Hjemmelagde burgere

Mat på padleturen som smaker helt fantastisk

På tross av at min bror har kokkebakgrunn ble jeg imponert. Jeg ble også nysgjerrig, og tenkte at dette kunne kanskje jeg også klare. Og så oppdaget jeg at det ikke er noen heksekunst å få til. Og så oppdaget jeg at det ikke er noen heksekunst å få til. For å bruke Hellstrøm-terminologi kan jeg jo bare si at mine egne burgere smaker helt fantastisk!

Denne artikkelen er viet burgere, og du får tips til hvordan du kjapt kan gjøre burgermåltidet spennende gjennom et rikt tilbehør. Du kan like gjerne trå til med å lage tolv med en gang, fordi det ikke tar så mye lengre tid enn om du vil lage bare fire. Du fryser ned det som ikke går med de første dagene.

Du trenger

Du trenger kvernet karbonadekjøttdeig. 800 gram fra storfe og 400 gram fra svin gir en bra miks. Men begynn gjerne med de flytende tingene og rør inn krydderet slik at dette fordeler seg jevnt og fint. Du trenger en tilstrekkelig stor bolle som rommer alt du skal ha i den, og hvor du får elte og jobbe med deigblandingen som skal stekes til saftige og smakfulle burgere.

Du begynner med eggene, og fortsetter deretter med de andre saftige greiene slik som sennep, ketsjup, BBQ-saus og krydder. Rør inn strøkavringen og visp sammen for å få en jevn blanding før du har i kvernet karbonadekjøttdeig, finhak- ket løk og chilipepper. For å få jevn og god kvalitet på burgerne er det viktig at alle ingredienser blandes godt. Det trengs litt arbeid i form av knaing og elting, slik at alt sammen er jevnt og fint blandet med alt det andre, før du lager burgeremnene og steker dem.

Strøkavringen vil sørge for en porøs, deilig og knasende konsistens i burgerne. Men mest av alt vil disse oppleves saftige og krydrete sammen med dressingennår du tar deg en munnfull. Lag gjerne burgerne litt tykke, noe som er bra når de senere skal varmes opp igjen. Nå har du et supert utgangspunkt til deilig turmat, og herfra kan du variere med ulikt tilbehør.

En ost som jeg har erfart smelter fint på burgerne er revet mozzarella av merket Apetina, men det lønner seg å ha lokk over stekepannen på stormkjøkkenet når du har lagt på osten, uavhengig av hvilken type og hvilken produsent du måtte velge. Bruk moderat varme. Blåmuggoster et spennende valg, men kanskje ikke det tryggeste om du satser ene og alene på  dette til en stor gruppe padlekompiser. Å ha det som en av flere valgmuligheter er langt tryggere. La deg inspirere av bildene. Noe fasitsvar på hva som smaker best fin- nes ikke. Du og dine turkamerater oppfordres herved til å finne frem til deres egen favorittkombinasjon.

I Patagonias utkant

“Dette er nok bare en grad 2-3 elv”, sier Ron Fischer fra Sveits, selvutne vnt leder for gruppa og den med mest kunnskaper om Google Earth. Han hadde brukt betraktelig med tid på å lete etter padlebare elver i området ved enden av Carretera Austral, og nå hadde han en liste med en 5-6 navn som måtte padles.

Inn i ødemarken

Som sagt så gjort. Vi var hele ni personer som hadde funnet veien inn i ødemarken, og gruppa var sammensveiset og ved godt mot. Det sørlige Patagonia er tidvis ugjestmild og uvennlig for kajakkpadling, men like ofte skinte solen og vi kunne alle konstatere at selv om veien sørover er brutalt lang, var det allerede verdt det.

Mange tror Patagonia tilhører ett land, men sannheten er at området er både chilensk og argentinsk. Derfor er det ikke uvanlig å møte mennesker som bor i det ene landet, men som føler seg sterkere knyttet til det andre. Geografien bestemmer hvor det er lettest å nå sivilisasjonen. Isbreer, kondorer, frådende vann, dyp urskog og vennlige chilensk-argentinske cowboyer hadde allerede gjort inntrykk på oss og nå skulle vi endelig utforske den første elva på lista – nemlig Rio Mayer.

Overraskelse

Det er ikke til å unngå å legge merke til den flotte elva som renner under hovedveien noen kilometer nord for Villa O ́higgins. Den har nok vann til at det begynner å klø i norske padlearmer, og det fantes til og med en vei oppover dalføret. Dermed var det bare å laste opp bilene og kjøre til vi fant et egnet sted å sette ut kajakkene. To timer etter at vi startet turen ned Rons påståtte grad 2/3 elv stod vi og klødde oss i hodet ved siden av en av de hissigste valsene jeg har sett noen gang. Det fantes en linje ut til høyre, men den var syltynn, og burde ikke mistes. Jeg satte fart og retning på kajakken og kom meg helskinnet ned, akkurat i tide til å snu meg og se Jakub Sedivy (CZH) bomme totalt og forsvinne i det frådende vannet.

Etter litt kom en kajakk, så kom Jakub, åra og skoene hans flytende. Heldigvis var valsa så stor at alt blir spyttet ut – men det var litt av en husketur kunne han fortelle. Etter det padlet bare to stykker til, mens resten valgte å bære forbi. Vi fortsatte nedover, og kunne bare konstatere at dette ikke var grad 2-3 padling, men derimot herlig grad 4 stortvannspadling. Omtrent halvveis møtte vi på et juv som hellet mer mot grad 6 og som dermed sendte oss opp på land.

Etter mye synfaring, rappelleringer og halvveis risikofylte klatring i trær og bergvegger for å se elva som brølte forbi under oss, ble vi enige om ikke å padle oss inn i juvet, men heller ta beina fatt. Selve bæringen var grei, og rimelig raskt unnagjort og to dager etter at vi først hadde stått på put-in kom vi endelig til brua som markerte vårt stoppested. For en start på vårt sør-patagonske eventyr!

Problemfri elv

Villa O ́Higgins er en søvnig liten landsby omgitt av storslått natur. De fleste turister kommer for enten å si at de har vært til enden av Carretera Austral, eller de kommer for å utforske den sørlige patagonske innlandsisen. Sammen med den nordlige er denne innlandsisen en av de største ismassene utenom polene. Det er også mulig å ta seg over til Argentina fra Villa O ́higgins, dog kun til fots eller med sykkel. Vi fant landsbyens største herberge, hvor en emigrert spanjol drev showet. Her fikk vi bruke både badstue og badestamp, og nøt godt av et stort kjøkken og inneområde som hjalp oss unna det patagonske været nå og da.

Fra her planla vi flere turer, og med en nybygd vei opp til nærliggende Lago Christie en perle av en innsjø inn mot den argentinske grensen, var det på tide å laste kajakkene opp på bilen igjen. Elva Perez er en ukomplisert perle, med en pool-drop karakter. En av fossene holder en grad 5+ og ble ikke padlet, mens resten var grad 4. Det eneste problemet var kryssingen av en sideelv på vei inn til put-in. Man trenger definitivt en firhjulstrekker for å klare den! Likevel, tre timer på elva uten store bæringer eller problemer av andre slag, gjorde at vi kåret Rio Perez til den ultimate sør-patagonske pool-drop-elv!

Multidagstur

En av de flotteste perlene vi fikk padlet var likevel den lille elva Barrancoso, som ligger 2.5 timer nord for Villa O ́higgins. Den kommer skarpt inn fra venstre i det man kjører sørover fra den søvnige byen Cochrane, og fortsetter langs veien i grad 5 og 6 stryk. Dette juvet synes upadlebart, men vi lurte øyeblikkelig på hva som lå i juvet over. Det lille vi kunne skimte fra veien så jo lovende ut! En ettermiddag ble dermed brukt til å banke på ulike dører i nabolaget, og til slutt fant vi en chilener som hadde hester og ville ta oss med inn i dalen.

Selve rideturen var enkel, for det fantes faktisk en sti opp til den seteren som også chilenere bruker på sommerstid. Hestene var lastet med to og to kajakker, og syntes ikke å bry seg om den fargerike lasten. Etter bare tre timer var vi fremme. Vi betalte og sendte reisefølget ned samme vei som vi hadde kommet. Vi derimot satte opp camp og spiste en bedre middag, før vi la oss til og kikket etter Sydkorset før vi falt i søvn ved Barrancosos bredder.

Dagen etter padlet vi oss igjennom hovedjuvet, og ble rett og slett fantastisk overrasket over at ALT kunne padles. Og ikke nok med det – strykene var også kvalitetsstryk, og rangerte fra grad 3 til teknisk grad 5, fra store, litt «pushy» stryk til små, morsomme drop. Etter fem timer på elva gliste vi like bredt alle sammen, og det var helt greit at selve gåingen ut fra juvet og opp til veien var ganske bratt og ulendt. For en elv!

Skjebnedalen

På vei nordover igjen fra Villa O ́higgins bestemte vi oss for å prøve en helt ny dal hvor fjellet Monte San Lorenzo troner. Det var her skikjørerne Andreas Fransson og J.P Auclair omkom i en tragisk skredulykke i 2014, og i det vi kom inn til put-in skjønte vi hvorfor storfjellsentusiaster hadde funnet veien inn i dette øde området. Fjellene tar pusten fra en, og elva som renner ut av dalen er ganske mye mindre dramatisk.

Men uansett, Rio Tranquilo skulle padles! Elva er liten og ganske grunn, og renner gjennom et ustabilt juv med mange jordskred og skarpe steiner. I seg selv var kanskje ikke elva verdt turen, men selve området måtte oppleves. På mange måter minnet granitttårnene meg om det sørlige Torres del Paine, men uten turister.

Fire timer i stryk

Strykene holdt oss likevel opptatt i gode 4 timer. En vanskelig bæring gjorde det litt mer dramatisk, men ellers var det stort sett grad 3 og 4 som ble padlet. Vel nede hadde vi ikke organisert henting, men fikk faktisk haik med en diger lastebil full av saueull som skulle til byen Cochrane – og de syntes det var helt greit å stroppe fast noen kajakker og kajakkpadlere på toppen av lasten.

Carretera Austral er ugjestmild, og for de fleste kajakkpadlere markerer den berømte Rio Baker grensen for hvor langt sør man er villig til å dra. Likevel, det er sør for Baker det virkelige Patagonia begynner, og det er hit man må ta turen – rett og slett.

 

En moderne hybridåre

I kategorien årer, kom Werner med Ovation for noen år siden, og selv om det ikke var noen revolusjon var det i alle fall et stort steg i kategorien “lett åre”. Jeg har også en relativt ukjent grønlandsåre i karbon laget av «Superior Kayaks». Den er delbar, dønn stiv og gan- ske så solid – og ikke minst lett. Delbar og god grønlandsåre var ikke hverdagskost den gangen jeg kjøpte den, og den har vært en av mine mest brukte årer siden.

I fjor kom jeg over en merkelig sak. En kar på Sørlandet lager en hybrid mellom grønlandsåre og vingåre, en grønlandsving? Det høres litt selvmotsigende ut. Etter litt undersøkelser fant jeg ut at denne åren ble brukt av Jarle Føreland og Tony Teigland, som har padlet ca. 350 km fra Lindesnes til Strømstad i en etappe, uten å gå ut av kajakkene. De mente åren var den beste til deres bruk. Dette måtte jeg undersøke nærmere!

