Bygg din egen kajakk

Skal man bygge kajakk er det aller viktigste å ha troen på at en kan klare det, og viljen til å gjennomføre det, da er dette et prosjekt som kan gjennomføres av de aller fleste. Det som kanskje vil skape mest hodebry for mange er å finne en egnet plass til å stå for å bygge kajakken.

Temperatur på lokalet viktig når man bygger kajakk

Byggingen og ribbingen av selve skroget.

Å skulle jobbe med epoxy, som er avhengig av at temperaturen ikke blir for lav, stiller noen krav til byggelokalet. Selv har jeg benyttet egen uoppvarmet garasje, som har fungert helt tilfredsstillende. Men jeg har ikke satt i gang med byggearbeid på kajakk før utpå våren når nattetemperaturen har kommet godt opp på plussiden. Under støpearbeidene med epoxy har jeg satt på en liten varmeovn for å sikre at det ikke blir for kaldt, og at herdingen går som den skal.

Kajakken har jeg bygget etter tegninger som jeg har kjøpt av Bjørn Thomasson på nett. Der finnes det, forruten tegninger på mange forskjellige kanoer og kajakker, også utrolig masse godt padlestoff. Sammen med tegningen følger et hefte med fullstedig byggeinstruksjoner som forklarer til minste detalj hvordan man bør gå frem for å få til et vellykket resultat.

 

En kajakk med kledningsbord i gran

Materialene har jeg fått tak i hos lokale byggvarebutikker, hvor jeg har kjøpt helt vanlige kledningsbord av gran som jeg har skåret opp til fem millimeter lister ved hjelp av bygningssag i butikken. Jeg har også skaffet til veie fire millimeter lauan finerplate til cockpitring og lukekarmer, og 16 millimeter sponplater som jeg har brukt til å skjære ut malene fra.

Jeg ønsket også å ha en del lister i et annet treslag for å lage markeringer i skroget. Der fant jeg frem til Trescow-Fritzøe i Larvik, som kunne levere planker/bord i kirsebærtre. Leverandør av epoxy var ikke så lett å finne. Men til slutt fant jeg et firma som het Resconsult, som skaffet meg det jeg trengte. Glassfiberen fikk jeg hjelp av en padlekollega og en lokal seilmaker til å skaffe. Neoprenelokk til dekkslukene ble bestilt fra Anders Thygesen, hos Kajakkspesialisten.

Kajakk med nedsenket lukearm.
Nedsenket lukekarm med lokk i neoprene.

 

 

Forberedende arbeid

Jeg skaffet til veie alt jeg trengte i god tid før jeg startet byggingen, slik at jeg kunne bruke vinteren til å skjære ut alle malene og lage til lukekarmer, cockpitring, senkekjøl og lignende. Jeg har også laget selv både sete og rygg etter oppskrift i byggemanualen. Dermed var dette klart før jeg startet selve byggingen, slik at jeg slapp å bruke tid på dette mens jeg holdt på med skroget, og kunne montere alt på plass når det var tid for det.

Selve byggingen starter med å sette opp en byggejigg. Den består av to bord som er skrudd sammen i endene og med et avstandsstykke på midten, slik at de danner en båtfasong med bredde omtrent som bredden på den blivende kajakken. Oppå denne plasseres malene med innbyrdes lik avstand. Alt plasseres på bukker i passelig arbeidshøyde. På malene stiftes så fem millimeter lister, slik at de danner skroget til kajakken. Malene er plassert slik at kajakken bygges med bunnen opp. Man starter med den nederste ribben, som da blir relingsribben, og fortsetter oppover helt til kjølen.

Kajakk med clamcleat for senking av kjølen.
Løsningen med clamcleat for senking av kjølen.

Fullstendig vanntett kajakk

Man bygger vekselvis på høyre og venstre side så det ikke oppstår spenninger i skroget. Deretter limer en alt sammen ved å smøre epoxy over hele skroget, slik at det trenger inn i alle fuger og sprekker, og således limer alle listene til hverandre. Etterpå slipes det hele slik at det bare er epoxy igjen i fugene. Etter dette legges et lag med glassfiber som limes til skroget med epoxy, før man påfører ytterligere to eller tre strøk med epoxy for å mette duken og gjøre den usynlig. Dette gir en tett og fin overflate som er fullstendig vanntett. Det er bare trestrukturen som blir synlig. Deretter løsner man skroget fra malene og gjentar behandlingen på innsiden.

