen.
Behandling av felt vilt
I motsetning til skogsfugl, som kan modnes med innmat i, må sjøfugl få disse fjernet. Gjess og gressender: Her fjerner du innvoller ganske umiddelbart (når du tar en pause i jakten). Skarv og fiskender: Her må fuglene flås, dvs. av med skinnet, bort med fett (ofte gult av farge) og bort med innvoller. Dette for å unngå at det setter smak på kjøttet. På skarv og fiskender gjør jeg dette på land. Deretter pakker jeg kjøttet ned og legger det kjølig. Under jakt vil det si, ned i en luke hvor jeg lar sjøen være kjøleelement. Videre modning gjøres kontrollert hjemme i kjøleskapet.
Krevende, spennende og lærerikt!
Sjøfugljakt er krevende, spennende og lærerikt. Ikke la utfordringer stoppe deg. Det er læreprosessen som er den aller gøyeste tiden. Når viltet lurer deg, når du blir dyktigere, når du feller din første fugl, når du kan servere mat du har høstet og tilberedt selv. Stemningen på sjøen, lydene og artene du lærer mer om. Hensyn til vind, til lys og skygger. Sol og fint vær er koselig padlevær, men som jeger ønsker du en grå dag med regn og litt vind. Da øker dine muligheter og andre brukere av sjøområdet holder seg hjemme. Jakten er på sitt beste fra oktober, i alle fall her på Vestlandet.
Som jeger vil du bare lykkes, om du lærer mest mulig om naturen og viltet du jakter. Begynn forsiktig, ta deg tid til å bli kjent med kombinasjonen, kajakk, våpen og jakt. Sørg for å tenke sikkerhet for deg selv og andre. Ta med deg respekten for naturen, glede av å se liv og høste; med tanke på at det skal være slik også i årene som kommer. Skitt jakt!
Oppholder du deg på jakt der det ikke er dekning med mobilen?
Les vår omtale av Garmin InReach Mini, som vi har hatt med på tur i 2 år, både på Grønland og i den norske fjellheimen. Omtalen finner du HER.
Og, trenger du tørrdrakt?
Les vår splitter nye omtale av 10 tørrdrakter som finnes på det norske markedet. Her har vi spurt erfarne padlere hvilke drakter og hvilke aktiviteter de bruker sin tørrdrakt til og fått de til å omtale draktene helt ærlig! Les omtalene HER!
Det første vi må vurdere er om kniven er en del av sikkerhetsutstyret, eller om kniven skal være et nytteredskap med bredt bruksområde. Deretter må vi tenke litt på hvor mye penger vi vil bruke på kniven. Jo mer spesialisert behov vi har, jo mer penger er vi normalt villige til å bruke på kniven.
Kniv som sikkerhetsutstyr Elvepadlere, brottpadlere og havpadlere har taueline eller kasteline som standard utrustning. All bruk av line krever at du har en kniv lett tilgjengelig slik at du raskt kan kutte linen dersom det skulle bli nødvendig. En slik kniv er en del av sikkerhetsutstyret. Den blir her omtalt som padlekniv. Den må kunne festes på vesten slik at den er raskt tilgjengelig i en kritisk situasjon, og den må ha egenskaper som gjør at den lett kan kutte liner.
Kniv som turkompis Turpadling, rekreasjonspadling og padling for trim og trening betyr som regel at man ikke har taueline som del av utrustningen. Da er ikke kravet om en raskt tilgjengelig kniv relevant. Imidlertid kan det være greit å ha en kniv for andre behov på en tur. Spikke fliser til opptenning av leirbål, skjære opp mat, sløye fisk, åpne en kråkebolle, eller reparere småsaker og andre ting underveis på turen.
Padlekniv for actionpadleren Du som driver med elvepadling, brottpadling eller havpadling har helt sikkert allerede en favorittkniv, eller du vet hvilken kniv du ønsker deg. Du som har tenkt du vil prøve deg på disse typene padling har muligens begynt å se etter en egnet kniv som del av sikkerhetsutstyret ditt. Det er mange padlekniver som er laget spesielt for elvepadling, brottpadling eller havpadling. Felles for disse knivene er at de har serratert knivegg slik at tau og liner lett kan kappes dersom man skulle havne i en situasjon der det er nødvendig. Videre har slike kniver et butt blad. Det er bra, for et spisst og skarpt knivblad øker faren for å kutte hull i drakt og vest, og faren for personskade.
