Test av Venture Jura MV, P&H Scorpio LV og MV

Hovedbildet over: Venture Jura er litt enklere rigget. Den mangler dessuten dagluke foran sittebrønnen. Merete Kallestad (bildet) ble så begeistret for Venture Jura at hun kjøpte den før testen var avsluttet.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Den engelske produsenten Venture/P&H har klekket ut en finurlig kombinasjon av skeg (senkekjøl) og rudder (ror), noe som dermed skulle bli «skudder». Foreløpig kan «skudderet» leveres til de forskjellige utgavene av Scorpio og Jura. De to testobjektene fra P&H er fremstilt av en tolags polyetylen som de har valgt å kalle Corelight. I følge produsenten skal materialet gjøre kajakkene stivere og lettere enn andre utgaver i polyetylen. At de er stivere enn gjennomsnittet kan godt være, men vekten på de to Corelightmodellene er nær tretti kilo. Det er ikke akkurat sensasjonelt lett, om noen spør meg. Jura er en noe enklere utrustet båt og veier samtidig tre kilo mindre.

dscn2810

P&H Scorpio LV har typiske havkajakklinjer. Kjølen er forholdsvis strak.

Går fri

Hvordan fungerer egentlig et «skudder» i praksis? Se for deg en helt alminnelig senkekjøl. Istedenfor at den er festet i et punkt helt foran i senkekjølsboksen, er kjølbladet presset på plass i enden av en tykk roraksling. Når kjølbladet senkes helt ut, går det fri fra senkekjølsboksen, slik at bladet kan dreies som et underliggende ror. Rorarmen, som ligger beskyttet under dekselet på bakdekket, er presset på plass i akslingens topp og sikret med strikk. Nå høres kanskje systemet med strikk litt billig ut, men poenget med et fleksibelt oppheng av rorarm og rorblad, er nokså smart. Ved en eventuell grunnstøting, er det meningen at det hele skal bøye av, istedenfor å knekke og bli ødelagt.

 

Våre tre testobjekter faller inn under kategorien havkajakker. Scorpio MV (medium volume) har spesielt trygge sjøegenskaper og laster dessuten mye. Den mindre LV (low volume) egner seg spesielt bra for litt lettere personer, og i enda større grad for dem som gjerne lar seg friste av lek og moro i bølgene. Venture Jura MV har form, funksjon og komfortfasiliteter som medfører at den stikker seg ut som en flott langturskandidat. Felles for testobjektene er at de i særlig grad appellerer til utøvere som ser verdien av et rorsystem med flere innstillingsvalg.

dscn2814

Dekksriggen er rik på detaljer. Foran fremre luke er det utsparinger for skaftene til en delt reserveåre. Det er plass for kompass og feste for seil.

Ulike skrog

Selv om Scorpio MV bare er ubetydelig lengre og bredere enn LV, har den markant mer volum. Avrundingen mellom bunn og skrogsider er skarp, uten at den tenderer mot ren knekkspant. Derfor reagerer den godt på kanting. Selve bunnen har moderat v-form. Skrogsidene er bratte og bredden i vannlinjen er god. Kjøllinjen er nokså strak fra midten og bakover. Forskipet har noe spring og mye løft.

 

Scorpio LV er ikke en nedskalert utgave av MV. Bunnen er mer avrundet enn V-formet, og overgangen mot skrogsidene er langt mykere (soft chines). Skrogsidene på denne er også bratte. Soft chines medfører at kantingsegenskapene ikke er like skarpe som på MV. Kjøllinjen er derimot identisk. Venture Jura har en svært avrundet overgang mellom bunn og skrogsider. Selve bunnen er svakt v-formet. Skrogsidene heller noe innover slik at vannlinjen blir smalere. Kjøllinjen er i likhet med de to andre, forholdsvis strak. Alt nå kan jeg røpe at Jura er den raskeste av de tre testobjektene.

dscn2840

 Scorpio MV er noen centimeter større enn LV i alle retninger.

Matt overflate

Detaljene på dekk imponerer på kajakkene. At skrogene har en matt overflate forteller meg om konstruktører med innsikt. I redningsøyemed er det en stor fordel at en kajakk har en overflate som ikke er så glatt. Vi fikk selv erfare, ved T-redning der kajakken dras på tvers over redderens kajakk, at det var langt lettere å få et godt tak rundt et skrog med en slik overflate. Likeledes når padleren skal opp eller ut av kajakken. Hendene plantes på dekket bak sittebrønnen, og blir værende der nå man skyver ifra.

 

Dekksriggen på de to Scorpioene er like som to tvillinger. Dimensjonering og innfestninger er uten lyte. Alt fremstår som gjennomtenkt og godt organisert. Bare at det er utsparinger for skaftene til en delbar reserveåre på fordekket, vitner om sans for detaljer. Her fremme er det også fester for produsentens tilpassede seilutrustning (ja, du leste rett). Jura er enklere rigget både fremme og bak. Selv foretrekker jeg at strikkene i forkant av sittebrønnen kan ha et litt tettere mønster. Jura har heller ingen dagluke her fremme. Båtens akterdekk kan også virke noe åpent rigget, for her ligger ikke en delbar reserveåre godt nok sikret.

dscn2843

Ingen tvil om at begge Scorpioene er søsken. Likheten på dekk er slående.

 

Potte tette luker

Hovedlukene på de tre kajakkene er potte tette. Dette gjelder også de gode daglukene like bak sittebrønnen. Lokkene sitter såpass klistret at de blir vanskelig å betjene dersom de ikke jevnlig settes inn med silikon. Den ruglete overflaten i båtenes integrerte lukechassis medfører at silikon slites vekk hurtigere. Derfor ville jeg nok ha pusset lukechassisene forsiktig med vannslipepapir som har korning høyere enn 600.

 

Siden fullstendig tette luker etterhvert begynner å bli vanlig på kvalitetskajakker, bør det på sedvanlig vis bores et syltynt hull midt på skottene slik at luften får evakuere. De små daglukene på Scorpioene sitter like foran sittebrønnssargen. Disse er ikke tilfredsstillende tette under rulling. Jura er uten en slik dagluke i front. I likhet med de to andre, har den en rommelig dagluke på bakdekkets styrbord side.

dscn2820

Alle kajakkene har glimrende seter.

Nesten helt identiske

Sittebrønnenene på de to Scorpioene er tilnærmet identiske. Selv om jeg aldri hørte klager fra de andre brukerne i testperioden, synes jeg at avstanden fra ryggstøtten og frem til sittebrønnssargen er en anelse snau. Setenes overflater er fint polstret og sittekomforten er upåklagelig. Ryggstøttene har grei passform og de kan justeres via bånd og klemmer på baksiden. De todelte pedalene fra SmarTrack er enkle å regulere mens man er om bord.

 

Lårstøttene befinner seg i den litt eleverte divisjonen. De støtter godt og holder virkelig padleren på plass. Rent personlig synes jeg at avstanden mellom lårstøtter og dørk er i grenseland for hva jeg applauderer. Det er mulig at jeg har sære krav, men noen ekstra centimeter i høyden hadde ikke skadet. Våre kvinnelige medtestere syntes på den annen side at Scorpios sittebrønner var glimrende, så her handler det mye om personlige preferanser.

dscn2828

Lårstøttene er kjempeeffektive. De kan fjernes om ønskelig.

Høyner komforten

Avstanden mellom dørk og lårstøtter er større på Venture Jura. Dermed kan padleren sitte med en mer markert knevinkel. Selv synes jeg at slikt er med på å høyne komforten. Ryggstøttens strammemekanisme lokaliseres på toppen av hver lårstøtte. Ved å løsne spruttrekket kan ryggstøtten finjusteres underveis. To små jekker med utløsermekanisme gjør operasjonen til en lek. At de vesle mothakene stikker noen millimeter inn mot cockpiten, er derimot ikke å foretrekke. Ved heel-hook-redning, eller annen mer røff ombordstigning, har taggene en tendens til å berøre nedre del av padlebekledningen. Nå er ikke taggene spesielt skarpe, men jeg synes likevel ikke at anmerkningen skal forbigås i stillhet.

 

Ulikt stabilitetsmønster

Den voluminøse MV, med sin nokså markerte overgang mellom dørk og skrogsider, briljerer med høy primær- og sekundærstabilitet. Sistnevnte stabilitet trer inn med markert pondus og stritter godt i mot helt til sluttstivheten når sitt vippepunkt. Personer som ikke blir fortrolige med et slikt solid og betryggende krengningsmønster, bør kanskje satse på en ren rekreasjonskajakk hvor fart og sjødyktighet må vike plass for ekstra høy stabilitet.

 

Jura har et mer sammenhengende krengningsmønster, uten noen merkbar overgang mellom sin medium-pluss primær- og sekundærstabilitet. De samlede stabilitetsparameterne er noe lavere, men likevel mer enn tilstrekkelig for de aller fleste. Av de tre testobjektene har Scorpio LV det mest «riktige» stabilitetsmønsteret sett gjennom brillene til en som har padlet havkajakk i noen sesonger. Medium primær- og sekundærstabilitet er flott integrert i hverandre. Båten blir på en måte en mer homogen part av fartøy og utøver.

dscn2830dscn2831

Rorarmen er spent fast til akslingen med regulerbare strikk. Dermed blir opphenget fleksibelt.

Tung og bestemt

Samtlige testobjekter har blitt testet i forhold som har vekslet mellom stille vær og frisk bris på 11 sekundmeter. Scorpio MV oppleves som en fjellstø krysser som tåler det meste. Den reagerer samtidig best på kanting av disse tre. Selv ulastet, går den med mine 94 kilo, tungt og bestemt gjennom moderate bølger. Mye oppdrift i baugen gjør at den viser vilje til å klatre over bølger som øker i størrelse. Gitt at en erfaren padler sitter om bord, burde den kunne tåle en storm. Med bølger forfra og fra siden, synes det knapt å være noen grenser, for skroget sitter som støpt i sjøen. Noen vil elske oppførselen, samtidig som andre vil føle at en kajakk med slike takter blir rimelig forutsigbar.

 

Med frisk bris inn aktenfor tvers opplever jeg dessverre at retningsstabiliteten ligger noe under forventet nivå. Uten senkekjølen i bruk, girer skroget mye, og det blir hele tiden nødvendig å styre med åren. Siden den reagerer så godt på kanting, blir det gjerne snakk om en kombinasjon av styretak og carving. Dersom senkekjølen felles ut, bedrer det seg noe, men jeg blir liksom aldri helt fornøyd. Med «skudderet» operativt, fungerer båten godt, men det forutsetter at man er nokså proaktiv med pedalene dersom været trykker på. Styretak kan fremdeles påregnes, men nå i betydelig mindre grad. Surfeegenskapene er veldig gode og fartapotensialet er høyt i gjeldende gren. Rulleegenskapene oppleves som gjennomsnittlige., mens cowboyredning fungerer veldig bra. Selv i en del sjø gikk det kjapt å ta seg om bord.

dscn2836
Pedalene må stå beint for at roret skal kunne trekkes inn i kjølkassen.

I sitt ess

Den kortere og mindre voluminøse Scorpio LV er i sitt ess når vinden og størrelsen på sjøene tiltar. Sideveis aksjonshastighet er riktignok en smule høyere enn hos sin storebror. Den bruker altså ørlite grann kortere tid på og nå sitt endelige vippepunkt. Til gjengjeld er det nok en overvekt av litt røffere havpadlere som leter etter båter med nettopp et slikt reaksjonsmønster. I likhet med den større MV, oppleves sjøegenskapene som virkelig solide. Samtidig føles skroget noe mer tettsittende og mer på hugget. For lettvektere mellom 50 og 80 kilo, med lek i brytende sjø på agendaen, tipper jeg at denne vil være et enda riktigere valg enn Scorpio MV, ikke fordi MV på noen måte oppleves som tam eller tilbakeholden, men fordi den faktisk kan føles noe diger for lettbygde padlere.

 

Samtidig synes jeg at minstemann byr på ekstra mye av seg selv. Nå vil jeg ikke villede leserne til å tro at Scorpio LV ikke passer for padlere i min vektklasse. Anbefalt padlers vekt strekker seg nemlig helt opp til 110 kilo, så her er det fremdeles brukbare marginer. En tung padler må bare innse at lastekapasiteten blir en salderingspost, samt avfinne seg med en noe lavere fart på stille vann. Underholdningen går derimot sin gang, for her handler det om en engasjerende båt. Derfor var det nettopp den kompakte LV jeg tok med på flest turer gjennom den særdeles lange testperioden.

 

Retningsstabiliteten er også bedre enn sin mer voluminøse søster i medsjø. Her må det jobbes mindre for å holde kursen med «skudderet» helt innfelt. Med roret helt ute, synes jeg det hele fungerer meget bra. Når været kommer inn på skrå bakfra er båten nesten ikke til å kjenne igjen dersom det sjaltes over fra senkekjøl til fullt bevegelig ror. Kursen kan stort sett finjusteres ved ren pedalbruk. Ved større kursendringer bør det suppleres med styretak. Uansett er min personlige mening at Scorpio LV med «skudder» fremstår som en spesielt vellykket havkajakk i klassen for mellomstore padlere.

dscn2882

Akterdekket på Jura har etter vår mening for lite strikk.

Langtursbåten

Etter forholdsvis rosende omtaler av to Scorpioer, seiler likevel Jura opp som selve langtursbåten når de tre kajakkene settes opp mot hverandre. Det har mer med personlige preferanser å gjøre, enn at den i sum skulle være så forbasket mye bedre enn de to andre. Men Jura er en tanke mer lettdrevet enn de to andre, som ikke skal underslås i tursammenheng. Dersom målet er å padle nokså langt, med en sjøsterk, lettpadlet og komfortabel kajakk, fremstår den etter min mening som et av de bedre valgene i polyetylen-klassen. Skroget slipper vannet, med lite «drag». Den er også mye mer nøytral og langt mer enn gjennomsnittlig retningsstabil uten at «skudderet» er i bruk. Med bare senkekjølen nedfelt, går den snorrett som et tog. Med full rorvirkning, er den en lett å styre med vind inn bakfra.

 

I klartekst er Jura egentlig uforskammet god å padle. Som ren turbåt får jeg lyst å trekke paralleller til Hasle Excursion 520, Seabird Expededition HV og Prijon Kodiak. Selvutnevnte eksperter må få mene hva de vil om rorkajakker, men vi vet at disse skrogene egner seg glimrende til turpadling. Derfor er det heller ikke lagt noe vekt på å sjarmere dem som forfekter lek, rulle og teknisk padling. Med litt glimt i øyet våger jeg å påstå at det fremdeles finnes padlere som primært er på sjøen for å padle på tur, uten stadig å føle behov for å demonstrere sine eminente rulleferdigheter. Juras akilleshæl er et høyt bakdekk som ikke egner seg særlig bra til cowboyredning. Den er heller ikke noen utpreget rullemaskin, selv om øvelsen egentlig går greit for dem som mener å være fullbefarne. Fasilitetene for en god åreposeredning er derimot på plass.

 

Juras fartspotensial er godt. Som den raskeste av dagens testobjekter, havnet normal turfart på glitrende 4,15 knop. Bak denne kommer Scorpio MV med sine fine 4,0 knop og Scorpio LV sist med med 3,9 knop. Med litt kraft på åren havnet Jura på 4,7 knop, MV på 4,55 og LV på 4,4 knop. Maksimal hastighet ved våre utprøvinger ble følgende. Jura: 6,4 knop. Scorpio MV: 6,2 knop. Scorpio LV: 5,8 knop. Her er det verdt å notere seg at den kompakte Scorpio LV får høyere ytelser når den trakteres av personer som er langt lettere enn hovedtester. Høyt deplasement er nemlig en killer for fart. Selv vil jeg tro at padlere mellom 50 og 80 kilo vil få en glimrende utnyttelse av Scorpio LV.

dscn2879
Tenner og mothaker sitter noe utsatt til over selve lårstøttene.

Konklusjon

Det er en ny opplevelse å kunne sjalte mellom senkekjøl og ror på kajakker av denne typen. Med roret i bruk, kreves det mindre jobbing. Er man derimot på sjøen for å «jobbe», har kanskje ikke et slikt «skudder» noen spesiell hensikt. Da har man i utgangspunktet bestemt seg for å manøvrere på andre måter enn ved hjelp av ror. For alle oss andre synes jeg «skudderet» fremstår som et glimrende styresystem. Har man en kajakk med «skudder», kan man velge mellom tre modus, alt inne i kjølboksen, bare senkekjøl eller fullt ror. For å bruke Audis slagord, så ligger forspranget i teknikken.

 

P&H Scorpio LV

 

Lengde                                   509 centimeter

Bredde                                               54 centimeter

Cockpit                                  76 x 42 centimeter

Padlers vekt                           50 -110 kilo

Oppgitt vekt                           26 kilo

Veid av oss                            29,8 kilo

Pris                                         17.999,-

 

P&H Scorpio MV

 

Lengde                                   516 centimeter

Bredde                                               56 centimeter

Cockpit                                  76 x 42 centimeter

Padlers vekt                           65 – 125 kilo

Oppgitt vekt                           28, 5 kilo

Veid av oss                            29, 6 kilo

Pris                                         17.999,-

 

Venture Jura MV

 

Lengde                                   490 centimeter

Bredde                                               56 centimeter

Padlers vekt                           65- 110 kilo

Oppgitt vekt                           25 kilo

Veid av oss                            26,8 kilo

Pris                                         16.500,-

Utlånt av                                Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

 

 

Test av Boreal Inukshuk

Kanadiske Boreal Design kom på markedet for over tjuefem år siden. Båtene gjorde seg etter hvert bemerket med sin fantastiske finish og sine flotte egenskaper. Boreal fikk for få år siden nye eiere, samtidig som produksjonen ble flyttet til Kina. Siden både former og polyetylen-kvaliteten er uforandret, kan jeg heller ikke spore noen forskjell i støp og finish. Det er mulig at bagateller som proppene som holder polstringen på plass i setet er byttet ut. Hevemekanismen for ryggstøtten er også fjernet. Uansett er det grunn til å tro at dagens Boreal er tett på den kanadiske kvaliteten som hadde et glimrende rykte.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Fremre dekksrigg er veldig bra. Fremre dekksrigg er veldig bra.