En årerevolusjon

Jeg tok kontakt med Jan Myklebust som er oppfinner og produsent av Avannaq, og fikk låne en åre han hadde laget av noe restmateriale han hadde hatt liggende. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, kunne dette være bedre enn en tradisjonell grønlandsåre? Det er jo i bunn og grunn en vingåre, og de virker best ved høy og aggressiv åreføring, og har et veldig kontant og hardt isett i vannet. Her snakker vi veldig lav åreføring, og om det skal minne om grønlandsåre tenker jeg myk gange i vannet. De første åretakene var så lovende at det var vanskelig å tro. To spørsmål meldte seg; for det første, hvorfor er ikke denne åren mer utbrent, og for det andre, hvordan har en ukjent nordmann uten noen veletablert åreprodusent i ryggen klart å lage noe så revolusjonerende bra?

Besøk hos produsenten

Jeg padlet mange turer med denne åren våren 2017. Jeg ble så fascinert av den at jeg i sommer besøkte oppfinneren i verkstedet hans, og vi tok oss en padletur i hans nærområde. Slik fikk jeg se hvordan han lagde årene og høre mer om historien bak dem. Jan er ingeniør av yrke med bakgrunn i båtbyggerindustrien på Sørlandet. Når jeg så garasjen hans var det heller ingen tvil om at dette er en mann med interesse for kajakker og årer. Jan mener selv at dette er en åre for turpadling, til å holde en jevn god fart over lengre distanse. Inspirasjonen kom delvis fra havnomaden sine årer og delvis et resultat av nytenking.

Topp kvalitet

Vel tilbake i Bergen fikk jeg tilsendt en nylaget åre til denne testen. Jeg har padlet med fire forskjellige utgaver av disse årene og kan si at byggekvaliteten på Avannaq ikke står tilbake for noen karbonårer laget av de store åreprodusentene som Werner og Celtic. Det er helt tydelig at Jan vet hva han driver med både når det gjelder utvikling, design og produksjon. Åren er 222,5 cm lang og har et lengre skaft enn tradisjonelle grønlandsårer. Dette kan gjøre overgangen fra en euroåre enklere. Arealet er litt større enn en grønlandsåre, og ikke langt unna en vanlig åre, enten det er en vingåre til havpadling eller en euroåre av vanlig type. Det spesielle er at åren er forsiktig formet som en vingåre. Den er på langt nær så krummet som en vanlig vingåre, og det merkes på gangen i vannet. Årebladene har en liten bul på enden slik at åren har formen til en grønlandsåre på tuppen. Dette fortalte Jan at han hadde prøvd seg fram med, og denne formen ga stillest gange i vannet. Ved lav åreføring, som jeg har brukt mest, vil forskjellen fra en grønlandsåre eller euroåre være at den sitter bedre, samtidig som den har grønlandsårens myke gange som merkes særlig i isettet. Hele åren er ganske fleksibel, og en rask sammenligning viste at det var kun min tynneste treåre som var ørlite mer fleksibel. Men den er til gjengjeld så tynn at den har knekt i tuppen. Avannaq vil være mer fleksibel enn de fleste grønlandsårer i tre.

Jarle om Avannaq

Jeg tok en prat med en av dem som har padlet mest med Avvanaq, Jarle Føreland. Han fortalte at han aldri har funnet seg til rette med grønlandsåre, men har brukt vingårer og euroårer. Han fikk prøve Avannaq og likte den, men syntes den føltes treg. Han målte med GPS og fant at det var motsatt. Han kunne holde høyere marsjfart med Avannaq enn med noen av de andre årene han hadde tilgjengelig, inkludert vingåre for havpadling. Den føltes treg fordi han følte han anstrengte seg mindre med Avannaq.

Noe annet som slo han var hvor myk den var i isettet. Jarle har som nevnt padlet mange lange turer, også krysset fra Danmark til Norge i kajakk, og padler jevnlig 10-timers turer uten å gå ut av kajakken. Han sier Avannaq er den eneste åren som gjør dette mulig uten å få smerter og betennelse i håndledd, albuer og skuldre. Han tror at det myke isettet og det at åren ikke skal vris, er viktige grunner for dette, og det at åren har en god del fleksibilitet.

Avannaq testes av magasinet Padling

 

Smal åre, lav fart?

Om noen tror en smal åre kompromisser med fart kan Jarle fortelle at han gjorde en test etter 11 timers padling. Han kunne da holde 11 km/t over tid med Avannaq i en fullastet Stellar S18R. Dette kan nok tilskrives meget bra treningsgrunnlag, men det viser at denne åren absolutt har potensiale for fart. Videre forteller han at selv om åren hans kun veier 630 gram, så har den holdt seg uten skader på tross av mye bruk. Han er absolutt ikke redd for at den skal knekke.

Jarle sa også at den ultimate testen på denne årens styrke er turen han og Tony Teigland tok fra Kristiansand til Strømstad uten å gå ut av kajakkene; 76 timer i kajakkene og 350 km uten vondt i noen ledd. Han sier også at han har gjort litt om på padlestilen med Avannaq; tettere åreisett på grunn av de smale bladene, og så gir åren mer støtte i vannet slik at støttetak blir overflødig. Det eneste han ikke bruker Avannaq til er surfing. Han sier han får bedre akselerasjon med Werner Shuna eller vingåre.

Testet i ett år

Jeg må si jeg kjenner igjen det meste av det han fortalte. Jeg har ikke brukt Avannaq like mye som disse to karene, men min egen bruk over nesten et år peker absolutt i samme retning. En interessant ting jeg kan nevne er at jeg holdt 0,3 km/t raskere snittfart i typisk langturtempo med Avannaq enn med grønlandsåren min, men kunne holde høyere toppfart med grønlandsåren – som riktignok er mye stivere.

