Tekst: Laila Johanne Reigstad, redaktør
Foto: Simon Jeppesen
Doktorgrad i friluftsulykker
-Jeg er mest interessert i kulturen rundt sikkerhet i det ikke-motoriserte friluftslivet, og tenker her på både holdninger, tilnærminger og det politiske, forteller André Horgen til Padling. Horgen har jobbet på Universitetet i Sørøst-Norge siden år 2000. I 2019 disputerte han for doktorgraden med avhandlingen «Sikkerhet og risiko i norsk friluftsliv og naturbasert reiseliv, en kulturhistorisk studie». Han arbeider nå som dosent og har ansvar for Bachelor-utdanningen i friluftsliv, kultur- og naturveiledning på campusen i Bø i Telemark. De siste årene har han gjennomgått alle kano- og kajakkulykker på sjø, vann og elv her i landet. Det har resultert i to vitenskapelige artikler som danner grunnlag for rapporten «Dødsulykker i norsk friluftsliv 2000-2020», som kom i 2021.
Ubekvemt
-Det er ubekvemt å behandle dødsulykker i friluftsliv som tall og statistikk, men det kan være hensiktsmessig å telle og kategorisere, fortsetter Horgen, som selv kjenner personer som er pårørende etter dødsulykker innen friluftsliv. Ved å gjennomgå ulykkene kan man få kunnskap om hvor mange menneskeskjebner det dreier seg om, og vi lærer noe om hvem det er som forulykker og hvilke fellesnevnere som er knyttet til årsaksforholdet. Dette er relevant for å kunne diskutere målretta forebyggende tiltak, og kunne gi råd til forvaltningen.
Ikke-motorisert friluftsliv
Aktiviteter innen friluftsliv deles gjerne opp i de som avhenger av motor og de som ikke trenger det. Begge kategoriene er inkludert i rapporten. I uttrykket ikke-motorisert friluftsliv inngår aktiviteter som fottur, sykkel, ski, snowboard, jakt, fiske, bading, fritidsdykking, klatring, opphold på islagt vann, juvvandring, kiting, surfebrett, seilbrett, kajakk og kano. Aktiviteter som SUP og packraft er ikke med i statistikken da dette er nye aktiviteter i forhold til tidsperioden som er gjennomgått. Rapporten dokumenterer at det i årlig gjennomsnitt omkommer 64 personer i friluftslivsaktiviteter her i landet. Rundt halvparten av disse har omkommet da de utøvde ikke-motorisert friluftsliv.
Du padler en fritidsbåt!
Sjøfartsdirektoratet fører statistikk på dødsulykker og andre ulykker innenfor fritidsbåtsegmentet. Kanskje tenker du at dette ikke angår oss padlere, men det gjør det. Fordi kajakk og kano oftest brukes på fritiden, og av privatpersoner, så betegner Sjøfartsdirektoratet kajakker og kanoer som fritidsbåter. Det betyr at da de i 2019 utarbeidet «Nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker 2019-2023» så inngår også registrering av padleulykker og tiltaksforslag rettet mot oss padlere.
Hvem registrerer dødsulykkene?
Er det egentlig noen som har det formelle ansvaret å registrere og lagre informasjon om alle dødsulykker her i landet? Det er det. Når det kommer til ulykker på vann og sjø, så fører Sjøfartsdirektoratet register over dødsulykker i sammenheng med bruk av fritidsbåter. Fra 1988 til 2017 førte Norsk Folkehjelp drukningsstatistikken, men i januar 2017 overtok Redningsselskapet dette arbeidet. Redningsselskapet kommer med månedlig statistikk på temaet, og denne er tilgjengelig digitalt, i klikkbart format inne på selskapets nettsider.
Hvordan registreres dødsulykkene?
I handlingsplanen «Nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker 2019-2023» skriver Sjøfartsdirektoratet og Sakkyndig Råd for Fritidsfartøy om hvordan dødsulykkesstatistikken på vannet samles inn. Dødsulykkene plukkes i utgangspunktet opp gjennom automatiske mediesøk, data-uttrekk fra Hovedredningssentralen, og innmelding fra politidistriktene. Det pågår så en kommunikasjon og etterregistrering mellom Politiet og direktoratet for å finne ut av årsaksforhold etter hvert som ny relevant informasjon mottas.
For ordens skyld nevnes det her at vi padlere er direkte representert i dette Sakkyndige Råd for Fritidsfartøy da Norges Padleforbund er en av medlemmene, sammen med blant andre Politiet, Redningsselskapet, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Hovedredningssentralen, og Miljødirektoratet.