For hvem

Inukshuk er en tur/skjærgårdskajakk med ror. Trygge sjøegenskaper og høy komfort har blitt prioritert fremfor særs lekne takter og stor rullevennlighet. Kajakken er i utgangspunktet et seriøst alternativ for nybegynnere og normalt øvede. Om målet er å padle på lange innaskjærs turer med oppakning, bør den også kunne appellere til padlere med lang erfaring. Optimal langturskomfort går nemlig aldri av moten. For avanserte rock-hoppere med hjelm, er den ikke et formålstjenelig alternativ.

Glimrende festemuligheter for åreposeredning. Glimrende festemuligheter for åreposeredning.

Glatt og flott

Testeksemplaret er fremstilt av såkalt ettlags polyetylen. Her handler det om rotasjonsstøp der polyetylenpulver blir ført inn i en varm metallform som roterer langsomt. Når cirka tretti kilo pulver er jevnt fordelt og smeltet, kjøles det hele ned. Fremstillingsprosessen er noe enklere enn hva som gjelder for kajakker i to -eller trelags plast. Ulempen er at vekten øker, siden ettlags må gjøres tykkere for å beholde samme stivhet. Slitestyrken er det derimot ikke noe å si på.

Kjøllinjen strak som en linjal

Kjøllinjen på Inukshuk har moderat med spring den siste meteren i begge ender. Her er også skrogsidene langs de skarpe stevnene konkave. I området mellom de to lastelukenes senter er kjøllinjen strak som en linjal. Der møtes også den svakt sideveis buede bunnen de konvekse skrogsidene i en pent avrundet overgang (soft chines). Båten er i utgangspunktet designet for bruk med ror. Og hvilket ror! Etter min mening skjøtter Inukshuk sin roroppgave på en forbilledlig måte. Det er solid og griper virkelig godt i vannet. Roret vipper heller ikke halvveis opp når kajakken kommer opp i fart.

Lukene er festet med reimer. Låseklipsene holder ikke samme høye kvalitet som resten av båten.  Lukene er festet med reimer. Låseklipsene holder ikke samme høye kvalitet som resten av båten.

Lokk med gummipakning

Hele fremdekket er svært buet sideveis. Avrenningen blir dermed prima. Selv om krummingen er mer moderat, har akterdekket også en buet sideveis profil. En slik form blir svært sterk og omtrent umulig å trykke ned. Akterdekket skjuler et lasterom med stort volum. Implisitt blir det såpass høyt at cowboyredning kan bli krevende. Bakoverrulle er nok heller ikke like enkel å utføre som på havkajakker med lavere akterdekk. Til gjengjeld er festemulighetene for åren fremragende om det skulle bli behov for åreposeredning.

Lukenes tetningslister gjør en bra jobb. Lukenes tetningslister gjør en bra jobb.

De to store lukene består av krummede lokk med gummipakninger på undersiden. Takket være sin form får festereimene et solid trykk, slik at lukelokkene presses ordentlig mot dekkets integrerte lukechassis. Jeg stiller meg en tanke tvilende til klipsene, som med et lett klikk, skal holde reimene sammen. De er nemlig av samme typen som vi ser på både ryggsekker og på vanntette pakksekker. Heldigvis er de enkle å erstatte med noe bedre dersom de skulle bli skadet. Helt alminnelige lastereimer som kortes inn og legges dobbelt, vil fungere utmerket. Inukshuk er utstyrt med solide løftehåndtak i begge ender. Liner og strikk er av topp kvalitet og sitter der de skal.

 

Boreal sitt varemerke

Jeg liker sittebrønnene på kajakkene fra Boreal Design, rett og slett fordi jeg sitter så forbasket godt. Selve sittebrønnsåpningen kunne etter min smak vært mer sjenerøs i lengderetning. Siden setet er hevet betydelig i forkant, får lårene fin støtte. Den anatomiske fasongen i selve setet fremstår også som god. Ryggstøtten på Inukshuk sitter høyere enn mange er vant til. Nå ligger den slik plassert at den kiles fast under akterdekket dersom den vinkles for langt bakover. Her savner jeg den gamle heve/senkeanordningen. Komforten på lengre turer er uansett upåklagelig, til tross for at padlere med tekniske ambisjoner ganske så riktig vil mene at plasseringen er «feil».

Boreal har klasseledende sittekomfort. Boreal har klasseledende sittekomfort.

Lårstøttene fremstår som veldig solide og støtter godt, uten at padleren får noen som helst klaustrofobiske fornemmelser. Pedalene glir frem og tilbake i skinner langs sidene. Takket være fornuftig utveksling, betjenes roret effektivt uten at pedalene blir avhengig av stor vandring. Noen vil hevde at frasparket ikke blir godt nok. Vel, igjen må jeg minne om at dette fremdeles er en typisk turbåt der det sjelden er behov for mer enn moderat belastning på pedalene. Selv liker jeg å ha det enkelt og ukomplisert på denne typen kajakker. Derimot er det ikke å foretrekke at reimene som er til for å regulere pedalene ligger løst på dørken. -Kanskje de kunne forlenges og føres gjennom et punkt nærmere padleren?

Innstillingsreimene til pedalene kan være vanskelige å nå. Innstillingsreimene til pedalene kan være vanskelige å nå.

Lettdrevet

Inukshuk har i alle år hatt ry på seg for å være en rask plastkajakk. Våre målinger bekrefter at båten i turfart presterer bedre enn mange andre kajakker i samme materiale. God turhastighet havnet for mitt vedkommende på 4,15 knop. Senkes frekvensen, går Inukshuk omtrent av seg selv i området like over tre knop. Legges det litt kraft i padletakene, stabiliserte min GPS seg på flotte 4,65 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,2 knop. Dermed kan vi fastslå at testeksemplaret er spesielt lettdrevet i typisk turhastighet mellom 3 og 4,5 knop.

 

Primærstabiliteten er medium-pluss, og har et veldig begrenset arbeidsområde. Primærstabiliteten handler om hvordan stabiliteten oppleves når man ligger stille og under normal padling når båten ikke kantes/vippes over på siden. Den ultrasolide sekundærstabiliteten begynner å virke umiddelbart når båten legges litt over på siden. Ved bratt kanting fremstår sluttstivheten som klippesolid. Et slikt stabilitetsmønster er klart å foretrekke for dem som etterspør en trygg og god opplevelse fra første padletak.

Inukshuk har etter vår mening klassens aller beste ror. Inukshuk har etter vår mening klassens aller beste ror.

Rosinen i pølsen

I tillegg til den flotte komforten og solide stabiliteten, er kanskje roret selve rosinen i pølsen. Jeg har nemlig aldri padlet en kajakk i prisklassen under 20.000 tusen kroner som har et bedre og mer effektivt ror enn Boreal Inukshuk. Båten ble testet i ti sekundmeters vind i Korsfjorden mellom Lerøy og Austevoll sør for Bergen. Uansett om vinden kom fra siden, på skrått bakfra eller rett bakfra, gikk kajakken nøyaktig der jeg ville. Krevde dette noen spesielle teknikker? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kjenner at jeg klør etter å gå i en debatt med dem som mener at ror er noe stort tull for nybegynnere. Min uenighet får være svar godt nok.

 

For dem som likevel ønsker å flørte litt med teknisk padling, vil ikke testobjektet være noe bomkjøp. Den fungerer nemlig overraskende greit når roret ikke er i bruk. Ved bratt kanting er svingresponsen helt akseptabel. Dermed åpnes det dører for nybegynnere som har lyst å lære seg å styre kajakken ved hjelp av carving-teknikk. I sterk vind viser Inukshuk klare tendenser til å dreie opp mot vinden dersom roret ikke er i bruk.

Akterdekket er flott rigget. Akterdekket er flott rigget.

 

Sjøsterk og trygg

Selvsagt er ikke en særdeles frisk bris på en åpen fjord et oppholdssted for ferske kajakkpadlere. Derimot er forholdene nødvendige for å kunne gi en beskrivelse av kajakkens sjøegenskaper. Denne båten tåler mye dersom den om bord er komfortabel med litt rufsete forhold. Uansett om sjøen er paddeflat, eller om bølgene er brytende, preges opplevelsen av en sekundærstabilitet som nesten kan sammenlignes med en overbeskyttende mor. Hvem setter ikke pris på slikt i startfasen og under oppveksten? Som godt voksen kan en slik oppførsel på den annen side bli i det meste laget. For å gjøre metaforen forståelig, er båten en drøm for dem som trenger litt ekstra trygghet, samtidig som den godt etablerte klanen i visse tilfeller vil slite med å se poenget med såpass mye støtte.

 

I mye vær som kommer rett imot, tar testeksemplaret en del vann over dekk. Den nokså strake kjølen er årsak til at skroget viser tendenser til å gå gjennom sjøene, istedenfor å løfte seg over. God avrenning og en fremre luke som er potte tett, gjør uansett opplevelsen totalt harmløs. Sjøer inn fra siden byr sjelden på stabilitetsmessige utfordringer. Derimot bør padleren ha i mente at cockpirammen både er glatt og veldig avrundet. Fordelen er at et hvert spruttrekk vil enkelt kunne løsnes. Ulempen er at nettopp derfor har det lett for å oppstå gliper langs siden av sargen dersom sjøer havner i fanget. Sett fra mitt ståsted er løsningen å pusse rammen på undersiden og langs sidene med grovt sandpapir for å forbedre friksjonen mellom spruttrekk og ramme.

Forutsigbarhet

Med vind aktenfor tvers er kajakkens oppførsel blant det mest forutsigbare jeg har opplevd uansett prisklasse. Når roret er i operativ modus, lar båten seg overhode ikke vippe av pinnen og svarer derfor nøytralt på instruksene den får. I store, brytende bølger surfer skroget både godt og sikkert. Hastigheten på surfen kunne kanskje vært større, men for padlere som befinner seg i lærefasen er oppførselen forbilledlig trygg og udramatisk. Her får man trene på «taiming» og korrekt plassering, uten å samtidig måtte beherske styretak, kanting og korrekt bruk av senkekjøl. Enkelt og lettfattelig, men dog noe kjedelig for oss som liker å utfolde oss i spenstige senkekjølskajakker.

Inukshuk er en godt utstyrt skjærgårdskajakk. Inukshuk er en godt utstyrt skjærgårdskajakk.

 

Pluss: Kvalitet, pris, komfort, trygghet, lettpadlet, glimrende ror.

Minus: Høy vekt, lukereimenes klips, løse pedal-reimer på dørken.

 

Konklusjon

Boreal Inukshuk er egentlig en båt som passer for veldig mange. Den fremstår på en måte som en sjøens Toyota Avensis. Dette er et gjennomarbeidet og tilnærmet feilfritt produkt som bygger på mange års erfaring. Selv om de sterkt viderekomne trolig vil skue i retning av mer krevende kreasjoner, bør det være hevet over enhver tvil at mange turpadlere får dekket sine behov gjennom Boreal Inukshuk. Kajakken kan trygt anbefales.

 

 

Tekniske data

 

Byggemateriale                      Rotasjonsstøpt polyetylen

Lengde                                    518 cm.

Bredde                                    59,6 cm.

Cocpitåpning                         42 x 79 cm.

Total lastekapasitet              125 kilo

Anbefalt padlers vekt           55 – 100 kilo

Oppgitt vekt                           28 kilo

Vår egen veiing                      31,4kilo

Pris                                          Kr.11.900,-

Utlånt av Nemo Classic Diving

Hundekajakken Nansen

Tur med kajakken eller tur med hunden? For padleglade hundeeiere er det ofte et valg man må ta. Det finnes alltids løsninger for de som vil ha med hunden. Kano er én mulighet for de med stor hund, eller kajakk med størst mulig lasteromsåpning for de med liten hund. Fiskekajakk eller andre sit-on-top-kajakker har både plass og stabilitet til å ta med en hund, men kan ha sine begrensninger i fart og rekkevidde.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Hundekajakken er ofte egenutviklet

Så har vi selvsagt de hendige hundeeierne som tar hunden med seg i en egenutviklet boks- eller plattformløsning for faststropping på for- eller akterdekket. Selv har jeg ingen førstehånds erfaringer med slike. Diverse løsninger er observert på bilder og videoer, med fellestrekk at de gir et tyngdepunkt som ser ubehagelig høyt ut.

 

Egentlig er det litt rart at det finnes så få kommersielt tilgjengelige alternativer. Det er plenty med folk som har både hund og kajakkpadling som høydepunkter i sine liv. Det er bare å «google» ordkombinasjoner med «hund», «padling» og «kajakk» – eller tilsvarende ord på engelsk eller andre språk, så ser du det selv. Seabird Designs har tatt hundeglade padlere – eller padleglade hundeeiere om du vil – på alvor, og laget en egen kajakk for dem.

Hundekajakk En kai er et bra utgangspunkt for ombord- og ilandsetting av hund.

 

Seabird Nansen 470 – en hybrid

Seabird Nansen 470 heter den. Prototypen var klar i fjor, og til årets sesong hadde Seabird fått laget noen få eksemplarer i hybridmateriale bestående av glassfiber og kevlar. I skrivende stund vurderer Seabird om den skal produseres videre i dette materialet, eller om de skal lage den i PE-plast. Sistnevnte vil tåle mer juling og være billigere, mens hybridmaterialet gir lavere vekt. Hva det betyr når en kajakk skal opp på og ned av biltaket vet du antakelig en hel del om. I hybridversjon var den på forsommeren priset i underkant av 10.000 kroner.

 

Skroget er laget spesielt for denne modellen. Det er 472 langt og 61 cm bredt, og har det Seabird Designs selv kaller en moderat V-form, med en markant kjøl i hele skrogets lengde. Dekket er det mest spesielle på båten, og det er her selve hundetilpasningen ligger. I stedet for lasterom med mer eller mindre vanntette pakkluker i for- og akterskip, har denne kajakken en diger åpning i hver ende. Den største åpningen og lasterommet er akterut. Lasterom og bæreevne i kajakken gjør det mulig å laste en godt voksen hund i hver ende. Eventuelt en hund i den ene enden og en ferdig pakket ryggsekk i den andre. Det åpner for interessante muligheter med kombinerte padle- og fotturer på fjellet eller i skjærgården.

 

De to digre åpningene forut og akter skiller Nansen fra kajakker flest. Egner seg til hund eller eksempelvis ferdigpakket ryggsekk.

 

Hundekajakken med åpen løsning

De store lasteromsåpningene utgjør også en begrensning det er viktig å være klar over: De gjør at båten er fullstendig åpen. Den har ikke istøpte vanntette skott, og det er godt mulig den vil synke ved en eventuell vannfylling uten tiltak som sikrer mot det. Det har vi ikke testet. Skulle den fylles med vann vil det være vanskelig for padleren å lense rommene forut og akterut

 

Lasteromsåpningenes dimensjoner tilsvarende en sittebrønn på andre Seabird-modeller. Det vil si at man kan bruke transporttrekk i passende størrelse som vanntetting når det ikke er en hund der. Det funker mot regn og lett til moderat sjøsprøyt, men om drar ut i litt tøffere forhold kan en brytende sjø fort slå inn transporttrekket og fylle rommet med vann.

 

Rommet man har med seg hunden i kan bli verre å tette for vann. Har man en tålmodig, lærenem og eventyrlysten hund, så kan man kanskje trene den til å sitte i spruttrekk. Ellers må man ha hunden i det åpne rommet. Uansett er det å anbefale legge inn en ekstra sikring mot å synke ved eventuell kantring og vannfylling, for eksempel i form av et par små, vanntette pakkposer med kun luft i, under den lille stubben dekk som gjenstår i endeskipene.

Hundekajakk

Med skumbiter til å fylle opp V-en og liggeunderlag mot det kalde skroget ble det bedre for hunden. Produsenten har en tilpasset boks på gang.

Seabird-sjef Len Ystmark opplyser at man holder på å lage bokser spesialtilpasset de to rommene. Boksens topp blir ca. ti cm høyere enn kajakkens dekk, med flatere bunn enn kajakkens skrog og dreneringshull i bunnen.

 

 

Pontong

Skroget har istøpt kanal for VKVs pontongsystem. Med en oppblåsbar pontong festet til hver side av kajakken gir det en betydelig ekstra stabilitet. I bruk vil dette holde kajakken flytende i vannfylt tilstand.

 

Jeg tok med Balder, min egen fem måneder gamle Mini-Aussie ut på noen prøveturer med Seabird 470 Nansen. Det gikk over all forventning, tatt i betraktning at prøveturene også var Balders aller første turer på sjøen. Vi prøvde å ha hunden i både forre og aktre hunde-/lasterom. Bak er han best beskyttet, bak padlerens rygg. Men kontakten blir litt vanskelig, og Balder trivdes tydelig best forut. Der kunne han se meg i øyet, og det var enkelt for meg å se ham, og ikke minst forsyne han med godbiter.