Avannaq trenger ikke vinkles som en grønlandsåre og er dermed enklere å bruke for begynnere, samt at den gir mer støtte i grov sjø. Den sitter på mange måter som en vingåre i sjøen. Jeg har lånt ut teståren til endel medpadlere, noen som var helt uerfarne med grønlandsårer og noen som kun bruker grønlandsårer. Alle som har fått prøve åren sier at den går svært mykt i vannet. Den er veldig enkel og behagelig å padle med. De fleste har også kommentert skaftet som veldig godt. Det er litt utradisjonelt i overgangen til bladet der det vider seg ganske godt ut, og man kan velge hvor tykt man vil ha grepet. I tillegg er den lakkert med litt grov tekstur slik at den er veldig god å holde.

Rulle

Jeg har tatt endel ruller med Avannaq og merker ingen forskjell fra en vanlig grønlandsåre. Den er ikke så god til sculling, men for eksempel sideveis forflytning går helt fint ved å tilpasse teknikken litt. Åren er i det hele tatt litt ulik andre årer jeg har prøvd før. Teknikken må tilpasses litt, men i det store og det hele er det små justeringer som kommer naturlig.

En åre for alle?

Avannaq er en åre som jeg mener burde prøves av flere. Jeg er veldig imponert over den, og klarer knapt å finne noen ulemper med åren. Det eneste må være at den ikke er delbar. Den er ikke førstevalg til surf og lek nær steiner, og må nok gi tapt for en vingåre i konkurranse. Åren krever litt tilvenning, men langt mindre enn en grønlandsåre. Den egner seg best til turpadling, men klarer ganske raskt tempo også. Til tur med lastet kajakk er den perfekt. Jeg kan ikke annet enn å anbefale å prøve en Avannaq – det kan godt bli din nye favorittåre.

 

Overskudd til CBWCF

Overskuddet av salget av Avannaq går til CBWCF. Hvert år dør 900.000 barn under fem år av lungebetennelse fordi de utsettes for helseskadelig røyk hver dag. Mer enn to millioner kvinner dør hvert år av lungesykdommer på grunn av røyken fra åpent pål eller en primitiv ovn. Dødeligheten av luftforurensning er større enn aids og malaria til sammen.

Childern´s Burn and Wound Care Foundation Etiophia er en norsk stiftelse som arbeider med å hjelpe barn som har fått brannskader, mest på grunn av hjemmeulykker. Nå ønsker stiftelsen å utvide arbeidet til å gjelde forebygging av disse ulykkene. Hovedfokus er på at bålet må erstattes av en tryggere måte å koke mat på. PEKOPE er ovnen i det høyre bildet, det betyr «den som løser alle problemer». Det er faktisk sant for mer enn halvparten av jordas befolkning. Ovnen er enkel å lage, enkel å bruke og rimelig.

Lettere og mer enn litt finere enn alt annet som flyter

Men når man kommer nordover og runner Cap Flattery på Olympic halvøyen, og seiler inn Strait of de Fuca, blir det totalt annerledes. Her finner man fjorder, øyer, trange sund hele veien opp til Alaska. Ikke rart vestlendinger følte seg hjemme her! Historisk har således dette området vært svært påvirket av Norsk (og skandinavisk) kultur. Utrolig mange av dem man snakker med har en bestemor, onkel eller tante fra Norge.

Maritime tradisjoner

Her ligger byen Port Townsend. En by med store maritime tradisjoner med fiske, tømmer eksport og båtbygging. I nordenden av Port Townsend bygget forsvaret et stort kystbatteri, Fort Worden, som i dag er et flott parkområde inkludert flotte strender. I Port Townsend, og i omkring lignende mindre byer, er som sagt den maritime tradisjonen sterk. Når det gjelder båter av tre, innbefatter det at det her ligger: North West School of Wooden Boat Building, Redfish Kayak, og Pygmy Kayak (mulig flere også).

Denne artikkelen handler spesielt om Redfish Kayak sine båter samt at Pygmy Kayak også blir omtalt.

Fantastisk arrangement

Jeg kombinerte min ferie i år med en stopp i Port Townsend der Joe Greenley, eier, designer og bygger av Red Fish sine fantastiske kajakker, hadde sin årlige «rendezvous» på stranden i Fort Word. Slik jeg oppfattet det, var dette en samling han organiserte hvert år. Ganske enkelt: Han inviterte folk som hadde bygget båtene hans, andre kajakkentusiaster som inkludert konkurrenter, til et par dager på stranden der man kunne diskutere kajakker, byggemetoder, design samt litt «skryte og lyge» og grilling om kvelden! Kort og godt et arrangement som det er fantastisk å være med på. Joe Greenley og John Lockwood (eier av Pygmy kayak) er to fantastiske karer. Begge har universitetsutdannelse som de i yngre dager «hoppet av», for å vie sin tid til det de likte best, designe og bygge fantastiske kajakker av tre! Begge har gjort, og gjør dette ut fra egen erfaring, og de vet åpenbart mye om hva de holder på med! At jeg fikk snakke så mye med John Lockwood, var bare en tilfeldighet og ikke avtalt på forhånd.

Teknikker kan læres

For å skille disse selskapene, så bygger Redfish etter «strip-plank» metoden som er kjent av undertegnede fra før. Så det er her min hovedinteresse er. Pygmy bygger etter en ferdig kuttet kryssfinerstriper prinsipp (teknikken må studeres litt før man forstår prinsippet). Så dette er to svært forskjellige teknikker. Hva den enkelte foretrekker blir selvsagt et opp til den enkelte å vurdere. Men begge teknikkene kan læres og byggesett/materiell enkelt kjøpes.