Neste skritt blir å sette malene tilbake i kajakken og starte byggingen av dekket. Dette forgår på samme måte, men en må regne med at det blir mer arbeidskrevende og tar betydelig lengre tid fordi alle dekksdetaljer nå skal på plass, slikt som lukekarmer cockpitring, linefester, opplegg for eventuell senkekjøl, ror og lignende.

Jeg har valgt å bygge kajakken uten ror, men med senkekjøl. Linefestene er innstøpt i skroget, og lukekarmene er nedsenket med et lokk over slik at dekket fremstår som helt slett. Dette er gjort fordi det neoprenelokkene til lukene foran og bak er sorte, og jeg syntes disse ville virke forstyrrende i dekksmønsteret hvis de var synlige. Dette stjeler selvfølgelig lagringsplass under dekk, men jeg valgte likevel en slik løsning på grunn av utseendet.

 

Kajakk cockpiten og markeringene med mønsteret av kirsebærlister, og dekkslokkene som skjuler lukene i dekket. Linefestene er laget på den måten at epoxymasse er fylt og støpt i plastrør. Så er det boret et hull i senter av røret og skåret opp i skiver. Disse er delt i to slik at de danner to halvmåner, som igjen er støpt fast på dekket for å tre dekkslinene igjennom.
Cockpiten og markeringene med mønsteret av kirsebærlister, og dekkslokkene som skjuler lukene i dekket. Linefestene er laget på den måten at epoxymasse er fylt og støpt i plastrør. Så er det boret et hull i senter av røret og skåret opp i skiver. Disse er delt i to slik at de danner to halvmåner, som igjen er støpt fast på dekket for å tre dekkslinene igjennom.

UV-bestandig lakk

Til slutt må kajakken få noen strøk med UV-bestandig lakk. Epoxyen er fullstendig vanntett, men den brytes ned over tid av sterkt sollys. Den må derfor beskyttes mot sollyset ved at den får noen strøk med slik lakk. Imidlertid bør man ikke oppbevare kajakken i direkte sollys når den ikke er i bruk.

Jeg har ikke ført noen byggelogg over tidsforbruket på noen av kajakkene jeg har bygget, men regner med at antall timer ligger i overkant av 150 timer. Det tilsvarer en og en halv til to timer hver dag over en tre måneders periode. Det har vært mange utfordringer underveis, men ingen problemer som har virket uoverkommelige. Det har gitt en god følelse når man finner egne løsninger og ser at resultatet blir bra. Det sies at denne byggemetoden er både sterkere og lettere enn kajakker i glassfiber. Og om man skulle være uheldig underveis er det lett å utføre reparasjoner i etterkant. Så er det selvfølgelig også en tilfredsstillelse å padle rundt i en farkost som man har bygget selv.

 

Les også: Vi bygger kanadisk kano

Vi bygger kano – del 2

 

Man begynner med ett bord på midten av formen. Det skal ha full bredde på midten, og smales av mot endene ned til ca. 2 cm. bredde. De øvrige bordene skal også smales mot endene, da omkretsen av skroget er størst rundt midten, og mindre mot endene. Dette gjør man med en skarp kniv og en liten planhøvel. Sett opp bordet i en planke med ett spor i som vist på bildet, skjær vekk det groveste med kniven, og høvle til avsmalingen blir jevn.

 

 

 

Duken på.

 

 

 

Endefesting.

 

 

 

Duken festes.

 

Når man har formet et bord til slik, kan man bruke det som mal, og tegne opp det neste, slik at bordene blir like på kanoens to sider. Man bør jobbe symmetrisk. Når bordene er ferdig avsmalet, og før de festes til spantene, høvler man kantene som vender inn i kanoen slik at de ikke er skarpe.

 

 

 

Bordene høvles.

 

Det er viktig at ikke bordene ligger helt tett. La det bli ca. 1 millimeters glipe mellom hvert bord. Dette gjøres for å tillate treet muligheten for å svelle hvis/når det blir gjennomvått, uten at kanoen deformerer av den grunn. Sett bordene på plass med skrutvinger på annethvert spant.

