Velfortjent vinner av ny Streamliner

Trekningen ble foretatt i Padling sine lokaler i Bergen sentrum og kajakken ble overlevert bare noen timer senere fra Platou sin store butikk på Fjøsanger. En av primus motorene for cupen, Hans Ove Galtung, syntes Kreybu er en verdig vinner. Den ultraspreke 72-åringen, som har en driv og et humør få kan vise maken til, var en av tre som deltok og gjennomførte alle fire løpene i cupen denne sesongen.

 

 

En fornøyd vinner, Terje Kreybu i midten, flankert av Hans Ove Galtung (t.v.) og butikksjef i Platou sin avdeling på Fjøsanger i Bergen.

 

Terje Kreybu kom på 3. plass på Hjellestad rundt, 2. plass på Giro de Puddefjorden, 4. plass i Eidsvågrunden (padlet feil og fikk en ekstra runde rundt en holme) og 4. plass i padlemaratonen i Austrheim i forbindelse med Havsportveka. Her kom han i mål bare fire minutt etter vinneren, en prestasjon som ble lagt merke til med tanke på at Kreybu konkurrerte på lik linje med mange andre langt yngre deltakere.

 

 

En takknemlig og lykkelig Terje Kreybu takker Hans Ove Galtung for premien. Den vil blir brukt allerede på kommende Tour de Gudenå.

 

 

Lettmann Streamliner S er en smekker og lett kajakk, som veier bare 19 kilo. Den har god primærstabilitet og rom for baggasje for lengre dagsturer eller overnattinger og en dagluke rett foran cockpit. Dette er tysk kvalitet på sitt beste, og det er en populær treningskajakk.

 

 

 

Blodspreng

Det er til dette blodslitet Tine Raisbæk i Telemarkspadler’n gleder seg å invitere kajakkfolket til den 22. og 23. september – som en trivelig sesongavslutning.

 

– Nu ja, sier Tine på klingende dansk, vi har lagt opp to turer, som er kortere og snillere også. De går medstrøms.

 

 

Slusepadling er artig. Foto: Siri Elisabeth Hafnor.

 

Tusen er målet

I løpet av noen år håper Tine at tusen kajakker skal padle den gamle vannvegen i Telemark. En ferdselsåre som la grunnlag for bosetning og industriutvikling i de indre delen av fylket. I det vestlige løpet, som går til Dalen og som nok er mer kjent blant turister, var det kommersiell drift helt fram til sekstitallet. I det østlige løpet, gikk det siste tømmerslepet fra Notodden til Skien så sent som i 2003. 20-tusen trailere har erstattet den miljøvennlige transportåra, men det er en helt annen historie. Men det hører med at Tinfos jernverk fløta all mangan til smelteovnene sine i Notodden og ferrosilisium ut til verdensmarkedet helt fram til 1987 på denne kanalen. Tine vil det skal bli en tradisjon at Telemarkspadler’n avslutter sesongen.

 

Blodslitet i Saua

I år er målet at det skal komme opp mot 200 deltakere. Tine håper halvparten av disse tar den klassiske løypa på 23 km, men hun håper mange vil prøve seg på den tøffeste, som altså er padle motstrøms opp gjennom blodspreng. Økenavnet har stryket fått fordi det var så slitsomt å ro opp utløpet av Heddalsvatnet, at blodet spratt under fingerneglene.  Du forstår det kanskje bedre når du får greie på at vi har å gjøre med Norges femte største elv i vannføring, at det renner over 230 kubikkmeter vann hvert sekund i gjennomsnitt. Etter mye regn, som det fort kan bli i september kan vannføringa bli dobbelt så stor.

 

 

Fra tidligere arrangement. Foto: Hamish Moore.

 

Norges tøffeste

– Dette er for de harde. Løypa er 46 km lang og flere som har padlet her før, sier at dette kan være Norges tøffeste kajakkløype. En skikkelig maraton, sier Tine.

 

– De som tar den, starter fra Norsjø ferieland klokka halv ni om morgenen og padler motstrøms til Notodden, der det vil være en matstasjon, deretter snur de og padler medstrøms. Da får de følge av gruppe nummer to. Men tro ikke at det er bare – bare å padle medstrøms, forklarer hun. Nå gjelder det å utnytte strømningene i vannet. Blant annet kan det være ei ordentlig utfordring å forsere elveoset fra Tinnåa, hvis vannføringa er stor.

 

– Jeg vil anbefale folk om å ta seg en kajakktur før løpet, for å prøve vassdraget, det vil være nyttig kunnskap på konkurransedagen.

 

I tillegg har arrangøren et tilbud til familiefolket på 10 km. Klokka 12 starter de fra Lystang camping ved Nautesundbrua. Går det som Tine håper skal alle være i mål omtrent samtidig. Etter målgang og premieutdeling er det familiefest på Norsjø ferieland, med massevis av aktiviteter – og selvsagt er det skikkelig fest på kvelden.

 

 

Blodslitet er over og konkurrenter gratulerer hverandre. Foto: Hamish Moore.

 

Slusepadling

Padlehelga avsluttes søndag 23. september med slusepadling i Bandakkanalen. Da får kajakkpadlerne bli med på en storslått tur gjennom de historiske slusene.

 

– Vi avslutter helga med en felles avslutning på Ulefoss. Men det kan du lese mer om på telemarkspadlern.no, sier dansken som har gjort telemarking av seg.

 

Kulturhelheten

Tine Raisbæk kom fra Århus til Telemark for å studere friluftsliv på høgskolen i Bø. Her i Telemark fant hun en nærhet til kulturhistoria som hun ikke var vant med i sin storby.

 

 

Tine Raisbæk med sin kjære kajakk. Foto: Siri Elisabeth Hafnor.

 

– Her er felespill, 17. mai og industrihistorie flettet sammen til en større helhet, forklarer hun og ser ut over et vindblåst innlandsvann, fra en helt ny kantine i et helt nytt og topp moderne industribygg. På Notodden, hvor den elektrokjemiske industrien hadde sin vugge for over 100 år sia, lager de nå fjernstyrte undervannsbåter – blant annet.

 

-Denne historia er viktig for arrangøren å få vist fram, forklarer hun.

 

– Det å være på Telemarkskanalen i kajakk gir en større forståelse for hvordan det var den gangen en var avhengig av vannvegen for å frakte varer til og fra. Vi kommer ned til et nivå, der vi er like avhengig av å gjøre de samme ritualer i forhold til vær og vind som den gang.

Slik tar en bedre vare på kulturhistoria, avslutter kajakkentusiasten og lengter etter at høsten skal komme og Telemarkskanalen blir fylt opp av kajakker.

 

 

I vrimmelen av glade mennesker

Bente Lorentzen har med sjokkarta stolthet akkurat blitt ropt opp som neste beste av jenten på den hardeste ruta.

 

– Jeg kunne nesten ikke tro det. Jeg hadde på forhånd ikke tenkt en eneste tanke om at jeg skulle motta noe som helst slags premie, forteller Bente.

 

Det var i 2010 at jenta som opprinnelig kommer fra Tromsø kunne innkaste en flott padlevest for sin sterke padling fra Notodden til Norsjø.

 

 

Bente Lorentzen klar med kajakk og åre. (selvportrett)

 

Første gang

Det var første gang hun og samboeren deltok i et slikt arrangement. Opplevelsen var så sterk at hun husker som om det var i går.

 

– Jeg var så spent. Vi hadde gjort alle tenkelig og utenkelig forberedelser dagene før og da vi kom på vannet og startsignalet kom var det bare å la det stå til. Jeg skjønte fort at de aller fleste var ute etter å komme først i mål, forteller hun og legger til at Heddalsvatnet bølget såpass mye at noen få fikk så store problemer at de måtte trekke seg. Heddalsvatnet kan være lumsk på denne tida av året.

 

– For meg som ikke er verdens tryggeste i vann, var det godt å se at arrangøren hadde sørget for følgebåter som passet godt på.

 

Hun og samboeren deltok først og fremst for opplevelsens skyld. Tanken var at de ville ha tid til å titte seg litt rundt, men så slo konkurranse instinktet til. Bente padlet altså inn til en flott andre plass.

 

– Jeg husker med stolthet at det bare var meg og ei jente til som fullførte den lengste løype.

 

Målgang

Men vel så viktig som selve padlingen var vrimmelen av glade mennesker på Norsjø Ferieland.

 

– Det var strålende vær og folk koste seg sammen med andre padlere. Samtalene og latteren satt løst, kanskje fordi mange var både stolte og lettet over å ha fullført løpet. Dette var et arrangement jeg håper mange andre også får oppleve – jeg skal i alle fall tilbake i år, vær du sikker, sier Bente Lorentzen.

Test av Hurricane Tracer

ABS-plast, også kalt Trylon, er slett ikke nytt i kajakkproduksjon. Disse slagfaste platene varmes opp til drøye 200 grader og presses i avanserte former. Grunnen til at ikke langt flere kajakkprodusenter satser på dette glimrende materialet, skyldes i hovedsak den skyhøye prisen på det avanserte produksjonsutstyret. Dernest kreves det spesiell kunnskap knyttet til selve fremstillingsprosessen.

 

Plasten er i besittelse av gode egenskaper fra både glassfiberkompositt og polyetylen. Kajakkene har finishen, stivheten og den lave vekten fra glassfiberutgavene, og en styrke som kan sammenlignes med de langt tyngre polyetylenversjonene. Hittil har det vært slik at polyetylen har vært kjent for å tåle en støyt, mens komposittutgavene har vært forbeholdt dem som klarer å unngå sammenstøt mot steiner og skjær.

 

 

Her ser vi spantrisset på Tracer.

 

For hvem

Hurricane Tracer kommer inn under gruppen båter vi forbinder med «havkajakk». Den har det som kreves av form, styrke, sjøegenskaper og detaljer til å kunne forsvare en slik betegnelse. Skrogets bevegelsesmønster går i en retning som utvilsom favoriserer padlere som ikke lenger kan kalle seg ferske. Søndagspadlere uten nevneverdige kvalifikasjoner gjør seg selv en tjeneste ved å se i retning av noe mer traust og uspennende. Dette er etter min mening en kajakk som egner best for dem som har nok erfaring til å kunne gjennomføre padleforbundets teknikkurs. Sagt på en annen måte, så er det en kajakk for dem som ønsker noe mer enn å padle rett frem på fine dager.

 

Testbåten fremstår som en noe nedtonet utgave av de mer karikerte Britdesign-kajakkene. Stevnene er ikke blant de aller høyeste, og springen i dekket er redusert til medium. Kjølens rocker (spring) tilhører også «moderaterna» blant havkajakker. Bunnen er svak v-formet, og overgangen mellom denne og skrogsidene er mykt avrundet (soft chines). Båten er utstyrt med skeg som i nedsenket modus bærer preg av et «kakestykke». Tracer kan også bestilles med ror. Plasten i skroget er gjennomfarget i en tradisjonell hvit kulør.

 

 

Gode bærehåndtak.

 

Må oppleves

Dekket har fått en finish med oransje perlemor-effekt. Selv om bildene i artikkelen er av høy kvalitet, yter de ikke på noen måte båten full rettferdighet. Resultatet må nesten bare oppleves, for effekten er enestående! Dekksriggen er pen og ryddig, men veldig «A4». Her kjøres det en trygg og konservativ linje fra baug til akter. Sikkerhetsliner er på plass både foran og bak. Strikkene har en fornuftig konfigurasjon og er praktisk i form og plassering. Foran sargen er det greie festemuligheter for kart, GPS og andre saker som må være innen rekkevidde. Bakdekket har gode festemuligheter for reserveåre.

 

Testutgaven har ikke dagluke rett bak sargen. Selv er jeg litt usikker på hvor mange padlere som egentlig kommer til å savne en slik. Selv kjenner jeg både tilhengere og motstandere. Selvsagt er 100 prosent tette dagluker en smart og god ting. Dessverre er det ikke alle brukere som supplerer det beskjedne lasterommet med vanntette pakksekker. Derfor kan mindre lekkasjer i et rom hvor man legger både bilnøkler, lommebøker og mobiltelefoner, bli rene forbannelsen.