Som nevnt var mitt primære mål å få en god prat med Joe Greenley. Det fikk jeg til gangs over et par dager. Jeg har selv bygget seks kanoer, en to fots robåt og en kajakk etter «strip-plank» teknikken. Så min hensikt var å lære mer. Det fikk jeg oppfylt ved gode byggedemonstrasjoner av Joe, diskusjoner med andre byggere og logiske forklaringer på små men viktige detaljer.

Fikk inn med morsmelken

Joe kommer fra Idaho, «elvestrykenes stat» som staten har som slagord. Her har Joe brukt mye tid til både padling og andre friluftsaktiviteter. Dette fikk han inn med morsmelken, da faren jobbet i fisk- og villmarksadministrasjonen i Idaho. Etter å ha bodd og jobbet i flere stater, stoppet han til slutt opp i Port Townsend.

Min drøm nå er å kunne bygge en (flere) slike båter og ha som et tydelig mål hva jeg her har sett på denne turen. Når det gjelder Pygmy og John Lockwood sine båter, vet undertegnede at han har et bra marked i Skandinavia allerede, og John vurderer utvidelse

For undertegnede, som har litt erfaring med å bygge etter «stip plank» metoden, fremstår disse båtene som rene kunstverk. Nivået på det håndverksmessige ligger på et fantastisk nivå. Når man studerer disse båtene er det to designforhold som skiller seg tydelig ut. Det første og viktigste, er design av selve båtenes skrog, og derved padleegenskapene.

Flott fargespill

Her må selvsagt den enkelte padler gjøre sitt valg. Det andre er det visuelle designet. Her står man relativt fritt der begrensningen kun er hva som er teknisk mulig med bruk av tre. Det er her personaliseringen kommer inn. Bruker man Western Red Cedar, er det i utgangspunktet ingen båter i verden som visuelt ser lik ut på grunn av fargespillet i treverket. Bruker man så i tillegg sine kreative (og faglige) muligheter, er det som dere ser nesten ingen grenser!

Jeg pleier å si: Få bilen ut av garasjen og gå i gang! Da kan det bli båt klar til sommeren/høsten eller neste sesong, og det blir mindre slitasje på sofaen. For andre som har samme «drøm» som jeg, sier Joe at han mer enn gjerne kommer til Norge for å avholde kurs i kajakkbygging! Når jeg ser på hva andre førstegang «strip-plank» kajakkbyggere har fått til, er muligheten til et lite mesterverk tilstede. Det ville vært fantastisk! Så studer og drøm!

 

Oppussing med padling i tankene

Bli med til det før så falleferdige 160 år gamle Tirevollnaustet, som no er restaurert til ei perle av eit kajakknaust! Saman med det nye oversiktskartet, er det berre å starte planlegginga av din 3-dagers padletur rundt Europas største innlandsøy, ein tur på 85 kilometer!

Minst 1200!

Då rådmann Jostein Førre i Osterøy kommune kom med spørsmål til Osterøy Turlag om dei var interessert i å pusse opp og ta vare på det rundt 160 år gamle naustet tilhøyrande garden Tirevoll i Raknesvågen, tok ikkje avgjerda lang tid. Ved oppstart i september 2016 var naustet i dårleg forfatning.

-Vi kunne ikkje gå på taket, og i bakveggen av naustet var det mykje rot, fortel Jostein Hagebø, dagens talsmann for dei rundt 15 personane som til saman har brukt minst 1200 dugnadstimar på restaureringa.

-Aldri ut i kajakk

Med innsats nokre dagar kvar veke så tok det omlag eit år før den offisielle opninga kunne skje i september i fjor. Og no står Tirevollnaustet der i all si prakt.

-Det er berre pensjonistar som har arbeidd på naustet, opplyser Jørgen Varden, leiar av Osterøy Turlag.

Dei hadde eit fantastisk fellesskap rundt restaureringa av naustet, og det var særdeles triveleg å stikke innom under arbeidet. Dessutan sit dei på all kompetansen. Då Padling var på besøk i naustet låg det både kajakkar og kanoar på dei nybygde stativa.

-Men du får aldri meg ut i ein kajakk, ler Hagebø, og truleg ikkje resten av byggegjengen heller!

Aktivitet i det blå

-Det er eit prioritert mål i Turistforeningen nasjonalt om meir turlagsaktivitet i det blå element, altså sjø og vatn, opplyser Varden. Padling fengar i alle aldersgrupper, og vi byrjar nok med Barnas Turlag her på Osterøy, samt at vi prøver å få i gang ei DNT Ung-gruppe der padling skal vere hovudaktiviteten.

Det er ingen padleklubb på Osterøy per i dag, men Facebook-gruppa «Padlere på Osterøy» fungerar både som møtepunkt og informasjonskanal for padlarane. Den som starta gruppa var heilårspadlar og aktivitetsleiar innan Norges Padleforbund (NPF), Svein Idar Dale.

-Vi er no 74 personar i Facebook-gruppa, men ikkje alle padlar, endå, ler Dale, som seier at de har tenkt å rette på det. Det vil vere mogeleg å ta både introduksjonskurset og grunnkurset til NPF her ved Tirevollnaustet utover våren og sommaren!

Første kajakknaust

Medan DNT Oslo og Omegn har hatt sitt flotte Friluftshus med kajakkutleige og kursing på Sørenga i Oslofjorden, har Bergen og Hordaland Turlag gjennom Tirevollnaustet fått sitt første kajakknaust.

-I første omgang er kajakknaustet og kajakkane for medlemmar i turlaget. Men vi ønsker allmenn tilgang etterkvart. Det finst eit nauststyre på fire personar som no skal sitte saman og finne ut av kva rutiner som må innarbeidast med tanke på både naust og kajakkar. Med eit aukande antal padlarar og kursdeltakarar så trur vi på oppbygging av eit inkluderande padlemiljø allereie til sommaren, smiler Dale.