 

 

Kanten høvles.

 

Bordene festes med små spiker av kobber eller messing. Man borer to hull tvers igjennom spant og bordlegging, og setter spikeren i innenfra. Så holder man imot på innsiden med en tung gjenstand, for eksempel et sleggehode, og banker spikeren flat på utsiden. Dette arbeidet må man være to om. På denne måten bindes bordlegging og spant sammen på en bra måte.

 

 

Sammenføyning bord og spant.

 

Legg merke til at de første bordene er brede på midten og veldig smale i enden. Midtveis på skrogsiden er bordene bredest på midten, litt smalere mot enden og så brede igjen helt ytterst.

Enden av bordet festes til innerstevnen med et par små messingskruer. Man kan bruke lim i tillegg hvis man vil, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Det er tidkrevende arbeid å legge bord på en hel kano, og det er vanskelig å komme til over alt.

Inner relingslist

Når alle bordene er lagt skal kanoen av formen. Mange av spantene er for lange, og det er praktisk først å tegne opp overkanten med blyant, med formens kant som mal. Man løsner skruene, som holder innerstevner og spant på plass, og løfter av hele skroget. Deretter kan spantene kappes av med en fin tannet sag i riktig lengde, og forme de øverste bordene fint med høvl og eventuelt pussemaskin.

 

 

Innerreling.

 

For å gi kanoskroget mer stivhet skal man skru en inner reling på. Denne måler 30×12 millimeter og er vel fem meter lang. Furu eller gran kan brukes som materiale. Jeg har her brukt ca. to cm. Bruk lange messingskruer til å feste den med. Jeg har forsenket fra utsiden, og boret et lite hull gjennom spantet, og så satt skruen i. Jeg har kun skrudd på annethvert spant. Spantene mellom skal jeg også skru i, men det blir fra yttersiden, når jeg skal sette på en utvendig slitelist helt til slutt.

 

   

Legg merke til skrutvingen og snoren som holder kanoen midlertidig sammen.

 

Sliping og etterarbeid

Kanoen er trolig noe breiere nå, enn den var når den satt på formen. Det er på tide å rette inn dette med to dekks tverrbjelker. Disse lages også av to stykker gran eller furu, ca. 50×30 millimeter og en meter lange. Det er pent om de rundes med høvel. Tverrbjelkene skal ha en god meters avstand mellom seg, og sitte på samme avstand fra hver ende. Kanoen rettes inn med et par snorer eller reimer mens man måler opp og kapper til tverrbjelkene i riktig lengde. Heretter kan man forsenke og bore hull fra utsiden rett ved ett spant, og feste hver tverrbjelke med to lange rustfrie skruer på hver side. Hvis man ikke kom til alle spikerne mens kanoen satt på formen, kan man gå over nå, og klinke disse.

Nå er det på tide å pusse skroget. Det er trolig en del skarpe kanter og spiker som stikker ut, og det er derfor vi skal pusse det hele jevnt og glatt. Det eneste fornuftige er å bruke en elektrisk båndslipemaskin til denne jobben. Bruk sandpapir med kornstørrelse 40 eller 60. Kjøp inn rikelig, for alle spikerne sliter på sandpapiret. Alle skarpe kanter skal slipes ned så skroget blir så jevn som mulig. Det lønner seg å bruke god tid på å få dette arbeid godt og grundig gjort.

 

 

Sliping av skrog.

 

Etter dette arbeid står du forhåpentligvis nå med et ferdig kanoskrog som er jevnt og glatt, og det er på tide med oljebehandling. Man kan bruke linolje eller benarolje, og trolig andre typer treolje også.  I dette tilfellet har jeg brukt benarolje, fordi jeg tilfeldigvis hadde noe stående. Fordelen med denne og kokt linolje, er at den herder og blir litt klebrig – noe som kan utnyttes. Olje rikelig over alt, både inn- og utvendig, og la kanoen dryppe fra seg.

 

Duktrekking

Se bilder innledning av artikkel: Før oljen er riktig tørr, og mens overflaten ennå er litt klebrig, kan man gjerne legge på duken. Duken vil da feste seg enda bedre til underlaget, idet oljen senere tørker, og fungerer som lim.