 

Tryggere med kajakken litt tettere på

Mini-Aussie er en mellomstor hunderase. Balder er 44 cm høy og veier i overkant av 13 kilo. Han hadde god plass forut, og mer enn rikelig akterut. Det virket som det føltes tryggere for ham å ha båten litt tettere på, enn å ha all den plassen rundt seg i aktre rom.

Hundekajakk

Kjøl i full lengde gir rikelig retningsstabilitet. Roret er godt å ha.

Jeg lagde en egen dørk til hunden med V-skåren skumblokk nederst, og et halvt liggeunderlag øverst. En slik installasjon luner mot det kalde skroget, og gir hunden en plan, myk og friksjonsrik flate til å sitte, ligge og stå på.

 

Med Balders ringe erfaring i sjølivets gleder har vi i løpet av prøveperioden ikke utfordret de drøyeste forholdene og de ytterste oddene. Men litt vind- og strømsjø har det blitt. Kajakken er stabil så det holder, både i retning og sideveis. Logjerrigheten er liten, og det er lett å holde den på kurs i sidevind uten å bruke roret. Generøs bredde og den særegne skrogformen gir en solid primærstabilitet og enda høyere sekundærstabilitet. Man skal ta i for å kante denne. Her blir padleopplevelsen bedre og mer lettvint ved å bruke roret.

 

Stabiliteten ble satt på sin største prøve da hunden ble vel ivrig, og gikk over bord. Jeg løftet ham om bord etter håndtaket på flytevesten hans, uten at det var noen utfordring for kajakkens stabilitet. Den største utfordringen ved den hendelsen var at jeg ikke fikk satt ham tilbake i det forre rommet, men måtte ta ham opp i sittebrønnen sammen med meg.

 

Sprut i det forre rommet

Hvis bølgehøyden overstiger halvmeteren vil det sprute såpass, at vann som samles i det forre rommet må tas i betraktning. Men da er det sannsynligvis også utrivelig for hunden å sitte foran. Hvis man må ut i sånne forhold må det anbefales at hunden sitter bak og at det forre rommet sikres med transporttrekk.

Hundekajakk

Det hendte Balder fant roen til å legge seg ned.

 

Sittebrønnen for padleren og hundeeieren er romslig, både i lengde og bredde. Det er enkelt å få rumpa ned først, og beina ned etterpå. Knestøttene er velkjente fra andre Seabird-modeller, med påskrudde klosser som kan flyttes i flere posisjoner. Flyttingen av disse krever verktøy, og er ikke noe man gjør på vannet. Sitsen har en ganske høy ryggstøtte, som reguleres underveis med et tau.

 

Seabird 470 Nansen føles lettdrevet. Den glir ikke fullt så lett som min egen, 52 cm brede Qanik fra samme produsent, men det vil være å sammenligne en sportsbil med en pickup. Jeg padlet den med en relativt kort grønlandsåre. Nansen er i bredeste laget til at det føles optimalt. På prøveturene lå uanstrengt marsjfart med den åra rett i underkant av fire knop.

 

Mer på nett: Se et par videoer fra testingen av kajakken. En av disse fra øyeblikket da hunden gikk over bord. www.youtube.com/josoder

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Test av Stellar S14S og Stellar S15 Advantage

Sitatet kunne vært hentet direkte fra en kajakktest beregnet for viderekomne. Sannheten er at den feststemte padleopplevelsen foregikk om bord i den absolutt mest stabile «surfskien» jeg noen gang har padlet. Stellar S14S byr på det lille ekstra for dem som først og fremst ønsker seg en farkost med virkelig betryggende stabilitet, uten å måtte melde seg inn i forbundet for kjedsommelighet. Den vesle, lettmanøvrerte kajakken surfer på selv den minste bølge. Det å «henge på hekkbølger» fra motorbåter har vel knapt vært enklere. Fjortenfoteren fungerer samtidig godt i alminnelig turfart. Da har den ingen problemer med å holde følge med havkajakker som er betydelig lengre. Importøren har plassert den i gruppen rekreasjonssurfski/sit on top.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Parallelt har vi valgt å teste en annen kajakk i kompaktklassen. Rent visuelt ligner ikke båtene på hverandre, for Stellar S 15 er lukket på tradisjonelt kajakk-vis. Designet under vannlinjen er heller ikke helt identisk. Den gode stabiliteten er riktignok ikke av samme ekstreme art som på den åpne fjortenfoteren, men den er helt klart tilpasset dem som ønsker det lille ekstra. Både nybegynnere og dem med mer erfaring vil trives med båtens harmoniske egenskaper. Litt lettere padlere slipper dessuten å få følelsen av å padle et slagskip, for den nette kajakken har både lav vekt og er enkel å håndtere. Til å være en såpass kompakt skjærgårdskajakk, overrasker de gode fartsegenskapene.

Ved en eventuell velt, er det umulig å sitte fast når kajakken er åpen. Ved en eventuell velt, er det umulig å sitte fast når kajakken er åpen.

 

Stellar kandidatene er lettvektere

Felles for dagens to testkandidater er at de har praktiske ytre mål med sine henholdsvis fjorten og femten fot. Takket være vakuumstøp, er vekten absolutt til å leve godt med. Testutgaven av S 14S, i Exel-versjon, har en nettovekt på beskjedne 12,2 kilo. Støpen er en kombinasjon av glassfiber, karbon og kevlar. Båten er helt åpen og ser ut som en liten surfski. S 15 leveres også i flere komposittblandinger. Advantage, som er noe lettere enn grunnmodellen «Sport», er fremstilt av glassfiberarmert polyester med kevlarforsterkninger på utsatte steder. Vekten havner derfor under atten kilo. På typisk Stellar-vis er finishen både gjennomført og god på dem begge.

 

Som en lek

Båtene har bratte skrogsider for størst mulig bredde i vannlinjen. Lav sitteposisjon og en forholdsvis flat bunnfasong bidrar ytterligere til å sikre høy stabilitet. Kjøllinjen tenderer mot det strake og overgangen mellom skrogsider og bunn er avrundet. Den korte sit-on-top-surfskien skiller seg ut ved å ha en nærmest brutalt fremhevet swede-form. Maksimalbredden på hele sekstitre centimeter befinner seg like bak sittebrønnen.

 

Primærstabiliteten er veldig høy, med et arbeidsfelt som er ytterst begrenset. Sekundærstabiliteten overtar regien omtrent umiddelbart. Sluttstivheten fremstår som råsterk og setter et tydelig punktum for når krengningsgrensen er nådd. Selvredning går som en lek, og å klatre om bord fra vannet blir som å entre en flåte. Fra det bredeste punktet bak sittebrønnen, smalner skroget nærmest brutalt frem mot baugen. På slikt vis har konstruktøren prøvd å holde vannmotstanden på et minimum. Samtidig kan årens isett gjøres tett. Båten er utstyrt med et effektivt ror fra SmarTrack. Undervannsdesignet er basert på at roret hele tiden skal være operativt. Da er svingresponsen sylskarp og retningsstabiliteten god.

Tilgang til forskipet via en luke. Stellar bruker de samme pedalene på alle sine surfskis. Tilgang til forskipet via en luke. Stellar bruker de samme pedalene på alle sine surfskis.

 

 

Lengre og smalere

Den lukkede S 15 har også swede-form, men i betydelig mindre grad. Større lengde og et smalere skrog, tilfører linjene en høyere grad av symmetri. Begge stevnene er merkbart skarpere ved kjølen. Dermed forbedres retningsstabiliteten såpass at kajakken på rolige dager gjerne kan padles uten roret i bruk. Kajakken reager beskjedent på carving, men responsen er uansett tilstrekkelig til padling på rolige dager. SmarTrack har også levert det gode roret til femtenfoteren. Primærstabiliteten er høy, med et forholdsvis begrenset arbeidsfelt. En solid sekundærstabilitet begynner å virke tidlig. Progresjonen er kraftig og ender opp i en betryggende og sterk sluttstivhet.

Femten fot er en letthåndterlig størrelse. Femten fot er en letthåndterlig størrelse.

 

 

Store forskjeller mellom Stellar S14S og S15 Advantage

Dekksutrustning og sittebrønn har som forventet knapt noen likheter på de to testeksemplarene. På surfskien går det linefrie fremdekket over i en helt åpen sittebrønn. I fremre skott finner vi en syv tommers luke med tilgang til hele forskipet. Stående pedaler er hentet direkte fra produsentens generelle surfski-sortement. De kan flyttes ved å løsne tre klemmer. Når flere punkter skal parallellforskyves, har det lett for å gå litt i rykk og napp. Pedalarrangementet har uansett en profesjonell fremtoning og fremstår som solid. Fotreimene/stroppene er de samme som vi finner på produsentens toppmodeller. Ved å løsne to skruer, kan de fjernes.

Dørken

Dørken har to vakuumventiler med hver sin indre propp som gjør dørken tett. Valget står da mellom selvlensing som fungerer under fart, eller helt tett dørk. Selvlensing er greit om det skal kjøres tøft i mye bølger. Tett dørk er praktisk under snillere forhold. Proppene er sikret med unødvendig svake strikk. Selvsagt er slikt for dårlig, men samtidig lekende lett å erstatte med tynne linetamper. I forkant av setet er det solide strikkfester for en drikkeflaske. Nøyaktig ved kajakkens balansepunkt, er det på hver side montert gode håndtak. Setet er en integrert del av øvre skroghalvdel/dekk. Akterdekket er beskjedent rigget med strikk. Til gjengjeld er det utstyrt med en diger, oval lasteluke. Til å være en såpass kort kajakk, har lasterommet overraskende mye volum. Stor bredde i akterskipet må ta æren for det. I motsetning til de fleste surfskiene med underliggende ror, er kajakken utstyrt med et aktermontert eksemplar, som også kommer fra SmarTrack. Det er fjærbelastet mot fartsretningen og vipper opp dersom det støter på noe. Skroget er designet for bruk av ror og reagerer derfor svakt på carving. Vi finner også gode løftehåndtak i begge ender.

Sittebrønnen er dyp og byr på lun og behagelig komfort. Sittebrønnen er dyp og byr på lun og behagelig komfort.

Helt tradisjonell

Femtenfoteren S 15 Advantage har et klassisk designuttrykk. Formspråket er stilsikkert og harmonisk. Baugen og akterstevnen er mykt avrundet. Dekket foran og bak har svært lite spring, og er samtidig veldig symmetrisk i sin form. Som et resultat av slike proporsjoner er akterdekket etter min mening i høyeste laget for å kunne ivareta en trygg cowboyredning. Resten av dekksriggen er rikholdig og solid. Produsenten har valgt ovale luker både fremme og bak.

 

Akterluken har størst dimensjoner av disse to. Lokkene er laget av plast og er forholdsvis stive. De finner selv sin riktige posisjon når de presses på plass. Dermed unngår man lekkasjer. Fremdekket er utstyrt med mye strikk. Avstanden mellom de kryssende strikkene er etter min mening unødvendig stor. Mønsteret kunne vært tettere og trukket nærmere sittebrønnen. Her foran er det lett å bringe med seg en reserveåre. Akterdekket er uten dagluke. Den ledige plassen er godt disponert. Strikkene gir fine festemuligheter for medbrakt løsøre. Festene for åreposeredning fungerer også veldig bra. Selv om vi har å gjøre med en skjærgårdskajakk, går S 15 de fleste havkajakker en høy gang når det gjelder antall løpemeter med sikkerhetsliner. Her har fabrikken virkelig vært sjenerøs. Linene går fra det fremre bærehåndtaket og helt til håndtaket ved hekken.

DCIM_101NIKON_DSCN2665

Fremdekket har tilstrekkelig med liner og strikk.

 

Dyp og lun

Om bord i den lukkede femtenfoteren sitter man dypt, lunt og trygt. Mange turpadlere trives med å ha det slik. Ryggstøtten er behagelig polstret og gir flott komfort. Akterkanten på sittebrønnen er høy. Dedikerte havpadlere/rullere foretrekker utvilsomt kajakker med lavere cockpitdesign i akterkant. Slike detaljer er noe som ofte skiller en havkajakk fra en skjærgårdskajakk. Sittebrønnen på testobjektet gir til gjengjeld større bevegelsesfrihet og tillater en noe friere sittestilling med en mer avslappet kontakt til skroget.

 

Knestøttene ligger skjult ute i sidene, men gjør likevel jobben med å holde padleren på plass om nødvendig. Ved bruk av sveiperulle, opplever jeg dog S 15 som overraskende enkel å rulle. Trolig vil de som benytter seg av fremoverrulle trykke båtens rulleegenskaper til sitt bryst. Båten stritter nemlig ikke særlig mye imot når rullen er i sin siste fase. Dekkets form foran og bak kan sannsynligvis ta en god del av æren. De todelte pedalene langs skrogsidene er selvjusterende. Innstillingen i lengderetning låses med en forlengelsesarm. Dørken er i et begrenset område belagt med en gummimatte, noe som er behagelig for hælene dersom det padles uten sko. Glassfibersetet er som tidligere nevnt veldig lavt montert. Den glatte sitteoverflaten har en ergonomi som i særlig grad synes å være tilpasset dem som ikke trives i trange seter.

DCIM_101NIKON_DSCN2662

Akterdekket er funksjonelt rigget. Lukene er helt tette.

 

God svingrespons

Når såpass korte skrog utstyres med effektive ror, sier det seg selv at båtene blir svingvillige. Her er det mulig å akselerere for å posisjonere seg perfekt til en surf, uten samtidig å måtte tenke på styretak. Selvsagt kan dyktige utøvere gjøre omtrent det samme med sine senkekjølskajakker, men da kreves det både teknikk og erfaring. Etter min mening er de to båtene fra Stellar tilpasset padlere som vil ha det enkelt og ukomplisert. Fremdeles foretrekker noen av oss å styre med føttene og bruke armene til fremdrift. Selv om skrogene er forholdsvis flatbunnet, oppleves de som stabile og forutsigbare i mye sjø. Nå er ikke dette havkajakker i ordets rette forstand. Uansett var det nødvendig å ta dem med ut i bølger for å sette dem på prøve. Gangen i hvit sjø er gjerne ikke like sofistikert som på havkajakker med større spring. Her får man følelsen av at de flatbunnende skrogene flyter noe høyt på vannet samtidig som baugen på begge kajakkene viser tendenser til å slå i større møtende bølger. Gevinsten er at stabiliteten føles klippesolid. Lavt tyngdepunkt gjør at sidesjø ikke virker spesielt truende.

Stor underholdning i sterk kuling

Vi har tidligere erfart at ferske padlere i større grad tør å senke skuldrene når de føler seg trygge. Leken kan dermed få større spillerom. Surfskien er nok den aller mest frivole i vinden. Selv drevne padlere vil kunne la seg underholde når fartøyet tas med i noe tøffere vær. Uten at jeg selv fikk anledning til å prøve, vil jeg tro at underholdningsfaktoren i sterk kuling vil være høy. Femtenfoteren surfer også uvanlig godt og vil trolig makte å underholde de erfarne. Primærkundegruppen for denne er uansett litt lettere padlere som ønsker seg en lettdrevet og komfortabel turbåt. Ingen av testeksemplarene er i utgangspunktet beregnet for bruk i litt tøffere forhold. At noen likevel vil la seg friste, har jeg ingen problemer med å forstå.

De todelte pedalene er enkle og stille inn. Stellar er omtrent alene om å ha gummimatte på dørken. De todelte pedalene er enkle og stille inn. Stellar er omtrent alene om å ha gummimatte på dørken.
 

 

 

God turfart

På flatt vann er den lukkede utgaven (S 15) helt klart raskest av disse to. Den har et forhold mellom lengde og bredde som gir lavere vannmotstand. Normal turfart plasserte seg på veldig overbevisende 4,15 knop. Med litt kraft på åren ble hastigheten klokket til 4,55 knop. Toppfarten endte på 6,2 knop. Til å være en femtenfots skjærgårdskajakk, synes jeg dette er flotte tall og data. Surfskiens turfart havnet på 3,85 knop. Med noe mer kraft på åren viste GPSen 4,4 knop. Toppfarten plasserte seg på 5,6 knop.

 

Surfeegenskapene på den åpne S14 er derimot aller best av disse to. Skroget seiler avgårde på den minste bølge og er utvilsomt en av de mest surfevillige konstruksjonene vi har hatt befatning med. I hvit sjø skal man være rimelig avstumpet for ikke å glise bredt. Hastigheten blir selvsagt ikke som på ekstreme surfemaskiner, men her åpner det for at de fleste vil kunne more seg kostelig. Under fartsmålingene ble det benyttet en VKV åre på 220 centimeter. Testpadlers vekt er nitti kilo.

 

Konklusjon

Stellar har også tidligere vist at de er flinke til å kombinere fart og stabilitet. De to testobjektene bør være stabile nok for de fleste. Nybegynnere får fort fornemmelsen av trygghet og kontroll. Folk som ikke padler så ofte slipper dessuten å få følelsen av å være nybegynnere på hver eneste padletur. Men, båtene trenger ikke å være kjedelige av den grunn. S 15 er en tradisjonelt designet kajakk som i i særlig grad henvender seg til lettere personer som ønsker seg en stabil båt med flotte fartsegenskaper. Den åpne S 14S stiller i en klasse med ytterst få konkurrenter, for enklere og mindre komplisert padleglede skal man virkelig lete etter. Her er det bare å sette seg på plass og nyte dagene.

