4786 Views

Bli inspirert: Vakker vinterpadling med teltovernatting!

Vinteren i Bergensområdet kan by på så mangt av vær, men har man først satt av en langhelg, så må man vel gjennomføre?

Desember 01, 2022
Skrevet av:

Rolv-Erik Berge

Vi lot ikke det stoppe oss og værutsiktene så bra ut. Men som så ofte stemmer ikke alltid det som blir spådd på forhånd, så vi la ut fra kai i øsende regn. Vi hadde pakket bilen dagen i forveien, og dro rett fra jobb. Det blir tidlig mørkt om vinteren, så da alt var pakket over i kajakkene var det i tillegg helt mørkt. Heldigvis er det godt merkede teltplasser på kartet, så det var bare å padle langs land og la hodelyktene jobbe.

Rim på bakken, elv i forteltet!

Det ble noen grunnstøtinger i front mens hodelyktene for det meste var rettet inn mot land, og man kan trygt si at lyden av stein mot glassfiber låter betraktelig verre i vintermørke enn en deilig varm sommerdag. Det er da heller ikke like overraskende når man ser hvor man padler. Til slutt fant vi det vi tenkte var en brukbar plass og gikk i land. Det var blitt sent, vi var småkalde og ville komme oss i teltet. Teltet ble satt opp i en myr, men det fikk holde. Det var ikke noe bedre sted på denne øyen uansett, og det var beksvart. Vel ute av tørrdraktene og inne i soveposene fikk vi fort varmen i oss.

Regnet ga seg utover natten og vi våknet til klarvær. Det var rimfrost på bakken utenfor teltet, mens i ytterteltet hvor skoene stod rant det en liten bekk. Solen kom ikke fram over trærne på en god stund enda, så vi benyttet tiden til å drikke kaffe og spise frokost. Vi ville gjerne tørke opp teltet litt før vi pakket det sammen, så det ble flyttet ytterst på svaberget så snart solen traff land.

Blåtimen: Både gradestokken og lyset skiftet fra rødt til blått.
Blåtimen: Både gradestokken og lyset skiftet fra rødt til blått.

Prioriter soloppgangen!

Et nyttig tips når man camper om vinteren er å tenke mer på soloppgang enn solnedgang. «Varmen» fra solen er kjærkommen på vinterdager, både for kropp og sjel – og ikke minst trivselen. Vel ute på vannet igjen, var det en nydelig tur i klart og fint vintervær. Det var kaldt, men likevel flott. På flatt vann og i vindstille gled vi lydløst bortover og kunne observere et yrende fugleliv og en og annen fisk som hoppet. Vannet var krystallklart og vi så bunnen flere meter under oss. Vi padlet mellom holmer og skjær mens vi så oss om etter et passende sted å gå i land. Etter litt manøvrering gjen- nom en sterk strøm i sikksakk, fant vi en liten vik hvor vi tok lunsjen i solen før vi padlet videre.

På kartet var det merket av en teltplass litt lengre nord så vi padlet på. Heldigvis for oss bommet vi på den, og fant i stedet en flott liten strand med en gressbakke bak. Vi slepte kajakkene på land og slo opp teltet. Deretter gikk vi en liten runde på øyen og kunne beundre en nydelig solnedgang fra en høyde like ved. Det var kaldt og klart ute, så vi inntok kveldsmaten foran bålet ved teltet og satt i noen timer og så på stjernene før vi gikk tom for drivved og vi måtte komme oss i teltet.

Det var fint å kunne sette teltet opp i dagslys og utnytte siste rest av solstråler til litt opptørking. Det var nesten som om vi kjente varmen.
Det var fint å kunne sette teltet opp i dagslys og utnytte siste rest av solstråler til litt opptørking. Det var nesten som om vi kjente varmen.

Omringet av sauer

Da vi stod opp om morgenen oppdaget vi at vi slettes ikke var alene på øyen. Teltet var omringet av et tjuetalls sauer. De var svært så nysgjerrige, men i godt humør. Vi hadde denne gangen slått leir på et sted hvor morgensolen kom relativt tidlig, så frokosten ble fortært utenfor mens rimet slapp taket i teltduken.

Det gikk enda noe tid før vannet hadde rent av nok til at vi ville pakke det ned, så det ble en kaffe til mens vi planla neste etappe. Vi skulle ha en natt til ute, men tenkte det var dags for å komme oss litt nærmere bilen. Været var flott og vi fant en plass på kartet som virket å være strategisk plassert. Vi skulle padle igjennom de sagnomsuste Lindåsslusene og innover i noen trange sund og kanaler.

En deilig morgen i isfri led. Heldigvis var vi ikke frosset inne, og kunne fint sette kursen hjemover.
En deilig morgen i isfri led. Heldigvis var vi ikke frosset inne, og kunne fint sette kursen hjemover.

Halvtykt islag

Det var blikkstille og padlingen gikk strålende, kun forstyrret av en og annen motorsag på land. Foruten det, var våre åretak i vannet det eneste vi hørte av lyder, og praten som gikk lystig! Det var inntil kajakkene traff isen. Lyden av glassfiber som skjærer gjennom et halvtykt islag kan få det til å gå kaldt nedover ryggen når man ikke er forberedt. Når man er forberedt er det kun ubehagelig, og man lurer på når det kalde vannet skal trenge inn i skroget.

Selv om kajakkene virket å tåle det, gav vi opp planen om den originale teltplassen og fant en som lå litt nærmere. Fortsatt inne i en trang kanal fant vi en fin plass mellom noen trær. Det var litt styr å få kajakkene opp på land, men det gikk til slutt og vi fant en dugende flate på baksiden av vår lille holme. Så etter noen turer fram og tilbake med utstyr, var alt klart for å lage middag. Denne gangen disket Silje opp med skikkelig god lammefilet, stekt på primusen. Tilbehøret var en herlig avocadosalat. Vi var litt bekymret for at isen skulle fryse til og stenge oss inne i løpet av natten, men da vi lå inne i teltet og hørte regnet slå mot duken forsvant den tanken og vi sovnet godt.

Morgenen bød på et flott lag med rim på både båt og åre. Det tok heldigvis ikke så lang tid før solen tinte det bort, og tanken på å komme seg utpå ble litt lettere.

Avsluttet i duskregn

Vi våknet til regn og susing fra vinden i tretoppene. Men nede på bakken var det vindstille og vi fikk i oss både frokost og kaffe inne i teltet, før vi pakket sakene og gikk i skytteltrafikk fram og tilbake gjennom skogen til båtene. Vi fikk pakket båtene nesten helt uten uhell, kun en sovepose som trillet på vannet, og vi padlet ut av det isfrie sundet i duskregnet. Greit at vi skulle hjem, da det tar litt tid å tørke sovepose i kaldt regnvær.

Da vi rundet neset og satte kursen mot bilen, var det sterk motvind og hvite skumtopper på sjøen. Padlingen holdt oss i det minste varme, selv om fingrene kunne hatt det bedre. Relativt surt vær på de siste kilometerne satte motivasjonen på prøve, men vi bestod med glans, og selv med litt knoting med kalde kropper og fingre som skulle åpne luker og pakke i bilen i regnet, fikk vi det til. Men da alt var på plass og vi satt i bilen, kom varmen fort tilbake. Vi stoppet innom en egnet plass for en skikkelig god burger, og motivasjonskontoen var fylt opp. Vi hadde rett og slett hatt en nydelig vintertur på vannet!

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy