Audun Håland er leder av Nordhordland Padleklubb, en klubb med rundt 250 medlemmer som er lokalisert like nord for Bergen. Audun har fått til noe som vært få klubber har gjort, eller har prøvd eller tenkt på, nemlig å inkludere de man typisk ikke møter på kajakktur. Han er hver uke på tur med funksjonshemmede og utviklingshemmede, padler med flyktninger, folk på avrusning, personer med ADHD, Downs, autister, Tourettes og Aspergers. Til og med pasienter fra Haukeland Sykehus, som er lamme fra livet og ned, har han hatt med på padletur. Og alt gjøres på dugnad gjennom padleklubben.
«Støttekontakter med joggesko»
-Det begynte i 2008. Jeg tenkte at klubben måtte gjøre mer enn å få velfødde 50-åringer opp av sofaen. I tankene hadde jeg egentlig narkomane, altså personer på avrusning. Men etter å ha deltatt på et 40-timers kurs for å bli såkalt treningskontakt, så jeg muligheter for mange flere grupperinger i nærmiljøet. I ettertid har flere utdannet seg til treningskontakter, eller støttekontakter med joggesko, som Audun klassifiserer de som. -Tanken er at treningskontakten skal bli med den funksjonshemmede til aktiviteten, hjelpe til med å få på tørrdrakt, og så aller helst være med ut på vannet.
Inkludering som merkevare
Nordhordland Padleklubbs merkevare er inkludering. Audun er inkludering, og han har et ektefølt engasjement. Hver onsdag i den lyse årstiden leder han an klubbens lavterskelpadling. Da kommer både de med utfordringer, men også funksjonsfriske som enten er ferske i kajakk eller som ønsker å padle sammen med de funksjonshemmede. Det er mellom 5 og 30 personer som møter opp på lavterskeltilbudet, veldig avhengig av været, forteller Audun. Stemningen er veldig god og latteren sitter løst, uansett vær. Denne mannen vil hjelpe, og han gjør det.
Starten på den inkluderende padlingen skjedde høsten 2010. Meland kommune ønsket å gi utviklingshemmede mellom 18 og 30 år et tilbud som gjorde de mindre avhengig av «systemet». Audun kastet seg rundt, fikk tillatelse fra styret i klubben, og dette resulterte i at ti funksjonshemmede, sammen med ti treningskontakter, tok grunnkurs i havkajakk i basseng våren 2011. -En stor suksess, som i ettertid har blitt gjentatt, forteller Audun med en dypfølende glede i stemmen. I 2012 fikk klubben tildelt et eldre våningshus fra den lokale Framo-bedriften. Huset står like i nærheten av klubbnaustet.
Fantastisk forbedring
-Samtidig fikk vi 25.0000 kroner fra Extrastiftelsen og disse ble blant annet brukt til handicaptoalett i huset, forteller Audun. Dette ble en fantastisk forbedring for en klubb som i tidligere lokaler ikke hadde innlagt strøm, og kun hadde vann i frostfrie perioder. I tillegg har Nordhordland Padleklubb kjøpt inn flere kajakker, samt tørrdrakter for over hundre tusen kroner. I høst fikk de støtte fra Gjensidigestiftelsen, som skal gå til overnattingsturer. -Og det slutter ikke her, forteller en ivrig Audun. Siste nytt er at Framo tilbyr seg å bygge kai på sitt område, tilrettelagt med flott flytebrygge for funksjonshemmede. Og før påske oppfordret Sparebanken Vest oss til å søke om fullfinansiering av selve bryggen, forteller en sprudlende Audun.
Hvorfor er padling så inkluderende?
Flere av de faste funksjonshemmede padlerne har egne kajakker og komplett utstyr. De klarer til dels seg selv med påkledning av drakt, og stiller smilende i naustet – hver uke. -Inkluderende aktiviteter med funksjonshemmede må ikke være lagidretter, presiserer Audun. Lagidrett er prestasjon. På fotballbanen eller i håndballhallen er det et tydelig skille mellom god og dårlig. Det er ikke det vi i padleklubben er ute etter. Vi driver inkludering. Padling er svaret på de fleste spørsmål. Når vi alle flyter på vannet i kajakkene, er vi veldig like. Forskjellene viskes ut. Fysiske hemninger reduseres eller fjernes. Man kan være sosial og prate hele turen, eller man kan la være å prate.
Under padlingen er man altså på tur med andre, men samtidig er det rom for å være for seg selv, forteller Audun.Han er så fantastisk gjennomtenkt denne mannen. Og han fortsetter. -Man kommer seg ut i naturen. Ut av det daglige mønsteret som funksjonshemmede ofte lever i, ut blant vanlige folk, og samtidig inn i egne tanker.
Ordinære medlemmer
Audun er helt klar på en ting. Alle som kommer inn i klubben gjennom det inkluderende arbeidet må være klubbmedlemmer, helt på lik linje med funksjonsfriske medlemmene. Det inkluderer ordinære medlemskap, deltaking på dugnader, rett til lån av utstyr og så videre. -Dette er en veldig viktig del av vårt engasjement innenfor inkluderingen. Vi skal behandles likt, og i kajakken er vi på samme nivå. Vi er ute for å ha det gøy, uansett om vi padler en kort tur, om vi setter krabbeteiner fra kajakken, plukker søppel eller om vi slipper ut 60 badeender som vi padler rundt og fanger!