 

 

Tekniske data

Stellar  S15 Advantage

Lengde                                   460cm.

Bredde                                   54,8cm.

Oppgitt vekt                        16, 5 kg.

Veid av oss                           17,5 kg.

Anb.padlers vekt                 45 – 80 kg.

Maks lastekapasitet            150 kg.

Pris fra                                   Kr. 17.500,- (Sport)

 

Stellar S14S Exel

Lengde                                   436 cm.

Bredde                                   62,8 cm.

Oppgitt vekt (Exel)            12,2 kilo

Veid av oss                           12,2 kilo

Anb.padlers vekt                 45 – 110 kilo

Maks lastekapasitet            145 kilo

Pris fra                                   Kr. 16.999,- (Sport)

 

Utlånt av Padlespesialisten, Arendal

www.padlespesialisten.no

Sterling IL4 Illusion HV – et amerikansk ambisjonsprosjekt

Ingen skal beskylde amerikanerne for å være beskjedne. Fraser om å være både størst og best har gått igjen i decennier. Til tross for manglende bluferdighet, er det ikke til å stikke under en stol at kajakken vi har hatt til disposisjon byr på noe ekstra. Den skal ikke studeres særlig lenge før man skjønner at det handler om solid og gjennomført håndverk. Litt nytenkning her og der, gode idéer og smarte triks røper at vi har å gjøre med noe utenom det vanlige. I aller øverste prisklasse forventes det mye, så det er lov å stille krav. Har Sterling med Sterling IL4 Illusion HV nådd sitt ambisiøse mål om å være best, eller er det bare en «Illusion»?

Sterling IL4 Illusion HV - Designet over vannlinjen preges av harmoni.
Designet over vannlinjen preges av harmoni.

 

 

For hvem

Testobjektet er av typen havkajakk som i særlig grad henvender seg til dem som har forutsetninger for å kunne verdsette et ekstravagant produkt. Selv om en og annen nybegynner utvilsomt vil kunne falle for båten, er det åpenbart at det er de viderekomne som vil være primærkundegruppen. Lek, moro og skarp respons er høyt prioritert. Samtidig byr kajakken på fasiliteter som gjør den egnet for helgeturer. Siden vi har å gjøre med HV-utgaven (high volume), tar den i betydelig grad hensyn til dem som ønsker seg komfortable plassforhold. Padlere fra 75 kilo og oppover vil ha størst forutsetninger for å kunne hente ut kajakkens innebygde egenskaper.

 

Testeksemplaret er fremstilt av glassfiberkompositt, og støpen er av infusjonstypen. Teknikken begrenser materialbruken uten at styrken reduseres. Dekkets avanserte grafikk er intet annet enn oppsiktsvekkende. Støpen har høy finish, noe som gjenspeiles i jevne, blanke og lytefrie overflater. Komposittbåndet som dekker skjøten mellom skrog og dekk sladrer derimot om at topcoat har blitt påført med kost. Skjøten er i tillegg samvittighetsfullt forseglet på innsiden, så innvendingen er av ren visuell karakter. Bruk av sprøyte, eller i det minste en korthåret rulle, ville etter min mening gitt et mer helhetlig inntrykk.

DSCN1218

Med tight og god sittebrønnskontakt, går sculling lekende lett.

 

Konvekse og konkave

Studert fra enkelte vinkler, kan midtpartiet langs sittebrønnen fremstå som en tanke drektig. Bratte skrogsider gir noen ganger inntrykk av at bredden er større enn hva den egentlig er. Synsbedraget kompletteres ved at det konvekse midtpartiet nokså brått går over i konkave kurver mot stevnene. Bunnen er v-formet og overgangen mot skrogsidene er av knekkspanttypen. Kjøllinjen har spring (langsgående bue) som tenderer til medium-pluss. Skrogdesignet ivaretar både flott retningsstabilitet og kvikk kantingsrespons.

 

Senkekjølen befinner seg nærmere sittebrønnen enn hva vi er vant til. Virkningen er ikke spesielt dominant, men den er et bra supplement under krevende forhold. Selve kjølbladet er plassert noe off-center. Spalten i skrogbunnen er redusert til et absolutt minimum. Kavitasjon (vakuumdannelse i vannet) mellom skegboks og bunn er dermed totalt eliminert. Kjølbladet kan om nødvendig dras ut ved hjelp av en liten tamp.

DSCN1387

En smalere spalte mellom senkekjøl og kajakkbunn har vi aldri sett.

 

Gripevennlige

Fremme og bak er det bære- og redningshåndtak som kan spennes fast mot dekket. Liner og strikk har solide dimensjoner og alle de påkostede festene er nedsenket. Sikkerhetslinene er på strategiske steder forsynt med strømper av PVC-plast. Dermed blir de langt mer gripevennlige. Linene er samtidig utstyrt med smarte strammepatenter i form av små hylser. Like bak sittebrønnen er kajakken utstyrt med langsgående fester spesielt tiltenkt åreposeredning. Her er det bare å tre åren inn på tvers. Deretter ligger den fjellstøtt under strikkene.

 

Foran og bak finner vi fleksible bøyler som gjør det enkelt å stikke på plass en reserveåre. På framdekket fungerer løsningen kjempebra. I kombinasjon med strikkene foran sittebrønnen, blir åren liggende godt fastspent. Akterdekket synes ikke å være like formålstjenlig. Foruten selve bøylen, løper det kun ett eneste strikk på tvers som skal skjøtte oppgaven. Hverken årer eller annen last ligger trygt uten tversgående tilleggssikring.

DSCN1381

Vi finner smarte linestrammere både fremme og bak.

DSCN1372

For åreposeredning er strikkene det beste og mest funksjonelle vi hittil har sett.

 

Smart romdeling

Den fremre luken på ti tommer er kraftig nedsenket. I tillegg til at det ser pent ut, elimineres unødig sprut fra sjøer som ellers ville truffet lokket. Dagluken på styrbord side bak aktre cockpitkant, har en åpning på åtte tommer. Rommet er tilnærmet kvadratisk siden det midt i båten er avgrenset med et langsgående skott.

 

Som en stor overraskelse befinner senkekjølsboksen seg her nede. På testeksemplaret er den plassert hele fem centimeter til styrbord for det langsgående skottet. Jeg stusser litt over av at produsenten ikke har sett verdien av slå to fluer i en smekk. Det burde være en enkel affære å integrere boks og skott. Støpearbeidet rundt innfestningen innvendig i dørken har en noe grov finish. Senkekjølsspalten på yttersiden synes derimot å være skåret ut med kirurgisk presisjon. Som en ren gevinst av at senkekjølen er flyttet fremover, er det aktre lasterommet helt glatt og slett i dørken. Den asymmetriske formen gjør at det på babord side blir frigjort ekstra plass i lengden. Tilgangen skjer via en lukeåpning på 17 x 10 tommer.

DSCN1380

Fothvilerne er velfungerende, og enkle å justere.

 

Lettere å betjene

Av rent personlige preferanser savner jeg en liten og praktisk dagluke foran cockpitsargen. Et høyt plassert lokk i synsfeltet er lettere å betjene og blir i mindre grad eksponert for høy sjø. Samtlige plastlokk er produsert av Sea Dog. Vinyl er stivere enn tradisjonell gummi. Derfor krever det en fastere hånd når lokkene skal løsnes. Til gjengjeld smetter de på plass med et tydelig klikk.

 

Etter mye sculling og gjentatte ruller, hadde det kun kommet inn et fåtalls dråper vann i lasterommene. Lukechassisenes (rammene) innfestning føyer seg inn i rekken av gjennomarbeidede detaljer. Datafreste hull i dekket åpner for at de tre chassisene hver for seg kan føres på plass fra undersiden og limes fast. Skottveggen bak setet har også har fått dekkets grafikk. Selvsagt snakker vi om rene designertriks, men det er artig å registrere at produsenten ønsker å fremstå som innovativ og annerledes.

DSCN1367

Kajakken har komfortabelt sete.

 

Glimrende sete

Setets grove polyuretanskum-overflate kan ved første øyekast virke uferdig. I praksis har seteprodusenten Redfish etter min mening truffet blink. Her tilbys det nemlig superkomfort som samtidig gir flott kontroll ved teknisk padling. Kunststoffet både varmer og isolerer. Overflaten må «sette seg» litt de første turene for å kunne tilpasse seg padlerens anatomi. En bieffekt er at den store friksjonen mellom sete og kropp hindrer vridning av torso ved hard og rask padling.

 

Polstringer langs skrogsidene er også laget av samme faste skum. Mellom dørken og setet finner vi en bred kile. Setets forkant hever seg i takt med at kilen presses bakover. En lav hoftestøtte gjør det mulig å legge seg langt bakover ved rullen. Likevel gir den uklanderlig support på lengre turer. Støtten presses heller ikke sammen ved røff eller uheldig entring av sittebrønnen.

 

Nevnte jeg at Illusion er enkel å rulle? Her kommer de innvidde garantert til å kose seg! Lårstøttenes integrerte posisjon i cockpitsargen virker nøye tilmålt. Polstringen på undersiden er fast og friksjonen sikrer god kontakt. Fornuftig avstand til dørken tillater samtidig gunstig knevinkel. Sargens montasje mot dekket er imponerende forseggjort og sladrer om millimeterpresisjon av høy klasse. I likhet med plastlokkene, kommer også fothvilerne fra Seadog. De er fri for irriterende motstand og blir derfor forbilledlig enkle å forflytte med tærne. Ønsket posisjon låses med en lett tilgjengelig forlengelsesarm. Produsenten har heldigvis unngått å feste skinnene med gjennomgående skruer i skrogsidene.

DSCN1394

Bunnen har et særegent formspråk.

DSCN1257

Her ser man tydelig hvordan linjene skiller seg ut i forhold til en klassisk kystkajakk.

 

Delikat følsomhet

Begrepet stabilitet er en subjektiv greie. En båt som føles ustabil for noen, kan oppleves som altfor lite engasjerende for andre. Det hele spørs hva man er vant til. Siden testeksemplaret primært frir til havpadlere med erfaring, blir stabilitetsmønsteret lett å like for utøvere med et kurant sammenligningsgrunnlag. Som en liten tilføyelse, hadde en av våre forholdsvis uerfarne padlevenner ingen problemer med å mestre testobjektet på en rolig dag.

 

Medium – minus primærstabilitet vil for de aller ferskeste uansett oppleves som en mild prøvelse, særlig dersom man fristes av halvmeter høye bølger. Padlere med noen sesonger på samvittigheten vil derimot føle at Sterling har vært usedvanlig heldig med sin stabilitetsmessige avveiing. Båtens delikate følsomhet rundt nullpunktet fanger opp små forandringer i vannskorpen og sender nyttig informasjon tilbake til personen om bord. Sekundærstabiliteten overtar sømløst ved beskjeden kanting. Her stritter det middels imot i takt med at det krenges. Selv om progresjonen er beskjeden, ender krengningsmønsteret opp i en sluttstivhet (punktet like før kajakken tipper over) med fast karakter. Dermed kan kajakken på en kontrollert måte kantes bratt, noe som også er nødvendig for å oppnå skarp svingrespons.

 

Skroget er lettdrevet i fartsområdet som har særlig stor betydning for turpadleren. Uten større anstrengelser kan fire knop holdes over lengre tid. Med større kraft på åren, endte jeg i vår testløype opp med 4,55 knop som gjennomsnittsmåling. Toppfarten kulminerte ved 6,0 knop.

DSCN1352

Joda, dekkets grafikk må gjerne kalles «verden beste».

 

Klassens referanse

Testbåten er i klartekst svært god og komfortabel å padle. Oppførselen i meterhøye bølger er uklanderlig, både når det padles i forskjellige vinkler mot vinden, og når været kommer fra siden. Gangen er uvanlig myk for å tilhøre en knekkspantkajakk. Kombinasjonen av komfort, retningsstabilitet og svingrespons seiler inntil videre opp som vår referanse i klassen. Forskipets skarpe bunnprofil kløyver bølgene behagelig og elegant. Dermed skal det nokså mye til før baugen begynner å slå. Ved litt ugunstig vinkel mot været, kommer det noe sjø over dekk. Avrenningen fremstår uansett som effektiv. Lukedreneringene er også gode.

 

Gjentatte forsøk avdekker at oppførselen i sidevind befinner seg i grensesjiktet mellom nøytral og marginalt avfeldig (å dreie vekk fra vinden). Ved stilleliggende sidedrift i frisk bris stabiliserer båten seg når den har dreiet cirka 110 grader mot fartsretningen. Som forklaringsreferanse tilsvarer 90 grader å ligge på tvers. Når det padles i turfart, med samme vindstyrke inn fra siden, fremstår båten som både nøytral og retningsstabil selv om senkekjølen ikke er i bruk. En slik oppførsel er etter manges mening tett på det optimale. Derfor har produsenten trolig kunnet finne det forsvarlig å flytte senkekjølen såpass langt frem. Om kajakken hadde vært mer logjerrig (å vende opp mot vinden), ville det vært nødvendig å hatt den plassert lenger bak. Her det i grunnen bare til å ta av seg hatten for Sterlings vellykkede avveining.

DSCN1354

Akterdekket har begrensede festemuligheter for last og løsøre.

 

Blir livlig

I medvindspadling, og særlig på surf, transformeres egenskapene til å bli enda mer lekne, spretne og krevende. Under slike forhold inviterer den padlere med relevant erfaring opp til dans. Kajakken kan noen ganger virke litt kresen på føden. Behovet for en viss bølgehøyde og passende avstand mellom toppene er jevnt til stede for at den skal få fullklaff på surf. Til gjengjeld belønnes du med både fart og fyrrig engasjement når spikeren treffes på hodet. Dersom senkekjølen trekkes inn, blir bestemte styretak en forutsetning for å kunne holde kursen i nevnte øvelse. På raske surfer stusser den nemlig ikke, den ellers så retningsstabile kajakken, med å pile ut til en av sidene dersom den selv får velge. Under mer normale forhold kan Illusion i grove trekk styres ved kun å kante skroget.

 

Teknisk bruk av åren vil gi ekstra respons og sette en delikat spiss på padlegleden. Båten er også enkel å vende ved hjelp av forlengs- og baklengs sveipetak.

 

Akterdekket har middels høyde. Lastevolumet begunstiges riktignok, men cowboyredning vil for enkelte oppleves som mer krevende på grunn av et noe fornøyet tyngdepunkt. Til gjengjeld forenkles øvelsen av at det ikke finnes en strikkopphengt ryggstøtte som kan trykkes ned i setet når sittebrønnen skal inntas. Fine plassforhold gjør også wet re-entry uproblematisk å utføre.

DSCN1251

Fremluken er nedsenket. Lokkene er sikret med line.

 

Konklusjon

Har Sterling gjennom Sterling IL4 Illusion HV oppnådd sitt interne mål om å lage verdens beste kajakk? Båtens to virkelig gode kort er relatert til byggekvalitet og stor anvendelighet. Flere utsøkte egenskaper er nemlig samlet i ett og samme skall. Produsenten har maktet å gi en leken playboat tilleggssider som høy retningsstabilitet, trygge sjøegenskaper, grei lastekapasitet og ikke minst super komfort.

 

Støpekvalitet og grafisk utsmykking er unektelig i toppklasse. Dermed skulle man tro at VM-pokalen var innen rekkevidde. Sparsommelig med tversgående strikk og egnede festepunkter på akterdekket trekker dessverre ned. Det samme gjelder en senkekjøl som hadde fortjent å bli integrert i det langsgående skottet. Totalinntrykket er uansett svært overbevisende. Sterling Illusion er etter vår mening, om ikke verdens beste, så i alle fall en havkajakk for dem som søker noe enestående.

DSCN1349

Undervannsskroget har uvanlige linjer.

 

Tekniske data Sterling IL4 Illusion HV  

Lengde                       518 cm.

Bredde                       55 cm.

Cockpit                       44 x 80

Oppgitt vekt               22 kilo

Veid av oss                 21,4 kilo                                             :

Pris fra                         Kr. 38.500,-

Pris testbåt                  Kr. 44.500,-

Importør/forhandler   Ut I Naturen, Stavanger – www.utinaturen.no

Test av Necky Eliza og Necky Elias

Necky-fabrikken er ikke alene om å produsere en populær modell i flere størrelser. Men, nevnte konsern er kanskje et av de få som, ved å lytte til kvinners behov, valgte å designe en utgave spesielt beregnet for damer (Eliza). Båten slo så godt an at Necky ble bedt om å up-size den vellykkede kreasjonen slik at større personer også kunne få glede av dens egenskaper. Dermed kan de nå tilby to matchende kajakker for ham og henne, Necky Eliza og Necky Elias.

Necky Eliza og Necky Elias

Etter vår mening er kajakkene et stilig valg for ham og henne.

 

For hvem

Båtenes allsidige bruksområde gjør at de passer til rekreasjon, tur, skjærgård og bølgelek. Medium volum er ideelt for padlere mellom 40 og 80 kilo. Da blir det i tillegg plass til bagasje. Uvanlig trygge stabilitetsparametre frir i særlig grad til nybegynnere og personer med lettere funksjonshemming. I dårlig vær vil selv viderekomne kunne sette pris på de klippesolide sjøegenskapene. Padleklubber bør også kjenne sin besøkelsestid, for trening på kantingsteknikk kan tilrettelegges på en særs betryggende måte om bord i Eliza og Elias.