Tenk over dette før du kjøper padlekniv!
Padlekniver skal ha en hard plastslire med en lås som hindrer at kniven løsner utilsiktet. Flere av de knivene jeg har sett har dårlig lås. Jeg anbefaler derfor at du gjør en ekstra vurdering av dette. Låsen skal holde padlekniven på plass, også når du øver redning, og den må kunne betjenes selv om man er våt og kald på hendene, gjerne også med hansker.
Personlig liker jeg godt NRS sin «Pilot knife», men det er mange alternativer. Det viktigste er at du finner en padlekniv som du føler passer i hånden din, og som er egnet for det du skal bruke den til. Videre må du tenke på at padlekniven har en slireløsning med lås som er lett å løse ut, og samtidig holder kniven på plass inntil du skal bruke den.
Her fester du padlekniven!
Et annet aspekt er å finne en padlekniv som kan festes der du liker å ha den. Kniven bør festes slik at den er lett tilgjengelig, og at tilgangen ikke er hemmet av annet utstyr vi har på oss. Jeg liker at padlekniven er festet på skulderstroppen av padlevesten. Da er den ikke i veien, samtidig som den er lett tilgjengelig. Jeg har ikke funnet en padlekniv som er veldig godt tilpasset for plassering på skulderstroppen. Her må vi derfor være litt kreative og lage en løsning som passer. Velcrobånd og/eller en kraftig armert tape kan gi en god løsning. Det er også viktig at du fester en ekstra line i padlekniven slik at om den skulle falle ut av sliren, så har du et ekstra festepunkt.
Kniv for turpadleren For deg som bruker kajakken til trening, rekreasjon og rolige turer så har du som regel ikke med deg taueline eller kasteline, så da vil både foldekniver og kniver med fast blad være gode alternativer. Jeg anbefaler en foldekniv med minst 8 cm langt blad, eller en fast kniv med en god slire av nylon eller plast. En foldekniv har mer mekanikk enn en fast kniv, og krever mer vedlikehold. En fast kniv tar noe mer plass, men er enklere å vedlikeholde. Det viktigste kriteriet er at du velger en kniv med et skjefte som ligger godt i hånden.
Hvor du oppbevarer kniven er opp til deg, men det er fint om den har et fast sted der den er lett tilgjengelig. Det kan være i dagluken, i en lomme på vesten, i en tørrpose som henger i skuldrestroppen på vesten.
Rust og korrosjon Padling er en aktivitet som medfører at vi oppholder oss i et fuktig miljø. Rust og korrosjon er et problem for alt metall vi bruker i nærheten av saltvann. Man kan kjøpe kniver som ikke er like utsatt for korrosjon, men disse knivene er dyre og ofte vil også de over tid bli skadet av saltvann. Det beste er derfor å venne seg til enkelt vedlikehold som beskytter kniven.
Slik beskytter du kniven mot rust og korrosjon!
Uansett kniv, vedlikehold trengs. Skyll kniven i ferskvann etter padleturen, la den tørke og smør den inn med et beskyttende lag silikon eller olje. Silikonspray anbefales. Hvis man gjør dette til en vane kan man ha kniven lenge uten at den ruster eller korroderer. Silikonspray kan også brukes til mye annet vedlikehold, som å beskytte karabinkroker mot korrosjon, og smøre innsiden av lokkene til lastelukene slik at de er lettere å få på.
Hold kniven skarp Hvor lenge kniven holder seg skarp avhenger av hvor mye den brukes, og kvaliteten på stålet. Dyre kniver har som regel bedre stål, der eggen holder seg skarp lengre og tåler mer bruk og belastning. For vanlig turbruk kan man fint klare seg med en rimelig kniv, og heller slipe eggen litt oftere.