 

Tracer har til gjengjeld gode strikk i full bredde rett bak sargen. Åren får dermed et ordentlig fundament ved åreposeredning. Bakre lasterom blir samtidig større og lettere å utnytte. Båten er utstyrt med en titommers gummiluke foran, og en stor, oval versjon på bakdekket. Begge er sikret med tamper. Etter gjentatte ruller kom det kun noen dråper sjøvann inn i lasterommene. Lokkene er helt tette for sprut og oversprøytende sjøvann. Kajakken er utstyrt med gode løftehåndtak.

 

 

Stevnene er ekstra beskyttet.

 

Sitter godt

Dersom man ikke sitter godt i en kajakk, forsvinner mye av padlegleden. Testobjektets polstrede sete passet i alle fall undertegnede svært bra. Setet og ryggstøtten har sine respektive innfestninger i høyde med padlerens hofter. Monteringsskruene er beskyttet av gode polstringer. En slik liten, men betydningsfull detalj er det flere andre produsenter som glemmer. Ryggstøtten fra IR er en gammel traver som er å finne om bord i mange forskjellige kajakker. Den er på alle måter riktig plassert, slik at den støtter hoften og ikke ryggen.

 

Avstanden til bakre sarg er god. Her kan man virkelig legge seg langt bakover når det skal rulles. Ved riktig justering av fothvilerne, blir vinkelen mot de lett skulpturerte knestøttene også helt etter min smak. Hvilerne kan reguleres frem og tilbake ved hjelp av tærne. Å trekke dem bakover når man sitter om bord er den enkleste sak i verden. Å skyve dem fremover, krever mer øvelse, særlig på en båt som er helt ny. Selv om hendlene kunne vært større, må den typiske «rett fra fabrikken-stivheten» ta mye av skylden. Slike hendler blir ofte mykere å betjene etter en viss innkjøring.

 

 

Lukelokkene er selvsagt sikret med tamper.

 

God kontakt og respons

Kontakten til båten er på et nivå som gjør at selv erfarne rulleutøvere bør kunne bli tilfredsstilt. Selvsagt finnes det kajakker som kan skilte med enda bedre kontakt, men disse virker til gjengjeld ikke å være designet for personer av middels kraftig karakter. Selv opplever jeg, med mine 180 centimeter og 88 kilo, de mer ekstreme kreasjonene som direkte trange. Såpass kompromissløst ønsker jeg ikke at det skal være dersom noe annet enn kun reinspikka lek står på agendaen. Om bord i båter med Tracers fornuftige plassforhold kan jeg både leke og padle på lengre overnattingsturer.

 

Testbåtens soleklare styrke er dens gode og presise respons. Skrogets svarer på nesten umerkelige hoftebevegelser. Små kursendringer skjer nærmest via tankens kraft. Carvingresponsen ved bestemt kanting av skroget er mer på det jevne for kajakker med soft chines. Den må kantes bratt dersom svingdiameteren skal bli liten. Her skal man samtidig være observant på en sluttstivhet som befinner seg under middels til å være en havkajakk. Båten yter altså ikke all verdens mye motstand når den kantes på siden. Slik innbiller jeg meg at flere rutinerte padlere liker å ha det. De mer uerfarne bør prøve seg fram, steg for steg.

 

 

Smart og effektiv polstring rundt skruene for både sete og ryggstøtte.

 

Under middels

Dersom jeg skal våge meg på med en sammenligning av stabiliteten, blir det nærliggende å trekke frem VKV Seagull Elite. I motsetning til testbåten, er denne svensken designet for bruk av ror. Selve stabilitetsmønsteret oppfattes likevel som ganske likt og med samme krav til erfaring. Sammenligningen forutsetter at det ombord i Seagull benyttes fabrikkens høyeste sete med hoftestøtte.