 

Spesiell bunnfasong

Testobjektene er fremstilt av tolags polyetylen. Støpefinishen er i absolutt toppklasse. De har identisk lengde og samme bunnprofil. Derfra er forskjellene tydelige. Eliza er lavere, har mindre cockpit og er i besittelse av et redusert totalvolum. Skrogvekten er samtidig tre kilo lavere. Da det er mindre avstand mellom skottene i sittebrønnen, er plassen i lasterommene omtrent identisk med den større Elias.

 

Begge kajakkene har en kjøllinje med moderat spring. Overgangen mellom den v-formede bunnen og de bratte skrogsidene er av knekkspanttypen. Selve knekken har markert rocker(spring). Reaksjonen på carving(kanting) blir derfor skarp og konsis. Den effektive bredden under vannlinjen er trukket så langt ut mot stevnene som mulig. Designet gir ekstra volum både foran og bak. Til tross for en stabilitetsfremmende bunnfasong, er baugpartiet tilstrekkelig skarpt til at bevegelsene i kraftig motsjø blir dempet. Polyetylenutgavene av Eliza og Elias leveres med ror som standard. Komposittversjonene kommer derimot kun med senkekjøl.

Necky Elias

Vi fikk låne en Elias med et flott fargemønster.

 

Luker med særpreg

Båtenes dekksrigg har mange fine detaljer. Løftehåndtakene er noe forskjellig plassert på henholdsvis Elias og Eliza. Samtlige fungerer godt til både bæring og redning. Sikkerhetslinene har innvevd refleks. Fronten er forsynt med liner og strikk i rikelig monn. Akterdekket har etter vår mening fått smake sparekniven. Fester til formålstjenlig åreposeredning glimrer nemlig med sitt fravær. På båter som beveger seg inn i rekreasjonssegmentet bør slikt være på plass. Fremme og bak gir strikkene gode festemuligheter for en delbar reserveåre.

 

Foran sargen løper det tre strikk på tvers. Båtene har ikke dagluker. Til gjengjeld er de utstyrt med to ovale utgaver, hvor den bakerste har størst åpning. Dreneringen er veldig god. Plastlokkene træs ned over integrerte lukechassis som er vertikale. Tetningen består av et dobbelt sett gummilepper som gjør lokkene enkle og betjene. De er sikret med spenner som har fire festepunkt mot dekk. I testen lå båtene opp/ned i sjøen i et kvarter. Fremre luke var tett, mens akterutgaven slapp inn noen dråper vann.

Luker Elias

Begge kajakkene er identisk utrustet. Lukene er særegne i sin form og funksjon.

 

Mange farger

Sittebrønnene på de to båtene er helt likt utstyrt. Interne mål og volum varierer derimot tydelig. Eliza har mindre cockpitåpning, er lavere under dekk og har merkbart kortere avstand mellom de to skottene. Forskjellen er såpass stor, at undertegnede (180 cm/92 kilo) med nød og neppe klarer å presse seg på plass. Pedalene står da helt i fremste posisjon og kan ikke betjene roret.

 

Secondtesteren på 154 centimeter hadde derimot tilnærmet perfekte plassforhold om bord i den rosa kajakken. «Damebåt» er slik vi ser det bare en gimmick. I praksis snakker vi om et fartøy som passer godt for mindre og mellomstore personer av begge kjønn. Siden rosa kun er ett av mange fargealternativ, er det lite i veien for at ungdom og lettere menn kan satse på en Eliza i en annen kulør.

Varmeisolerende celleplast

Varmeisolerende celleplast

Sete og knestøtter er polstret med varmeisolerende celleplast.

 

Nesten perfekt

Det anatomiske setet er lavt montert og har myk polstring i celleplast. Sitteputen er lang og gir god støtte til lårene når beina strekkes ut. Om padleren spenner seg fast mot de myke og behagelige knestøttene, mister lårene litt av kontakten til setet. Knestøttene kan ved hjelp av fire skruer fjernes om ønskelig. Setets anatomi synes i særlig grad å tilgodese dem som ikke trives i utgaver med trang passform. Ryggstøtten er også polstret og har en vannavstøtende, syntetisk overflate. Reguleringen skjer via to spenner på baksiden. Disse kommer litt i konflikt med strikkopphenget og kan derfor være en tanke klorete å betjene. Riktig innstilt, former støtten seg nydelig over hoftene. Sammenlignet med andre kajakker vi har testet, vurderes sittekomforten om bord i Elias og Elisa som ledende i prisklassen.

 

Enkelt og pålitelig

Pedalene glir på skinner langs skrogsidene. Utvekslingen til roret er fornuftig. Derfor blir den langsgående vandringen beskjeden i forhold til selve rorutslaget. Avstanden reguleres med enkle stropper som har strammelåser (klemmer) av «ryggsekktypen». Pedalene kan med letthet trekkes mot kroppen. Ved å vippe på klemmene, vil de i motsatt fall kunne skyves fremover. Innstillingene utføres lettvint fra sitteposisjonen. Prinsippet er enkelt og pålitelig, og fungerer veldig greit. Om de brukes ekstra hardt, må de kanskje etterstrammes med visse mellomrom. Selvsagt finnes det mer sofistikerte løsninger på markedet, men på kajakker av denne typen er valget fornuftig. For vår secondtesters del var de en perfekt match. Hun lot seg virkelig begeistre av den praktiske funksjonen.

Akterdekket

Akterdekket har flere gode detaljer, men det mangler gode fester for åreposeredning.

 

Superstabil

Elias og Eliza er såpass stabile at selv de mest skeptiske burde unne seg en prøvetur. Under våre krengingsprøver måtte det faktisk anstrengelser til før Solvei klarte å bringe Eliza over vippepunktet. Både primær- og sekundærstabiliteten er svært høy. Sluttstivheten kan best beskrives som en «vegg». Om bord i disse båtene må trolig de aller fleste nærmest ønske (!) å få bunnen i været, dersom en kantring skal bli et faktum.

 

Den uvanlig gode stabiliteten er båtenes varemerke under alle forhold. Da det kreves bevisste handlinger for å få kjølen i været, kan det føles på samme måte når kajakkene skal rulles opp igjen. Det finnes ingen hoftestøtter om bord, så ved rulle og oppdriftstak (sculling) blir ikke kontakten mellom padler og fartøy like tett som ønskelig. Testeksemplarene fra Necky er derfor noe mindre lettrullet enn de mer dedikerte havkajakkene.

Strammereimer

Ryggstøttens strammereimer er ikke spesielt lettbetjente.

 

Tar aldri slutt

Skrogene lar seg bare i liten grad affisere av bølger som går hvit. Svingresponsen er flott når roret ikke er i bruk, så her er det både artig og trygt å leke seg med carving. De mer trygghetssøkende vil muligens velge å ha roret permanent nedsenket. Rorbladet griper såpass godt i vannet at det blir fristende å trekke frem metaforen om å padle på NSB sin skinnegang. Et tilsvarende mektig grep, med påfølgende kontroll, er slett ingen daglig kost. Surf i kuling er en øvelse som får frem smilet. Båtene surfer nemlig overraskende lett. Hastigheten er gjerne ikke i stjerneklassen, men opplevelsen tar liksom aldri slutt.

 

Samtidig åpner det seg totalt nye dører for dem som primært bare har padlet på vindstille dager. Her bør det være rom for litt eksperimentering uten at noe går galt. Uansett fra hvilken vinkel været kommer fra, fremstår båtene som sjøsterke. Stabiliteten er hele tiden i superklassen. Torsjonsstivheten ligger derimot noe tilbake for polyetylenkajakker med en rundere bunnfasong. I mye vind og sjø fremstår eksemplarene som noe våte dersom padleren befinner seg i øvre vektklasse. Et stramt spruttrekk kan da være på sin plass.

Pedalene

Pedalene falt i smak hos secondtesteren. De glir lett og er enkle å betjene.

 

En halv knop

Det vil alltid gå noe fart tapt i høy stabilitet. Dessuten trykker en padler med hovedtesters vekt slike skrog noe lenger ned i vannet enn hva som regnes som optimalt. Helt rolig og avslappet turfart om bord i Elias plasserte seg for min egen del på 3,6 knop. Gjennomsnittshastighet med noe kraft på åren havnet på 4,35 knop. Toppfarten endte på 5,5 knop.  Surfehastigheten i frisk bris og liten kuling plasserte seg mellom 5,5 og 7,5 knop. Skrogene surfer uvanlig lett og er ikke avhengig av kjempebølger for å seile avgårde.

 

Andre testers mening

Solvei Harila Skjold, 29 år. Høyde: 154 centimeter. Vekt: 44 kilo. Relevant padleerfaring. Har våttkort.

 

-For meg som er rullestolbruker er krav til høy og betryggende stabilitet en selvfølge. At Eliza er den hittil stødigste kajakken jeg har padlet, gjør den veldig interessant. Detaljene i sittebrønnen betyr også mye. Setet har varm og behagelig polstring, men selve fasongen kunne godt ha vært mer anatomisk. Sitteputen er etter mine preferanser litt for flat. Ryggstøtten er derimot veldig behagelig og sitter slik den skal.

 

Jeg bruker ikke ror, så med dette fastlåst på bakdekket, fungerer pedalene som rene fothvilere. Måten de kan strammes på, var en ny opplevelse. Jeg kan med letthet ta tak i stroppene og trekke dem i perfekt posisjon. Knestøttene er også komfortable i bruk, men de var litt til hinder når jeg skulle ut av båten. Et stort pluss at de kan demonteres om ønskelig. Skroget reagerer godt på kanting. For meg som er såpass lett, føles kajakken lettdrevet i normal turfart. Til tross for at jeg ikke er en typisk «rosa dame», synes jeg fargen er tøff. Necky Eliza falt i såpass god smak at jeg kjøpte testeksemplaret.

Rorbladet

Båtene fungerer godt uten at roret er i bruk. Rorbladet er digert og griper godt i vannet.

 

Konklusjon

Selv om Necky slett ikke er alene om å tenke båter for ham og henne, scorer de høyt med sitt bidrag. Stabiliteten frir i særdeleshet til dem som ønsker seg en ekstra trygg farkost. Som en felles startpakke for et par, er kajakkene etter vårt skjønn glimrende. Kvaliteten er gjennomgående høy og prisen er utvilsom rimelig. Her er det i sannhet lite å sette fingeren på. Vi har latt oss både begeistre og sjarmere.

Nicky Eliza

 

 

Tekniske data Necky Eliza og Necky Elias

 

Lengde                                   470 cm                                               470cm.

Bredde                                   55,8 cm                                  56,5 cm.

Oppgitt vekt                           22 kilo                                    25,4 kilo

Veid av oss                             23 kilo                                    25,9 kilo

Cockpitåpning                       71,6 x 40,6 cm.                      81,9 x 40,6 cm.

Pris                                          Kr.8900,-                                Kr.8900,-

Utlånt av                                West System Norge AS

www.westsystem.no

 

Test av Rockpool Taran 16 og 18

DSCN9764

Taran har lett gjenkjennelige linjer.

 

Engelske Rockpool holder hus en god times kjøretur vest for Liverpool. Irskesjøen blir dermed fabrikkens testarena og boltreplass. Fra før er produsenten godt kjent for senkekjølskajakkene Menai, Alaw og Alaw Bach. Attenfoteren Taran ble designet for å kunne tilby padlere et raskere havgående fartøy enn tradisjonelle havkajakker. Siden har også den nedskalerte Taran 16 kommet på markedet. De to båtene har mange likhetstrekk. Ulikhetene har derimot dannet grunnlaget for en sammenligningstest.

 

 

For hvem

Havracerne Taran 16 og 18 er sjødyktige og lastevennlige kajakker med et utvidet bruksområde. Parallelt med at de er som skapt for å kunne tilfredsstille padlere som jager etter de store fartsopplevelsene i vær og vind, egner de seg glimrende til lengre overnattingsturer. Stabiliteten er høy nok til at mange padlere vil kunne få gode opplevelser på fine dager. Konseptet fra Rockpool er uansett øremerket fart og sjødyktighet. Derfor passer de aller best i hendene på erfarne utøvere med god padleteknikk. Båtene er utstyrt med ror og styrepedaler. Selv om rulleegenskapene er glimrende, er ikke kajakkene et særlig egnet valg for rockhoppere, eller til bruk på viderekomne kurs.

Taran 18

Taran 18 har et ekstra voluminøst forskip. Fabrikken tilbyr kundene spesiell utsmykning av båtene. Sikkerhetslinene er på denne kajakken forbundet med kuler som gjør det enkelt å plassere en hel reserveåre.

 

Skrog og dekk er vakuumstøpt i glassfiberarmert polyester. Byggekvalitet og finish er flott. Et kraftig og dominerende baugparti med høye skrogsider, reduserer muligheten for å kjøre baugen fast i stor sjø. Lastevolumet blir samtidig i stjerneklassen. Under vannlinjen skiller kajakkene seg diametralt fra hva vi tidligere har sett på havracere. Utgangspunktet er et skrog med fremhevet rocker(spring), buede skrogsider og rund bunn. Deretter fjernes et elliptisk område som er tre meter langt, med en største bredde på cirka tretti centimeter. Feltet som nå er skåret ut erstattes med en tilnærmet sideveis flat bunn, men som har beholdt noe av den langsgående springen. Tyske Prijon har en lignende bunnprofil på sine kajakker, men her er det flate feltet strakt som en linjal.

 

Selvoppretting

Summen av skrogform, og et lavt plassert sete gir en påfallende fornemmelse av selvoppretting i kraftig sidesjø. Fartsresursene er hele tiden gode, og de fremhever seg i særdeleshet på surf. Det flate feltet gjør at skroget slår forholdsvis kraftig når det lander i en større bølgedal. Siden begge båtene ble testet uten last, har vi grunn til å tro at fenomenet reduseres i takt med at båtene fylles opp. Sjøegenskapene har ikke på noen måte fått lide, for de må helt udiskutabelt kunne kalles prima under alle forhold. Overgangen mellom de buede skrogsidene og den flate dørken danner en hard chine med redusert vinkel. Sammenlignet med de mest svingvillige senkekjølskajakkene, er carvingresponsen mer beskjeden. I bølger, og i forhold med strøm, føles det helt naturlig å benytte kajakkenes glimrende ror fra SmartTrack.

Taran

Til tross for det store, flate bunnpartiet, har båtene tydelig spring.

 

Båtenes rigging har det aller meste til felles. Størstemann, som var brukt, har fått ettermontert to plastkuler på tvers av fremdekkets sikkerhetsliner. Dermed blir det enkelt å stikke på plass en hel reserveåre. Sekstenfoteren er utstyrt med håndtak foran og bak. Slikt er også standard på helt nye attenfoterne. Fremre luke på 21 centimeter er dypt nedsenket. Strikkene foran sittebrønnen fremstår som solide og har et fornuftig avveid mønster. Det 17 centimeter store lokket dekker en forbilledlig dagluke. Et indre volum på drøye fem liter, gjør den superpraktisk! Akterdekkets layout skiller seg lite fra mer tradisjonelle havkajakker. Funksjonelle strikk og liner sitter der de skal. Gode festepunkter for delbar reserveåre er også på plass og alle fittings er nedsenket. Samtlige punkt er beskyttet med små plastbrikker. Slike detaljer er like smarte som de er uvanlige. Et pluss i margen for låsepunktet like bak sargen. Akterluken er av den store og ovale typen på 47 x 29 centimeter. Dermed blir det lett å få på plass større kolli. Lukene var satt inn med slippmiddel av forhandleren. Vi har grunn til å tro at kundene er ofret like stor omtanke. -Glimrende! Lasterommenes totalvolum er store på begge båtene. Selv om akterdekket kan virke forholdsvis lavt, medfører de svært runde skrogsidene at kajakken føles en anelse rank når man sitter på akterdekket. Cowboyredning vil for enkelte kreve litt ekstra øvelse før den sitter.

Taran

Roret fra SmartTrack kan heves 180 grader.

 

Rullevennlig

Cockpiten er også helt identisk på båtene. De todelte pedalene fra SmartTrack reguleres med forlengelsesarmer. Glassfibersetet er helt fri for polstring. Passformen er god og sitteposisjonen er dyp og trygg. Setets innfestning mot skrogsidene er av en art som jeg gjerne skulle ha sett på flere kajakker. Ingen skruehoder ligger og gnikker mot padleklærne. Ryggstøtten sitter lavt, men likevel glimrende plassert. Den hadde dog ikke tatt skade av en noe mykere og mer bekvem kontaktflate mot padleren hofteparti. Stramme -og reguleringsmulighetene er fine og gjenspeiler atter en gang at det har vært jobbet med detaljene. Den aktre sargkanten er vinklet slik at den gir behagelig støtte når padleren legger seg bakover for å rulle eller utføre oppdriftstak. Fremre sargkant også har samme vinkling. Dermed forsvinner tre – fire tiltrengte centimeter i lengderetning. Knestøttenes form gir god støtte og høyden over dørken gir en god padlevinkel for knærne. Sittebrønnens ergonomi vurderes som absolutt tilfredsstillende. Selv rullet jeg kun attenfoteren. Maken til rullevennlig «fullsizer» skal det letes lenge etter! Ingen grunn til å skjule at jeg er både overasket og forundret.