Norge er et langt og variert land både når det kommer til geografi og til klima, så høst- og vintersesongen i kajakken fortoner seg veldig ulikt alt etter hvor du bor. På et tidspunkt fortalte jeg en venn i Nord-Norge at jeg skulle vinterpadle. Min vinterpadling her blant øyene vest for Bergen er som regel snøfri og en 8-10 grader i lufta. Da lo nordlendingen høyt og utbrøt: «Det dær høres ut som sommerpadlinga vårres!»
Fellesnevnerer for vinteren!
I septembermagasinet forbereder vi høst- og vinterpadlingen, for selv om vi har ulike vintre så er det fellesnevnere. Det er mørkt om kveldene, sjøen er kald, andre trafikanter på sjøen forventer ikke at det kommer en gjeng kajakkpadlere, tørrdrakten må på, lanterner og lys må tas med, batteri må lades opp, og kroppen må holdes tørr og varm. Her ser du litt av det du kan lese om i septembermagasinet:
Vi starter ut med mørket!
Vi har lest Sjøveisreglene og funnet ut hva som gjelder for lyssetting av kajakk og padler. Det finnes noen regler, men mye er opp til hver og en av oss. Vi vet at her er det delte meninger, og det er lov. Mye avhenger av hvor du padler, hvor mange som padler sammen, været, skydekket, båttrafikk, lys fra land og erfaringen til dem som padler. Tenk igjennom at det både er viktig ha lys for å bli sett, men også viktig å ha lys for å se. I tillegg har vi fått vår faste skribent Hallvard til å guide oss i hvordan man navigerer i mørket.
20-siders kjøpsguide på tørrdrakter!
De aller fleste av oss bruker tørrdrakt med ull under om vinteren, men det er jo en jungel av tørrdrakter å velge mellom! For å hjelpe deg på vei, enten det er din første tørrdrakt du skal kjøpe, eller om du må ha deg en ny en, så har vi kontaktet 9 erfarne, velkjente og dyktige padlere innen ulike grener, for å be de komme med omtaler av sin favoritt tørrdrakt.
VI stiller krav til hvilke drakter som skulle omtales:
Draktene må være i salg her i landet og ikke være en utgående modell,
må komme fra en anerkjent produsent,
må være til salgs flere steder,
dekke ulike prisklasser,
og være brukt over tid av den som omtaler drakten!
Padlerne leverte tilbake ærlige vurderinger av draktene, både det de liker og det de savner, hvordan draktene oppfører seg til deres bruk, og hvor holdbar de har vært over tid. Dermed foreligger en 20-siders kjøpsveiledning til deg der du får konkrete tips basert på hva du skal bruke drakten til og hva du har lyst å bruke av peng. God tur inn i jungelen!
Og det kommer mer praktisk stoff! Hva med kniv, må man egentlig ha det med på padletur?
Vi dveler over temaet.
Og hva med kommunikasjon når mobilen ikke har dekning?
Du kan lese vår test av Garmins InReachMini, som vi har hatt med på øde turer i 2 år.
Hvordan ta unike bilder?
Vår faste spaltist innen foto, Tomasz, har allerede testet ut tre plattformer til ditt actionkamera slik at du lett finner hva du trenger for å ta de unike padlebildene du drømmer om!
Tør man jakte sjøfugl fra kajakk?
Vår padlende jeger Tore, guider deg til hvordan å lykkes på sjøfugljakt fra havkajakk.
Og hva med oss som har smadret skegg-kassen?
Har du også bumpet litt hardt med kajakken så trenger kanskje du også hjelp fra Vidar til å fikse skegg-kassen?
Og så får du tips til noe helt nytt på matfronten på padleturen!
I matspalten lager vi saftig 2-håndsburger og steiker pommes frites på svaberget for første gang. Det endret måltidet!
Og, aldri et magasin uten turinspirasjon!
Vi har packraftet hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet, og vi digget denne urbane og varierte turen.
Du kan også bli med inn i padledrømmen til Eivind, og la deg fasinere over hvorfor han lenge har kjent draget mot Skomvær, det lille fyret rundt 75 kilometer sør for Å i Lofoten.
Eller hva med å la deg flyte med når den ærlige Daniel forteller om mentale og fysiske aspekter da han i sommer padlet hele Norskekysten. Alt gikk ikke helt som planlagt!