 

Testobjektets primærstabilitet er egentlig et stykke under det vi forbinder med «middels». Nettopp derfor er den sideveis responsen så god. Sekundærstabiliteten begynner så smått å virke i takt med at skroget kantes. Det må være lov å hevde at også denne befinner seg under middels. Selvsagt vil noen påstå at andrestabiliteten er god. En slik subjektiv oppfatning må nok i så fall oppfattes som et ubeskjedent manifest knyttet til den enkeltes balanse.

 

 

Bakdekket er tilstrekkelig med liner og strikk til å kunne fungere effektivt.

 

Lettpadlet

Testeksemplaret er svært lettpadlet i hastigheter rundt fire knop. Dette er en turfart som kan holdes over lang tid. Ved middels aktiv padling, stabiliserte gjennomsnittsfarten seg på 4,65 knop. Toppfarten opphørte ved 6,5 knop. Med sine drøye 21 kilo merkes det at selve kajakken ikke veier all verden. Den går lett og uanstrengt gjennom middels bølger. Baugen klatrer kvikt over bølgetoppene og kløyver sjøen mykt i nedslaget. Når det som tidligere nevnt bare trengs minimale bevegelser til for å endre kurs, forstår alle at underholdningsverdien er høy.

 

Retningsstabiliteten er temmelig avhengig av skegets posisjon. Selv synes jeg at kajakken fungerer godt uten at senkekjølen er i bruk. I motvind og med vind inn fra siden er det ikke noe problem å få kajakken til å gå dit man ønsker. Weathercocking (evnen til å dreie opp mot vinden) og avdrift fintrimmes greit ved hjelp av skeget. I likhet med mange andre senkekjølsbåter, stiller den klare krav når sjøene kommer inn aktenfor tvers. Da er retningsstabiliteten helt prisgitt samarbeidet mellom båt og padler. Selv innrømmer jeg gladelig at jeg hadde hatt behov for noen ekstra testdager for å kunne bli ordentlig kompis med båten. Testbåten surfer som en kule! Jeg valgte konsekvent å ha kjølen helt nedsenket. Med senkekjølen innfelt stikker nemlig Tracer under surf fort ut til en av sidene. Her bør det kantes pro-aktivt, slik at man kommer i forkant av situasjonen. Aktiv bruk av åren (styretak) er uansett en forutsetning for at kursen skal kunne holdes.

 

 

Ved rulle kan padleren legge seg godt bakover. Lårstøttene sikrer god kontakt.

 

Konklusjon

Bak testeksemplarets flotte linjer og skyhøye finish skjuler det seg en kajakk med respons på et veldig høyt nivå. Stabilitetsparametrene setter visse begrensinger til kundegruppen. Nybegynnere skal ikke kategorisk frarådes til å kjøpe båten, men da bør de være innstilt på noen timer med utfordringer. Padlere med en sesong eller to på nakken fortjener en prøvetur. Jeg gjemmer det beste til slutt: I skrivende stund (høsten 2011) kostet Hurricane Tracer i testet utgave kr. 13.500,-. Her får man utvilsomt mye kajakk for pengene!

 

 

Båten ble også testet i kraftig strøm.

 

Tekniske data 

Lengde                                   503 cm.

Bredde                                   57,8 cm.

Cockpit                                  83 x 46 cm.

Vekt                                       21.5 kilo

Maks last                                147 kilo

Pris med senkekjøl                  Kr.13.500,-

Pris med senkekjøl og ror       Kr. 14.900,- (forbehold om dollarskurs)

Forhandler                              padlebutikken i Drøbak www.padlebutikken.no

 

Prosjekt kajakknaust

Dette, og det å slippe å reise 20 minutter for å hente kajakkene, var inspirasjon god nok til at jeg bestemte meg for å begynne å bygge. Siden jeg aldri har vært spesielt god til å tegne ble ikke tegningen noe å vise frem. Den viste i grunnen bare målene jeg måtte ha. De fleste kajakker er jo ca 5,20 m lange, og de som er av interesse for meg er ikke over 60 cm brede. Siden vi har to, en Prijon Marlin og en Seayak, måtte det være plass til begge. Og det å ha dem over hverandre virket lurest.

 

 

Startfasen.