Taran

Båtene har helt identiske sittebrønner. Skrå sargkant akter, er supert. At den er skrå i forkant, er ikke like logisk. Sete, knestøtter og ryggstøtte fungerer slik det skal.

 

Sekstenfoteren har medium primærstabilitet, medium-pluss sekundær og høy sluttstivhet. Taran 18 har marginalt bedre verdier. Den vurderes til medium-pluss primærstabilitet, medium-pluss/høy sekundær og ekstra høy sluttstivhet. Begge kajakkene stritter imot helt til spruttrekket når vannet. Jo mer det blåser, til bedre sitter disse skrogene i sjøen. I forhold til Taran 18, føles den kortere og lettere sekstenfoteren en anelse kvikkere i bevegelsene. Den møter bølgene mer proaktivt og fremstår som en smule mer responsiv og på hugget i tøff sjø. Vindfang og avdrift er også mindre. Attenfoteren føles roligere og mer autoritær under samme forhold. Høyere vekt og større volum gjør at de sideveis bevegelsene får en lavere aksjonshastighet. Farten på surf er større og baugens ekstra volum utsetter tendensen til å kjøre seg fast. Dens majestetiske gange og stoiske ro i krevende sidesjø plasserer den helt i toppsjiktet for hva vi tidligere har opplevd i klassen for havracere.

 

Briljerer i kuling

I møtende kuling (13,5 sekundmeter i følge Metereologisk institutt) synes jeg at særlig attenfoteren briljerer når den går i cirka 45 grader mot vinden. Det kan virke som det oppstår et overtrykk/undertrykk langs det voluminøse baugpartiet. Båten skyter fart i takt med at den skrå vinkelen mot vinden finjusteres. I kulingen kunne en typisk GPS-måling vise at hastighet rett mot vinden på 1,9 knop, økte til gode 4,4 knop i takt med at angrepsvinkelen ble optimalisert. Det er verdt å merke seg at særlig attenfoteren har et større vindfang enn hva mange av oss før har vært vant til. Den legger seg riktignok helt nøytralt på tvers av vinden, men den driver samtidig hurtig avgårde. Sekstenfoteren er også veldig nøytral med roret i bruk. Med dette ute av vannet viser den noe større tendenser til å vende opp mot vinden.

Taran

Taran Ryggstøttens oppheng gir god bevegelsesfrihet. Pedalene fra SmartTrack fungerer klanderfritt. Daglukens oppbevaringsrom stjeler ikke særlig mye plass til tross for at den har et stort, indre volum.

 

Båtene har tilnærmet identiske fartsegenskaper ved normal -og noe forhøyet turfart. Fartsresursene går i attenfoterens favør først ved treningsfart og topphastighet. Hovedtester er 180cm./92kilo. Gjentatte GPS-målinger har gitt følgende resultat med en Kajner4 -wingåre på 220 centimeter. Taran 16: Turfart normal belastning: 4,5 knop. Turfart med høyere belastning: 4,8 knop. Treningsfart/ 30 minutter: 5,05 knop. Toppfart: 6,8 knop. Taran 18: Turfart normal belastning: 4,5 knop. Turfart med høyere belastning: 4,85 knop. Treningsfart/ 30 minutter: 5, 2 knop. Toppfart: 7,0 knop

 

Second opinion

Hallvard Torp, 181 cm./82 kilo. Testen ble gjort med en Kajner3-wingåre.Testinntrykk av Taran 18. Testen den første dagen foregikk på flattvann med 6–8 sekundmeters vind, og bølgehøyde på 20 -30 centimeter. Kajakken er stabil og fin, og lett å styre i vinden med ror. Fart rett mot vinden havnet på fire knop. I 45 graders vinkel økte den med en knop. Styreegenskapene med vinden er også gode. Andre dag ble den utfordret på utsiden av Hisøy i 12 – 15 sekundmeters vind. Kajakkens store vindfang og betydelige avdrift gjør at man må passe på litt. Flott stabilitet gjorde at jeg ikke trengte å legge ut noen støttetak. I min egen Inuk hadde det nok vært nødvendig under tilsvarende forhold. Bølger inn fra siden er helt uproblematisk. Kajakken bare duver opp og ned. I mye vind må roret brukes. Under rolige forhold reagerer båten greit på carving. Roret er derfor ingen nødvendighet.

Taran

Rulle og oppdriftstak er oppsiktsvekkende enkle å utføre om bord i attenfoteren.

 

Jeg trodde ikke at det var mulig å lage en like rask båt som Inuk, som samtidig har høyere stabilitet. Taran føles mye tryggere og har langt bedre sittekomfort. Kontakten mellom kropp og båt er helt topp for mitt vedkommende. Pedalsystemet fungerer fint for meg, selv om meningene kanskje er litt delte. I forhold til hva jeg vant til, synes jeg at cockpitkanten er litt høy i akterkant. Lastekapasiteten er fenomenal! Båtene har en marsjfart rundt 4,5 knop, noe som er identisk med min egen Inuk. Treningsfart gjennom et par timer ligger mellom 4,85 og 5,4 knop. Toppfart på flatt vann: 7,4 knop (identisk med Inuk). Surfehastighet i dønninger. 9,7 knop.

 

Konklusjon

De to båtene fra Rockpool er identiske på flere områder. Vi finner også forskjeller. Sekstenfoteren veier mindre og har noe kvikkere respons i mye sjø. Ved identisk padlervekt har den også en smule lavere ytelser i øvre fartsregister. Attenfoteren oppfører seg roligere i stor sjø, har litt større fartspotensial og surfer best. Båtenes rulleegenskaper er i referanseklassen. Kajakkene er et spennende valg for padlere som ønsker seg fart og kontroll i mye vær.

Taran

 

Tekniske data, Taran 18:

Lengde                                  549 cm.

Bredde                                  52 cm.

Volum                                   383 liter

Veid av oss                           26, 3 kg.

 

Taran 16

Lengde                                  508 cm.

Bredde                                  51,5 cm.

Volum                                   369 liter

Veid av oss                           23,6 kilo

 

Felles for begge båter:

Cockpit                                 76 x 41 cm.

Fremluke                              21 cm.

Dagluke                                17 cm.

Akterluke                             47 x 29 cm.

Pris                                         Kr. 27.900,-

Utlånt av Bjørns Kajakk, Tromsø

www.bjornskajakk.no

 

Padling tester Prijon Seayak HV 520

Den tyske produsenten Prijon fremstiller alle sine kajakker i en type plast de kaller «High Performance Thermoplastic (HPT)» Vi vet fra tidligere tester at materialets egenskaper har lite til felles med alminnelig rotasjonsstøpt polyetylen. Plasten sprøytes i formene under svært høyt trykk (blow-moulding). Skroget er minst like stivt som en gjennomsnitts glassfiberkajakk, men overflaten oppleves som hardere og mer ripebestandig enn både polyetylen og komposittens gelcoat. Når skroget dras over skarpe steiner, erstattes den alminnelige polyetylenens dype furer med avtegninger som like godt kunne komme fra en blyant.

 

Bunnfasongen er særegen. De hellende skrogsidene gir flott sekundærstabilitet.
Bunnfasongen er særegen. De hellende skrogsidene gir flott sekundærstabilitet.

 

 

Roret har lav vannmotstand. Vi liker at det kan låses til dekket.
Roret har lav vannmotstand. Vi liker at det kan låses til dekket.

 

 

 

Prijon Seayak HV 520 passer for hvem?

2013 modellene av Seayak har fått nye fester for strikk og dekksnett.
2013 modellene av Seayak har fått nye fester for strikk og dekksnett.

Prijon Seayak HV 520 er en havkajakk med strak kjøl og ror. Den leveres i flere størrelser og HV (high volume) passer spesielt godt for dem over 70 kilo. Stabilitetsmønsteret bør kunne passe like godt for nybegynneren som for dem med lang erfaring. Ergonomi og sittekomfort er på nivå med de aller beste. Derfor åpner mulighetene for å padle både langt og lenge uten å slite seg ut.

 

Rockhoppere og hjelmpadlere vil etter mine antagelser neppe vise voldsom interesse for testbåten da den hverken har senkekjøl, lavt bakdekk, kroppsnær sittebrønn eller mye spring i kjølen.

 

HPT-plast gir en noe matt og litt grovere overflate enn kajakker i rotasjonsstøpt plast. I en redningssituasjon, og ved om bord- og ilandstigning, vil et matt skrog gi et bedre grep. Merker og små striper oppdages heller ikke så lett. Totalinntrykket knyttet til opplevd kvalitet er uansett høyt. Her har man ikke tatt sjansen på å ty til billige løsninger.

 

 

 

 

Plastdekslene beskytter neoprenehettene over lukene.
Plastdekslene beskytter neoprenehettene over lukene.

 

Skroget på testeksemplaret har en karakteristisk form. Skrogsidene er flate og heller noen grader utover. Overgangen mot bunnen er av typen hard-chines (knekkspant). Selve bunnfasongen er et kapittel for seg selv. Prøv å forestille dere en kajakk med litt rocker v-bunn. Senk kajakken ned på verdens største slipemaskin, slik at det blir frest vekk et elliptisk område med lengde på cirka tre meter og største bredde på tjuefem centimeter. Avslutt med å erstatte det fjernede området med et flatt felt.

 

 

 

 

 

 

 

Neoprenehetter gjør lukene helt tette.
Neoprenehetter gjør lukene helt tette.

Mange detaljer

Dekksriggen er solid, og alt synes å være ordentlig sammenskrudd. Vi finner gode løftehåndtak i begge stevner. Noen vil sikkert etterlyse kombinerte løfte- og redningshåndtak som kan dras over baugen. Vel, båtens primære bruksområde er allerede definert. Dersom padlerens mål er kontinuerlig å redde andre som ligger i sjøen, finnes det kajakker som er enda bedre tilrettelagt. Prijons plassering av håndtakene gjør det mulig samtidig å få plassert en hånd under kjølen ved bæring. Dermed kan to padlere trygt forflytte en godt lastet båt over tørt land. Det løper solide sikkerhetsliner i nesten hele kajakkens lengde. Området langs cockpiten er ikke glemt. Her går linene gjennom et solid feste, slik at unødvendig hengende slark unngås. Dette er et eksempel til etterfølgelse! Seayak er også utstyrt med en kombinert slepe- og fortøyningsline som kan justeres i lengden.

 

 

 

 

Prijon har tenkt på mye når det følger med verktøy som standardutstyr.
Prijon har tenkt på mye når det følger med verktøy som standardutstyr.

 

 

De store dekkslukene foran og bak har ovale åpninger. Selve åpningen er forseglet med en stram neoprenehette som deretter beskyttes med et plastdeksel som spennes fast med to reimer. I motsetning til mange lokk av gummi, ligger dekslene langt mer plant med dekket. Aktenfor fremre luke er testbåten forsynt med strikk som går i et x-mønster. Krokene som holder strikkene på plass er for 2013-sesongen erstattet med meget gode dekksfester (se bilde). Like foran sargen har produsenten montert en dagluke fra finske Kajaksport. I likhet med båtens to andre luker, er også denne helt pottet tett. Området rundt dagluken er kraftig skulpturert og gir samtidig det forhøyede dekket et meget markert innsving. Forhøyningen tillater en knevinkel som for de fleste padlere vil føles veldig «riktig» på lengre turer.

 

 

 

 

 

 

Sittekomforten er langt over middels. Både sitteunderlaget og ryggstøtten kan fjernes på et øyeblikk. 
Sittekomforten er langt over middels. Både sitteunderlaget og ryggstøtten kan fjernes på et øyeblikk.
Pedalene fungerer svært godt, men pedalinnstillingene kan ikke utføres når padleren sitter ombord. Det kan derimot innstillingen av brattheten.
Pedalene fungerer svært godt, men pedalinnstillingene kan ikke utføres når padleren sitter ombord. Det kan derimot innstillingen av brattheten.

 

 

 

 

 

 

Reserveåre bak

Istedenfor strikk, er akterdekket er forsynt med et stort nett til å holde pumpe, årepose og andre ting på plass. Testeksemplarets noe skarpe festekroker gjorde at jeg unnlot å utføre cowboy -og åreposeredning. I verste fall kunne disse ha skadet tørrdrakten min. På årets produksjon er krokene her bak selvsagt erstattet med samme gode festene som for strikkene på fordekket. Selv om nettet og sikkerhetsliner danner et fundament for åreposeredning, savner jeg forankringspunkter som er enda bedre egnet for oppgaven.

 

 

Det aller meste av kajakkens utrustning holder høy kvalitet.

 

 

Et eksempel på fornuftig design. Dagluken sitter på båtens høyeste punkt og innsvinget er effektivt.

 

 

Fremdekkets layout er fornuftig organisert.

 

Bakluken er identisk med utgaven på fremdekket. En delbar reserveåre har også fått tildelt plass her bak. Strikk med en kule gjør det enkelt å stikke på plass et par åreblad. Skaftene sikres med strikkene som løper på tvers like bak sittebrønnssargen. Roret er av is-typen og kan legges flatt på dekk og låses med strikk. Det har sitt lagringspunkt et stykke over dekk og helt nedfelt stikker det derfor ikke så dypt som man skulle tro. Vannmotstanden er riktignok liten, men kajakker med strak kjøl har ikke vondt av ror som griper ekstra godt i vannet. Et godt eksempel er roret på Lettmann Archipel som ble testet i fjor. Det er lagret i selve vannlinjen. Dermed stikker det mye dypere og virkningsgraden blir en helt annen.

 

 

Løftehåndtakenes plassering gjør det mulig å samtidig holde under kjølen. Ekstrempadlerne vil savne et redningshåndtak i baugen, men båten sikter seg ikke inn mot denne gruppen.

 

 

Roret kan heves fra sittebrønnen. Vi liker i utgangspunktet dekksnett, men vi savner bedre forankring for åren ved åreposeredning.

 

Riktig knevinkel

Prijon har etter min mening konstruert en cockpit som er godt tilrettelagt for komfortabel turpadling. Plassforholdene er ledige for en padler på 180 centimeter og 92 kilo. Takket være dekkets forhøyning ved sittebrønnen, er det god avstand mellom dørken og de ekstremt konkave knestøttene. Gunstig vinkel mellom sete, knestøtter og pedaler gjør det samtidig enkelt å spenne seg fast ved kun å strekke litt på tærne. Nå er slett ikke testbåten alene om å ha det slik. Antall kajakker med glimrende cockpitergonomi øker år for år. Likevel har jeg noen ganger vært nødt å sitte som i en skrustikke under en hel tur, bare for at muligheten for å kunne utføre en sikker rulle skulle være tilstede.

 

 

Linjene er lett å like.

 

Fjernes enkelt

Setet har god passform. Her deles det virkelig ut bonustimer før den berømmelige tresmaken gjør sitt inntog. Seteoverflaten er dekket av et profilert sitteunderlag av neoprene som lar seg fjerne med et håndgrep. I forkant er det hektet fast i to kroker som vender nedover. Bakre del holdes på plass av ryggstøtten som er tredd gjennom underlaget og ned i setets bakkant med to metallpinner. Støtten kan enkelt løftes opp og fjernes ved å løsne spennen på baksiden. Her bak har produsenten også festet en solid umbraconøkkel. Dermed er det mulig å etterstramme flere av kajakkens skruer. Stramming og låsing av selve ryggstøtten skjer via en line og clamcleat foran på sitteputen. Selv om bakre sargkant oppleves som en tanke høyt plassert, er setets avstand til kanten tilstrekkelig til at padleren får lent seg brukbart bakover. Dermed blir kajakken overraskende enkel å rulle. De gode knestøttene medvirker utvilsomt til at øvelsen går såpass lett.

 

 

Dag Sudmann demonstrerer kajakkens høye sluttstivhet.

 

Genialt enkel

Pedalene er festet til skinner i skrogsidene. Festeskruene som løper gjennom skroget kunne nok med fordel hatt større skiver. Pedalene dreier rundt en aksel som er forbundet med selve skinnen. Før pedalene kan forskyves i lengderetning, må man dra ut en fjærbelastet låsehylse som ligger rundt akselen. Operasjonen kan ikke utføres av padleren når båten ligger på vannet. Innstillingen av pedalenes steilhet, kan derimot nås av padleren om bord. I all enkelhet snakker vi om en reim av typisk «ryggsekkpatent» som kan strammes og slakkes. Løsningen er så genialt enkel at jeg forundres over at ikke langt flere enn en håndfull importbåter benytter seg av prinsippet. Selv om ikke pedalene kan forflyttes mens man er om bord, skal Prijon ha skryt for at hele arrangementet oser av nøyaktighet og kvalitet. Her er det ikke antydning til knirking, treghet eller svake punkter.

 

Veloverveid 

Knekkspantskroget og den særegne bunnfasongen er gitt et veloverveid stabilitetsmønster. Her har konstruktørene truffet blink og kommet frem til et gunstig felles multiplum. Nybegynnere vil neppe bli skeptisk, like lite som at de erfarne vil kjede seg. Primærstabiliteten er medium-pluss. Den sekundære er meget god og ender opp i en markant sluttstivhet like før spruttrekket når vannflaten. Både Dag Sudmann og jeg falt for stabilitetsmønsteret, og vi går langt i å hevde at det er både delikat og velavstemt. Skroget er langt over gjennomsnittlig retningsstabilt når roret ikke er i bruk. Ved moderat kanting(carving) plasserer svingresponsen seg under middels. Tydelig tilbakemelding kommer først når skroget virkelig settes på kant. Den høye sluttstivheten gjør at kajakken tåler å vippes opp litt ekstra. Selv om roret ble lite brukt under testen, vil nok en del padlere velge å ha det i bruk permanent. Under mindre rolige forhold, viser skroget stor vilje til å dreie opp mot vinden. Dersom det ikke kantes eller padles med hyppige doble tak, vil padlingen bli enklere og mer komfortabel med roret nedfelt.