Redningsselskapet og Padleforbundet runder av bladet, der du blant annet kan lese om hvorfor Padleforbundet nå overtar hoveddelen av aktivitetene på Bølgefestivalen i Nevlunghavn!
Vi gleder oss til å snart kunne sende ut septembermagasinet til dere!
Vi i redaksjonen i magasinet Padling har lenge hatt lyst til å gjøre en test av tørrdrakter. En stor test av mange drakter, over tid, og av et panel av testere som er aktive og erfarne padlere. Dette vil kreve både ressurser og ta lang tid, så vi bestemte oss for å gjøre det på en annen måte. I septemberutgaven av magasinet Padling, og her online, vil du derfor få en detaljert omtale av 9 tørrdrakter!
En jungel av tørrdrakter!
Ja, for det er jo en jungel av tørrdrakter på markedet! Alle ser lovende ut i reklamen, men holder de til ditt bruk, over tid? For å få svar på dette har vi spurt 8 personer som har padlet lenge og mye, om de vil omtale sin favoritt tørrdrakt. Være ærlig å si hva som er bra, om de savner noe, om det er noe som ikke er så bra, og hva de eventuelt har reparert. I rekken av omtaler får du også er oversikt over hvem disse padlerne er, hvilke forhold de bruker drakten i og hvilken bakgrunn de har. De forteller også hvem de tenker er målgruppen for hver av draktene.
Testkriterier
Vi har satt noen kriterier for hvilke drakter som skulle bli omtalt:
Tørrdraktene som omtales skal være tilgjengelige på det norske markedet, de må fortsatt være i salg, altså ikke en utgående modell, det skal være mulig å kjøpe dem hos flere forhandlere, både i butikk og på nett, og det skal være drakter i flere prisklasser.
Hvem omtaler draktene?
Vi har kontaktet sentrale padlere som er erfarne, mye ute på tur både i elv og sjø, og som har hatt ulike tørrdrakter og padlebekledning å sammenligne opp mot drakten som omtales. De som skriver omtalene er Kristoffer Vandbakk, Heidi Grimnes, William McCluskey, Fredrik Feyling, Hallvard Torp, Christian Harstad, Daniel Salbu, Einar Knutsen og Laila Reigstad. Vi er kjempeglade for å ha disse erfarne padlerne med på laget!
Disse draktene omtales!
Vi har altså 8 personer som omtaler totalt 9 tørrdrakter. Dette er draktene du får en padleeksperts vurdering på:
NRS Navigator
NRS Crux
Kokatat Hydrus Swift Entry
Kokatat Odyssey
YAK
Ursuit MPS
Immersion Research 7 Figure
Palm Atom
Level Six Emperor
Typhoon Hypercurve
I skrivende stund
Omtalene vil du kunne lese i september både her på padlesiden.no og i den kommende septemberutgaven av magasinet Padling, som kommer til abonnenter mot slutten av måneden, og deretter til de store Narvesenkioskene. Omtalene skrives i skrivende stund!
Vi er glade for å kunne bidra til at du som tørrdraktkjøper får informasjon slik at du kan vurdere ditt bruk opp mot type drakt, finesser ved drakten, og en prisklasse som er ok for deg!
Stay tuned!
Brukte samme tørrdrakt nesten 50 dager i strekk!
Daniel Salbu er en av de som omtaler en tørrdrakt, og det etter at han padlet med den over 50 dager på sin 63 dager lange tur! Les artikkelen om Daniel HER!
Alle de utvalgte bildene er med i konkurransen om premien, som er en tørrdrakt til en verdi at 9900 kroner, gitt av Eian Fritid i Mjøndalen, pluss boken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk»! Les gjerne mer om premien på våre nettsider www.padlesiden.no.
Vi gratulerer til alle dere som er videre i konkurransen!
Livesending! I hvert av magasinene har vi med fem av de flotteste bildene som har kommet inn siden sist magasin. Disse fem bildene, og de som i tillegg kommer på www.padlesiden.no, og på Padlesidens Instagram og Facebook-kontoer, er med i konkurransen. Før trekningen vil vi få noen som kan mye om foto til å velge ut bilder som går til finalerunden. Vinneren blir så kåret under en livesending 11. november!