Nytenking
-I begynnelsen tenkte vi at hver funksjonshemmet burde ha sin egen treningskontakt. Men dette ser ikke ut til å fungere optimalt, av forskjellige grunner, forteller Audun. Og han fortsetter: -Vi har tenkt hardt på hvordan vi skulle løse dette slik at de frivillige skulle brukes effektivt, slik både vi og de ønsker. Derfor prøver vi ut en modell lokalt, nå på forsommeren. Ikke bare i padleklubben, men i alle lokale idrettslag og foreninger, forteller Audun, som, så klart har fått rollen med å koordinere dette gjennom Idrettsrådet. Audun presiserer at det ikke er snakk om treningskontakter, men at man bruker ordet inkluderingskontakter.
Inkluderingskontakt og Leo Ajkic
-Det handler om at man i hver klubb og forening har representanter som er klare til å inkludere noen i sin aktivitet. Disse personene er oppført på en liste med private mobilnumre. Når noen kommer til distriktet, eller ønsker å prøve noe nytt, så kobles man umiddelbart og direkte til denne personen. Ikke bare til enkeltpersonen, men gjerne til foreldre eller hele familien. Man får altså med det samme en personlig kontakt, et navn og et ansikt å forholde seg til. En person som tar deg med, viser deg rundt, forteller om tilbudet.
– Vips, så er du inkludert, smiler Audun og innrømmer gjerne at prosjektet gjør han både glad og optimistisk.
– Jeg er stolt av kommunen min, gjengen på Frivillighetssentralen og ressursene i padleklubben. Nå håper vi at folk kaster seg rundt og melder seg som inkluderingskontakt. I juni slår vi på stortrommen og lager kick-off fest for alle de som melder seg som inkluderingskontakter. Og vi har Leo Ajkic med på laget! Dette blir fantastisk, sier han.
Vanskelig med taushetsfiltre
Etter seks år med inkluderende padling, arbeid opp mot idrettslag og Idrettskretsen fikk Audun frivillighetsprisen Kulturrosa 2016 i Meland kommune. Han kan hele inkluderingshistorien, og det har ikke alltid vært helt enkelt.
– Særlig i starten var alt så taushetsbelagt rundt de funksjonshemmede, minnes Audun. Hvor skulle vi henvende oss for å komme i kontakt med potensielle brukere, til kommunen, bofellesskapene, frivillighetssentralen eller foreldre? Vi nådde til slutt gjennom taushetsfiltrene ved at vi fikk en dialog med kommunen, der de forstod at våre forslag var basert på engasjement, ikke økonomisk gevinst, forteller han. Audun legger vekt på at man trenger en god kontakt i kommunen, noen som viser en tillit. Tilbake må man vise bredden i klubbens frivillige arbeid.
– Vi må vise at vi bygger organisasjonen og at inkluderingen blir en selvsagt del av klubben. Meland kommune styrer flere legater, og disse har bidratt økonomisk for å hjelpe padleklubben i inkluderingen. Klubben har vegret seg for å ha arbeidsgiveransvar på grunn av det arbeidet og de forpliktelsene det medfører, men har benyttet seg av reglement for frivillig arbeid der man kan betale en heller beskjeden godtgjørelse til de flittigste medlemmene. Dette er i stor grad finansiert av bidrag fra lokale legater og stiftelser, og er et godt klapp på skulderen, sier han.
Inkludering har blitt hobby
Audun innrømmer at han tenker på inkludering hele tiden, i alle sammenhenger. Og han mener det er derfor at det ene godet følger det andre når det gjelder klubbens inkluderingssuksess. For det er nettopp det dette er – en suksess. Ingen padleklubber i landet kan måle seg på dette feltet. Ikke mange idrettslag heller. Hvordan ser så denne omgjengelige mannen på det han har oppnådd gjennom disse seks årene? Hvilke effekter ser han?
– Jeg har fått et veldig positivt og nærende nettverk. Det gir meg stor glede og spennende muligheter. Inkludering har blitt min hobby, innrømmer Audun. Han padler med lavterskelgjengen, han padler med de øvrige i klubben og han padler privat. Han kan blant annet skilte med å ha padlet fra Bergen til Træna sammen med sin sønn. Og hvem ville finne på å padle flere mil til Bergen sentrum for å hente konen på julebord? Jo, Audun.
– Jeg liker godt å padle, men nå bruker jeg padling som et instrument. Mine egne padletak er blitt mindre viktige, sier tannlege Audun, som hentyder at en av grunnene til at Nordhordland Padleklubb har så mange medlemmer, er at mange ikke våger ikke annet enn å si ja takk til en padletur med han, der de sitter i tannlegestolen med gapende munn. Man kan smile av det, men denne mannen inkluderer 24/7, uansett om han er på møte i kommunen eller har en kunde i tannlegestolen. ●●
LES OGSÅ: Hundekajakken Nansen