Du bruker en tynn seilduk til trekking. Kvaliteten bør være ca. 300 gram/kvadratmeter og den skal være 1,5 meter bred. Lengden skal tilsvare kanolengden, altså ca. 5,10 m. Du begynner med å lage en brett langs midten av stoffet. Så fester du den i den ene enden med kramper av rustfritt stål eller kobber/messingstifter. Få noen til å hjelpe deg med å strekke den godt langsetter, hvoretter du fester den andre enden på samme vis. Når duken trekkes er det viktig at det er varmt og tørt. Det gjør all jobbing med duk enklere.

For å strekke duken på tvers skal man strekke den oppover for hånd, og feste den med kramper eller stift til bordleggingen øverst. Man kan også bruke en strammetang av samme type som brukes av kunstnere til å spenne opp lerret til maleri. I endene skjæres stoffet til, slik at det blir en overlapp et stykke nedover stevnen.

 

 

Bordlegging.

 

Til slutt skal duken grunnes. Her bruker jeg en hard oljemaling av typen skipsmaling, som jeg tynner 20 % med white spirit for å få den til å trekke godt inn i duken, og mette denne. Etter dette er kanoen i praksis ferdig. Den kan settes på vannet for en prøvetur, men jeg vil nå gjøre finish på den først. 

I neste nummer gjør vi finish på kanoen, lager sete og padleåre, og så blir det kanskje en prøvetur da….

 

Materialer:

30 granbord på 45×4 millimeter og 5,10 lengde

Ca. 200 2 cm. lange messingskruer

2-3000 stifter av messing eller kobber, 1,5- 2 cm. lange

Linolje eller benarolje

Ca. 5 meter seilduk – 320 gram/kvadratmeter og 1,5 meter brei

Vanlig oljemaling til grunning av duken

Rustfrie kramper eller små messing/kobber spiker til å feste duken

Vi bygger kanadisk kano, del 3

Kanoen må bli glatt utvendig, og det oppnås kun ved å legge på adskillige lag med oljemaling og pusse grundig med sandpapir mellom hvert strøk. Jeg anbefaler kvalitetsmaling, for eksempel Drygolin vindu og dør. Fargen velger du selv.

 

Seteløsning
Seteløsning

 

 

 

På kanoen som blir bygget i artikkelen har jeg brukt en gulbrun farge som grunnlag. Sandpapir med kornstørrelse 80-100 kan brukes. På de siste strøk noe finere. Du må regne med å legge på fem strøk før kanoen er noenlunde glatt.  Jeg har laget en liten filmsnutt om pussing og maling av dukbåt som kan ses her: http://kajakkspesialisten.no/film_bygging.php

Kanadisk kano med litt fargepigmenti lakken

For å oppnå en litt levende og spennende overflate velger jeg her å legge på ett lakkstrøk eller to helt til slutt. Jeg blander litt brunt fargepigment i lakken, og påfører den litt ujevnt og lar den renne noen steder. Det kan gi en tøff effekt, men vær forsiktig! Mal en liten dukprøve først, så du er sikker på resultatet.

Runding av lister på kano
Runding av lister.

For å dekke over stiftene som holder duken på plass og for å gi mer stivhet i kanoen, lages to lister på 20×8 millimeter og ca. fem meters lengde. Disse skrus fra yttersiden inn gjennom annethvert spant og inn i innerrelingslisten. Hardved er å foretrekke, men i dette tilfellet brukte jeg gran – igjen for å holde vekten lav.

Olje og lakkering av kanoen

Det er på tide å olje og lakkere innvendig. Treet skal beskyttes grundig mot slitasje og fukt. Påfør enten flere lag med hard lakk, type gulvlakk, eller flere lag med benarolje. Tykke lag lakk eller olje sikrer også at sand ikke sniker seg ned mellom og under bordleggingen, og gnir på duken innenfra.

Helt til slutt bør man skru på ett trestykke som dekker over avslutningen av innerreling, samt innerstevn. Det ser pent ut, og fungerer også som bærehåndtak når man skal løfte kanoen. Hardved som eik er å foretrekke, da det skal tåle en del. Man bør også bøye til et par brede hardvedlister som dekker over dukskjøten i stevnene. Denne listen fungerer også som slitelist. Den skrus rett gjennom duken og inn i innerstevnen. Ønsker man mer retningsstabilitet bør man også legge på en slitelist utvendig, i midten langs hele skroget. På denne kanoen har jeg ikke gjort det, men det anbefales!