 

Startet med ramme i bunn

For å være litt fremtidsrettet ble det prosjektert med 5,45m innvendig lengde og 60 cm innvendig bredde. Høyden innvendig måtte være 80 cm på det laveste. Siden hagen er utformet slik at det er hekk og vegg på hver sin side av naustet, og gjerde mot naboen bak, måtte jeg ha åpning på langsiden eller på toppen. Mer om det senere.

 

Jeg fant ut at det enkleste ville være å starte med en ramme i bunn og bygge veggene som moduler som jeg kunne sette oppå rammen. På den måten ville ikke husveggen og gjerdet bli for mye i veien. Våren begynte med ganske bra vær, og da er det jo som alle padlere vet artigere å padle enn å grave opp hekk og Jasmin. Så det ble litt padling før jeg begynte gravingen.

 

 

Kajakkene er på plass i sitt nye naust.

 

Galvaniserte jordspyd

Etter å ha gravd meg ned og jevnet ut ble det kjøpt inn seks galvaniserte jordspyd, ett til hvert hjørne og to på midten. Så ble rammen i bunn laget og vatret sånn at jeg ikke skulle komme skjevt ut fra starten. Til rammen ble det brukt 48×98 mm impregnert konstruksjonsvirke, siden konstruksjonen skulle gå helt ned til bakken. Jordspydene i hjørnene var til 98×98 med mer, og det ble benyttet virke med mål 48×48 mm for å holde sideveggene og bakveggen på plass.

 

Jeg var lenge i stuss på hvordan jeg skulle få kajakkene ut av naustet. Skulle jeg lage et lokk på toppen slik at det ble en slags boks eller skulle jeg ha dører på langsiden? Etter gode innspill fra min onkel kom jeg frem til at dører på siden ville være det som gjorde det enklest å få båtene ut, særlig hvis jeg bare skulle ha ut en.

 

Brukte OSB plater

Før jeg begynte med dørene bygget jeg ferdig alt det andre. Bakveggen fikk en høyde på 90 cm for å få litt fall på taket. Frontveggen fikk en høyde på 80 cm. Det ble lagt en bjelke tvers over hele fronten slik at taket skulle ha noe å støtte seg på før taket ble lagt. Til taket benyttet jeg to plater av type OSB, som det ble lagt takpapp på. Det var vanskelig å få konstruksjonsvirke som var så langt at det holdt hele lengden, så det måtte skjøtes med en kloss for å få det bra. Vinkeljern hjalp godt, og det ble ikke mer sig enn ca 2,5 cm på midten. Til kledning ble det benyttet dobbelfals på 19×148 mm og alt ble beiset ferdig med to strøk før veggene ble satt på plass.

 

 

Et funskjonelt kajakknaust, og ikke særlig prangende.

 

Dørkonstruksjonen var det som endte opp med å ta lengst tid. Å ha kun to dører ville for meg være vanskelig siden roten fra et gammel tre ville stå i veien for den ene døren. I tillegg antok jeg at dørene ville bli for tunge, samt at noe måtte støtte opp på midten for i det hele tatt å få dørene igjen. Jeg endte opp med to dører på 190 cm som var festet i endeveggene, og to smalere som slo motsatt vei og som var festet på en 48×98 bjelke som ble kilt på plass på midten. Tanken var å lage noe som gjorde at denne kom i rett posisjon hver gang den skulle settes på plass, slik at jeg ikke behøvde å prøve meg frem.

 

Lærte av egne feil

Jeg lærte en del om å ta høyde for egne feilberegninger da de dørene skulle på plass, så det var greit at jeg hadde brukt skruer for å feste kledningen. For å minske siget i taket har jeg fått tak i et par kraftige knekter som jeg tenker å montere når våren kommer. Innvendig har det blitt god plass til kajakkene samt årer, tralle og litt annet utstyr. Gulv har jeg ikke laget enda, men det er mye som tyder på at det blir OSB-plater som blir brukt til det også. Det er ikke slik at det er tvingende nødvendig å legge noe gulv, men jeg tenker at det kan være greit å ha noe som gjør at utstyret ikke kommer rett ned på bakken under.