 

 

Fortøyningslinen føres pent vekk bak gode fittings.

 

Slipper vannet

Seayak føles ikke like leken som de beste britdesign-kajakkene med kraftig spring i kjølen. Til gjengjeld er turegenskapene av en art det er lett å bli glad i. Skrogets langbeinte egenskaper stiller i klasse med kajakker fra øvre hylle produsert i både plast og glassfiber. Testeksemplaret slipper vannet fantastisk bra. Under komfortabel turfart viste GPSen mellom 3,8 og 4 knop. Gjennomsnittsfart med litt kraft på åren havnet på 4,65 knop, noe som er litt høyere enn hva som er vanlig for havkajakker med tilsvarende skrogdata. Toppfarten kulminerte ved 6,7 knop. Det ble brukt en VKV HTC-åre på 218 centimeter. Jeg skal ikke begi meg ut på å analysere fordelene med det flate, elliptiske feltet i bunnen. Derimot tør jeg påstå at det i praksis fungerer helt prima.

 

Genererer sjelden sprut

Skroget er like stivt som en velkonstruert komposittbåt og sjøegenskapene er overraskende gode selv når det begynner å gå hvitt på fjorden. Båtens avvæpnende måte å ta sjøene på, i kombinasjon med den fine stabiliteten, eliminerer i stor grad muligheten for ubehagelige overraskelser. Til gjengjeld oppleves kajakken som en tanke våtere enn hva jeg ellers er vant til. I sterk motvind og krappe bølger med liten avstand mellom toppene, kommer det stadig vann over dekk. Takket være lave lukedeksler og fin avrenning genereres det sjelden sprut som når fjeset til padleren. Selv om jeg foretrekker et forskip som fører sjøene mer ut til siden, plages jeg ikke denne gang med fenomenet. La meg være tydelig på at vi her snakker om et tynt vannlag som i perioder renner over dekket. Det er ikke snakk om en foss! Flott sekundærstabilitet gjør padling med sjøer inn fra siden til en uproblematisk disiplin. Medvindspadling er nokså underholdende siden surfeegenskapene er langt over gjennomsnittlig gode. Det skal ikke store bølgene til, før smilet er på plass. Rorets beskjedne areal krever support av styretak når det surfes diagonalt.

 

Dag Sudmanns kommentarer

Jeg liker linjene på Seayak, for den skiller seg rett og slett ut. Designen er frekk og litt annerledes. Skroget slipper vannet på en overbevisende måte. Sittebrønnens forhøyning har gitt seg utslag i glimrende ergonomi. Riktig knevinkel gjør mye for komforten på lengre turer. Jeg sitter godt og pedalene er behagelig i bruk. Stabilitetsmønsteret bør kunne passe padlere på mange forskjellige nivå. Sekundærstabiliteten er imponerende god. På en måte er det nødvendig på denne båten, for den reagerer effektivt carving først når den virkelig vippes opp på kant. Da svinger den til gjengjeld veldig godt. Etter min mening har vi med en kvalitetsbåt å gjøre som bør prøves.

 

Konklusjon

Vi ønsker å være svært tydelig på at kajakken under hele testen har blitt vurdert som en havkajakk der turegenskapene har stått i fokus. Den må derfor ikke sammenlignes med dedikerte senkekjølskajakker med mye spring i kjølen. Det finnes rimeligere polyetylenkajakker i samme «turklasse» som har et like hydrodynamisk skrog som Seayak. Noen har til og med et tilsvarende veltilpasset stabilitetsmønster. Langt færre har maktet å kombinere slikt med sittekomfort og ergonomi av virkelig utsøkt art. Etter vår mening hører det til sjeldenhetene at alle egenskapene er å finne i en og samme kajakk til kroner seksten tusen. Det gode skroget er bare i unntakstilfeller avhengig av roret. På den annen side kunne rorvirkningen gjerne vært noe større. For padlere som etterspør en turkajakk med et ekstra slitesterk skrog er  Seayak en spennende kandidat.

 

 

Tekniske data

Lengde                       518 cm.

Bredde                       59 cm.

Sittebrønn                   88 x 45 cm.

Lastekapasitet             140 kilo

Oppgitt vekt                28 kilo

Vår måling                   28,9 kilo.

Pris                              Kr. 15.990,-

Pakkepris                     Kr. 17.490,- (inkl. carbonåre, trekk,vest og årewire)

Utlånt av                       Olympia Sport AS, Tønsberg.  www.olympiasport.no

 

 

Test av Lettmann Streamliner

Mange flotte turracere har designtrekk hentet fra smale og raske konkurransebåter(K-1). Større bredde og bedre stabilitet, men lavere ytelser og høyere vekt er litt av det som skiller. En videreføring av racernes minimalisme kan for enkelte bli et irritasjonsmoment i lengden. Harde sits, mangel på ryggstøtte og en sittebrønn som ikke gir noen kontakt til båten er, i alle fall for min egen del, ikke det beste utgangspunktet for litt lengre trimturer under normale forhold. Lettmann har utstyrt Streamliner med flere havkajakkfaciliteter. Jeg liker idéen, for konseptet fungerer nemlig veldig bra.

 

 

Pedaler og sete kan forskyves langs en felles skinne som samtidig stiver opp skroget.

 

Streamliner er en stabil mosjonskajakk med god komfort. Støtte for både rygg og lår gir den mer allsidige egenskaper enn vi fra før er vant til klassen. I tillegg til trening, skjærgårds- og marathonløp, passer den glimrende til turer i skjermet farvann med varighet på noen timer. Et ganske digert lasterom gir i tillegg plass til nødvendig utstyr for en overnatting.

 

Ekstra centimeter

For at lengden i vannlinjen skal bli lengst mulig, er baugen steil. Kjøllinjen er dessuten tilnærmet strak. Selv om forskipet er smalt, har det brukbart med volum. God oppdrift reduserer tendensen til at baugen kjører seg ned i bølger. Største bredde på 52 centimeter åpenbarer seg like bak sittebrønnen. Fribordet er i hele båtens lengde bare svakt hellende innover. Dermed har konstruktørene klart å lure til seg noen ekstra centimeters bredde i vannlinjen. Overgangen mellom bunn og skrogsider er rund og helt sømløs. Selve bunnen kan også defineres som rund, men området ved midten er noe flatere enn hva som er typisk for de mest kompromissløse utgavene.

 

 

Personlig har jeg stor sans for de glimrende lårstøttene.

 

Stabiliteten har hatt godt av prioriteringene og et lavt sete er selve kronen på verket når det gjelder å få senket tyngdepunktet. Primær- og sekundærstabiliteten er selvsagt lavere enn på de aller fleste havkajakker. I forhold til andre fitnesskajakker med tilsvarende bredde, er testbåten derimot merkbart mer stabil. Jeg tør påstå at både primær -og sekundærstabiliteten er mer på linje med de langt bredere turracerne Citius 60 og Nelo Viper 60. Her må jeg uansett ta forbehold, siden det har gått adskillig tid siden disse ble padlet.

 

 

Ryggstøttens strammepatant kjenner vi fra før.

 

I motsetning til nesten alle andre i klassen, har Lettmann valgt å satse på et sleperor som tåler hardhendt behandling. Konkurrentenes underliggende ror av racingtypen har riktignok liten vannmotstand og er knapt utsatt for kavitasjon. En grunnstøting kan til gjengjeld få kjedelige følger. Roret på Streamliner er produsert av syrefast stål og vipper opp dersom det støter på noe. Selv om vannmotstanden selvsagt er større, fremstår valget som veldig praktisk.

 

Markert innsving

Skjøtelisten mellom skrog og dekk har, i likhet med alle kajakkene fra Lettmann, en karakteristisk knekk omtrent midtskips. Streamliner har knekken like bak sittebrønnen. Derfra går den sorte listen i en bue frem mot baugen. Som kontrast til det hvite skroget har vår båt et orange dekk. Kunden kan velge mellom flere fargekombinasjoner dersom noe annet skulle friste mer. Testobjektet er i besittelse av et meget markert innsving på fordekket som skal sikre et ett tettest mulig isett av åren. Siden fordekket i utgangspunktet er smalt, stjeler innsvinget litt plass for store føtter.

 

 

Når både setet og ryggstøtten er såpass anatomisk, blir sittekomforten god.

 

Lette tur- og treningskajakker er helt eller delvis fri for liner og strikk på dekket. Dagens testkandidat har kun femten centimeter av slikt i hver av stevnene. Strikkene, som skal fungere som løftehåndtak, fremstår mer som en oppvisning i tvilsom smak, enn et trygt holdepunkt ved løfting. Like foran sittebrønnen finner vi en praktisk dagluke. Mange padlere ser fordelen med en slik plassering. Større dagluker like bak sittebrønnen rommer selvsagt mer, men det varierer sterkt hvor enkle de er å betjene underveis. Bakdekket er også fritt for liner og funksjonelle strikk. Fribordet fra sittebrønnen og bakover er påtagelig mye høyere enn på kajakker det er naturlig å sammenligne med. Gevinsten gir seg utslag i et lasterom på hele 135 liter.

 

Tilgangen til rommet skjer via en lastevennlig luke på 11 x 18 tommer. Selv i åtte kuldegrader er lokket overraskende medgjørlig. Luken er tett og holder vannet ute selv om kajakken ligger en stund med bunnen i været. Det tidligere nevnte roret er festet i selve bakdekket, og ikke mot stevnen slik fabrikken har gjort med Archipel. Rorbladet kan heves og senkes via en line på styrbord side. Selv om roret på Streamliner er meget godt, kan det rent teknisk ikke måle seg med den geniale løsningen på Lettmann Archipel. Fabrikken må gjerne utstyre flere av sine kajakker med den fjærbelastede nyvinningen.

 

 

Daglukens reservoar er fremstilt av transparent akryl.

 

Godt sete

Cockpiten på Streamliner er utstyrt med en regulerbar ryggstøtte og funksjonelle lårstøtter. Ergonomien er på høyt havkajakknivå. Dermed kan sittestillingen gjøres såpass tight at kajakken kan rulles. Med unntak av en større cockpitåpning, synes sete, ryggstøtte, lårstøtter og pedaler å være tilnærmet identisk med hva vi finner ombord i Speedliner og Archipel. Lettmanns seter er kjent for sin glimrende form. Overflaten er polstret og varmeisolerende. Setet er montert på samme skinne som pedalene og det kan på en lettvint måte forflyttes i lengderetning.

 

Den tyske kajakkprodusenten kan synes å ha sine egne filosofier knyttet til temaet «stående pedaler». Frasparket skjer ved at hælen presses mot en solid kloss som er festet til aluminiumsskinnen i dørken. Den øvre del av disse todelte pedalene består av hver sin myke og fleksible fotplate. Selvopprettingen i det fleksible PVC-materialet er stort. Siden de toppmonterte pedalene ikke er spesielt lange, begrenser det seg hvor langt linene kan beveges frem og tilbake. Etter flere padleres mening er testkajakken såpass velbygget at den hadde fortjent et bedre pedalsystem. Når karabinkrokene i tillegg er festet langt ute på rorarmen, blir den totale utvekslingen i styresystemet for stor. Rorutslaget blir derfor mindre enn ønskelig. Dersom rorlinene festes nærmere selve rorbladet, vil sikkert flere brikker falle på plass. De fleste «privatpraktiserende» klarer uansett å bore et par hull selv.

 

 

Med disse løftehåndtakene synes jeg Lettmann har bommet nokså grundig.

 

 

Kontroll i bølger

God kontakt mellom padler og båt er en detalj som vil bli høyt verdsatt i litt vær og vind. På den siste testdagen ble kajakken både rullet og utfordret i bølger som var begynt å gå hvite. Streamliner makter uten problemer å holde høy fart i bølger på godt over halvmeteren. Takket være dekkets glimrende avrenning, er gangen behagelig tørr når det padles rett mot sjøene. Surfeegenskapene er gode, men de tidligere innvendingene knyttet til et begrenset rorutslag merkes, spesielt når øvelsen utføres diagonalt og når været kommer inn aktenfor tvers. I større bølger fra fritidsbåter synes jeg at det altfor ofte ble nødvendig å supplere med styretak. Når sjøene kommer inn fra siden, lærer man seg å sette pris på at facilitetene i sittebrønnen bidrar til øket kontroll. Det samme husker jeg fra fitnesskajakken Hurricane Cat 5. Den var også en fryd i bølger og i rotete sjø, nettopp fordi veltilpassede lårstøtter, sete og ryggstøtte sammen bidro med å sikre suverén kontakt.

 

 

Roret er av god kvalitet. Rorarmen bør få flere hull, slik at utvekslingen kan gjøres mer direkte.

 

 

Om bruken begrenser seg til hard trening og konkurranser, hindrer dessverre lårstøtter et maksimalt fraspark. Derfor er det viktig at bruksområdet på forhånd er definert. Som et apropos, så eier en av Bergens beste marathonpadlere en Streamliner. Jeg har latt meg fortelle at han har saget vekk lårstøttene. Et godt bevis på at smak og behag alltid vil være forskjellige fra person til person.

 

Forskjellige redningsmetoder

Forskipet mangler enhver form for oppdriftsmidler. Fra skottet bak setet og frem til baugspissen, rommer kajakken adskillige liter med vann. Om padleren havner i sjøen og trenger hjelp til tømming, snuing og stabilisering av båten, er valget av riktig «kamerat» svært viktig. Baugen er uten sikkerhetsliner og den er i tillegg svinetung i vannfylt tilstand. Min dyktige kompis, Dag Sudmann, klarte brasene med å tømme båten, få den snudd og sikre den mens jeg kom meg om bord. Men, det var ikke uten bruk av krefter og teknikk! Kun erfarne utøvere makter å gjennomføre en såpass tung og krevende kameratredning.

 

 

Daglukens reservoar er fremstilt av transparent akryl.

 

Padlere som operer aleine velger forskjellige selvredningsteknikker. Et høyt bakdekk og en rund skrogprofil gjør ikke cowboyredning til noen spesielt enkel affære. Manglende strikk og liner krever mye øvelse for at en åreposeredning skal sitte. For en rimelig penge, kan det kjøpes gode dekksfester for åren (padlebutikken.no). Wet re-entry er for noen padlere en kjapp redningsmetode dersom man har vært så uheldig å havne i vannet. Mangelen på oppdriftsmidler foran gjør dessverre at baugen flyter tungt og dypt med en person på plass. Pumping for hånd er neppe noe tema, så da må det padles mot land for tømming.

 

Det beste alternativet for Streamliner er utvilsomt eskimorullen. Her berører vi samtidig dens trumfkort. Ytterst få båter i klassen kan skilte med samme mulighet. Korrekt utført, er båten på rett kjøl i løpet av sekunder. Vær likevel oppmerksom på at båten på forhånd må klargjøres.(Gjelder ikke dem som har lært seg å legge seg fremover når de ruller.) Setet bør flyttes så langt frem som mulig. I bakerste stilling er det nemlig såpass nær sargen at øvelsen blir unødvendig tung å utføre. Da vil den høye kanten gjøre det vanskelig å legge seg bakover. Rent sikkerhetsmessig bør produsenten uansett få på plass en flytesekk i forskipet. Alternativt støper de inn et skott med en liten dreneringsplugg like bak pedalene.

 

 

To luker og en komfortabel sittebrønn er detaljer som vil bli verdsatt. Akterskipet har større indre volum enn de fleste av konkurrentene.

 

Situasjonen kan snu seg

Siden øket bredde i vannlinjen gir større våt flate, blir farten på vår testkajakk noe skadelidende fra snaue fem knop og oppover. Et lavt montert sete er heller ikke optimalt for høy og effektiv åreføring. Tidligere testede båter som Nelo Viper 51, Citius 51 og Vajda Civet Cat drar ifra dersom en konkurranse holdes på flatt vann. I et skjærgårdsløp med bølger, kan situasjonen muligens snu seg siden Streamliner trolig er lettere å beherske i litt vind og sjø. Dessuten er Streamliner den eneste av disse nevnte kajakkene som lar seg rulle om uhellet skulle være ute.

 

Fartsmålingene er gjort med en VKV-Vitudden karbonåre på 220 centimeter. Med litt kraft på åren lå god turhastighet på 4,25 knop. Til sammenligning har mange havkajakker ved hjelp av vår målemetode blitt klokket til mellom 3,7 og 4 knop. Gjennomsnittsfarten med litt kraft på åren ble på testbåten klokket til 4,7 knop. Aktiv treningsfart over en halv time havnet på 4,95 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,8 knop. Gjennomsnittsfarten over lengre distanser er konkurransedyktig på Streamliner. Særlig dersom det er litt sjø. Fitnesskajakkene med rundere og mer kompromissløse skrog kan derimot skilte med større toppfart, kombinert med langt mer nervøse sjøegenskaper! Lettmann beskriver båten som en marathonbåt. -En beskrivelse som absolutt er dekkende!

 

 

Lettmann Streamliner har friske og spenstige linjer. Med bra volum i forskipet er gangen nokså tørr i bølger.