 

Slitelistene er på plass på kanoen.
Slitelistene er på plass.

 

Tetting av skruehull ved montering av slitelist.
Tetting av skruehull ved montering av slitelist.

 

Med eller uten sete?

Nordmenn flest ønsker seg sikkert et sete å sitte på. Jeg har laget flere versjoner. Det er mye arbeid, og det gir ett høyt tyngdepunkt i kanoen.  Så hvorfor ikke prøve uten! Padling av kano i ”trapper” stillingen har store fordeler: God bevegelighet, god kontakt med kanoen og god stabilitet på grunn av lavt tyngdepunkt. Før man snekrer sete bør man i al fall prøve dette. Fordelerne er store, og ulempene kan hjelpes på. Den store ulempen er at det er ganske tungt for en lite smidig voksen kropp å padle knestående i timevis. Men man kan lage en liten sits ut av skummateriale, eller rett og slett hvile rumpen på en passe stor vanntett pakkepose. Det fungerer for mange. I tillegg bør man ha et liggeunderlag eller to i bunnen av kanoen, slik at det blir behagelig for knærne også. Snekkerbukser med knepolstring er faktisk en riktig god ide også!

Den ferdige kanoen jeg har bygget i forbindelse med denne artikkelen veide 27 kg ferdig malt og med alle lister på plass. Den er så lett at jeg fint får den opp på taket av en varebil alene, så sant det ikke blåser!

 

Lamenerte åreemner og bokanbefaling.
Lamenerte åreemner og bokanbefaling.

 

Man bør også unne seg fornøyelsen av å lage en padleåre i tre. En allround kanopadleåre skal være omtrent så lang som avstanden fra bakken og opp til armhulen på padleren. Man kan bruke et hvilket som helst treslag, men lette treslag som gran og osp er å foretrekke. Disse må helst forsterkes i enden mot slitasje, med hardved eller epoksy.

 

Kanemner klar for høvling.
Kanemner klar for høvling.

 

Fremgangsmåten ligner måten å lage en grønlandsåre i tre på. Emnet bør være rettvokst og kvistfritt. Her lager jeg to årer, en på 160 og en på 140 cm. lengde. Bladets lengde er ca. halvparten av totallengden. Les deg først opp på padleåresnekring i artikkelen om grønlandsårebygging på www.kajakkspesialisten.no/annet_lageare.php

 

Åren høvles og pusses.
Åren høvles og pusses.

 

 

 

Håndgrep.
Håndgrep.

 

 

Kanadisk kano er ferdig!

Det har gått ca. 150 arbeidstimer fra jeg begynte på kanoprosjektet i vinter og frem til nå. Det har vært mye trivelig arbeid, men jeg må innrømme at prosjektet har satt min tålmodighet på prøve til tider. Desto mer morsomt å være ferdig, og se det ferdige resultatet på vannet.

Prøveturen kom en kveld sent i mai. Det regnet, men jeg og min yngste datter ville likevel ut en tur på vannet. Kanoen var blank og fin – morsomt mønster på yttersiden hadde det også blitt. Det var en estetisk nytelse av dimensjoner å bære den ned til den lille bryggen ved elva, og forsiktig sette den på vannet. Sissel var først oppi. ”Den er veldig vippete”, var hennes første kommentar.  Ja, denne modellen har ikke mye begynnelsesstabilitet, det visste jeg fra før.

Jeg kom meg selv opp i. Satte meg på kne på et liggeunderlag og plasserte min lille sits i skum under rumpa. Sissel satt på kne foran. Med god brei beinstilling syntes jeg kanoen føltes utrolig stødig. Den kan legges langt ut på siden uten at man mister balansen.  Vi tok årene fatt. Sissel hadde ikke helt teknikken inne, så det ble meg som måtte drive kanoen frem.