Høst- og vinterpadlebilder Neste magasin kommer i september, og da er temaet «Høst- og vinterpadling», der vi gleder oss til høstfarger og mørkepadlingsbilder.
Du er herved invitert til å sende inn ditt beste bilde fra høstpadling i skum og høstfarger, eller padling om vinteren med både snø, is og/eller mørke. Innsender må ha tatt bildet selv og eventuelle personer på bildet må ha godkjent at du sender det inn. Legg også ved en setning eller to om hvor og når bildet er tatt.
Vi gleder oss til å kikke inn i en av dine høst- og vinterpadleturer! Og minner om at høstutgaven er årets siste sjangse til å bli med og vinne tørrdrakt og bok. Våre venner fra Masterarbeit ghostwriter venter på utgivelsen av høstmagasinet. 🙂
Bilder sendes til padling@aboservice.no
Lykke til!
1 Sommerpadling på Sunnmøre. Merete Kvalsund tok dette bildet i Hjørundfjorden en utrolig stille morgen nå i juni!
Lite vann i Mjøsa! Kim van Groningen har sent inn dette bildet ved Helgøya i Mjøsa, som i år har ekstra lav vannstand så vannet er krystallklart og man kan se mye mer av bunnen enn vanlig!
3 Sakteruta møter Hurtigruta! Otto Inge Molvær foreviget dette artige øyeblikket der liten møter stor!
4 SUP-kiss! Er ikke dette et herlig øyeblikk? Cari Jeanine Knutsen foreviget det kyssende SUP-paret en stille sommerkveld i øyene vest for Bergen.
WOW! Man kan fort bli euforisk på sånne kvelder! Christian Harstad tok dette kveldsbildet av Nordsjøen i solnedgang.
Havet sett frå havet er eit anna hav enn det ein ser frå land
Eg bestemmer meg for å gå til jobben i dag.
Eg legger merke til namnet på fjæra er passerer, at grågjessene er komne. Snart beiter dei saman med sauane i sola.
Vinden har vore ekstrem i vinter. Kajakken har lege opp ned, utandørs, surra fast med stramme tau til eit understell av tre.
Elles hadde den blåse bort, seier husverten. I dag kom lyset tidlegare enn det gjorde i går. Eg stoggar litt ved kajakken, stryk ei hand over den kvite buken, stripene og arra, seier
i dag skal vi ta ein tur.
Etter jobb, tilbake ved kajakken er eg i tvil. Skal eg halde løftet eg gav i dag tidleg? Det bles 7 m/s, og viss eg først skal ut i ukjent farvatn, vil eg ut i havet.
Som vanleg, når eg er i tvil, pakkar eg først for å sjå om det går. Om pakkinga er ein aktivitet som fører til eit sluttpunkt.
Eg kjenner på ei stor glede, er altoverskyggande rastlaus i det eg dreg på meg tørrdrakta, triv padlesekken og lukkar døra bak meg. Løyser kajakken frå taua sine, og ber henne ned, dei få metrane til det glitrande vatnet.
Denne farkosten, som også ofte er mitt framkomstmiddel i draume.
Eg padlar gjennom ein smal passasje, mot sola som blendar havet, der bølgene driv i ei retning, mot nord, langs utsida av øya, framfor horisonten. Ei setning står i hovudet;
Havet sett frå havet er eit anna hav enn det ein ser frå land.
Denne setninga er tenkt før, den står i det siste boka mi «Rapportar frå havet».
Det hindrar ikkje, at den er ny i dag.
Hildegunn Dale er Bergenspoet. Blant de sju poesibøkene hennes finner du tema vi padlere kan kjenne oss igjen i, som i den nyeste «Rapporter fra havet». Hildegunn har padlet i 20 år med blant annet Bergen-Tromsø på merittlisten. Redaksjonen i Padling huket tak i henne og spurte om hun ville gi oss et skråblikk på padlingen. Sette ord på den mentale dybden vi alle kjenner på under padleturen, men som er så vanskelig å beskrive. Padlepoeten vil i denne faste spalten komme med helt nye tekster, skrevet kun til oss i Padling. De skrives underveis i året, og vil derfor påvirkes av det som skjer rundt oss og inni oss, så verken vi eller #padlepoeten aner hvor disse mentale padleturene vil gå!
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.