Brygge

Sjølv om naustet er klart så er ikkje gjengen ferdig. I starten av 2018 skal heradstyret vedta ein Sjø- og strandsoneplan, og innanfor rammene av denne ligg ei bryggeløysing spesielt tilpassa kajakk-padlarar.

-Med planen godkjend kan vi bygge ein gangveg i tre langsmed naustet, fortel Varden. Gangvegen fører ut til ei flytebrygge, og det vert mogeleg for rullestolbrukarar å trille heilt ut på brygga, for så å sette seg i kajakken.

Oversiktskart for padlarar

Og Osterøy Turlag gir seg ikkje med dette. På tampen av 2017 laga dei eit oversiktleg kart kalla «Landingsplassar ved padletur rundt Osterøy», der femten lokalitetar er markert inn rundt heile øya. Dette er anbefalte plassar å gå i land, både for teltovernatting, padlepausar eller fylling av drikkevatn. Kartplata er hengt opp ved Tirevollnaustet og ved Kvisti Bru, den fergefrie ankomstveg til Osterøy.

-Folk må bruke så lang tid dei vil rundt øya i kajakk, men eg foreslår to overnattingar, fortel Dale. Då får du med deg den varierande naturen rundt øya. Osterøy går ofte under namnet «Europas største innlandsøy», så på rundturen har du 85 kilometer å boltre deg på!

Elvepadling med kano

Artikkelen handler om åpne kanoer. Norge har tidligere hatt sterke tradisjoner innen konkurransepadling (slalåm og utfor) med lukkede kanoer der båten har dekk og et spruttrekk som holder vannet ute fra sittebrønnen. På 1980-tallet hadde norske padlere flere sterke plasseringer i internasjonale konkurranser. Noen av disse er også aktive i dag.

I verden

Med sin fantasiske filmserie Path of the paddle på 1970-tallet, åpnet den kanadiske kanopadleren og filmprodusenten Bill Mason en verden av elvepadling som mange kanopadlere ikke trodde var mulig. En tradisjonell kanadisk turkano med spant og duk ble padlet ned til dels friske stryk, med teknikker som var tilpasset det faktum at kanoene var åpne og dermed kunne ta inn vann i store bølger. Ivrige padlere videreutviklet dette, og snart padlet de beste ganske store stryk med turkanoer der en del av plassen var fylt med store luftsekker. I dag er elvepadling med kano delt i to: padling med tradisjonelle turkanoer og bagasje, og padling med spesialiserte elvekanoer med samme egenskaper som moderne elvekajakker og med store luftsekker, som gjør at selv elv grad 5 er oppnåelig for de dyktigste padlerne.

I Norge

Så vidt artikkelskribenten kjenner til, så var det Bull Kajakk i Oslo som tok hjem de første turkanoene som egnet seg godt for elv. Butikken importerte to ulike kanoer fra Mad River i 1979, og disse fikk kjørt seg i turløp som Valenløpet ved Larvik og padling i elver som Begna. Aktiv Fritid i Sandvika utenfor Oslo tok også hjem elve- turkanoer fra amerikanske Wenonah. På 1990-tallet startet Eian Fritid i Mjøndalen opp med spesialiserte elvekanoer fra Old Town og Dagger, og dette ble starten på flere bra kanomiljøer i Hokksund, Larvik, Oslo og Vinje. I nyere tid har Høyskolen i Bø i Telemark og Norges Idrettshøyskole i Oslo utdannet mange dyktige turledere i kano. Utstyrsprodusenten Bergans har også sørget for at mange norske turkanopadlere har oppdaget elvepadling med sine sjøsterke, sammenleggbare Ally kanoer.

Aktive miljøer nå

Det stoppet likevel litt opp. Norges Padleforbund (NPF) lagde en egen kursstige for kano, men etter et par år med kursing var det merkelig liten interesse (merkelig fordi elvepadling med kano er veldig gøy). Med unntak av en og annen kanopadler som stort sett måtte padle med kajakkpadlere for å få seg turer i elva, var det stille. Sist sommer tok det imidlertid litt fart igjen. NPF arrangerte et Aktivitetslederkurs Kano i Femundselva i Engerdal. Dette førte til en stab med engasjerte aktivitetsledere, og en dedikert Facebook-gruppe som skal forsøke å bygge opp et miljø igjen.

Hva slags kano

I utgangspunktet kan de aller fleste turkanoer brukes i lett elv. Har du ambisjoner om å bli en dyktig elvepadler, er det imidlertid spesialiserte kanoer som gjelder. I disse sitter padleren på en sadel og har enten knestropper eller en tilpasset plate (bulkhead) med plass til knærne for å kunne ha maks kontroll på kanoen og ikke minst kunne rulle opp igjen etter en velt. I tillegg er all ubrukt plass inne i kanoen fylt med store luftsekker for å hindre at den fylles med vann. Aktiv Fritid selger denne typen kanoer fra Mad River, mens Eian Fritid tar hjem flere modeller fra engelske Silverbirch til kommende sesong. Elvekanoene finnes i lengder fra ca 2,5 meter til rundt 3,5 meter, og alle har stor manøvrerbarhet som fellesnevner. De korteste er ofte laget med tanke på brattpadling ned teknisk krevende stryk. Kanoene i den lengre enden av skalaen fungerer bedre til naturslalåm der du bruker skrogets fartsegenskaper og elvas ulike formasjoner til å leke deg som i en slalåmbane. Felles for alle er at de kan rulles, og at de er smale nok til at alle teknikkene c-båtpadlere har utviklet til slalåm og utfor.