Jeg var overrasket over hvor lett den var å drive fremover. Uten anstrengelser skjøt vi god fart. Jeg må innrømme at jeg savnet den langsgående utvendige slitelisten, for med meg som eneste motor var det tungt å holde en stødig kurs over lengre distanse. Jeg fikk det likevel til med J-tak og kanting av kanoen, og vi hadde en flott tur i stille silregn. Sissel syns det var alle tiders. Vi så mye fisk, frosk og vakre blomster på turen, og på grunn av regnet kunne vi glede oss over å være de eneste på vannet den kvelden. Ingenting forstyrret stillheten annet enn lyden av små plask og drypp fra padleåren. Dette er en opplevelse jeg kan anbefale varmt.

Anbefalt lesing: ”The Bark Canoes and Skin Boats og North America” (klassiker!) ISBN 1-56098-296-9 Adney & Chapelle

 

Materialer

Drygolin vindu og dør 3 liter

3 liter sterk gulvlakk eller benarolje

2 hardvedstykker til endene på 20x30X1,5 cm. eller ca. der omkring

Slitelister i hardved – 15-20 meter

8”x1,5” granemne uten kvist tilsvarende padleårens lengde Alternativt kan man laminere emne av mindre stykker.

 

Fikk du med deg del 1 av Vi bygger kano

Vi bygger kanadisk kano – del 1

Kanoen har de siste årene fått lite eller ingen oppmerksomhet til tross for de flotte og åpenbare muligheter den har. Med kano kan både den lite kyndige, og den drevne padler lett ta seg fram på vannet, og oppleve naturen på nært hold. Den rommer mye bagasje, er stødig og kan lett bæres eller trilles fra vann til vann.

Kanoens historie skriver seg helt tilbake til tidlig steinalder, og kanolignende padlefarkoster har vært benyttet av naturfolk over hele kloden. Vi får kjennskap til den igjen når Amerika oppdages, og man får kjennskap til de opprinnelige folkene der. I Nord Amerika og Canada adopteres indianernes bjørkeneverkanoer i stor stil blant oppdagere, handelsfolk og pelsjegere.  Etter hvert endres byggemetoden fra never til spant, bordlegging og seilduk, og den ”Canadiske kano” er født! Spant, tre og duk passer trolig bedre til den tidlige industrielle produksjon, enn indianernes opprinnelige byggemetoder. Men formen, eller designet er det samme.

Så enkelt kan det gjøres: 4 bordbiter og en bedehuskjele holder både til laminering av stevn og spantbøying.
Så enkelt kan det gjøres: 4 bordbiter og en bedehuskjele holder både til laminering av stevn og spantbøying.

På 1900 tallet innføres kanoen i Europa, sideløpende med kajakken, blant annet gjennom speideraktivitet. På 1950- og 1960- tallet kommer den for alvor inn som en naturlig del av friluftsliv og ferieaktivitet i skandinaviske land. På denne tiden bygger man selv, etter kanadisk forbilde. Men snart produseres kanoer til en billig penge i glassfiber, aluminium, plast og diverse andre materialer.

Å bygge kano selv

For å bygge en kano trenger man ikke så store ferdigheter eller utstyr. Jeg er som mange andre nordmenn romantisk anlagt, og syns først og fremst ideen om en 100 % klassisk farkost av lokale naturmaterialer tiltaler meg. Derfor har jeg valgt en god allsidig kano konstruert av ingen ringere enn den norske padlesportens store far, Hans Egede Hoell.

Det har sin helt egen sjarm å padle en hjemmelaget farkost. Gleden ved å skape er stor, og vennskapet som kan oppstå mellom bygger og farkost er ubetalelig. Kanobygging er ikke veldig teknisk krevende – du kan fint bygge sammen med barna dine hvis du har det. En garasje er tilstrekkelig som verksted, og det behøver ikke koste all verden. Prosjektet jeg beskriver her vil typisk koste mellom 3.000 og 5000 kroner, avhengig av hvor mye du gjør selv. Ca 200 trivelige arbeidstimer må du også regne med.

Tegninger og byggemetode

Mitt utgangspunkt er modellen ”Canadian 1985” tegnet av H.E.Hoell. Med i tegningene mine fulgte enkel byggeveiledning, skrevet av Hoell selv. Min artikkel her er først og fremst ment som inspirasjon – du bør lese en byggeveiledning grundig, før du setter i gang. Det finnes mange kanotegninger og byggebeskrivelser – du kan søke på internett eller i antikvarbokhandlere etter gode tegninger og byggebeskrivelser.