 

Konklusjon

Selv om produsenten med fordel kan gjøre noe med pedaler, flytemidler i forskipet og festemuligheter for åren på bakdekket, får den en veldig høy totalscore. På plusskontoen notérer vi oss følgende: Sete, ryggstøtte, lårstøtter, sittekomfort, dagluke foran, kontakt til båten, kontroll i sjø, lastekapasitet, styrke på ror, rullemuligheter, og byggekvalitet!

 

Tekniske data:

Lengde                         520 centimeter

Bredde                         52 centimeter

Sittebrønn                     48 x 93 centimeters

Volum, aktre lasterom   135 liter

Oppgitt vekt                  21 kilo

Vekt målt av oss           22,1 kilo

Pris                              Kr. 17000,-

Utlånt av Platou Sport, www.platousport.com

PADLING tester Tahe Greenland Touring

Den estlandske kajakkprodusenten Tahe har høstet lovord for både «Greenland» og «Greenland Touring». Sistnevte har fått noen etterlengtede centimeter i både bredde og høyde. Linjene er fremdeles lave og delikate, men nå snakker vi om en langt mer anvendelig farkost. Seabird benyttet seg av samme resepten da de lanserte sin Qanik. Den fremstår på samme måte som et alternativ for entusiaster som ønsker seg mer plass enn hva Black Pearl og Sea Pearl kan fremvise. Da begge produsentene nå kan tilby grønlandskajakker med et levelig indre volum, ønsker vi å foreta en sammenligning.

 

 

Christian, på syv år, prøvesitter Greenland.

 

For hvem

Tahe Greenland Touring er med sine atten fot, en lang farkost. Plassforholdene om bord kan sammenlignes med kompakte havkajakker som er både to og tre fot kortere. Stabiliteten er god nok til at padlere med et minimum av erfaring trygt kan padle den på rolige dager. Konseptet dreier seg imidlertid om så uendelig mye mer enn at båten makter å underholde noviser. Entusiastene bør kjenne sin besøkelsestid, for her er lenestolskomfort og stor lastekapasitet ofret til fordel for en intim sittebrønn og fine rulleegenskaper.

 

Rent personlig synes jeg Tahes tolkning av temaet grønlandskajakk er vellykket i form av denne Greenland Touring. Johan Wirsén må ha hatt opptil flere gode dager på jobben da han tegnet kajakken, for her snakker vi om smakfulle linjer. Touring er produsert i håndopplagt glassfiberkompositt, og støpens finish er god. Båndet som skjuler skjøten mellom skrog og dekk har derimot et forbedringspotensial. Det bærer preg av å ha blitt pålimt for hånd uten at overflaten har fått noen videre bearbeidelse.

 

Kjøllinjen har markert spring, men den bakerste meteren er påtagelig mer strak enn hos Qanik. Bunnen er svak v-formet ved midten, og dette tiltar gradvis mot stevnene. Både baug og akterstevn har på tradisjonelt vis et umiskjennelig stort overheng. I sum er den effektive vannlinjen betydelig redusert i forhold til båtens totallengde. Overgangen mellom skrog og dekk har markert knekkspant. Skrogsidene er rette, mens baugen og akterstevnen har lett konkave sider. Linjene over vannlinjen er også mer langstrakte enn Qanik og formgivingen uttrykkes gjennom et mer kantet språk.

 

 

Akterdekket har mange gode detaljer.

 

Mange detaljer

Dekkslayouten har en original «vri» på flere av detaljene. Siden det aller meste fremstår som gjennomtenkt, avspeiler det at originalitet slett ikke trenger å være upraktisk. Hvite liner og strikk, på hvit bunn, er bare ett av eksemplene på at man har valgt å bryte et tradisjonelt mønster. Løftehåndtakene er koblet sammen med uvanlig lange dekksstrikk som til forveksling ligner sikkerhetsliner. Den store elastisiteten gjør at løftehåndtakene ligger stramt mot dekk, samtidig som de kan dras over baugen og akterstevnen. Som en forlengelse av de lange strikkene, finner vi sikkerhetsliner langs esingene foran og bak.

 

 

Jeg savner mer strikk foran sittebrønnen.

 

Alle fittings er nedsenket og skruene er forseglet på undersiden. De fire fremste dekksfestene er montert eksentrisk, slik at strikkene krysser dekket diagonalt. En plastkule gjør det enkelt å presse en reserveåre på plass. Kulen genererer heldigvis ikke ekstra sprut mot padleren i dårlig vær. Til tross for et meget lavt skrog, går nemlig Wirséns design uvanlig tørt i stor sjø. Alle lukene er produsert av Kajaksport. Gummilokkene er tykke og solide. Dersom de ikke påføres slippmiddel, er de svært lite medgjørlige. Etter noen dagers marinering i gummi/plastbeskyttelsen («303»), ble problemet løst. Lukene holder dessuten potte tett, uansett vær og føreforhold.

 

Samtlige lokk er sikret med tynne liner. Den fremre luken på 24 centimeter er forsenket i dekket slik at den ligger flush (på samme høydenivå) i forkant.  Dekket er såpass buet sideveis at det ikke blir vannansamlinger rundt lokket. Strikkene foran sittebrønnen går i et tradisjonelt x-mønster og har kun fire dekksfester. Etter min mening bør antallet økes til seks dersom kart og lettere utstyr skal kunne holdes trygt på plass. Fremdekket har markert innsving for et tettere isett av åren.

 

 

Slike kuler gjør det enkelt å stikke en reserveåre under strikkene.

 

Annerledes

Bakdekket er forsynt med en langsgående «kanal» mellom den store, ovale luken og bakre sittebrønnssarg. Den fungerer som lukedrenéring, avstiver og fundament for to låsepunkter. Dagluken på 15 centimeter er også nedsenket. Kanten ut i borde er lav nok til at vannet ledes vekk. På kajakker med ekstremt lave akterdekk, kan en daglukes praktiske funksjon på vindfulle dager saktens diskuteres. Selv foretrekker jeg heller en day-hatch som er plassert rett foran cockpitsargen.

 

Langs esingen, parallelt med dagluken på bakdekket, er det på begge sider festet stramme strikk for åreposeredning. Siden de kun er doble på babord side, bør åreposeredningen helst skje fra styrbord. Da vil åren presses opp på motsatt side hvor de doble strikkene befinner seg. Mellom lukene er det også montert strikk i et x-mønster. I bakkant av akterluken finner vi nok en plastkule, som i likhet med kulen på framdekket skal gjøre det lettere å plassere en reserveåre. Eksponerte områder på dekk har fått innstøpte felt med et usedvanlig finmasket mønster. En god detalj som jeg gjerne ser på adskillig flere kajakker! Området like bak sittebrønnen er særlig aktuelt. Her er det mange ganger helt naturlig å plassere håndflatene når man skal opp av sittebrønnen.

 

 

Setet er lavt montert. Ryggstøttens oppheng føles spinkelt.

 

Intimt

Cockpiten på Greenland Touring er kompakt. Selv om forholdene må kunne kalles rimelig intime, har undertegnede, med sine 180 centimeter og 92 kilo, tilstrekkelig med plass. Setet er forankret i sargens nedre del med fire stjerneskruer. Her synes jeg på generelt grunnlag at altfor mange produsenter ser hverandre i kortene, istedenfor å tenke selvstendig. Når man kan frese ned dekksfester i en støpeplugg, kan man saktens senke ned skruer som er plassert i hoftehøyde! Seteoverflaten har fått pålimt en neoprenepolstring som ikke kan fjernes. Passformen er bra, men kommunikasjonen mot de lavt monterte lårstøttene fører til en noe redusert knevinkel i forhold til Qanik.

 

Ryggstøtten er smal og samtidig plassert lavt. Den er festet til et solid bånd som kan strammes på baksiden. Tynne strikk mot sidene og bakover, bidrar i tillegg til å holde støtten i rett posisjon. Disse er etter min mening altfor spinkle og sårbare. De løper dessuten gjennom hull med lovlig skarpe kanter. Slikt er synonymt med unødig slitasje og begrenset levetid. Lårstøttene har god passform, men støpen savner noe fasthet langs ytterkanten. Undersiden er kun påført glatt topcoat. Mange padlere vil nok velge å lime på et friksjonsbelegg. Til tross for at cockpiten oppleves som lav og kompakt, er sittestillingen langt bedre enn fryktet. Kontakten til båten er glimrende, samtidig som langturskomforten faktisk er til å leve med. Det forutsetter riktignok at personen om bord ikke er større enn undertegnede. Ergonomien føles over noen timer likevel mer korrekt om bord i Qanik. Setets fasong er bedre og padleren sitter høyere. Lår/knestøttene har samtidig merkbart større avstand til dørken. Beinplassen er også mer generøs.

 

 

Testeksemplaret er forbilledlig enkel å rulle.

 

Enkel å rulle

Tahe slår tilbake med en lavere aktre cockpitkant som attpåtil er vinklet på skrå. Det er følgelig mulig å legge seg lenger bakpå når det er påkrevet. Den oppfattes derfor som den letteste å rulle av disse to. Fothvilerne på testobjektet er levert av SmartTrack og holder god kvalitet. Via forlengelsesarmer kan de låses i forskjellige posisjoner under padling. Selv hadde jeg dem i aller fremste posisjon under hele testen. Skinnene er montert direkte på innstøpte bolter, uten (!!) hull gjennom skrogsidene. Slike detaljer er helt etter min smak, for gjennomgående hull i skroget har lett for å se billig ut.

 

Cockpitrammen er solid forankret i dekket, og den indre overgangen mot undersiden er spesielt forseggjort. Kanten gir samtidig et behagelig grep når kajakken skal løftes eller bæres. Rammens «utside» er derimot ikke spesielt imponerende. Her er det fritt innsyn til en grov sarg-montasje, dandert med litt fugemasse. Alle innvendige flater har fått påført topcoat. Arbeidet er pent utført, men det skinner bokstavelig talt igjennom at båten er håndopplagt og ikke vakuumstøpt. Da cockpitrammen har nøkkelhullfasong (key-hole), er det mulig å sette seg om bord uten å skli ned via akterdekket. Cowboyentring går også som en lek, særlig her hvor bakdekket er såpass lavt.

 

 

Kajakken har vi testet i sterk kuling.

 

Høy sekundærstabilitet

Primærstabiliteten vurderes til medium, og er således en smule høyere enn den vi finner på Qanik. Andrestabiliteten distanserer seg ytterligere ved å være mellom medium-pluss og høy. Den inntrer i tillegg på et langt tidligere tidspunkt enn hos Seabird. Progresjonen er samtidig mer bestemt og tydelig. Her stritter det merkbart imot når båten krenges. Krengningen møtes av en markert sluttstivhet med et tidligere innslagspunkt enn hos Qanik. Selv om disse to skrogene har mange fellestrekk under vannlinjen, velger jeg å forklare Tahes høyere stabilitet med en betydelig lavere sitteposisjon.

 

Tahe Greenland Touring må melde pass for Seabirds eneståenede carvingrespons. Mens Seabirden briljerer med en nesten uvirkelig liten svingradius, føles Tahe til sammenligning stiv, rigid og motvillig. I ærlighetens navn så har ikke testobjektet spesielt dårlige kantingsegenskaper. De er snarere helt representative for en gjennomsnitts havkajakk med senkekjøl. Men, når det sammenlignes parallelt med Qanik, blir det dundrende tap! Det lave tyngdepunktet gjør den i tillegg mer slitsom å holde på kant. En strakere aktre kjølkonstruksjon, i kombinasjon med en sammenhengende v-bunn, gjør til gjengjeld grønlandsutgaven fra Tahe mer retningsstabil.

 

Fartsegenskapene er et felt hvor de to kamphanene har mye til felles. Tahes bakerste del under vannlinjen har noe bedre bæring. Dermed vinner den et par tiendedels knop før den setter seg på hekken. Målingene av kajakkene er gjort på samme dag og under identiske forhold. Det ble brukt en klassisk VKV-Vitudden carbonåre på 220 centimeter. Begge skrogene er svært lettdrevne i hastigheter opp til fire knop. Tahe kan vise til en gjennomsnittshastighet i vår testløype på 4,45 knop(Qanik: 4,40). Toppfarten endte på 6,2knop(Qanik: 6,0).

 

 

Roret.

 

Sterk kuling

I likhet med Seabird, stiller Tahe med en senkekjøl av den virkelig generøse sorten. Paradoksalt nok ble den værende inni skegboksen i størstedelen av testen. Når skeget ikke er i bruk, dreier båten kraftig opp mot vind som er av en viss styrke. Jo kraftigere vind, desto større effekt! Med vinden inn fra siden trimmes kursen enkelt ved noe bruk av rorspaken på babord side. Her skal padleren være nokså fintfølende, for med hele kjølen ute vender baugen nokså kjapt bort fra vinden. Trikset er effektivt om man plutselig føler for å endre kurs. Riktig bruk av senkekjølen gir Touring bra manøvreringsegenskaper når det blåser kraftig. Qanik trimmes på samme måte, men en lavere totalstabilitet krever mer av utøveren i tøft vær. Aksjonshastigheten er samtidig større, for her skjer kursforandringene hurtigere.

 

Slike knekkspantskrog kan i visse angrepsvinkler mot bølgene gå litt hardere i tøff sjø enn kajakker med softchines (avrundet overgang mellom bunn og skrogsider). Jeg sitter likevel med følelsen av at Tahe har et skarpt forskip som i stor grad makter å kløyve både møtende bølger, og bølger inn på skrå. Den har også et skrog med en mer gjennomført v-bunn. Slikt fører til mykere gange og bedre retningsstabilitet. På den siste testdagen var det mellom 15 og 18 sekunders sønnavind mellom Bjorøy og Flesland utenfor Bergen. Glassfiberskroget på Tahe føles mindre stivt og solid enn hos konkurrentens støp i kevlarhybrid (glassfiber med aramidforsterkninger). Gjentatte ganger ble skroget satt i vibrasjoner i møte med de tøffeste bølgene. Under harde nedslag føltes fenomenet nokså sjenerende. De som har vært ombord i en ferge i storm, skjønner hva jeg mener!

 

 

Fothvilerne holder høy kvalitet. Alle innvendige flater har fått påført toppcoat.

 

Siden Tahe, mot et pristillegg, kan levere Greenland Touring i mer sofistikerte materialer, regner jeg det som synonymt med at slike tendenser faller vekk. I denne sammenligningen føles skroget på Seabird som mer «hel ved» når forholdene begynner å røyne på. Begge båtene surfer godt, også med tilnærmet identiske fartsresurser når vinden kommer rett inn bakfra. Tahes retningsstabilitet i gjeldende gren er udiskutabelt helt i referansklassen. Med senkekjølen helt ute, er det faktisk mulig å surfe opptil flere grader diagonalt uten å tenke på supplerende styretak. Qanik er i så henseende mer levende og krever øket kompetanse av padleren.

 

 

Takket være lange strikk, ligger håndtakene stramt mot dekk, samtidig som de kan dras over baugen.

 

 

Konklusjon

Tahe har laget en vidunderlig vakker kajakk med fin finish og generelt god byggekvalitet. Ryggstøttens underdimensjonerte strikkoppheng, lite strikk foran sargen og begrenset torsjonsstivhet i mye sjø, trekker ned helhetsinntrykket. Kajakken slipper vannet lett og båten er enkel og morsom å rulle. Carvingresponsen har derimot blitt ofret på retningstabilitetens alter. Sittebrønnen er ”tight” og byr på glimrende kontakt. Prøvepadling anbefales.

 

 

Seabird Qanik v.s. Tahe Greenland Touring

 

Disse to kajakkene kan umiddelbart fremstå som svært like. Her er det lett å la seg lure, for forskjellene er langt større enn på forhånd antatt.

 

SEABIRD pluss: Den har mer spring i aktre del av kjølen og har de suverent(!) beste carvingegenskapene. -Båten svinger på femøringen!  Sittebrønnens ergonomi er bedre på lengre turer og setet har en heldigere passform. Skroget føles stivt og solid. Kunden kan velge mellom kompromissløs oceancockpit og brukervennlig keyhole-åpning. Den er betydelig rimeligere enn Tahe.

 

SEABIRD minus: Mindre retningsstabil, samt mer krevende på surf. Den aktre cockpitkanten kunne vært vinklet mer på skrå.

 

TAHE pluss: Lettest å rulle av disse to. Høyest sekundærstabilitet. Veldig retningsstabil. Enkelte deler av dekket har antiskli-mønster. Koblingen mellom bærehåndtakene og lange, elastiske strikk er smart.

 

TAHE minus: Lite inspirerende svingegenskaper. Sittestillingen passer ikke for alle. Skroget vibrerer i tøff sjø. Ryggstøttens supplerende strikk holder ikke mål.

 

FASIT: Tahe egner seg for rulleutøvere som ønsker en kursstabil grønlandskajakk med høy stabilitet. Sabird er et godt valg når grønlandskajakken skal være ekstra leken. Skroget har ekstremt bra respons, knivskarpe carvingegenskaper og flott komfort.

 

 

 

Tekniske data:

Lengde                                   545 cm.

Bredde                                               53 cm.

Cockpitåpning                        82 x 45 cm.

Lastekappasitet                      135 kilo

Oppgitt vekt i glassfiber          23 -25 kilo.

Vekt målt av oss                     24, 1 kilo

Pris                                         Kr. 14.800,-

Utlånt av                                Nemo Classic Diving, Bergen

www.nemo.no