Smuldrepai med rabarbra, eple og mandler

Jeg har i stor grad fokusert på varmretter – og da helst sunne middagsretter. Så derfor har jeg lyst til å gjøre et lite sprell denne gangen. Jeg vil rett og slett servere deg en smak av det søte liv – i form av en smuldrepai med en mild «sur-søt» smak av rabarbra, eple og mandler. Dette vil være en sikker vinner til desserten, sammen med en litt sterk kaffe. Skulle du ha iskrem for hånden, så er det selvsagt bare å kjøre på. Kombinasjonen vil garantert smake himmelsk. Men så spørs det jo hva man får med seg i en kajakk; kjøleskap er det gjerne litt begrenset med, men noen fryseelementer kan jo være med på å berge en iskrem eller i alle fall vaniljesausen et stykke på vei.

Smuldrepai ble en del av frokosten

Jeg minnes med glede en padletur en sommermorgen, der denne paien ble en vesentlig del av frokosten. Vi var bare to karer, men når våre ganer først hadde fått smaken på pai, så var det faktisk helt umulig for oss å slutte før paiformen var tom. Det var like før jeg ga den navnet suksesspai; det finnes jo noe som heter suksessterte, så hvorfor ikke? Vi hadde stått opp grytidlig for å kunne oppleve soloppgangen fra sjøen. Det var en helt vanlig hverdag – nesten i alle fall. Vi skulle begge på jobb etter endt tur, og nå fikk vi masse herlig energi innabords; i dobbel forstand.

Paien er ganske så enkel å lage, og dersom vi befinner oss i mai eller juni måned er dette en spesielt bra timing. Det er da rabarbraen er på det aller beste når det gjelder smak og konsistens. Etter hvert blir den mer trevlete som følge av at planten bygger opp næring til neste sesong. Rabarbrabitene og de renskede eplebåtene er en herlig kombinasjon. Sammen gir de en saftig opplevelse i munnen, og en mild syrlighet som står veldig fint til det søte – i form av sukker, kanel og mandler – som denne oppskriften gir oss.


Smuldrepai til kaffen.
Her kommer oppskrift til 4 – 6 personer, alt ettersom hvor stor paiformen din er:

Du trenger

300 – 400 g rabarbraterninger

200 – 300 g skrellede eplebåter

3 – 4 dl sukker

3 – 4 ss potetmel

2 – 3 ts malt kanel

 

Smuldretopping

80 – 100 g hvetemel

80 – 100 g sukker

80 – 100 g smør

80 – 100 g oppkuttede mandler

 

Begynn med det sistnevnte – smuldreblandingen, som skal utgjøre den øverste delen av paien. Mel og sukker blandes i en bolle; deretter blandes klatter av smør inn i dette. Tilsett oppkuttede mandler og bland de fire ingrediensene godt sammen.

Rabarbrabladene har du allerede kvittet deg med, og du ser om rabarbrastilkene er fine som de er, eller om de bør skrelles, skylles og tørkes med kjøkkenpapir før videre tilberedning. Så skjærer du opp stilkene slik at du får små, fine terninger av rabarbra; en til halvannen centimeters biter er passelig. Legg bitene i paiformen som du har funnet frem.

Skrell et par epler, ta bort kjernen fra disse og skjær den resterende, friske eplemassen opp i biter eller båter. Legg de små, oppskårede eplestykkene i paiformen. Bland sukker, potetmel og kanel, og vend den ferdige blandingen inn i rabarbra- og eplebitene, som ligger noenlunde jevnt fordelt i den ildfaste formen.

Dryss smuldreblandingen jevnt over alle de øvrige ingrediensene, og stek det hele på 180 – 200 grader C i en halvtime. Det vil lett kunne piple over formen etterhvert, så det kan være smart å legge et stekebrett under den rillen du har paien på.

Når du tar med den ferdigstekte paien på padletur, vil jeg anbefale å varme den et par minutter på stormkjøkkenet eller den varmekilden du har tilgengelig – slik at de gode smakene på nytt trylles frem. En lun pai er definitiv å foretrekke, men har du ikke medbrakt varmekilde så går det nok helt sikkert veldig fint det også. Med vaniljesaus og kaffe er det jo uansett bare å nyte smaken av det søte liv!

Kortreist kajakkparadis

Vårt langstrakte land har mange av dem. Her er bølgene overkommelige og vinden roligere enn på havet. Og vanligvis trenger du ikke kjøre så langt.

Storavatnet på Askøy ligger like utenfor bykjernen til Bergen og er omtrent på en kvadratkilometer. Det er stort nok til at du kan bruke noen timer her en kveld. Finn deg en plass å gå ut, hør gjerne med lokale hvor det passer best, og padle langs land hele veien rundt vannet. Om du allerede bor i området kan jeg love at alt ser annerledes ut fra vannet. Langs en mur finner du gjerne noen flotte graffititegninger og et annet sted kan det like gjerne dukke opp et toalett (?). Du hører verden der ute, men faunaen rundt fungerer som en lyddemper, og når du ser solen glitre i vannet er du ikke lenger i tvil om at du er i paradis.

På oppdagerjakt

Hent frem barnet i deg selv og gå på oppdagerjakt. Padle inn i sivet, mellom holmer og skjær og under broer. Og har du ikke følt deg som en oppdager på ekspedisjon før så gjør du det nå. Ha kameraet klart, her kan hva som helst dukke opp. Plutselig flakser en hegre opp foran deg. Den så deg lenge før du så den. Rundt neste sving kommer du midt opp i svømmetreningen til en andefamilie. Familien får panikk og ungene dukker på kommando. I det som føles som en hel evighet senere dukker de opp igjen langt borte. Roen i familien er gjenopprettet.

Kajakktur i Orkanger

Noen mil sør for Trondheim, nærmere bestemt Orkanger, bor William Mcclusky. Han er en habil padler og liker også havpadling og gode bølger. Men en kort kjøretur hjemmefra ligger Gangåsvatnet, som er litt over fem kvadratkilometer i størrelse og gir nok plass til lange søndagsturer. Mcclusky selv har tatt med egne barn flere ganger i fint vær, og det er ideelt om du ønsker å introdusere dine egne barn til kajakksporten.