Bygge en form

Første skritt er å bygge en form. Som med alt annet byggeri, er det viktig at grunnarbeidet gjøres godt, da blir det mindre å rette, sikte og finpusse senere. Så bruk god tid på å lage formen så presis som mulig – symmetrisk og jevn.

En innerstevn er ferdig til å sette på formen, den andre er presset i form og limet.
En innerstevn er ferdig til å sette på formen, den andre er presset i form og limet.

 

Du trenger kryssfiner og noen rette lekter på 2 x 4 tommer. Kryssfineren kan gjerne være skrapmaterialer, og du kan også bruke sponplate eller et gammelt salongbord fra loppemarkedet i stedet. Spanterissene som følger med tegningene skjæres ut og overføres med tynn tusj på platematerialet. De sages så ut med stikksag eller på en båndsag og jevnes til med rasp, fil eller en båndpussemaskin.

Forslag til endring: Formen på bildet bygget jeg som min første form. Den er stor og tung, og det ligger en del timer bak. Skulle jeg bygget på nytt nå, ville jeg prøvd å lage kun halvparten så mange spant og halvparten så mange langsgående lister. Dette forutsetter at listene er rettvokste, og altså bøyer seg jevnt. Da kan formen bli like god, lettere, raskere å bygge, og den vil fylle mindre når du demonterer den og pakker den vekk. Det vil også bli lettere å komme til, når man jobber med bordlegging og klinking.

Fiks ferdig form av kryssfiner og tynne trelister. Hjulene under formen har lettet arbeidet dramatisk.
Fiks ferdig form av kryssfiner og tynne trelister. Hjulene under formen har lettet arbeidet dramatisk.

Stevner og spant

Når formen er ferdig skal man lage innerstevner og sette oppå formen. Disse bør lages i et hardt treslag, som for eksempel ask. De kan også lages i kryssfiner, men det beste er lauvtrevirke som er bøyd og limet i form. Man lager en kryssfinerform først, hvoretter man skjærer ut tynne trelaminater, som man limer i hop. Før limet er tørt festes ene enden på formens nedre del. Så bøyes hele molevitten, og man setter tvinger på fra den ene enden mot den andre. Jeg anbefaler polyeruthanlim (PU lim) til dette arbeidet. Limet er sterkt og vannfast, og enkelt å arbeide med. Man kan bøye laminatene uten damp hvis de er tilstrekkelig tynne (3-4 millimeter tykke). Er de tykkere bør man bøye dem med damp først – mer om dampbøying under spantebøying. Innerstevnen skjæres til etter tegningen, og festes til formen eller ”beddingen” med et par skruer i hver ende.

Spant – et viktig element i kanoen

Spantene er et viktig element i kanoen. Spantene skal lages av så hard en tresort som mulig. Ask som er hurtig vokst og fungerer bra. Andre tresorter, som eik kan også fint brukes. Treet skal være rettvokst og kvistfritt. På et snekkerverksted eller en liten trevarefabrikk kan du ofte på tak i dette. Enkelte sagbruk fører også lauvtrevirke, men det er de færreste. Spantene skjæres opp i lister på 100 – 150 cm. lengde, og 25 x 4 millimeter tykkelse. Overflaten som vender inn i kanoen bør være pent høvlet eller pusset.  Har du med møbelvirke å gjøre, er treet gjerne for tørt til at du kan bøye det med hell. I det tilfelle bør du fukte det, og legge det et fuktig sted et par uker. Før du bøyer treet kan det også være lurt å fukte overflaten.

 

Her er innerstevnen skrudd fast på kanoformen. Bøying av spant er i full gang, og hendene trenger ikke være store for å gjøre nytte!
Her er innerstevnen skrudd fast på kanoformen. Bøying av spant er i full gang, og hendene trenger ikke være store for å gjøre nytte!