Mangler i statistikken
Mye av kunnskapsgrunnlaget for handlingsplanen baserer seg på Statens havarikommisjon for transport (SHT) som i sin rapport fra 2019 avdekket muligheter for å forbedre grunnlaget for statistikkføringen av dødsulykker med fritidsbåter. At innsamling og registrering av dødsulykker må bli bedre er tema i den nasjonale handlingsplanen. Noen av tiltakene er at det må bli mer ressurser tildelt informasjonsinnhenting og analysearbeid, og at de ulike medlemmene i Sakkyndig Råd for Fritidsfart må utveksle informasjon i større grad enn i dag. At det er mulig å forbedre innsamling og registrering av dødsulykker og årsaksforholdene er noe også Horgen har merket under utarbeiding av det statistiske materialet de siste årene. Han startet med å samle inn alle data fra Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet sine registre, men oppdaget at enkelt dødsulykker som han selv kjente til, ikke var en del av det innsamlede materialet. -Jeg har i all hovedsak basert min deskriptive statistikk på registrene til Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet (2017-2020), men oppdaget at flere ulykker ikke var tatt med, og dermed utvidet jeg datasettene med suppleringer både fra nasjonale- og lokalaviser, forteller Horgen. Han har selv gjort det møysommelige arbeidet med å slå opp samtlige av ulykkene som inngår i materialet, også de fra registrene, og kontrollere fakta som er oppgitt, slik at ulykkene kunne telles og kategoriseres korrekt. Det nevnes her at Redningsselskapets drukningsstatistikk har samme antall ulykker som Horgen har funnet i perioden 2017 til og med 2020. Redningsselskapet har ikke annen informasjon enn totalt antall omkomne for tiden før de overtok registeret, altså før 2017.
109 dødsulykker på 32 år
Ulykkesstatistikken for kajakk- og kanopadling baserer seg på data fra 1988 og ut 2020, altså hele 32 år! I disse årene skjedde 109 dødsulykker ved bruk av kajakk og kano ved kysten, på innsjøer og i elver (Figur 1). I noen av ulykkene omkom flere personer. Antall dødsulykker har variert mellom null og ni, med et gjennomsnitt på i overkant av tre (3,3) dødsulykker per år om man ser på alle 32 årene. Dersom vi snevrer ned til dødsulykker på 2000-tallet, en periode der padleinteressen har økt enormt, så skjedde det 27 dødsulykker, noe som gir en nedgang i gjennomsnittet, som nå ligger på to omkomne per år (2,1).
Dødsulykker i kano
For å kunne gi et nærmere innsyn i padleulykkene, så gjorde Horgen en tre-deling. Dødsulykkene ble sortert etter følgende aktiviteter: kano, hav- og turkajakk, og elvekajakk. Det skjedde 25 dødsulykker i kano fra 1999 til og med 2020. Det var omtrent like mange dødsulykker på stille vann som innsjøer, fjord og skjærgård, som i strømmende vann og elv. For begge miljøene har flere av dødsfallene vært som følge av velt og opphold i kaldt vann. I tillegg har kanopadlere blitt dratt inn i dragsuget ved demninger eller kommet utfor fosser. Menn er i flertall i statistikken. Av de omkomne, der kjønn kommer frem i kildene, er 22 av 24 omkomne menn, og menn i aldersgruppen 50+ ser ut til å være særlig utsatt. Majoriteten av de omkomne er norske statsborgere. Statistikken fra disse 21 årene viser at i gjennomsnitt drukner en kanopadler hvert år.
Dødsulykker i hav- og turkajakk
-Da vi så på de 24 dødsulykkene med hav- og turkajakk fra 1999 til ut 2020, så var det et gjennomsnitt på litt i overkant av en dødsulykke per år, tilsvarende for kanoulykkene, sammenligner Horgen. De fleste dødsulykkene skyldes velt et stykke fra land, som medfører opphold i kaldt vann der personen blir nedkjølt og drukner. Det er tre fellesnevnere for disse 24 ulykkene. Det er flest norske statsborgere som omkommer (4 utenlandske statsborgere i de 24 dødsulykkene), de fleste er menn og de har lagt ut på tur alene.
Dødsulykker i elvekajakk
-Da vi kikket på de 14 dødsulykkene i elvekajakk oppdaget vi at 12 av 14 omkomne i årene 1999 til og med 2020, var utenlandske statsborgere. Dødsulykkene har skjedd i forbindelse med velt og påfølgende uheldige omstendigheter, som at kajakken har satt seg fast mellom steiner eller at personene har prøvd å svømme videre nedover elven der det har vært høy vannstand, høyt trykk og lav vanntemperatur. På spørsmål om hvorfor det er overvekt av utenlandske statsborgere som omkommer i elvekajakk, svarer Horgen at de som kommer til Norge for å padle i elv som oftest har alt av utstyr med seg, de kan padle elv, men de har ofte bare et kort tidsvindu der de kan padle før turen går videre. Dermed har de en tendens til å padle selv om forholdene i elva ikke er optimale, ofte med høy vannstand av kaldt fjellvann som buldrer ned i høy fart. I elvekajakk omkommer i gjennomsnitt 0,6 personer per år, altså et tall som er lavere enn for kajakk og kano. -Det er færre ulykker i elvekajakk ja, men det er også færre som padler elv enn de som padler havkajakk og kano, opplyser Horgen. Og så kommer risikopsykologi inn, altså dette med at når du får beskjed om at en aktivitet er farlig så er man på vakt, man tar forholdsregler.