Viktig informasjon

Ved Osbrua er det parkeringsplass og fint å sette ut kajakken. Her står også en informasjonstavle om forholdene på vatnet. Dette er viktig informasjon å få med seg for en kajakkpadler, slik at man kan ta riktige hensyn. Akkurat på dette vannet finnes et fuglereservat og en beverkoloni. Og er du riktig heldig en tidlig morgen ser du hjorten stå i vannkanten å drikke. Så hva synes Mcclusky er det beste ved å padle på vann?

-Jeg liker høsten når tåken ligger over vannet og skaper en trolsk stemning, spesielt i mørket. Når temperaturen faller og frosten ligger langs vannkanten er det et paradis for en padler som liker å fotografere. Og ikke minst, når du kommer hjem, slipper du å bruke tid på vaske vekk salt av utstyret, sier han.

Langs Besseggen

At fjellvann også kan brukes til padling har du kanskje ikke tenkt på, men naturopplevelsen når du kombinerer fjell og vann er himmelsk. Hver sommer går rundt 50.000 mennesker turen over Besseggen. Neste gang foreslår jeg at du padler langs Besseggen. Gjendebåten lager litt bølger, men er flink å ta hensyn og holder seg på den andre siden. Sett ut kajakken ved Gjendeosen og padle langs land helt inn til Memurubu. Ha med primus, eller grill og lag en god middag. Ingenting smaker så godt som mat i naturen. Etterpå går turen tilbake, hvis ikke du har teltet med i bagasjen. Da kan du overnatte, i klar fjelluft og med tusen stjerner på himmelen, om du er heldig. Ikke noe er som å dele turopplevelser med gode venner. Har du ingen venner som padler må du enten overtale dem du har, eller oppsøke padlemiljøer. De fleste klubbene har grupper på Facebook du kan bli medlem i. Du finner fort noen som er på ditt nivå og som ønsker samme type turer som deg. Sett dere ned sammen, dra frem kartet og sjekk nærmiljøet ditt. Finn nærmeste vann og start planleggingen i dag. Paradiset ligger der og venter på akkurat deg.

 

5 kule nettsider for norske menn

Youtube

Det er de færreste som ikke har oppdaget youtube.com enda, men denne må bare være med i listen vår uansett. Siden vi allerede har nevnt nettsøppel så må vi innrømme at mye av det som finner veien til denne nettsiden er rett og slett søppel, men ikke alt. Det er en mengde ulike aktører og privatpersoner som har egne kanaler på denne plattformen, og det er om å gjøre å finne de som du liker aller best.

 

Start med å søke opp temaer som du er interessert av, og se noen videoer. Etter dette vil Youtube selv komme opp med forslag til deg, og det er sånn du kan finne de kanalene som du vil følge, uansett om dette dreier seg om historie, dokumentarer, teknologi, mote eller hva det måtte være. Så bruk litt tid på å finne dine kategorier, og etter dette er det en nettsiden som kan gi deg et ubegrenset antall timer med underholdning.

 

Casumo Casino

Hvis du liker å spille på nettcasinoer er en av de aller beste nettsidene for å få med deg nyheter og kampanjer casumocasinonorge.com. Her finner du en nettside som er skrevet på norsk, og hvor du får ukentlige oppdateringer på hva som er av nyheter og casino bonuser for gjeldende uke. Ikke minst kan du også lese ekte omtaler av en mengde spill, slik at du kan finne nye favoritter å spille på.

I tillegg kan du også lese om en hel mengde regler og vilkår som casinoet har, og dette gjør at du kan være godt forberedt når du skal spille. En annen online spilleautomat strategi er å velge enten en høyere trefffrekvens eller en høyere tilbakebetalingsprosent. Det aller beste er at dette er forklart på en måte som folk flest faktisk skjønner, uten en hel mengde vanskelige ord som du må være en casino ekspert for å skjønne.

Tek

Hvis du er opptatt av teknologi og nyttige, og mindre nyttige, dingser så er tek.no en super nettside. Her kan du ikke bare lese om hva som er nytt i den teknologiske verden, men du kan også lese omtaler av produkter som du kan være interessert i. De fokuserer mye på mobil, data, lyd og bilde, så dette er en ganske så generell nettside over vanlige varer som de fleste forbrukere har eller kan tenke seg å kjøpe.

Hvis du er ute etter nye hodetelefoner eller en ny bærbar pc kan det være vel verdt å ta turen innom her først sånn at du kan lese om det produktet som du vurderer å kjøpe. Omtalene som du finner her er laget av folk med en skikkelig innsikt i hva som er bra og ikke, og ikke minst er dette fra nordmenn sitt ståsted.

 

Comedy Central

Hvis du liker humor og ikke har noe imot å se tv-programmer uten norsk tekst er cc.com en utrolig morsom nettside. Her kan du se både humorprogrammer, slik som Mad, South Park og denne type serier, så vel som stand-up og andre typer tv-show med kjente amerikanske komikere. For en god latter eller litt enkel underholdning er dette en nettside som virkelig anbefales.

Duolingo

Hvem har vel ikke tenkt tanken om å lære seg et nytt språk? Med duolingo.com kan du helt gratis lære deg en hel mengde nye språk med daglige mål og oppgaver. Det kreves ikke mer enn 10-20 minutter per dag, og vipps så har du lært deg det grunnleggende i et nytt språk på under et halvt år. For deg som gjerne bruker nettet til å faktisk få nye kunnskaper i stedet for å bare underholdes er dette en helt super nettside, som du også kan laste ned som en app til din mobil eller nettbrett.