Man bøyer spantene best med damp. Et dampeapparat trenger ikke være avansert. På bildet vises noe jeg har laget på 20 minutter. Det består av en avlang kasse, satt sammen av fire ti centimeter breie og 150 centimeter lange granbord. Kassen er spikret sammen, og det er boret hull i undersiden. Inne i kassen har jeg satt noen tynne spiler av rundstokk, som jeg har festet i gjennomgående hull i kassens sider. Foran kassen har jeg stiftet et stykke stoff, og under kassen står en vannkoker, med tuten stikkende opp i kassen over. Enkelt og greit, og rikelig varmt til å bøye kanospant.

Spantene legges i kassen tre-fire om gangen. Dampetiden bør være mellom 10 og 15 minutter – ikke mer! Det er en fordel å være mange hender. Spantene flyttes raskt fra kassen og bøyes fort over formen på de stedene du i forveien har avmerket. Nå er det greit med litt hjelp. Hold spantet tett til formen mens en eller to hjelpere fester en skrutvinge på hver side. Har du få skrutvinger kan disse etter hvert erstattes med en liten treskrue. Spantebøying er gøy, og det begynner nå allerede å ligne en kano! Jeg har lagt ut en liten film på nettet som viser dampbøyingen over formen – sjekk www.kajakkspesialisten.no/film:bygging.php

 

 

Ferdig med spant, klar for bordlegging.
Ferdig med spant, klar for bordlegging.

 

Les også del 2  og del 3 av serien Vi bygger kanadisk kano

 

Kandisk kano er et vakkert byggverk.
Et vakkert byggverk.

  

Verktøy/utstyr/materialer

Kryssfiner

2×4 lekter

Stikksag

Fil/rasp/båndpussemaskin

Skruer

Hardved til innerstevn og spant

Bord til dampekasse

Vannkoker

Spant

Små skrutvinger

 

 

 

 

 

En kano er flott å bruke om du vil introdusere den yngre garde til padlesporten.
En kano er flott å bruke om du vil introdusere den yngre garde til padlesporten.

 

 

 

 

Vi bygger kanadisk kano

Følg med steg for steg på hele prosessen, fra papirtegning til tur på vannet i ny selvbygget kano. Artikkelserien vil gå over tre utgaver av Padling.

 

I den neste utgaven av Padling som er i salg 11. mai, har vi mye annet godt lesestoff å by på. For de som ikke har planlagt padleferien gir vi deg tips til reisemål, enten du ønsker å padle i kystnære farvann eller planlegger å dra utenlands. Vi har også mer faglige artikler, på det som går på teknikk og utstyr, enten du skal på elv eller hav.

 

Hallvard Torp og Mariann Sæther er fortsatt med oss. Det samme er Anders Thygesen og Jan Fjelde. Sistnevnte presenterer en ny, spennende kajakk, ”Impex Hatteras”, i Padling 2. Under finner du noen få smakebiter på et fyldig blad mer variert innhold.

 

 

Noreg i eit nøtteskal

Mellom dei lange naboane sine – Nordfjord i nord og Sognefjorden i sør – ligg den kortare, meir ukjende, men vel så vakre  Dalsfjorden/Vilnesfjorden i Sunnfjord. Inst inne er han ikkje stort breiare enn ei velvaksen elv, 200 meter på det smalaste. Ytst munnar han ut i eit av dei mest storslåtte øyrika i landet. Følg dei to pensjonistane, Olav K. Aksnes og  Otto Inge Molvær (foto over), på ein opplevingsrik padletur på nordvestlandet.

 

Fra Snøhetta til Sunndalsfjorden

 

Rob og jeg kjørte til Kongsvoll Fjellstue og la igjen matdepot, før vi plukket opp Scott og kjørte til bommen før Snøheim. Det tok oss fire timer å bære kajakker, overnattingsutstyr og mat til Istjønn ved foten av Snøhetta, hvor vi slo leir på 1630 m.o.h. Vi frøs veldig på hendene fordi vi ikke hadde votter med oss. Slik begynner Ine Skjørten (foto) sin artikkel fra padleekspedisjonen ned Driva, som du kan lese i Padling 2.

 

 

 

 

 

 

 

Sterk utfordrer i klassen

I skrivende stund er Padlings testteam bare i startfasen av testen av den nye havkajakken Impex Hatteras. Foreløpig kan vi ikke røpe mer enn at secondtesteren Ronny Smistad er strålende fornøyd. Både kvalitet og egenskaper ligger nemlig på et nivå som bør tiltale flere padlere enn ham.