Menn i flertall, -igjen!
Forskere som jobber med ulykkesstatistikk har som mål å finne fellesnevnere knyttet til årsaksforholdet i ulykkene slik at man kan få ny kunnskap, som i neste rekke leder til innføring av målrettede tiltak. -En fellesnevner for samtlige av de ikke-motoriserte friluftsaktivitetene som er med i denne undersøkelsen, er at menn og gutter er i flertall, forteller Horgen. Når vi snevrer inn til bare å se på omkomne kanopadlere, så er 22 av de 24 omkomne menn. Innenfor hav-, tur- og elvekajakk mangler det fullstendig oversikt over kjønnsfordelingen, da mange aviser bare skiver «kajakkpadler omkom» uten å oppgi kjønn. Mye tyder allikevel på at det i all hovedsak er menn som hittil har forulykket på tur i hav-, tur- og elvekajakk. Videre kan det fastslås med relativt stor sikkerhet at ingen kvinner har omkommet under elvepadling i Norge, og at kun en kvinne har forulykket under padling av hav- og turkajakk. Denne kjønnsfellesnevneren gjelder altså for de 21 siste år, men mønsteret er det samme. Redningsselskapets drukningsstatistikk fra 2017 til 2021 viser at av de som drukner er 88 prosent menn og 16 prosent kvinner.
Padling heller enn det sosiale?
Ja, men hvorfor er det egentlig slik at menn dominerer ulykkesstatistikken? Vi lar forsker Horgen svare. -Ved for eksempel bilkjøring så er menn også i klart flertall når det kommer til dødsulykker. Dette er linket til at menn har en tendens til å eksponere seg selv i større grad enn kvinner. De kjører oftere, og de kjører lengre. Når det kommer til friluftslivsaktiviteter så har vi veldig lite tallmateriale å ta utgangspunkt i fordi man i Norge ikke har hatt kultur for å finne ut hvor mange som driver med de ulike friluftslivsaktivitetene, eller hvor ofte det gjør det. Vi vet derfor ikke om det er flest kvinner eller flest menn som driver med kano, havkajakk, turkajakk eller elvekajakk, og vi vet ikke hvor ofte og hvor langt verken menn eller kvinner padler. Likevel, vi som jobber med dette har en mistanke om at menn eksponerer seg mer enn kvinner også når det gjelder kajakkpadling. Det skjer ved at de tar større sjanser med tanke på padling under krevende værforhold, de har flere timer på sjøen og man har mistanke om at menn padler oftere alene fordi de verdsetter padlingen i seg selv mer enn de ser på padling som en sosial aktivitet. Kvinner har derimot en klar tendens til å padle mer i grupper, der det sosiale er like viktig som selve padlingen. Vi menn må bli flinkere til å padle sammen med noen, og så må vi bli flinkere til å ta forhåndsregler og tenke HMS dersom vi padler alene!
2,5 i året
Gjennomsnittlig sett så omkommer det altså en kanopadler og en hav/turkajakkpadler hvert år her i landet. Innen elvekajakk omkommer det i gjennomsnitt en hvert annet år. Dette er basert på statistikk fra 1999 og ut 2020. Dette er for mange. Det gode man kan lese ut av statistikken til Horgen er at til tross for at det har vært en kraftig økning når det gjelder padleinteresse, som startet rundt år 2005-2007 og som bare har øket og øket i årene frem til nå, så er tallene på dødsulykker stabile. Det er altså mange flere padlere som padler på innsjøer, vann, skjærgård, hav og sjø, men det er ikke flere som omkommer.
Honnør til klubber og forbundet!
Hvorfor skjer det ikke flere dødsulykker i kajakk og kano når vi er så veldig mange flere som padler nå enn før 2005-2007? -Her gir jeg honnør til Norges Padleforbund, til padleklubbene og til padlegrupperinger rundt omkring i landet, utbryter Horgen spontant. Det er vanskelig å se noen annen forklaring! Jeg tror at takket være god kursing gjennom Våttkort-stigen til Norges Padleforbund, og klubber med gode praksisfellesskap der oppdaterte medpadlere videreformidler hva som er nødvendig utstyr og hva som er nødvendige ferdigheter, skjer det så få ulykker tross antall personer som utøver padling!
Kunnskapsbase
Rapporten til Horgen er planlagt fulgt opp med oppdatert statistikk hvert femte år, med tanke på å etablere og videreføre en kunnskapsbase om situasjon og utvikling knyttet til ulykker og sikkerhet i norsk friluftsliv, med hovedfokus på ikke-motorisert friluftsliv.
All informasjon som fremkommer i denne artikkelen er gjennomgått og klarert med André Horgen, samt www.padlesiden.no sin nye samarbeidspartner Redningsselskapet.
Denne artikkelen er del av www.padlesiden.no og magasinet Padling sin artikkelserie
«Bli reddet!» og ble tilgjengelig online 31. januar 2022.
Artikkelserien «Bli Reddet!» sponses av Garmin.
